Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hjernetumor

NYTT TEMA
Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
09.08.18 13:52

Jeg har i mitt lange liv opplevd så mye. Fra fjellturer i Norge til fantastiske middager hos fattige i Afghanistan. 

Jeg har alltid visst at det skurret noe i mitt jobbvalg. Som født amerikaner ble jeg raskt interessert i deres militære og jeg valgte det vi i Norge kaller marinen. 

Jeg har vært på VGD i over 12-13 år.

Men ble nødt av ordre til å oppsøke medisinsk hjelp. Jeg visste hva som kom. Det tok uker før svaret kom. Det var for sent for cellegift. Jeg kunne ha lyttet til signalene tidligere. Men som en flink mann i felten lot jeg det være. Trolig ville det ikke ha betydd så mye.

Den svulsten er aggressiv og det er for sent. I alle år har mine søstre og moren min bekymret seg for skuddskader. Og en vond telefon eller at noen ringte på slik som er vanlig.

Jeg har fortalt dem.  

På en måte føles det ok. Jeg slipper å våkne opp til enorm hodepine, oppkast og tilfeller hvor jeg føler jeg er i ferd med å få et anfall.

Det er bare så synd. Jeg ønsket en kone og dra til Maldivene. Ligge i sanden. Å kjenne hvordan vannet kom og gikk. 

Jeg kjenner også at det er fortjent. Å være i et fremmed land og prøve å styre deres lokale valg. Å fortelle med våpen i hånd hva som skal skje. Allikevel var jeg blant de snilleste og mest forstålige. Det er nok min norske side. Jeg lærte meg flere dialekter for at en oversetter ikke skulle gjøre samtalene for kalde og upresise.

Nå kan ikke cellegift eller chemo redde meg. Jeg er hjemme nå. Det vil ta en del styrke å finne de rette setningene. Men det klarer jeg.

Jeg kjempet dag og natt for å komme inn der hvor jeg hørte hjemme. Blant likemenn. Vi som tar bort det som ødelegger. Være seg IS eller idioten på øya i 2011.

Nå blir jeg revet bort. Men som sagt det kan finnes en grunn. For det første burde jeg ha oppsøkt lege når jeg visste noe var veldig feil. For det andre kan det være at våpen i hånd aldri bør skje igjen.

Takk for alt. 

Elsker VGD. 

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
10.08.18 16:13

Ok. Dette var en typisk dårlig måte å starte en diskusjon på. Det virker ikke som jeg ville diskutere noe. Og kanskje jeg ikke tenkte på det.

Det beklager jeg. En svakhet jeg har hatt fra starten. Jeg involverer ingen når jeg har visse monologer og det er dårlig for de som faktisk leser.

Så hva kan jeg spørre om, da? Når kan vi kurere kategori fire 100%?

Jeg mente det seriøst, faktisk. Det virker som Norge ligger langt fremme i forskning

Hva mener dere? Kan alle former for kreft kureres innen 50 år?

(Innlegget ble redigert 10.08.18 16:14)

Winthrop15
Winthrop15Innlegg: 3973
12.08.18 14:56

Tvilsomt om all kreft kan kureres men at behandlingen blir bedre å bedre tror jeg bestemt. Dette vil og forlenge levetid og gjøre at kreft kan bli en sykdom en kan «leve» med som med andre kroniske sykdommer. Stå på du, og masse lykke til. Ikke gi opp.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
16.08.18 18:51
Lanosoldaten: Hva mener dere? Kan alle former for kreft kureres innen 50 år?

Det vet man ikke.
Det vi kjenner i dag kan man kanskje ordne godt opp i, men nytt kan komme.
Det er flere grunner til kreft, og det å være uheldig er en meget stor faktor bak det, kanskje den største faktoren.
Ofte er det liksom ingen klar grunn bak det, kanskje da bare uflaks.

Alle kreftceller kan ødelegges, men det er jo slik at da vil også alt annet ødelegges. Det blir en balansegang.

Et spørsmål, men bare om du vil svare:
- Har du ingen form for behandling nå, eller har jeg oppfattet feil?

