Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Når følelsene forsvinner

NYTT TEMA
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
10.10.07 19:29
Hei allesammen!

Jeg har nå vært i dette forholdet som saken omhandler i like over 4 år + ca 4-5 mnd med dating før vi tok steget. Vi har bodd sammen i 3 av disse 4 årene og fikk og leilighet sammen ifjor sommer. First things first... Jenta jeg bor med er alle tiders på mange måter men samtidig har hun sider som får meg til å føle at jeg har valgt TOTALT feil. Da disse tingene irriterte meg mer og mer prøvde jeg å ta det opp med henne uten hell. Fikk masse motargumentasjoner tilbake noe som fikk meg til å tenke at jeg tok feil. Men det bare fortsetter... Ingenting blir bedre. Kort sagt er det sjalusi, felles ansvar i hjemmet og kravene hennes det står på. Vi kommer aldri til enighet. Jeg gjorde også en feil for noen år siden (utro) som jeg tilsto sporenstreks for henne. Dette følger meg ennå så det finnes ingen eller lite tillitt igjen i forholdet.
Hver gang jeg skal ut med gutta eller noe får jeg alltid mistanker rettet mot meg... Om at jeg skal treffe en annen etc. Dette har hun vel all rett til men... for meg er vondt at vi ikke kan gå videre. Om jeg ønsker å f.eks ta en danmarkstur med gutta får jeg med NØD og neppe lov etter timer med diskusjoner og lovord om å ringe osv osv.... Jeg kan heller ikke dra ut en lørdagskveld uten at det må sendes sms'er gjennom kvelde. Jeg føler jeg ikke har noe frihet igjen.. noe jeg har stort behov for. Jeg har tidligere gjort noen forsøk på avslutte forholdet men samboeren har da blitt fullstendig knust. Jeg synes også det er vanskelig med tanke på all familie som er involvert osv... Jeg har meget godt forhold til hennes familie og hun til min. På det sexuelle nivå er det helt ute å kjører... jeg har aldri eller lite lyst på henne mens hun har lyst hele tiden (luksusproblem?) Jeg stoppet opp å¨tenkte en kveld på hvorfor jeg ikke har lyst... svaret jeg fikk var følelser... følelsene jeg skulle ha er ikke der. Jeg er glad i henne bevares.. men jeg elsker henne ikke lenger, noe som er vondt å innse. Jeg trodde igrunn det skulle bli oss.. vi har snakket om barn, giftemål etc etc. føler også at tiden er moden for å få barn og jeg er redd jeg ikke vil finne en å stifte familie med om jeg velger å avslutte dette...

Ble kanskje litt rotete skrevet dette men takk til dere som tar dere tid til å lese... Poenget mitt er hvertfall at jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Hvordan skal jeg avslutte det på mest mulig fornuftig og hensynsfull måte? Og hva hvis jeg angrer?
Mange spørsmål som surrer i mitt hode men jeg finner ingen svar... akkurat nå har jeg bare lyst å leve alene en stund uten de forpliktelser og hensyn man må ta i et forhold. Håper noen tar seg tid til å svare meg... om noen har noen spørsmål om forholdet osv må dere bare spørre... følte ikke at jeg fikk med alt her men... :)
putte78
putte78Innlegg: 288
11.10.07 00:55
Hei!

Hmm... Egentlig er vel svaret mitt ganske enkelt - selv om det ikke er noe enkelt valg... Du må gå... Du har ingen følelser for henne, du vil ikke ha sex, du ønsker ikke egentlig en fremtid med henne... Et brudd er alltid vanskelig - også for den som gjør det slutt. Det å "miste" svigerfamilien +++ er veldig leit... Jeg vet det veldig godt - jeg mistet en stor svigerfamilie, pluss alle eksen min sine venner (som vi var veldig mye sammen med)...

Angre vil du nok gjøre etter en stund - fordi du husker de bra sidene ved henne.. Men tenk på alt som gjorde til at det faktisk ble slutt?? Jeg savnet eksen min sinnsykt, helt til at jeg måtte minne meg på at han var utro, at han aldri ville ha sex, og at han sjelden gjorde noe i huset... Ok - han gjorde det slutt - men jeg var på vei til å innse selv at jeg ville ut... Men man har jo hatt mange bra stunder sammen, og man savner svigerfamilien, men livet må gå videre... det fins flere jenter der ute, som kanskje er en bedre match med deg nå, enn det hun du er sammen med nå er....

