Får ikke jobb

Jeg har siden september gått på dagpenger, etter at kontrakten min ved min gamle jobb gikk ut, og jeg ville prøve å få meg en jobb der jeg får brukt min utdannelse. Jeg har en bachelorgrad, og begynte også på en mastergrad, som jeg dessverre måtte avbryte halvveis pga for stor totalbelastning i forhold til jobb, studier og andre ting.

Jeg har sendt sikkert 30-35 søknader til jobber, og vært på 6 jobbintervjuer, der jeg har vært en av de best kvalifiserte søkerne, og en av mellom 5 og 10 som er blitt innkalt til intervju, av kanskje 80 søkere.

Men svært ofte føler jeg at det går rett i dass på intervjuene. Jeg kan ha en tendens til å prate litt fort, og når jeg er nervøs, begynner jeg fort å fikle med ting, som f.eks vannglass. Føler flere ganger, når det har vært flere til stede på intervjuet, at jeg har sagt ting som de oppfatter som rart, og at de sitter og flirer til hverandre.

Jeg mener også det kommer klart frem av søknaden at jeg avsluttet masterstudiet halvveis, likevel virker intervjueren overrasket over det når jeg forteller at jeg ikke har fullført mastergraden.

Hva kan jeg gjøre annerledes? Prøver å fremstå på en positiv måte, men det er ikke så lett når jeg føler at de som intervjuer sitter og ler av meg. Et av de siste intervjuene jeg var på, ble avsluttet etter et kvarter, og jeg skjønte med en gang at dette gikk til helvete:(

Føler at jeg har kastet bort mange år på skolebenken om jeg må ta til takke med en jobb der jeg ikke får brukt utdanningen min, så jeg føler at dette er ganske håpløst:(

Angst er smittsomt, og de eneste som er komfortable med andre menneskers angst er psykologer. En arbeidsgiver derimot, vil merke nervøsiteten din og vedkommende vil føle ubehag. Resultatet blir at du ikke blir ansatt siden ingen ansetter folk som påfører dem ubehag.
Et tips: Gå på NAV og mas deg til å bli sendt til et erfarent bemanningsbyrå som f.eks. Manpower for å bli evaluert i en intervjusituasjon. Jeg gjorde det en gang, og det var virkelig nyttig å få "se" seg selv fra utsiden.
Det er ikke tvil om at intervjuene dine går i dass på grunn av din nervøsitet, men sitter de virkelig og ler av deg, eller er dette noe du bare opplever selv?
Før du søker flere jobber bør du finne ut av:
1: Hvilket inntrykk du gir,- og . . .
2: Om arbeidsgiver virkelig sitter og ler av deg eller om du bare innbiller deg at de gjør det.
Få NAV med deg på dette.

For det første så vil jeg si at det er rimelig useriøst av arbeidsgiver å sitte og le i en slik setting under intervju. Det virker rimelig amatørmessig, noe som desverre ikke er uvanlig når enkelte bedrifter rekrutterer.

For det andre så ville jeg ikke forkusert spesielt på en ikke-utført Mastergrad på en CV da det neppe har noen positiv effekt på CVen. Kun en kilde til spørsmål og tvil. Antar i den sammenheng at mastergraden var påbegynt parallelt med jobb slik at du ikke har noen "hull" i CVen som kan være vanskelig å forklare.

Ellers er jeg enig med innlegget over at trening i intervjsituasjoner kan være nyttig.

Grattis, du kommer deg til intervju! Det er positivt. Jeg vet om mange som har slitt med i det hele tatt å komme seg inn på intervjuet.

Tipset om å ta kontakt med NAV er godt. Det hele handler om erfaring og mestringsfølelse tror jeg. Nå har du vært på en god del intervjuer som har gitt deg dårlige opplevelser og uten at jeg er noen utdannet psykolog, så kan jeg tenke meg at det er med på å dra ned selvtilliten din for hvert intervju og dermed gjøre at nervøsiteten skinner enda mer gjennom. Du trenger gode opplevelser fra "intervju-nære" situasjoner.