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
19.08.18 15:49
return_of_drakkar: Et spørsmål, men bare om du vil svare:
- Har du ingen form for behandling nå, eller har jeg oppfattet feil?

Beklager sent svar. 

Jeg kom hjem for ikke altfor lenge siden. Jeg har blitt foret med informasjon av den norske helsevesen og er enormt overrasket over oppmerksomheten jeg får fra dem. Spesielt en lege som tydeligvis har tung bakgrunn og som åpenbart snakket med mange som meg. Hun har vært dønn ærlig.

Om bivirkninger, tanker jeg vil få, smerteutvikling og stilt spørsmål jeg knapt hadde kommet på selv.

Så det er litt tidlig. Veldig mye er opp til meg. Etter et liv i militæret er det nesten skremmende hvor mye som jeg nå selv skal ta stilling til.

Jeg tror ikke det blir noe cellegift. Jeg vil bo hjemme. Og jeg vil ikke forlenge dette for enhver pris der jeg kan risikere å endre personlighet etterhvert bare for å i tåkeland å få med meg to måneder til. 

Dette har vi snakket mye om og hun har kommet med flere alternativer.

Så, ja. Jeg er en form for behandling. Jeg vet ikke helt hva svaret er om en tre-fire uker.

Det er som sagt ganske nytt for meg. Og at jeg er hjemme i Norge på permanent basis er også nytt. Jeg lager middager g går turer med de tre nærmeste og snakker om hva jeg egentlig har gjort i detalj og får høre mer om hvor de er i deres liv.

Leiligheten min er leid ut på langtidsutleie og jeg ville egentlig ikke gå rundt der alene heller. Så jeg bor hjemme hos mamma:) Hvor to søte søsken for tiden også befinner seg. Vi får se hvor lenge de blir.

Pulsen gikk voldsomt ned. Og alt er egentlig litt uoversiktlig. Men ankeret mitt er hos en voksen kvinne med en imponerende evne til å kommunisere.

Så vi får se.

(Innlegget ble redigert 19.08.18 16:00)

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
19.08.18 16:06
return_of_drakkar: Det er flere grunner til kreft, og det å være uheldig er en meget stor faktor bak det, kanskje den største faktoren.
Ofte er det liksom ingen klar grunn bak det, kanskje da bare uflaks.

Det er jeg enig med deg i, så absolutt. Noen kan ha vært utsatt for ioniserende stråling? Radioaktiv stråling. Jeg har blitt spurt pga bakgrunn og jeg har vel vært et sted hvor mengden var i overkant, men det blir bare spekulasjon som ikke gir meg noenting å tenke på.

Ellers sitter jeg med inntrykk av at det treffer som lotto med negativt fortegn. 

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
19.08.18 16:09
Winthrop15: Tvilsomt om all kreft kan kureres men at behandlingen blir bedre å bedre tror jeg bestemt. Dette vil og forlenge levetid og gjøre at kreft kan bli en sykdom en kan «leve» med som med andre kroniske sykdommer.

Jeg har forstått det sånn at det finnes kroniske svulster  og uhelbredelige. Forskjellen er visstnok at kronisk kan man leve med. Uhelbredelig kan man ikke.

Så hvis en større andel av tilfeller som sistnevnte kan hoppe over i kategorien kronisk, vil jo det være et stort fremskritt.

