Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Reform Psykiatri

NYTT TEMA
salaman
salamanInnlegg: 642
16.01.02 11:10
Jeg håper det kommer en total omveltning, en gigantisk reform, innenfor det psykiatriske systemet. Helst bør det avskaffes og erstattes med noe mye mer humant. Slik det fungerer nå, er det ikke verdig å kalles ett sykehus, fordi vi assosierer ett sykehus med ett behandlingssted som gjør folk friske. Isteden bør det bare kalles oppbevaringsanstalt.

I kontakt med dette farlige systemet får man en diagnose tredd nedover hodet, dvs. en negativ attest, som medfører at man blir utestengt fra viktige deler av samfunnet og livet selv. Og det man sier vil sensureres og siles gjennom diagnosen, slik at man i realiteten aldri blir hørt eller regnet med. Man blir ett mindreverdig menneske, satt i bås som annenrangs menneske, avhengig av hvilken diagnose man får. Og all informasjon om psykiatri er annenhåndskunnskap, dvs. sett utenfra, sett fra såkalte fagfolks synsvinkel. Mens dem som sitter med førstehånskunnskap om psykiatrien ikke kommer til ordet. De som kan fortelle hvor skoen trykker, hva som er galt, hva som må til, de blir ikke hørt. Historien de har å fortelle, blir gjemt bak en diagnose.

Mens en attest fra for eksempel arbeidsgiver forteller noe om hva en er god for, så er en diagnose en negativ attest som beskriver alle mulige negative egenskaper en kan tenkes å ha. Diagnosen nevner ikke en eneste positiv egenskap, selv om man naturligvis har flere slike. Og den forteller ingenting om historien bak, årsakene, summen av alle belastningene, alt som til slutt førte mennesket inn i krisen. Som sagt, så beskriver diagnosen bare symptomene på at noe er galt.

Diagnosesettingen gir andre ryggen fri. Foreldre, skole, leger, psykiatere, og politikere får alle ryggen fri når "feilen" plasseres hos denne ene.

Foreldre behøver aldri å innrømme eller forandre sine feil. Skolen behøver aldri stå til rette for mangelfull undervisning eller mobbing som er pågått eller annen svikt. Leger slipper å tilkjennegi hvor lite de egentlig vet om foreksempel ernæring, vitamin-, og mineralmangel, forgiftninger, løsemiddelskader, matvareintoleranse, når de med letthet kan sende "pasienten" videre til en psykiater, eller rett og slett sette en diagnose med det samme, og begynne ”behandling” med piller, til legemiddelindustriens store glede.

-Så har du psykiateren som ofte på syltynt grunnlag ut ifra ett menneskes midlertidige situasjon kan sette livstidsdiagnoser, og som under ingen omstendigheter blir stilt til ansvar for de graverende feil de begår, fordi de er upåklagelige, deres ord er lov. Ellers har jo også psykiaterne en helt unik rett til å utøve makt og til å eksperimentere med medisiner, ikke på rotter, men på mennesker. Og ettersom pasienter i psykiatrien ikke har noe som helst form for rettssikkerhet, så blir heller ikke fatale feilmedisineringer noe problem for dem(psykiaterne).

Og så var det politikerne og myndighetene som også går med ryggen fri, slik at de kan fortsette med sin dårlige boligpolitikk, familiepolitikk, sosialpolitikk, og aldri føle at deres ansvarsløse økonomiske undertrykkelse av mange, mange borgere, på noe måte fører til dårlig psykisk helse.

Så er da diagnosesettingen bra for alle andre enn den diagnostiserte selv.
Men er samfunnet tjent med at stadig flere unge og eldre borgere havner som vingestekkede bistandstrengende mennesker i det psykiatriske systemet?
Eller at stadig flere unge tar livet sitt? Nei!

For hver av disse er det nok ett titalls mennesker som rammes og får problemer.
Samfunnet er mye mer tjent med at ett hvert individ blir tatt vare på og verdsatt, slik at individets egne evner og ressurser får komme fram. For alle mennesker har sterke og gode sider som også andre kan ha glede og nytte av, hvis de bare får komme fram.
Jeg tror ikke det finnes en eneste såkalt psykisk lidelse som ikke kan kureres ved kjærlighet, fysisk fostring (kosthold, mosjon) og livsgrunnlag (økonomi, bolig, virke).
Problemer som faktisk kan løses forblir uløste og blir gjort permanente ved at heller setter en diagnose på mennesket.