Jeg svarer det første innlegget, men svaret mitt er ment til alle i tråden.

Kan selvfølgelig ta kontakt med NAV og be de hjelpe meg til å forstå hvordan jeg kan takle en intervjusituasjon bedre. Jeg har imidlertid en del erfaring med NAV fra 2004-2006, da jeg gikk på yrkesrettet attføring, og var med på ulike kurs og arbeidstreningsperioder, uten at det førte noe jobb med seg. Derfor er jeg skeptisk til å få tett oppfølging fra NAV, fordi jeg da er redd jeg må gå på en hel haug med kurs og møter, som uansett ikke fører til noen jobb, i hvertfall ikke der jeg får brukt utdanningen min...

Når det gjelder mitt inntrykk av at arbeidsgiver sitter og ler, så har det bare skjedd en gang, og det var på det intervjuet som ble avsluttet etter et kvarter. Og en annen gang, hvor de ikke lo, men så rart på hverandre når jeg ikke klarte å svare bra nok på spørsmålene deres... Men når intervjuer begynner å spørre hva jeg gjorde etter VGS, som jeg gikk ut av for snart 12 år siden, før jeg begynte å studere, så blir jeg usikker.

Når det gjelder det å ta med at jeg har avbrutt et masterstudie, så formulerer jeg ikke det slik på CVen. Skriver heller at jeg har fullført x antall emner på masterstudiet. Jobbet også kun 50% ved siden av studiene, så de stusser vel sikkert på det og:(

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din. Jeg gikk fra å være leder med 12 timers dager (han som ansatte) til å bli utsatt for blind vold med nakkekrage og nav mølla som neste stopp i livet. Det er ikke lett når angsten er 3 skritt inn døra før deg til et intervju. Jeg opparbeidet meg pustetekninker for å hjelpe meg med svimmelhet jeg fant hjalp veldig godt å holde konsentrasjonen under jobbintervjuer. Jobbintervjuer blir ofte kleine, men det er for en grunn.

Muligens du må skrive cven din litt mer tydelig slikt at missforståelser unngås og man kan heller fokusere på prat om deg og litt hva du ellers har bedrevet med osv. Jeg husker jeg virkelig hatet de intervjuene hvor ting var uklart og man måtte spørre spørrende om detaljer. Mulig noe i duren "påbegynte enkeltemner for å bygge på min bachelor grad ved : xxxxx mellom xxxx , men måtte slutte disse grunnet  helhetsmessig totaltbelatning. Når mulig arbeidsgiver kommer inn på dette kan man jo spesifisere nærmere muntlig og si f.eks jeg håper å kunne gå tilbake til det en dag om job/livssituasjonen lar seg kombinere. 

Min løsning ut i arbeidslivet ble å bytte bransje totalt. Tjener mindre, men har det betraktelig bedre. Bruker min grad her, men ikke i samme betydnig. Dog har jeg blitt betraktelig klokere rundt livets veier og fått troen tilbake. Mulig du kanskje bør se litt videre å fokusere ned et stillinghakk for å satse på å jobbe seg opp mot det du mer er på jakt etter. En venn av meg sleit kraftig å få seg jobb for 2 år siden og hanvnet som dagli leder ved en bensinstasjon. (og han har 4 år fra BI i baggasjen)

Poenget mitt er kanskje re-tenk strategier og nivå. Ofte er det bedre fysisk og mentalt bare å komme igang. Om det betyr 1 år med nye erfaringer er det etter min mening bare positivt. 

Lykke til :) 

Er det noe du burde ha forutsetninger for å svare godt på, så er det jo akkurat dette :)

Det kan hende det var et rent fyllspørsmål fra intervjuer? Det hender seg intervjuere kan være dårlig forberedt også, og da kan man jo ende opp med rare spørsmål. Har erfaring med dette fra begge sider av bordet.

