Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Deprimert

NYTT TEMA
fryatt
fryattInnlegg: 4393
13.06.11 20:03

Jeg har endelig etter syv år greid å slutte med antideppresiva. Det gikk bra i starten, men nå er jeg igjen deprimert. Noen som har erfaringer med dette? Vil depresjonene gå over etter en stund og det som gjelder nå er å holde ut? Det er tungsinn som preger meg nå. Lite å glede seg over og generelt "mørkt" Psykologen nevnte en gang at det vil gå over, men hvor lang tid vil det ta? Jeg har brukt Zoloft.

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 00:02

Gå over gjør det aldri, men mestringsevnen kan trenes opp.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 11:13
TronDreyerdal: Gå over gjør det aldri, men mestringsevnen kan trenes opp

Hvorfor kan det ikke gå over?

michaelhe
michaelheInnlegg: 9554
14.06.11 11:18
fryatt: Jeg har endelig etter syv år greid å slutte med antideppresiva. Det gikk bra i starten, men nå er jeg igjen deprimert. Noen som har erfaringer med dette? Vil depresjonene gå over etter en stund og det som gjelder nå er å holde ut? Det er tungsinn som preger meg nå. Lite å glede seg over og generelt "mørkt" Psykologen nevnte en gang at det vil gå over, men hvor lang tid vil det ta? Jeg har brukt Zoloft.

Bør sette deg noen mål, et kurs eller noe du har lyst til å gjøre, og så prøve å gjennomføre det. Den beste kuren mot depresjon er å vite at du selv har kontrollen over livet ditt, og at du kan gjennomføre ting. 

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 12:02

Depresjon er veldig usunt, så man bør vel ikke gå så lenge uten hjelp, det avhenger jo av hvor ille det er, selvsagt. På den annen side, tror jeg forventninger om at det ikke kan gå over av seg selv, er med på å bremse helbredelsen.

Det aller beste ville vært om du ble forelsket, men det er mye forlangt. Og heller ike noe man bestemmer seg før.   Du burde etter min mening prøve å bekrefte for deg selv at du føler deg bedre og bedre, selv om det ikke er sant i begynnelsen.  For alle retninger er selvforsterkende, det er en universell lov.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 12:04

Hjelpen behøver jo ikke bestå av medisiner, heller, en psykoterapeut eller en venn som fungerer som en positiv "heiagjeng" er ikke å forakte, og akupunktur kan kanskje hjelpe.

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 14:10

Ja hvorfor går det ikke over? Er du deprimert , så vil du for all tid være det? Høres ikke bra ut.

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 14:42
susilu: Depresjon er veldig usunt, så man bør vel ikke gå så lenge uten hjelp, det avhenger jo av hvor ille det er, selvsagt. På den annen side, tror jeg forventninger om at det ikke kan gå over av seg selv, er med på å bremse helbredelsen.

Du kjenner på deg at du er uten tiltakslyst, er trøtt hele tiden og det er "mørkt" Jeg innser at det blir tøft å gå med en sånn tilstand over lengre tid. Jeg skal prøve å mestre det, men er usikker på om jeg greier det. Alternativet er veldig dårlig, nemlig å begynne med medisin igjen. Det blir et gedigent nederlag og et skudd for baugen, når det gjelder selvtillit og stolthet. Jeg hadde håpet å slippe å gå på medisin resten av livet. Da føler man ingen ting, pluss at evnen til å ha sex foersvinner. Og man hverken ler eller gråter.

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 15:19
fryatt: Ja hvorfor går det ikke over? Er du deprimert , så vil du for all tid være det? Høres ikke bra ut.

For mange kommer depresjonene tilbake, noen har dem årlig, andre flere ganger per år. Noen er i en mer eller mindre deprimert tilstand kontinuerlig.

Det handler mye om hvordan man tar det. Med trening kan man håndtere dem bedre.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 15:25
fryatt: Da føler man ingen ting, pluss at evnen til å ha sex foersvinner. Og man hverken ler eller gråter.

Det høres jo ikke ut som en løsning, akkurat. Tvertimot.