Hva koster det samfunnet økonomisk med en stadig voksende gruppe psykisk syke?
Systemet fungerer ikke godt. Det er sykeliggjørende, fører til mer sykdom. Systemet appellerer ikke til individets egne ressurser og målsettinger, tvert imot, det stigmatiserer individet. Dessuten er samfunnets primisser ofte for tøffe for mange av disse. Så det blir for mange helt umulig å komme seg ut av psykiatrien når de først er kommet inn i den. Så Det psykiatriske systemet vil fortsette å sluke flere og flere helt til det skjer en total omveltning. Helt til man tenker nytt og reformerer hele systemet.
collins
collinsInnlegg: 12466
16.01.02 12:40
salaman:

Du kommer emd mye kritikk mot den norske psykiatrien, men du kommer også med få alternativ. Du raljerer eksempelvis mot diagnostiseroing av pasientene, er det ditt ønske at man skal kutte ut all diagnostisering i psykiatrien?

Det er synd at du kaller sykehusene for oppbevaringsanstalter. La meg minne deg om at norsk psykiatri i tillegg til de lukkede institusjoner også består av politklinisk behandling, åpne institusjoner, døgnavdelinger og privatpraktiserende psykiatre/psykologer. Såvidt jeg vet er de lukkede institusjoner i Norge i mindretall når man ser på behandlingsalternativ.

I kontakt med behandlingsvesenet får man en diagnose, men det er ingen andre enn deg selv og behandlerens medarbeidere som får se diagnosen. En diagnose er en personlig sak som ingen andre har krav på å få innsikt i (noen unntak her). Diagnosen brukes til å kunne vurdere hvilken behandling som skal settes inn og å vurdere hvilket behandlingsalternativ som passer personen best. Jeg er enig i at diagnosen sier lite om pasientens individualitet, men den er strengt tatt mindre viktig når man skal vurdere hvilken type behandling som skal settes inn, da er det hvilken type problematikk - altså hvilken diagnose - som er det viktige.

>>Diagnosesettingen gir andre ryggen fri. Foreldre, skole, leger, psykiatere, og politikere får alle ryggen fri når "feilen" plasseres hos denne ene.
- Feil. Diagnosen sier som regel kun noe om hvordan tilstanden er hos pasienten akkurat nå (diagnosesystemene DSM-IV og ICD 10). De sier ingenting om hvem sin "feil" den psykiske lidelsen er. Psykoanalytiske diagnosetermer sier noe mer om hvordan lidelsen har oppstått, men disse termene er i liten bruk i norske sykehus per dags dato. En feilaktig satt diagnose kan få store følger for den lege som satte diagnosen.

>>Foreldre behøver aldri å innrømme eller forandre sine feil. Skolen behøver aldri stå til rette for mangelfull undervisning eller mobbing som er pågått eller annen svikt.
- Stemmer, for det ville man heller aldri fått til. Slike saker bør man snakke om i en psykologisk behandling, men man vil aldri få foreldre/skole til å innrømme sine feil. Som pasient kan man imidlertid få hjelp til å kunne leve med at foreldre/skole har gjort sine feil.

>>Så har du psykiateren som ofte på syltynt grunnlag ut ifra ett menneskes midlertidige situasjon kan sette livstidsdiagnoser, og som under ingen omstendigheter blir stilt til ansvar for de graverende feil de begår, fordi de er upåklagelige, deres ord er lov.
- Feil. Psykiatre er underlagt fylkeslegen, hvor alle klager på behandling skal rettes. Dersom psykiateren har begått en graverende feil kan psykiateren bli prikkbelastet eller rett og slett miste legitimasjonen og retten til å praktisere. Psykiatre er forresten godt utdannede personer med lang erfaring i å behandle folk. Deres uttalelser kommer sjelden "på syltynt grunnlag".