Sånn på siden: Det er lov å juge kreativt. Hadde et skikkelig langvarig hull på CV'en som jeg ikke fattet hvordan jeg skulle forklare. Ikke var det så mye annet vettugt der heller,-syntes jeg.
Det store hullet var fra før utdanninga jeg skaffet meg, og hadde ikke relevans for stillingene jeg søkte. Løsning: -Hold godt kjeft, og hvis noen spør om hvorfor det ikke finnes noe på CV'en før etter år 2000 så ville svaret blitt: -"Ikke relevant for denne stillingen." Tross alt, hvorfor plage arbeidsgiver med irrelevante jobber fra attenhundreogpilogbue?
Hadde flere år som frivillig medarbeider i en ideell organisasjon. Ikke særlig juuhuu det heller, men MÅTTE jeg si at det var som frivillig medarbeider??? Selvfølgelig ikke. Jeg skrev MEDARBEIDER på CV'en og utelot "frivillig". Plutselig hadde jeg noe helt annet på CV'en . . . erfaring med å etablere og drifte et kontaktsenter fra scratch pluss behandling av tunge rusavhengige med ADHD og atferdsproblemer. Sånn fikk jeg fyllt op CV'en med ganske imponerende greier, takket være at jeg lærte meg å tenke annerledes rundt min egen situasjon. Utrolig hvor mye suppe en kan koke på en spiker egentlig. Jeg fikk jobber på den CV'en og ble headhuntet til den jobben jeg har nå.
Hvis du trener på intervjusituasjoner og finner på et eller annet å fylle inn for den mastergraden som aldri ble ferdig så kan ting snu seg for deg også. -Tro meg, mitt tilfelle var så håpløst at NAV innrømte at det å lære å skrive CV på arbeidsmarkedskurset var meningsløst i mitt tilfelle.

Har sagt at jeg har planer om å fullføre studiet en dag(selvom det nok ikke skjer), men det virker som om de stusser på hvorfor jeg ikke klarte å fullføre studiet, og jeg har heller ingen sykdom eller skade som gjorde at jeg ikke klarte å fullføre studiet, var rett og slett bare at ting ble for vanskelig, og manglende motivasjon:(

Har jobbet på et stillingshakk lavere enn det jeg er kvalifisert for i 4 år nå, etter at jeg var ferdig med bachelorgraden. Ville nå endelig få brukt utdannelsen min, men det ser vanskelig ut:(

Hehe, mener du at jeg skal si at jeg surra på NAV i flere år? Det er vel neppe lurt:p

Meget interressant det du skriver her. Og har jo vært litt kreativ selv. Når jeg var i arbeidspraksis på en arbeidsplass der det kun var andre NAV-klienter i 2005, har jeg skrevet at det var en ordinær jobb. Om jeg skulle skrevet at jeg var ute av arbeidslivet i to år, og var 100% ufør pga psykiske problemer, som jo var sannheten, så hadde søknaden min havnet i søpla.

Har jo jobbet i 4 år etter bachelorgraden på en skole, men jobbet kun 50% i tiden jeg studerte, og dette kommer jo frem ved at jeg kun jobbet på SFO

Vel, du skal i alle fall ikke være overrasket over at spørsmålet kommer!

Hull i CV'en blir gjenstand for spørsmål. Sånn er det bare.
Hull er IKKE kritisk, men dårlige forklaringer på hvorfor det ER hull er kritisk.

Husk at det er ikke er ikke nødvendigvis graden som gjør hva man havner som. Jeg ser f.eks innen mitt fag (økonomi og administrasjon) utdannes det alt for mange. Derfor må det siles ut i andre typer yrker og administrasjonstillinger.  