Lykke til med valget du tar...
Elisah25
Elisah25Innlegg: 19
11.10.07 11:07
Dette var faktisk som å lese om min egen situasjon for et halvt års tid siden, med unntak av utroskap.

Jeg valgte å avslutte forholdet, etter å ha brukt laaaang tid på å komme frem til den avgjørelsen. Og det angrer jeg ikke på. Har faktisk truffet en ny mann, som jeg foreløpig har det fantastisk sammen med. Vi har ikke stadfestet at vi er i et forhold, men det går i den retningen.

Jeg hadde et helvete med meg selv etter at forholdet med ex'en tok slutt... Var fullstendig knust, og det verste var å tenke på at det var min egen avgjørelse å ende det etter flere år. Alle planer gikk dukken, jeg mistet leiligheten vår (da vi hadde kjøpt leilighet i etasjen under svigers var det ikke så gunstig om jeg ble boende mens han flyttet...), mistet venner, mistet tryggheten..

Likevel ble alt så bra etterhvert. Vi har klart å bevare vennskapet til en viss grad.. Det vil si, vi kommer til å bli venner igjen. Foreløpig er det altfor sårt, men "no hard feelings" mellom oss.

Mitt råd er å tenke ordentlig gjennom dette før du tar steget ut av forholdet, men ut fra det du skriver tror jeg du allerede har bestemt deg jeg..
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
11.10.07 11:09
Ja jeg vet vel innerst inne at jeg burde gå. Men stadigvekk føler jeg meg forvirret av alt sammen. Jeg er jo fryktelig glad i henne, det vil jeg nok bestandig være. Og jeg vil nok som du sier savne de gode sidene ved henne om jeg bryter. Men jeg vet jeg ikke kan leve i et forhold der jeg ikke har følelser lenger.... jeg kan ikke bare bli hos henne av sympati og for å leve middelmådig når jeg unner både henne og meg noe bedre. Selvom hun mener hun ikke trenger noe bedre....

Gruer meg.... veldig. Jeg tror det kommer til å bli en lang og vond samtale, med mange tårer og frustrasjon. Dette kvier jeg meg sånn for... og ikke minst til tiden etter, når hun må flytte alle tingene sine å jeg siden kommer hjem til tomt hus.
Hvorfor skal dette være så vanskelig... *sukk* men av erfaring vet jeg jo at med tiden blir det bedre, bare så vanskeig å tenke slik nå.....
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
11.10.07 11:22
Jeg kommer nok til å ta en god tenkepause på dette ja. For å finne ut hva jeg virkelig vil, men disse følelsene om å bryte har jeg nok hatt en stund... har bare hatt så utrolig stort ønske om at det skulle fungere. Men det er på tide å være ærlig med meg selv og ikke minst tenke litt på meg selv.

Må forresten ta med en ting til; Igår hadde vi en bitteliten diskusjon/krangel... Hun kommer alltid med samme greia: "skal du kaste meg ut nå".... eller "skal du gjøre det slutt nå" Jeg svarer med taushet de fleste gangene for jeg vil jo ikke lyve... Hun sier at man må tåle litt krange å at om jeg tror jeg vil få det noe annerledes med noen andre så tar jeg feil. For alle par krangler etc.
Det er jeg jo fullstendig klar over, og det er jo ikke det dette går ut på, for min del er det snakk om følelser... noe hun ikke er helt klar over ennå. Hun har vel en følelse men. Hun skal stadigvekk ha meg til å bekrefte at hun er pen, fin osv osv... og når jeg ikke gir den responsen hun ønsker så blir det dårlig stemning å småslenging med leppa. "Du liker meg ikke"... "Jeg er ikke tynn nok" osv...

Vet at dette er en type adferd som kjennertegner mange jenter men jeg klarer ikke leve med en som er såå usikker på seg selv.

Nei, her må jeg nok sette meg ned å skrive en liste så jeg finner fordeler og ulemper med å bli eller bryte dette forholdet...
putte78
putte78Innlegg: 288
11.10.07 12:23
Gjør det... Det ER en lang prosess med å bryte når man har vært sammen over tid... Jeg var der du er nå - men rakk ikke helt å komme til å gjøre det slutt før min daværende kjæreste gjorde det slutt først...