Ta alt jeg sier med en klype salt. Jeg har fått  med meg bare halvparten av hva som har blitt sagt så langt.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
20.08.18 20:09
Lanosoldaten: Beklager sent svar. Jeg kom hjem for ikke altfor lenge siden. Jeg har blitt foret med informasjon av den norske helsevesen og er enormt overrasket over oppmerksomheten jeg får fra dem. Spesielt en lege som tydeligvis har tung bakgrunn og som åpenbart snakket med mange som meg. Hun har vært dønn ærlig. Om bivirkninger, tanker jeg vil få, smerteutvikling og stilt spørsmål jeg knapt hadde kommet på selv. Så det er litt tidlig. Veldig mye er opp til meg. Etter et liv i militæret er det nesten skremmende hvor mye som jeg nå selv skal ta stilling til. Jeg tror ikke det blir noe cellegift. Jeg vil bo hjemme. Og jeg vil ikke forlenge dette for enhver pris der jeg kan risikere å endre personlighet etterhvert bare for å i tåkeland å få med meg to måneder til. Dette har vi snakket mye om og hun har kommet med flere alternativer. Så, ja. Jeg er en form for behandling. Jeg vet ikke helt hva svaret er om en tre-fire uker. Det er som sagt ganske nytt for meg. Og at jeg er hjemme i Norge på permanent basis er også nytt. Jeg lager middager g går turer med de tre nærmeste og snakker om hva jeg egentlig har gjort i detalj og får høre mer om hvor de er i deres liv. Leiligheten min er leid ut på langtidsutleie og jeg ville egentlig ikke gå rundt der alene heller. Så jeg bor hjemme hos mamma:) Hvor to søte søsken for tiden også befinner seg. Vi får se hvor lenge de blir. Pulsen gikk voldsomt ned. Og alt er egentlig litt uoversiktlig. Men ankeret mitt er hos en voksen kvinne med en imponerende evne til å kommunisere. Så vi får se.

Jeg kan ikke si at jeg forstår deg, for det kan jeg jo ikke fullt ut.
Men jeg kan bare lage meg en slags mentalt bilde og prøve å tenke meg til din situasjon, men heller ikke det vil være i nærheten av det faktiske. Men bare se tomt ut i lufta uten å tenke for mye.

Slik du skriver virker du veldig balansert og fornuftig.
Men slik er det vel ikke hele tiden.

Det er vel greit å ha folk rundt seg.
Det blir vel slik at du trøster dem?
Kanskje er det psykologisk viktig?

Er det smerter?
Uten at jeg har noe med det.
Jeg har hatt mye smerter i livet, men tingene er ikke farlige.
En gang var det så ille at jeg beit hull i skinnjakka til en lege som skulle gi en morfinsprøyte. Jeg har etter armene i reimer på ei dør fordi den typen smerte jeg hadde ble mildnet og gikk da fortere over.
Men som sagt - ikke noe farlig...

Det virker kanskje flåsete av meg å si at du ikke må gi opp.
Men det er jo slik vi er...så det er godt ment.

 

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
20.08.18 20:12
Lanosoldaten: Det er jeg enig med deg i, så absolutt. Noen kan ha vært utsatt for ioniserende stråling? Radioaktiv stråling. Jeg har blitt spurt pga bakgrunn og jeg har vel vært et sted hvor mengden var i overkant, men det blir bare spekulasjon som ikke gir meg noenting å tenke på. Ellers sitter jeg med inntrykk av at det treffer som lotto med negativt fortegn.

Ja, mye bad luck ute og går når det gjelder dette.

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
22.08.18 19:58
return_of_drakkar: Er det smerter?
Uten at jeg har noe med det.
Jeg har hatt mye smerter i livet, men tingene er ikke farlige.

Ikke egentlig så smertefullt, men har slitt med noe jeg har trodd å være en kraftig migrene i rundt 18 mnd. Kvalm oftere. Og innimellom et slags elektrisk gniss som vare i bare et til to sekunder, men setter meg helt ut. Veldig ubehagelig.

Jeg er forberedt på at smerter vil tilta. Men jeg er nok ikke forberedt på å møte dem.

Nei, jeg gir ikke opp. Hele mitt liv er basert på gevinsten av å ikke gi opp uansett hvor tøft og vanskelig det du skal gjøre er.

Men søker informasjon som en tørr svamp og er selektiv med hvem jeg lytter til. Som sagt er jeg i gode hender rent medisinsk og spesialistmessing der. 

Og vil bare ha hele usminka svar. Og det får jeg.

Men nok om meg. 

Jeg er her bare av og til.

Jeg håper de som blir født i år aldri vil måtte oppleve denne sykdommen som livsfarlig i deres fremtid.