Hva er alternativet ditt? Koke opp en historie? Jeg tror det er veldig lite farlig å være ærlig på akkurat den der. Som du sier selv, så er det 12 år siden.

godt tips, hvis du jobbet ved siden av så hadde jeg droppet denne, det blir bare masse spørsmål. hvis du ikke får hull i CV så ta den bort. ellers er intervjuer som resten i livet, trening gjør mester, det er selvsagt endel ting man kan gjøre, tenke igjennom hva man skal si, hvordan man ønsker å fremstå, hva du ønsker å få frem osv. ei jeg kjenner driver å kurser personer som har stått uten jobb og som sliter med å komme inn i arbeidslivet igjen, har snakket litt med henne om det og det er mange triks man kan lære seg

Det er DU som på en måte skaper din egen virkelighet, og dermed kan du også "hjelpe" arbeidsgiver til å oppfatte deg og din CV slik du ønsker at arbeidgiver skal oppfatte den. Slik jeg skrev ovenfor så hadde jeg bl.a. et mangeårig engasjement som frivillig medarbeider i en organisasjon. Hvordan ønsker du at arbeidsgiver skal oppfatte dette? Som en gratisslave/hospitant/NAV-klient som ikke får annen jobb og må ta til takke med å være fyllmasse på en arbeidsplass?
Hvis det er slik du oppfatter det så blir det vanskelig å få arbeidsgiver til å oppfatte det på noen annen måte også. Da går intervjuet rett i dass. Ved å fjerne ordet "frivillig" fra CV'en, samt å unngå ord som hospitant og andre degraderende betegnelser så oppfatter arbeidsgiver det på en helt annen måte. Du har ikke fortalt en løgn,-du har bare unnlatt å presentere deg selv på verst tenkelige måte, og det har du faktisk lov til å gjøre. Poenget er at samme ting kan oppfattes på mange forskjellige måter. Sørg for å få arbeidsgiver til å se på deg fra den den vinkelen som er til din fordel.

Har nå blitt innkalt til jobbintervju i morgen, og jeg vet om mye av spørsmålene jeg sikkert kommer til å få, ut i fra tidligere intervjuer.

Jobben er en lederstilling i forbindelse med arbeid med barn, og jeg kommer sikkert til å få spørsmål om hvilke sider jeg kan forbedre. Mye av problemet mitt når jeg har jobbet med barn tidligere, er at jeg har vært litt for "kompis" med barna, og vært dårlig på konflikthåndtering. Men dette kan jegjo selvsagt ikke si på et intervju. Er det noen standardfraser man kan komme med, ved et slikt spørsmål, som ikke ødelegger for deg i forhold til å få jobben?

Ganske enkelt, si at du har en god evne til å komme på talefot og bli venner med barne. Videre fører dette til at du kan oppleves som utydelig med grensesetting, men at du er veldig bevist på utfordringen din på området og vil ha stor fokus på å være tydelig med tanke på grensesetting, men samtid fortsatt ta vare på å bygge gode relasjoner med barna.

Hva i all verden er negativt med å ha jobbet som frivillig for en ideell organisasjon? Jeg har i lengre periode nå som arbeidsledig(akkurat fått jobb) tatt kontakt med slike organisasjoner for å kunne vise på en CV at jeg faktisk har bedrevet noe vettugt som arbeidsledig.

Jeg angrer på at jeg ikke engasjerte meg som frivillig da jeg var student, selv om jeg arbeidet utenom. Samboeren min gjorde det, og han har ikke hatt nevneverdige problemer på arbeidsmarkedet, selv om en mastergrad alltid hjelper på.

Det er kun positive ting som kan komme ut av å engasjere seg i frivillig arbeid. Det viser jo at en har et stort engasjement, og at en tar jobber selv om det ikke er lønnet. Stort pluss i margen.

Ingenting,-men en del arbeidsgivere vurderer verden etter andre verdikriterier og ser på frivillig engasjement som tegn på at du ikke var bra nok til å bli ansatt.

Interessant tråd, og jeg sympatiserer med trådstarter. Nå vet jeg ingenting om deg, men det du beskriver er svært leit.