Jeg leste en gang veldig intenst og følte jeg møtte en vegg, men jeg kom jo gjennom det etterhvert, det tok tid, jeg fortalte det ikke til noen heller.  Men det var en tomhet, en slags meningsløshet jeg følte og jeg skjønte at jeg var mentalt sliten.  Derfor gikk jeg over til å lese ukeblader og tok et brevkurs i noe praktisk og mere jordnært enn den filosofien jeg hadde lest.

Jeg var mentalt sliten, noen hevder at depresjon også kan være uttrykk for uuttalt sinne, jeg vet ikke om det stemmer.

Når man er engasjert eller enda bedre, forelsket, er alt så betydningsfullt, så fargerikt og levende, akkurat motsatt av hva jeg opplevde som det jeg mener var depresjon:  Flatt!  Som om verden har mistet en dimensjon.

Uansett er man i begge disse tilstandene noe forrykket i sinnet, og jeg antar at det er det "forrykt" kommer av.

Selv om jeg var min egen "psykiater", tror jeg det er viktig at man har noen å snakke med, at man føler støtte, at man får nok søvn.

Jeg gikk et år på akupunkturskole (begynner kanskje igjen til høsten, men i fjor høst mistet jeg min aller kjæreste i sykdom) og lærte der om punkter som virker på sinnstilstanden. Men det er ikke alle skoler som har hele den kinesiske verdensanskuelsen med, noen akupunktører er nok mer mekanisk utdannet enn som så.  Vet ikke hvor i landet du bor.

Jeg ville ikke nekte meg noen forsøk med diverse alternative metoder i ditt sted.  Men egentlig har du all kraft inni deg til å snu situasjonen selv, men du må "skru på" intensjonen.  Lett sagt, selvsagt.  Tro ikke jeg undervurderer situasjonen din.  Vi er vanedyr og tankene våre har ofte hakk i plata.

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 15:28
TronDreyerdal: Det handler mye om hvordan man tar det. Med trening kan man håndtere dem bedre.

Det betyr mange tøffe dager som man en gang ikke orker å stå opp. Alt er jo bare håpløst, og man ser ingen lysning i det fjerne. Er man ung har man mange år å komme seg på. Men er du "gammel" og deprimert er det mye verre. Da går det bare en vei, og håpløsheten legger seg som et lokk over deg. Valget står mellom å ha det steintøft uten medisiner, og å ta medisiner og være totalt fraværende. Uten følelser og ikke i stand til å kjenne på glede og sorg. Man blir helt avstumpet. Et vanskelig valg, spør du meg. Men jeg har hørt at mange også blir helt friske, så man må ikke svartmale helt.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 15:31
TronDreyerdal: For mange kommer depresjonene tilbake, noen har dem årlig, andre flere ganger per år. Noen er i en mer eller mindre deprimert tilstand kontinuerlig.

Ja, og noen får influensa hvert år også, ofte lurer jeg på om alle disse tilstandene er noe vi driver på med, om enn ikke så bevisst og villet.

Men om man har den innstillingen at dette kommer tilbake, tror jeg man legger veien åpen for det også.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 15:40
fryatt: Men er du "gammel" og deprimert er det mye verre. Da går det bare en vei, og håpløsheten legger seg som et lokk over deg. Valget står mellom å ha det steintøft uten medisiner, og å ta medisiner og være totalt fraværende

Se hva du skrev her.

Synes du dette var snilt og oppbyggende for deg?  Neppe.

Når du er ung og deprimert, er du uten erfaring og modenhet.

Say after me:  Jeg er deprimert, men det skal ikke vare så lenge, for jeg er "gammel" og derfor har jeg erfaring.  Jeg vet hva medisiner innebærer og har tatt et valg:  Jeg vil være uten.

Og hvis du ikke orker å stå opp, så kan det også være at du trenger å hvile.

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 15:40
susilu: Men om man har den innstillingen at dette kommer tilbake, tror jeg man legger veien åpen for det også.

Ja, det er nok dessverre helt feil. 

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 15:42
susilu: Ja, og noen får influensa hvert år også, ofte lurer jeg på om alle disse tilstandene er noe vi driver på med, om enn ikke så bevisst og villet.

Nei, det er ingen som ønsker å være deprimert.