 

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
22.08.18 21:31
Lanosoldaten: kke egentlig så smertefullt, men har slitt med noe jeg har trodd å være en kraftig migrene i rundt 18 mnd. Kvalm oftere. Og innimellom et slags elektrisk gniss som vare i bare et til to sekunder, men setter meg helt ut. Veldig ubehagelig. Jeg er forberedt på at smerter vil tilta. Men jeg er nok ikke forberedt på å møte dem. Nei, jeg gir ikke opp. Hele mitt liv er basert på gevinsten av å ikke gi opp uansett hvor tøft og vanskelig det du skal gjøre er. Men søker informasjon som en tørr svamp og er selektiv med hvem jeg lytter til. Som sagt er jeg i gode hender rent medisinsk og spesialistmessing der. Og vil bare ha hele usminka svar. Og det får jeg. Men nok om meg. Jeg er her bare av og til. Jeg håper de som blir født i år aldri vil måtte oppleve denne sykdommen som livsfarlig i deres fremtid.

Nei, man kan ikke forberede seg på smerter man ikke har hatt før, eller da nivået på dem om de blir verre. Vi kan innbille oss det kanskje, men vi vet jo ikke hvordan det er når de kommer.
dessuten ønsker vi jo å fortrenge tanken på det.

Det er bra at du er i de beste hender.
Da har du også hjelp til å vurdere informasjon.

Du har slik jeg tolker det egenskapen til å fighte!

 

(Innlegget ble redigert 22.08.18 21:31)

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
24.08.18 00:37
return_of_drakkar: Det er vel greit å ha folk rundt seg.
Det blir vel slik at du trøster dem?
Kanskje er det psykologisk viktig? Er det smerter?
Uten at jeg har noe med det.
Jeg har hatt mye smerter i livet, men tingene er ikke farlige.
En gang var det så ille at jeg beit hull i skinnjakka til en lege som skulle gi en morfinsprøyte. Jeg har etter armene i reimer på ei dør fordi den typen smerte jeg hadde ble mildnet og gikk da fortere over.
Men som sagt - ikke noe farlig...

Jeg har to yngre søsken som jeg faktisk finner meg selv i å trøste, så du har litt rett.

Hva slags situasjon var du i når du beit hull i skinnjakka til en lege? Skolopender-bitt:)?

Hva skjedde? 

 

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
24.08.18 09:24
Lanosoldaten: Hva slags situasjon var du i når du beit hull i skinnjakka til en lege? Skolopender-bitt:)? Hva skjedde?

Det er noe jeg har slitt med siden jeg var en liten unge.
Det er medfødte skavanker i øvre mage / mellomgulv.
Og med irritert nerve iblant.

Dette skjedde for 25 år siden, et fryktelig smerteanfall der.
Som  kniv som skar i åpne sår.
Den gangen leger rykket ut.
Han skulle sette en morfinsprøyte, jeg beit intuitivt i skinnjakka...

Nå etterhvert har jeg lært å kjenne når noe måtte komme og ta noen forholdsregler som hindrer at det slår ut utover litt mindre vondt. Operasjon anbefales ikke, og jeg takler det nå.

Husker det fra 7-årsalderen. Lå på golvet og skrek så foreldrene måtte holde meg fast.

Denne typen smerter anses som verre enn de infarkt o.l.
Og det kan feiltolkes som et hjerteattakk, blant annet fordi man
får vondt for å puste (egentlig ikke det, men smerten gjør at man holder pusten tilbake). Når det slipper, så slipper det raskt og det er bare såre muskler run dt omkring en stund.

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
24.08.18 22:06
return_of_drakkar: Nå etterhvert har jeg lært å kjenne når noe måtte komme og ta noen forholdsregler som hindrer at det slår ut utover litt mindre vondt. Operasjon anbefales ikke, og jeg takler det nå.

Hørtes ikke godt ut. Håper du får færre tilfeller i fremtiden. Bra at du har klart å finne en måte å leve med det. Det høres virkelig ikke godt ut.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
27.08.18 13:28
Lanosoldaten: Hørtes ikke godt ut. Håper du får færre tilfeller i fremtiden. Bra at du har klart å finne en måte å leve med det. Det høres virkelig ikke godt ut.