>>Og ettersom pasienter i psykiatrien ikke har noe som helst form for rettssikkerhet, så blir heller ikke fatale feilmedisineringer noe problem for dem(psykiaterne).
- Feil. Kommunelegen, fylkeslegen og i visse tilfeller Kontrollkommisjonen ivaretar pasientenes beste. fatal feilmedisinering skal rapporteres til noen av disse instanser.

>>Så er da diagnosesettingen bra for alle andre enn den diagnostiserte selv.
- Diagnosesetting er bra for den enkelte pasient fordi den sikrer pasienten riktig behandling. Alternativet ville være å droppe all diagnose og få en mer eller mindre tilfeldig behandling. Er det hva du ønsker?

>>Jeg tror ikke det finnes en eneste såkalt psykisk lidelse som ikke kan kureres ved kjærlighet, fysisk fostring (kosthold, mosjon) og livsgrunnlag (økonomi, bolig, virke).
- I så fall tror jeg du tar veldig feil. Man kan for eksempel ikke kurere psykotisk personer ved å gi det du anbefaler. Det er dessverre bare å innse at enkelte tilstander må medisineres for å få tilstanden under kontroll. En annen ting er at det ikke er så altfor mange psykiatriske pasienter som har tilgang til noen som kan gi dem den kjærlighet de trenger.

Jeg ser gjerne at du skriver litt om hvordan du vil at et reformert psykiatrisk system skal se ut i neste innlegg.
salaman
salamanInnlegg: 642
20.01.02 14:35
Takk for svaret, …men du må nå være lege, legemiddelprodusent, psykiater el. l. siden du forsvarer ett dårligfungerende og foreldet system.
Jeg anbefaler deg å lese noen innlegg i Aftenposten:
Kronikk 6.aug 1997 av Lars Olle Engaas :”Psykiatriens makt og respekt for individet”
Og kronikk 16 juni 2000 av Norulv Øvrebotten : ”Det annet menneske”
Videre anbefaler jeg deg å lese litt om antipsykiatri på nettet. Jeg tror du da vil få en ny synsvinkel på dine meninger.

Psykiatrisk syke er en stadig voksende pasientgruppe i helsenorge, og en stadig større utgiftspost, antall selvmord øker, så det er tydelig at noe svikter i systemet.
Det bør nedsettes en granskningskomité som kan forske på hva som er årsakene til dette, og hva som må gjøres for å skape ett bedre hjelpeapparat.
Det er i grunnen for mye for meg som enkeltmenneske å komme med oppskriften på en ny reform. Men jeg har noen ideer om hva som bør forandres. Og det meste har jeg allerede antydet i hovedinnlegget mitt, hvis du leser litt mellom linjene.

Først og fremst er det viktig å forbygge gjennom human politikk som ivaretar ett hvert individs interesser. Det kan gjøres for eksempel ved:
Å i innføre borgerlønn slik at fattigdommen bekjempes.
Utjamne forskjellene mellom fattig og rik.
Bygge nok boliger for ungdom, studenter og vanskeligstilte.
Føre en god familiepolitikk slik at færre familier går i oppløsning (herunder økonomi, barnehageutbygging og boligbygging, ev. samlivskurs og foreldrekurs)
Forbedre skolene og yrkesveiledning for unge.
Bekjempe mobbing i skolen, bl.a. ved å innføre skoleuniform og ha egne klasser for elever som trenger spesiell oppfølging.
Sponse idrett for barn, slik at familieøkonomi ikke er avgjørende for barnas tilbud.
- I det hele tatt skape ett mer rettferdig samfunn, med færre tapere.

Men for dem som trenger psykiatrisk hjelp er det viktig at de får hjelp i tide, før de er helt nedkjørt og på randen av selvmord. Og da må ”hjelp” være mer enn å forsyne vedkommende med piller.
Det må være ett helseteam bestående av leger og psykologer, men også naturmedesinere og ernæringseksperter, som sammen med pasienten kan gjøre grundige utredninger for å kartlegge hvorvidt den psykiske tilstanden har fysiske årsaker.