Selv har jeg lært meg å leve med psykiske problemer i steden for å medisinere meg. Det er vanskelig og til tider vondt, men jeg slipper iallfall å føle meg maktesløs eller i «medisinenes vold».

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 15:45
fryatt: Det betyr mange tøffe dager som man en gang ikke orker å stå opp. Alt er jo bare håpløst, og man ser ingen lysning i det fjerne. Er man ung har man mange år å komme seg på. Men er du "gammel" og deprimert er det mye verre. Da går det bare en vei, og håpløsheten legger seg som et lokk over deg. Valget står mellom å ha det steintøft uten medisiner, og å ta medisiner og være totalt fraværende.

Nei, det gjør faktisk ikke det. Det er bare det at det er så vondt å la følelsene være der og så mye mer behagelig å kunne unnslippe dem uten å gjøre noe selv.

Når det er sagt er det forferdelig slitsomt å være deprimert. Jeg er bare ikke på linje med deg i at det er håpløst. For meg har alder vært en styrke, ikke en hemsko. Det er lettere å takle depresjon med litt erfaring. 

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 15:55
TronDreyerdal: Nei, det er ingen som ønsker å være deprimert

Selvfølgelig ønsker ingen det.  Flott at du har taket på situasjonen!

Jeg ønsker ikke å ha leddgikt, heller, men jeg har det, og jeg skjønner at det er noe jeg "driver med" - til en viss grad...For jeg føler meg bedre om jeg har fullt fokus på noe annet.  F eks om min kjærestes sydom og død siste høst.  Eller ta et kjent fenomen:  Ofte er det slik at en sykdom liksom blekner når man får en annen, som om man ikke har kapasitet til begge.

Hvordan skal man tolke sånt?

Det som er skummelt når man prøver å si at vi kanskje kan flytte fokus, kanskje kan prøve å tenke andre tanker, er at mange mennesker da skriker opp at man ikke skal gi syke mennesker "skylda" for at de er syke.  Det er egentlig disse menneskene som har fordommer.

Jeg håper du ikke tror jeg mener at noen har "skyld" eller er ansvarlig for sin sykdom, i hvertfall ikke bevisst og villet.

På den annen side:  Hvis man ikke aksepterer at det går an å flytte litt på fokus og tenke i nye baner, fratar man jo menneskene makt.  Og litt makt har vi vel? 

(Innlegget ble redigert 14.06.11 15:59)

TronDreyerdal
TronDreyerdalInnlegg: 632
14.06.11 16:06
susilu: På den annen side:  Hvis man ikke aksepterer at det går an å flytte litt på fokus og tenke i nye baner, fratar man jo menneskene makt.  Og litt makt har vi vel?

Helt klart.

Noe av det samme ser man i forhold til å gjøre mennesker til ofre for andres handlinger. Vi har alle makt over egne liv - om vi vil det.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 16:36

Ja, hvis man sier "stakkars deg" nok ganger til en person, kan man bryte ned denne personen, og i beste mening...

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 16:40

Tanken bestemmer oftest hvordan vi har det, eller tar det.

Så en mor på Ground Zero, som sa:  Jeg kan velge å tenke at jeg mistet ham, eller jeg kan velge å tenke at jeg var heldig som kjente ham i 35 år.

Jeg kan velge å være heldig som har alle leddene mine.

Beatrix_Kiddo
Beatrix_KiddoInnlegg: 3905
14.06.11 17:28

Hva gjør du med hverdagen din? Jobber du, er du  sosial og i fysisk aktivitet? Eller ligge du under dyna og ikke orker stå opp og bare venter på at det skal bli bedre?

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 18:00
Beatrix_Kiddo: Hva gjør du med hverdagen din? Jobber du, er du sosial og i fysisk aktivitet? Eller ligge du under dyna og ikke orker stå opp og bare venter på at det skal bli bedre?

Jeg?  Eller mente du å spørre trådstarter? 

Jeg er i mange slags aktivitet og har det bra:-)

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 18:27
TronDreyerdal: Når det er sagt er det forferdelig slitsomt å være deprimert. Jeg er bare ikke på linje med deg i at det er håpløst. For meg har alder vært en styrke, ikke en hemsko. Det er lettere å takle depresjon med litt erfaring.