Takk for det.
Man må passe på og unngå i alle fall det man vet vil kunne utløse noe.
Lykke til selv!

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
27.08.18 23:28
return_of_drakkar: Takk for det.
Man må passe på og unngå i alle fall det man vet vil kunne utløse noe.
Lykke til selv!

Takk. Om hundre år er alt glemt;)

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
29.08.18 18:58

Jeg har i realiteten vært en toppidrettsutøver i 15 år. Nå lager jeg feit mat for familien som jeg anser som for tynne. 

To tynne søstre en og en mor. De elsker det jeg lager. Også noen iranske og afghanske retter. Jeg er mester også på biff med utsøkt tilbehør, gulasj, sushi, skalldyr og mye annet. Elsker god smak.

Og drikker masse øl med de aller nærmeste av gutta og blir en liten filosof der ute klokka to på natta. Klarte faktisk å finne en usedvanlig pen jente den første gangen som det er lett å bli forelsket i, men der starter problemet. Har ikke sagt noe og mine nærmeste kamerater er oppegående nok til å skjønne at det må komme fra meg og ingen andre.

Jeg gjør alt det jeg har ligget våken om natten i konfliktfulle land og drømt om. 

Magen er fortsatt flat. Jeg løper om morgenen når formen er god.

Men jeg fråtser i mat. For første gang siden jeg var 15. Eller selv den gang tenkte jeg på denne karrièren og var nok mer bevisst.

Livet er herlig. Hvorfor tok jeg ikke tak i det før nå. Jeg tenker at hun og jeg kunne kanskje ha skapt en fremtid. Hun var så lik meg og lo seg skakk av mine rare tanker om alt. Der var hun og har vært der hele livet som jeg kastet bort i Afghanistan. Jeg sier kastet bort når USA tyr til samarbeid med Taliban. Vi gjorde for lite og det vi gjorde var feil.  

Om jeg kunne våkne i morgen og vite at jeg skal leve lenge og dø av alderdom.

Det ville ha vært en gave fra himmelen.

 

 

 

 

 

(Innlegget ble redigert 29.08.18 19:09)

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
04.09.18 18:06

Da har en del skjedd for interesserte. Palliativ behandling er et uttrykk jeg aldri har hørt om før. Smertelindring til tross for at jeg ikke kjenner noen voldsom smerte.

De mener smerten er sammensatt av fysiske og psykiske faktorer som gjør at folk opplever dette veldig forskjellig. At min bakgrunn kan ha hjulpet meg både fysisk og psykisk. Spesielt det siste. Da de fleste testene som var avgjørende for meg i mitt yrke satte psyken på prøve.

Jeg vil vel ikke innse dette og er avslappet og flåsete på sykehuset, fordi jeg ikke tror jeg er en "pasient."

Vi har kommet til enighet om hjemmebehandling. Og får ganske klare beskjeder om at tilstanden jeg kjenner nå, som er ca 75%, fort kan endre seg.

Jeg snakker med så mange at jeg føler at jeg lever på utsiden av meg selv. Ergoterapeut leger og kreftkoordinator(!) Er det et yrke?

Jeg hadde foretrukket en markedskoordinator.

Tider for hjemmepleie er satt opp. Men de synes det er fint at jeg føler meg såpass frisk. Men igjen advarer meg mot at de symptomene jeg har kan tilta voldsomt og andre kan komme.

Cellegift og stråling er foreslått men jeg vil ikke. Jeg er ingen pasient.

12 år. Tolv år i militæret hvor jeg kunne ha blitt skutt til døde 65% av dagene i de 12 årene og det skjedde ikke.

Så kommer dette. Har Taliban en eller annen trollmann som har fikset det? I så fall all ære til dem.

Hele min eksistens dreide seg om å hjelpe og beskytte de som ikke klarte det selv og så kommer dette. 