Her må jeg nevne at både mangeltilstander i kroppen, matvareintoleranse, feilernæring, forgiftninger, løsemiddelskader og rus kan føre til depresjon og angst. Og da må selvfølgelig behandlingen rettes mot årsaken, ikke symptomene. Der har leger vanligvis liten kunnskap og pasienten får dermed aldri den rette behandlingen, men ender opp med en psykiatrisk diagnose isteden. Så dette er ett viktig punkt som må forbedres.

Rusavvenning (ev. frivillig røykeavvenning) og opptrening av kroppen gjennom mosjon og friluftsliv må ikke undervurderes som meget god medisin, og må brukes daglig som en del av behandlingen. Samtidig kan pasienten sosialtrenes, når opptrening og friluft blir brukt til samme formål.

Videre må ett sammensatt team av lege, sosionom, psykolog, yrkesveileder, familieterapeut, ev. jurist/konfliktråd, sammen med pasienten finne løsninger på problemer som er av praktisk karakter, og iverksette tiltak for å skape nødvendige forandringer i pasientens situasjon. Dette fagteamet må være der hvor pasienten er, slik at ikke pasienten som faktisk er syk og sliten skal måtte være løpegutt til diverse kontorer. (Nå er det ett kjent uttrykk at man må være ganske oppegående for å være syk.)

Pasientens familie/nettverk må inkluderes i utredningen og behandlingen, med mindre pasienten motsetter seg det. Det er svært viktig å samarbeide med pasientens nettverk, ettersom det er dem som vil være pasientens støtte utenfor hjelpeapparatet.
I forhold til traumer i fortiden, sorg, og følelsesmessige kriser er samtaleterapi hos psykolog en nødvendig bit av behandlingen, men det er kanskje ikke så mye arbeid igjen til psykologen når de andre har gjort sitt.

Det jeg har prøvd å skissere her er individuell helhetsbehandling av mennesket, hvor man setter alt inn på at individet skal bli frisk og klare å stå på egne ben i livet utenfor. For å oppnå dette må pasientens egne evner og ambisjoner respekteres, det nytter ikke å knekke vedkommende med maktutøvelse og stempling(diagnosesetting).
Som Norulv Øvrebotten sier: Det nytter ikke å vingestekke mennesker og etterpå beklage seg over at de ikke kan fly.

Til kritikken din, collins, må jeg si at du tydeligvis ikke har sett inn bak kulissene ennå.








MrOlav
MrOlavInnlegg: 1992
07.07.02 16:33
Er helt enig i at man innen dette området har litt for stor tro på piller. Så lenge situasjonen er forårsaket av ens livssituasjon, er det galskap å kurere dette ved kun å gå på medisiner, ofte er det ikke nødvendig i det hele tatt.
Skal ikke uttale meg for mye om dette, da jeg ikke har opplevd det selv, men jeg får med meg en del gjennom media, og blir forbløffet over at alt tilsynelatende fortsetter så før så snart søkelyset rettes en annen vei igjen.

Og en ting jeg ikke kan unngå å legge merke til. Hver gang man via bilder eller på TV skal illustrere et menneske med problemer, får man se denne personen som har krøpet opp i et hjørne, og sitter der i fosterstilling med hodet mellom bena. Jeg stiller meg meget tvilende til at dette er prototypen på en person med psykiske/sosiale problemer.
salaman
salamanInnlegg: 642
08.07.02 20:22
"MrOlav skrev:
Er helt enig i at man innen dette området har litt for stor tro på piller. Så lenge situasjonen er forårsaket av ens livssituasjon, er det galskap å kurere dette ved kun å gå på medisiner, ofte er det ikke nødvendig i det hele tatt.
Nettopp!

Skal ikke uttale meg for mye om dette, da jeg ikke har opplevd det selv, men jeg får med meg en del gjennom media, og blir forbløffet over at alt tilsynelatende fortsetter så før så snart søkelyset rettes en annen vei igjen.

Og en ting jeg ikke kan unngå å legge merke til. Hver gang man via bilder eller på TV skal illustrere et menneske med problemer, får man se denne personen som har krøpet opp i et hjørne, og sitter der i fosterstilling med hodet mellom bena. Jeg stiller meg meget tvilende til at dette er prototypen på en person med psykiske/sosiale problemer."