Må likevel nevne en ting. Dette er noe jeg har lest og opplevd selv. Det er dette med etnisitet. Mannlige søkere som har foreldre eller har selv en minoritetsbakgrunn sliter vanligvis mer enn andre. Man blir dessverre kun vurdert etter navn, og søknaden din blir rangert nederst i lista. Jeg var på et arbeidsseminar og jeg spurte om dette er en alvorlig problem og seminarlederen sa: "Dessverre så forekommer dette i visse bransjer, det varierer fra arbeidssted til arbeidssted."

Jeg kjenner mange (inkludert meg selv) som har en solid utdannelse (over 5 år på universitet og flere universitetsgrader), som likevel sliter å komme på intervju. Fordommer florerer dessverre mange steder og det er vanskelig å løse denne onde sirkelen.

Nå har jeg ikke forrige innlegget ditt foran meg, så mulig du skrev at det var på fulltid. Men dersom du arbeidet i denne organisasjonen i mange år, og da kun deltid uten studier eller vanlig jobb på si, så er det jo grunn til å stille spørsmål til hvorfor. 

Hvis behovet er stort nok tvinges arbeidsgiver til å ikke se negativt på etnisitet. Finnmark er et godt eksempel hvor halvparten av alle leger og psykologer heter Muhammad.

Hva er galt med å kun ha jobbet 50 % i tiden du studerte? Det er jo veldig bra for deg. Er ingen som kan jobbe 100% mens de studerer! Du stiller nok litt for høye krav til deg selv.

Kun jobbet for SFO? Mens du studerte eller etter at du studerte? Uansett er det bedre enn å ikke ha jobbet i det hele tatt.

Imponerende uansett av deg å ha tatt full utdanning og kommet deg i jobb etter en fortid med psykiske problemer og støtte fra NAV. 

Flere burde nyte hvor de har kommet, slappe av, tenke positivt

Ellers er jeg i tvil om hvor lurt det er å drive å lyve på CVen. Ærlighet varer lengst! Greit nok at man kan skrive erfaringene man har som frivillig medarbeider, men hvorfor skjule at det er frivillig? Når man har jobbet som frivillig ser jo arbeidsgiver at man har et engasjement og en arbeidsinnsats og det er bare positivt. Hvorfor lyve over det man har gjort? Skam? 

Dette tviler jeg sterkt på, og det må isåfall være et ekstremt mindretall..

Arbeidsgivere er som folk flest, med verdier som folk flest.

Verdier folk har som privatpersoner og på jobb kan være ganske så forskjellige. En sjef har tross alt et ansvar for ikke å ansette feil personer.

Greia var at jeg kun studerte deltid i tiden jeg jobbet 50%. Var på skolen ca en gang i måneden, og kunne ha jobbet 100% bortsett fra disse dagene, men dette ville gått veldig utover studiene, og etter å ha jobbet en liten periode 100% mens jeg samtidig var på vei til å starte opp med masteroppgaven, så fant jeg ut at studiet ble for krevende for meg, og droppet ut, slik at jeg nå kun har en bachelor.

Nå har jeg vært uten jobb snart et år, søker på jobber som skole og barnehageassistent, som jeg egentlig er overkvalifisert for, men får ikke disse jobbene heller, selvom jeg blir kalt inn til intervju. Har begynt å tenke på nettstudier til neste år, for å komme meg ut av NAV-systemet, og få en stabil inntekt i studielån frem til jeg får meg en jobb. For slik det er nå, så føler jeg at jeg er tilbake der jeg var for 8-9 år siden, og det var jo aldri meningen når jeg begynte å studere...

Ja, men nå var det poeng at arbeidsgivere så det som en negativ ting at man hadde jobbet frivillig. Jeg tviler sterkt på at det skal være noe en arbeidsgiver ser på som negativt.

Frivillig engasjement istedenfor jobb er et hull i CVen. Kan umulig være så veldig postitivt for en arbeidsgiver.

Jeg tror mange arbeidsgivere går glipp av mange gode arbeidstakere i en tilsettingsprosess hvis de ikke klarer å se forbi nervøsitet i en intervjusituasjon. Det kan skjule seg mange diamanter der.