Leger, hjemmepleie, koordinator og ergoterapeut.

For noen år siden hørte jeg en sang som jeg likte veldig godt men fikk aldri tak i hvem som spilte den. Her om dagen så jeg på mesternes mester og hørte den igjen. Jeg fikk tak i ordene og begynte å google.

Teksten var så skremmende når meg. At jeg ikke klarte å holde tårene tilbake. Jeg følte meg hjelpeløs. Ordentlig hjelpeløs. For første gang siden jeg var barn.

Den vil bli min sang til jeg går over neste vidde og ser hva som skjer.

Takk til den som leste. Jeg liker å skrive og få ut ting. Sangen var utløsende. Hadde ingen planer om å forlenge denne tråden. Men nå gjorde jeg de allikevel. Har aldri hatt impulskontroll.

Sangen jeg snakket om.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
04.09.18 20:43
Lanosoldaten: Livet er herlig. Hvorfor tok jeg ikke tak i det før nå. Jeg tenker at hun og jeg kunne kanskje ha skapt en fremtid. Hun var så lik meg og lo seg skakk av mine rare tanker om alt. Der var hun og har vært der hele livet som jeg kastet bort i Afghanistan. Jeg sier kastet bort når USA tyr til samarbeid med Taliban. Vi gjorde for lite og det vi gjorde var feil. Om jeg kunne våkne i morgen og vite at jeg skal leve lenge og dø av alderdom. Det ville ha vært en gave fra himmelen.

Det er også en del av livet.
At vi senere enn vi burde ser de virkelige små viktige ting i livet.
Små, men likevel de største.
Ingen takker oss for våre utførte bedrifter når vi ikke lenger trengs.
Men du har i alle fall gjort noe,som ikke alle har gjort.

Hopp i det, si det du vil si til henne.
Si det du må.
Hvis ikke får du ikke fred med deg selv.
Vel - det er slik jeg ville ha gjort det, men jeg sier ikke at det er fasiten for alle.
Du må selv velge...

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
04.09.18 20:54
Lanosoldaten: Da har en del skjedd for interesserte. Palliativ behandling er et uttrykk jeg aldri har hørt om før. Smertelindring til tross for at jeg ikke kjenner noen voldsom smerte. De mener smerten er sammensatt av fysiske og psykiske faktorer som gjør at folk opplever dette veldig forskjellig. At min bakgrunn kan ha hjulpet meg både fysisk og psykisk. Spesielt det siste. Da de fleste testene som var avgjørende for meg i mitt yrke satte psyken på prøve. Jeg vil vel ikke innse dette og er avslappet og flåsete på sykehuset, fordi jeg ikke tror jeg er en "pasient." Vi har kommet til enighet om hjemmebehandling. Og får ganske klare beskjeder om at tilstanden jeg kjenner nå, som er ca 75%, fort kan endre seg. Jeg snakker med så mange at jeg føler at jeg lever på utsiden av meg selv. Ergoterapeut leger og kreftkoordinator(!) Er det et yrke? Jeg hadde foretrukket en markedskoordinator. Tider for hjemmepleie er satt opp. Men de synes det er fint at jeg føler meg såpass frisk. Men igjen advarer meg mot at de symptomene jeg har kan tilta voldsomt og andre kan komme. Cellegift og stråling er foreslått men jeg vil ikke. Jeg er ingen pasient. 12 år. Tolv år i militæret hvor jeg kunne ha blitt skutt til døde 65% av dagene i de 12 årene og det skjedde ikke. Så kommer dette. Har Taliban en eller annen trollmann som har fikset det? I så fall all ære til dem. Hele min eksistens dreide seg om å hjelpe og beskytte de som ikke klarte det selv og så kommer dette. Leger, hjemmepleie, koordinator og ergoterapeut. For noen år siden hørte jeg en sang som jeg likte veldig godt men fikk aldri tak i hvem som spilte den. Her om dagen så jeg på mesternes mester og hørte den igjen. Jeg fikk tak i ordene og begynte å google. Teksten var så skremmende når meg. At jeg ikke klarte å holde tårene tilbake. Jeg følte meg hjelpeløs. Ordentlig hjelpeløs. For første gang siden jeg var barn. Den vil bli min sang til jeg går over neste vidde og ser hva som skjer. Takk til den som leste. Jeg liker å skrive og få ut ting. Sangen var utløsende. Hadde ingen planer om å forlenge denne tråden. Men nå gjorde jeg de allikevel. Har aldri hatt impulskontroll. Sangen jeg snakket om.