Mange av dagens psykiatriske er helt vanlige unge mennesker som har møtt veggen og resignert mot ett ekskluderende skolesystem og arbeidsmarked, og mot ett stengt boligmarked. Ofte forstyrret signalsubstansbalansen i hjernen med div. alkohol og dop. Selvskadende og suicidale.
Ofte ute å går på to bein, ikke i fosterstilling.
Men fosterstillingbildet illustrerer veldig godt resignasjonen og håpløsheten, ensomheten og hjelpeløsheten, følelsen av å ønske seg tilbake til det trygge skjød, slippe å være i den voksne verden.
Jeg skylder på politikken for at en stadig større andel unge voksne møter veggen.

S
Ursus
UrsusInnlegg: 1433
21.07.02 07:13
Jeg er enig, bortsett fra på ett punkt.

Psykiatrien skylder faktisk ofte på foreldrene, og det er en tendens til å betrakte foreldrene som like syke som den innlagte unge pasienten.


MrOlav
MrOlavInnlegg: 1992
22.07.02 03:25
salaman:

"Men fosterstillingbildet illustrerer veldig godt resignasjonen og håpløsheten, ensomheten og hjelpeløsheten, følelsen av å ønske seg tilbake til det trygge skjød, slippe å være i den voksne verden.
Jeg skylder på politikken for at en stadig større andel unge voksne møter veggen."

Er enig i at dagens opplegg for de som faller utenfor pga utilstrekkelig veiledning og hjelp til selvhjelp under oppveksten, og senere i voksen alder (som en ringvirkning av oppveksten), har forårsaket at mange skjebner som burde vært unngått har blitt en realitet. Dersom man ikke passer inn i dagens foreldete undervisningssystem, vil dette gi seg utsalg som hverken individ eller samfunn er tjent med.


Soho2
Soho2Innlegg: 2674
27.07.02 03:24
"MrOlav skrev:
Er helt enig i at man innen dette området har litt for stor tro på piller. Så lenge situasjonen er forårsaket av ens livssituasjon, er det galskap å kurere dette ved kun å gå på medisiner, ofte er det ikke nødvendig i det hele tatt.
Skal ikke uttale meg for mye om dette, da jeg ikke har opplevd det selv, men jeg får med meg en del gjennom media, og blir forbløffet over at alt tilsynelatende fortsetter så før så snart søkelyset rettes en annen vei igjen.

Og en ting jeg ikke kan unngå å legge merke til. Hver gang man via bilder eller på TV skal illustrere et menneske med problemer, får man se denne personen som har krøpet opp i et hjørne, og sitter der i fosterstilling med hodet mellom bena. Jeg stiller meg meget tvilende til at dette er prototypen på en person med psykiske/sosiale problemer."
------------------------------

Det er ikke alltid at pillene gjør en enorm virkning. Vanligvis gjør de ikke annet enn å hjelpe personen å holde "hodet over vannet". Noen ganger kan det bli en dramatisk forskjell og man føler seg oppstemt, nesten lykkelig. Mens andre ganger gjør ikke pillene noe som helst. Dette varier med personer og typer piller.

Jeg synes piller er sterkt undervurdert. Mennesker som aldri har opplevd å leve det meste av livet sitt med psykiske problemer, har ikke grunnlag for å komme og kritisere pillene og de som er avhengige av dem for å komme seg gjennom dagen.

Nå sier jeg ikke at du er en av dem, slett ikke :-) Men jeg har sett meg lei på all denne kritiseringen fra mennesker som overhodet ikke vet hva angst, depresjoner og psykoser innebærer, og hvor fanget man er i sin redsel.

Er jo litt enig med dere også, dah.. Piller er ikke løsningen på alt. Det er ikke alltid de hjelper i det hele tatt. Og det er kjipt å være avhengig av piller for å slippe tvanstanker, angst, etc. Jeg vil tro at de aller fleste ville slippe pillene hvis de trodde de hadde noe valg, og at de ville klare seg uten...


Og du nevner bilder og illustrasjoner av mennesker med problemer....
Det finnes vel egentlig ingen prototyp på mennesker med problemer, fordi psyken har så vidt spekter og menneskers reaksjonsmønster er så forskjellig fra pers. til pers, at jeg ville være forsiktig med å sette noen på bås (sier igjen at dette ikke nødvendigvis er noe du gjør).