Jeg synes det er meget vanskelig, og hva har man å se fram til? Årene raser avgårde og være deprimert på toppen av alle andre problemer, gjør det meget vanskelig. Før orket jeg å trene (når jeg tok medisin) men nå er det ingen lyst til slike aktiviteter. Men jeg vet meget godt at trening er det beste man kan gjøre hvis man plages med tunge tanker. når det er "mørkt" når du står opp , blir det unektelig vanskelig.

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 18:30
Beatrix_Kiddo: Hva gjør du med hverdagen din? Jobber du, er du sosial og i fysisk aktivitet? Eller ligge du under dyna og ikke orker stå opp og bare venter på at det skal bli bedre?

Der tar du feil. Jeg ligger ikke under dyna hele dagen fordi jeg VET at det ikke går over. Jeg er uføretrygdet og har ikke så mye å fylle dagen med. Men jeg går en lang tur hver dag. Leser bøker og pusler litt omkring. Det går bra nå, men blir det enda "mørkere" vet jeg ikke..

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 18:40
fryatt: Men jeg går en lang tur hver dag. Leser bøker og pusler litt omkring. Det går bra nå, men blir det enda "mørkere" vet jeg ikke..

Det å gå en lang tur er vel å trene? Du sier du trente før, men ikke nå??  Du går jo tur!  Må du forlange så mye av deg?  Du leser bøker, du er i aktivitet mao, og dette er jo flott.

Nå må du være litt snill mot deg!  Klapp deg selv på hodet og ros deg!

Folk trener og stresser for mye.  Folk KOPER for lite! 

Jeg tror du er for streng mot deg. 

fryatt
fryattInnlegg: 4393
14.06.11 19:04
susilu: Det å gå en lang tur er vel å trene? Du sier du trente før, men ikke nå?? Du går jo tur! Må du forlange så mye av deg? Du leser bøker, du er i aktivitet mao, og dette er jo flott.

Hvis å gå tur er å trene, så gjør jeg vel det, og det er bra. Men jeg får ikke sove om natten , og jeg blir utrolig sliten av søvnmangel. Men jeg håper det bedrer seg.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 19:14

Prøv å puste med navlen (magen) når du ligger der våken, det krever litt konsentrasjon//fokus, men prøv likevel.  Jeg kan ikke love at du sovner, men...  :-)

Jeg må stadig minne meg selv på effekten av dette.  En gang jeg gruet veldig for en ting, satt jeg under hele bussturen på ca en halv time og lot magen gå ut og inn med pusten, helt på navlenivå, og da jeg kom frem, var jeg helt nerveløs, balansert og ovenpå.

Og det skyldtes ikke noe annet, i hvertfall :-)

Søren heller, jeg må gjøre det oftere:-)

Beatrix_Kiddo
Beatrix_KiddoInnlegg: 3905
14.06.11 21:54
fryatt: Men jeg får ikke sove om natten , og jeg blir utrolig sliten av søvnmangel. Men jeg håper det bedrer seg.

Har du prøvd å ta en varm dusj eller et varmt bad rett før sengetid? Å lese på senga eller høre lydbok kan være søvndyssende.

susilu
susiluInnlegg: 37113
14.06.11 21:55
Beatrix_Kiddo: lese på senga eller høre lydbok kan være søvndyssende.

Særlig hvis boka er pensum av noe slag..  :-)

Beatrix_Kiddo
Beatrix_KiddoInnlegg: 3905
14.06.11 21:56
fryatt: Der tar du feil. Jeg ligger ikke under dyna hele dagen fordi jeg VET at det ikke går over. Jeg er uføretrygdet og har ikke så mye å fylle dagen med. Men jeg går en lang tur hver dag. Leser bøker og pusler litt omkring. Det går bra nå, men blir det enda "mørkere" vet jeg ikke..

Jeg påstod ikke at du lå under dyna, jeg spurte OM du gjorde det;))

Å gå tur er fin trim. Har du mulighet til å ha hund kan den være  en fin turkamerat og kompis hvis du føler deg ensom.

Klikk for å gå tilbake til toppen