Takk for henvisning til sangen.
Aldri hørt den før, men den var fin...

Det er ingen skam å gråte som et barn.
Som det ble sagt i en låt
"We are all little children playing grown up games" (sånn cirka).

Husk at legene og pleierne vil deg det beste.
De har også sikkert erfart at det veldig mange forskjellige reaksjoner.
Så vær deg selv.

Men du er flink som viser dine følelser.
Mine kolleger og kjente anser meg som den med full kontroll.
Utenpå ja, men ikke innvendig...?

(Innlegget ble redigert 04.09.18 20:54)

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
04.09.18 21:07
return_of_drakkar: Utenpå ja, men ikke innvendig...?

Hvorfor ikke innvendig? Tenker du på smertene eller noe annet?

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
04.09.18 21:19
return_of_drakkar: Hopp i det, si det du vil si til henne.
Si det du må.
Hvis ikke får du ikke fred med deg selv.
Vel - det er slik jeg ville ha gjort det, men jeg sier ikke at det er fasiten for alle.
Du må selv velge.

Nei, en annen gang;)

Vil ikke at hun skal se meg forvitre. Bare for at jeg skal ha det morro en periode.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
05.09.18 06:48
Lanosoldaten: Nei, en annen gang;)
Vil ikke at hun skal se meg forvitre. Bare for at jeg skal ha det morro en periode.

Det finnes ingen fasit.
Du kan selvsagt vurdere faktorer i ditt tilfelle, faktorer jeg selvsagt ikke aner noe om.

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
05.09.18 06:49
Lanosoldaten: Hvorfor ikke innvendig? Tenker du på smertene eller noe annet?

Det også, men hjernen min går alltid (nesten) på høyt turtall...

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
08.09.18 21:50

Kjenner meg litt igjen i høyt turtall. Håper det går bra med deg. Ha en fin lørdag:)

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
20.09.18 19:05
Lanosoldaten: Kjenner meg litt igjen i høyt turtall. Håper det går bra med deg

Det virker ganske rolig nå for tiden ja.
1 mnd siden siste symptomer, og jeg tror at stress er en meget negativ faktor. Stress at work...

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
22.09.18 20:59
return_of_drakkar: Stress at work...

Jeg beklager for at jeg ikke finner den ekte sympatien for dette akkurat nå. Mulig du prøvde å henvise til mitt tidligere arbeid, jeg vet ikke.

Uansett ønsker jeg deg alt vel!

 

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
22.09.18 21:00

Jeg er glad for at jeg ikke nådde mine mål når det gjelder familie. Det hadde blitt et helvete;)

 

return_of_drakkar
return_of_drakkarInnlegg: 19598
23.09.18 10:52
Lanosoldaten: Jeg beklager for at jeg ikke finner den ekte sympatien for dette akkurat nå. Mulig du prøvde å henvise til mitt tidligere arbeid, jeg vet ikke. Uansett ønsker jeg deg alt vel!

Nei, jeg siktet til mitt eget arbeid, som har kunnet være veldig stressende.
Du skal heller ikke bruke krefter på sympati for folk du ikke kjenner annet enn overfladisk her.

Alt vel til deg selv!

Lanosoldaten
LanosoldatenInnlegg: 1787
23.09.18 13:46
return_of_drakkar: Nei, jeg siktet til mitt eget arbeid, som har kunnet være veldig stressende.
Du skal heller ikke bruke krefter på sympati for folk du ikke kjenner annet enn overfladisk her. Alt vel til deg selv!

Dog unødvendig bruk av ord fra meg. Beklager det;)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Andre tjenester