Men kjenner man at det begynner å stramme til i hodet og tankene hoper seg opp, så vil man gjerne krype sammen og gjemme seg i en mørk krok, eller gjemme seg under senga, dyna, etc.
Det er lett å føle seg som et lite skremt barn når man har sånne plager, og reaksjonsmønsteret kan bli deretter. Men ingen reagerer helt likt, og om noen gjemmer seg i en krok, kan noen andre reagere på en helt annen måte.

Ville med dette innlegget bare gjøre oppmerksom på at psyken er et forholdsvis uoppdaget territorium, sammenlignet med det vi i dag vet om fysiske plager. Det finnes ingen fasit, eller prototyp.....
Soho2
Soho2Innlegg: 2674
31.07.02 06:37
Og en ting til...
Hvis man føler at den diagnosen man har fått, er helt på vidda, så er det lov å be om en "second oppinion". Man er ikke nødt til å godta diagnosen bare fordi den er stilt av en såkalt ekspert. Man skal stole på sin indre stemme (og da mener jeg ikke stemmer i hodet), og litt skepsis er sundt.
Soho2
Soho2Innlegg: 2674
09.08.02 17:38
"Ursus skrev:
Jeg er enig, bortsett fra på ett punkt.

Psykiatrien skylder faktisk ofte på foreldrene, og det er en tendens til å betrakte foreldrene som like syke som den innlagte unge pasienten."
------------------------------

Ja, de har en tendens til å legge skylden på foreldrene. Men da er det pasientens oppgave å si fra om det har noe sannhet i seg eller ikke! Si fra! "Foreldrene mine har gjort en god jobb, og jeg kan ikke legge skylden på dem for noe"
De psykologene og psykiaterne som er gode gir seg på det punktet (med mindre de har en følelse av at du skjuler noe, eller at munnen din sier en ting, mens kroppen sier noe annet). Men det er viktig at pasienten forteller alt av relevans. Hvis man holder tilbake noe, så kan det være med å gi en feil diagnose.

Men seff, hvis psykiateren virker sykere enn pasienten, er det på tide å skifte psykiater.
En venn av meg var pasient hos en psykiater som var overbevist om at min venn hørt "stemmer" og var psykotisk. Enda det ikke fantes noen tegn til det, og hverken lege eller psykolog trodde psykose var den rette diagnosen. Det det hele endte med var at minn venn nektet å gå dit etter noen få ganger. Fordi psykiateren nektet å gi seg.
salaman
salamanInnlegg: 642
10.08.02 10:33
"Soho2 skrev:
"Ursus skrev:
Jeg er enig, bortsett fra på ett punkt.

Psykiatrien skylder faktisk ofte på foreldrene, og det er en tendens til å betrakte foreldrene som like syke som den innlagte unge pasienten."
------------------------------

Ja, de har en tendens til å legge skylden på foreldrene. Men da er det pasientens oppgave å si fra om det har noe sannhet i seg eller ikke! Si fra! "Foreldrene mine har gjort en god jobb, og jeg kan ikke legge skylden på dem for noe"

Sannheten er vel at foreldrene ofte har gjort dumme ting og gjort dumme valg, MEN de er også offer for det systemet vi alle lever under. Når sosialpolitikken i ett land er dårlig går også de sosiale problemene i arv, og egentlig er det styresettet som er skylden, ikke enkeltmenneskene.
Men i psykiatrien fokuseres utelukkenede på menneskelige relasjoner, uten å se systemet over hodet på oss, ...er du med?

Så jeg er enig i at man bør si klart i fra til psykologen dersom man ikke egentlig kan skylde på foreldrene.

Som forelder selv må jeg erkjenne at det er umulig å være perfekt, uansett. Men dersom noen er blitt utsatt for kriminalitet, som incect eller mishandling, så blir det noe annet. Da blir det vanskelig å ikke skylde på forledrene, selv om dette også kan skyldes sosial arv og dårlig sosialpolitikk.

s
walterkeim
walterkeimInnlegg: 26
13.10.17 09:04

Svar til: "Jeg håper det kommer en total omveltning, en gigantisk reform, innenfor det psykiatriske systemet.":

Det var to psykiatere som hadde det debattinnlegget om ti punkter til å forbedre psykiatrien, og 21. mai svarte jeg dem med mine ti punkter for å forandre psykiatrien, og det var:

 

1. Menneskesynet i psykiatrien må forandres,Betrakter man mennesket som en diagnose og objekt, behandles det deretter.

 

2. Lov om psykisk helsevern er en særlov og overgrepslov, som flere støtteorganisasjoner vil ha fjernet.

 

3. Den massive tvangspsykiatrien må opphøre.

 

4. Bruk av mekaniske tvangsmidler og bruk av isolater må forbys.

 

5. Tvangsmedisinering er integritetskrenkende neddoping, og må forbys. All medisinering må være en frivillig sak.

 

6. Den omfattende pillepsykiatrien krymper hjernen med livsødeleggende bivirkninger og følgesykdommer.

 

7. Psykiatriens 350 fantasifulle diagnoser bør skrotes.

 

8. Den biologiske psykiatrien har gjort hjernen til syndebukk for våre livskriser.

 

9. Omsorgsboliger må ikke bli mini-asyl.

 

10. Rettssikkerheten i psykiatrien er i praksis en illusjon. De 57 kontrollkommisjonene er farseaktige sandpåstrøere, som i 165 år har applaudert de medisinske overgrepene.

 

Dette var bare en meget forkorta utgave av hva som må gjøres

http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Engaas-forandre_psykiatrien.html

bjarsvei
bjarsveiInnlegg: 3624
14.11.18 16:16

Paranoid er ikke en sykdom men en skade..paranoid er enten selvpåført skade som følge av lyssky aktiviteter eller påført av andre..

Paranoid er den eneste definerte sykdom som kan påføres offeret av andre folk..

 

Gloriana
GlorianaInnlegg: 2441
14.11.18 16:20

@bjarsvei

God bedring

kaareaadinnlandet
kaareaadinnlandetInnlegg: 261
15.11.18 00:37
bjarsvei: Paranoid er ikke en sykdom men en skade..paranoid er enten selvpåført skade som følge av lyssky aktiviteter eller påført av andre.. Paranoid er den eneste definerte sykdom som kan påføres offeret av andre folk..

Jeg vil være forsiktig med å definere paranoia som en sinnslidelse helt for seg selv.

Ganske riktig: folk som lider av depresjon vil jeg si, nesten utelukkende eller 100%, har vært utsatt for kriminalitet og derfor er mistenksomme mot mennesker og får en del sosiale problemer av det. Men depresjon kan behandles utrolig effektivt med bare en liten pille, for eksempel 10 mg Cipralex. Med denne behandlingen kan deprimerte mennesker få tilbake sin Verden av muligheter, også sammen med andre mennesker, uten å glemme sin lærdom av livet, selvsagt.

Ganske riktig2: folk som lider av schizofreni vil jeg si har nesten utelukkende eller 100% deltatt i en eller annen form for lyssky aktiviteter, det være seg groveste overgrepsvideoer på internett eller faktiske overgrep mot andre og diverse mentale konsekvenser av dette. Men igjen, paranoia, altså heller et symptom, kommer med schizofreni for disse menneskene fordi de mister sitt moralske gangsyn og blir selvdestruktive og får derfor paranoia for sin kamp for ondskap som jo kan ha sine dype depressive perioder også. Igjen, medisinsk behandling er helt avgjørende for at disse menneskene skal kunne bli positive og nyttige mennesker i samfunnet igjen ved sin familie og sine venner. Behandlingen kan generaliseres ved EKT, som disse menneskene gjerne lengter etter, samt schizofreni medisin som de gjerne også synes er veldig godt å ha, og til slutt "medisinassistert søvnbehandling" som kan være injeksjon av flytende opiater (jeg tenker opiater passer for de fleste).

Ok? "Krev deres rett til god behandling! Det er korrupt psykiatri, malpraksis, som er problemet og ikke vitenskapelig, etisk og moralsk utført, psykiatri!" :-)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg

Andre tjenester