Og JA! Du vil få det bedre med ei annen jente - en eller annen gang... Høres ut som du er litt typisk mann som egentlig ikke liker krangling og diskusjoner (mens vi jenter er litt for gode på det), men det er noe du må igjennom... Det kommer til å svi sinnsykt - men på sikt tror jeg at det er det beste for deg...
JessILike
JessILikeInnlegg: 680
11.10.07 21:32
Men du si meg, åssen gikk det med hu eksen din? *leser gamle tråder*
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
11.10.07 23:11
JessILike:

Joda det skal jeg fortelle deg.. Jeg fant ut at det var en kombinasjon av "sjokket" og det at forholdet aldri fikk noen ordentlig avslutning at jeg tenkte som jeg gjorde. Samboeren hennes nå er så sjalu at hun ikke får ha noe kontakt med meg hverken på sms eller facebook f.eks. Men jeg tar det ikke tungt.. var veldig forvirrende da det stod på, morro at du husker :)

Noen følelser for henne er det derimot ikke, tror kanskje jeg også savnet den tiden (alderen) vi var sammen da ting var lettere og med mindre bekymringer enn idag. Å det sosiale nettverket var så sterkt på den tiden... følte seg mer fri. Noe som jeg da fortsatt har ønske om i det nåværende forholdet som gjør at jeg etter all sansynlighet kommer til å avslutte det.
JessILike
JessILikeInnlegg: 680
12.10.07 00:44
skjønner ;)

Håper det ordner seg for deg..:)
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
13.10.07 22:58
Tenkte jeg skulle oppdatere her litt!

Ikveld hadde vi hele svigerfamilien på besøk (hennes foreldre og besteforeldre) til en stor middag. Vi planla og samarbeidet hele dagen for å gjøre alt perfekt, ryddet og vaske hjemme og kokkelerte et deilig måltid. Kort fortalt så var kvelden særdeles vellykket og perfekt. Fikk også en gigantisk påminnelse om hvor glad familien hennes er i meg. Hun påpekte det etter de dro tilogmed... Gjennom denne dagen har jeg tatt meg i å kose litt med henne.. kysse på kinne, klemme osv.

Da dukker det naturligvis en million spørsmål opp i hodet mitt; Hvis jeg er så sikker på at hun ikke er den rette hvorfor gjør jeg det da? Er det vaner?
I tillegg ble det litt mas/spøking om vi ikke skulle få barn snart fra moren hennes... Da kjente jeg et stikk av dårlig samvittighet fare gjennom meg. Hvordan i all verden skal jeg klare å bryte dette nå? Er jeg superegoistisk som ikke er klar over hva jeg har eller bør jeg lytte til det jeg føler i hverdagen å ikke la slike "solskinnsdager" som idag blende mine virkelige tanker og følelser? Er vel slik som i de fleste forhold at det er både gode og dårlige dager men det jeg er overbevist om er at det er fler rengværsdager enn solskinnsdager... Og jeg har jo virkelig prøvd å finne de følelesene jeg bør og skal ha.... Uten hell det siste året.

Huff, blir småforvirret av meg selv :S

j-roeste
j-roesteInnlegg: 1
14.10.07 01:22
hei,med en gang jeg leste brevet ditt følte jeg meg såå "hjemme" for å si det sånn,har en samboer som jeg har vært sammen med i 5 år..men det som er hos meg er at jeg har en datter på snart 4..jeg føler egentlig bare avsky når "endelig han skal ta på meg..for jeg har jo lyst... veldig lyst..men orker ikke..++++ mange andre ting, som egentlig er bagateller i forhold til det du snakker om...livet er egentlig trist....
Midoto
MidotoInnlegg: 1
14.10.07 14:21
Kjenner meg så utrolig igjen når jeg leser om deg og forholdet ditt :) Det virker som om det er helt tydelig at du har bestemt deg, det eneste du må gjøre er å ta det vanskelige skrittet. Det er jævlig vanskelig å gjøre det slutt, fordi man husker de fine tingene ved den andre og tenker "hva hvis det blir bedre, hvis jeg bare prøver?" Fordi man vil ha ha det bra, man vil at ting skal ordne seg og man vil ha kjæreste. Og etter at man har gjort det slutt, er det hardt å omstille seg til å bare være seg selv og ikke et par. Saken er at det ikke blir bedre, ikke når det gjelder følelser. Selv om dere har det koselig innimellom, betyr ikke det at hun er riktig for deg. Man vet når man er forelska - og hvis man ikke er det, er det ganske meningsløst å være i et forhold, spør du meg. Bare still deg spørsmålet: vil jeg ha det sånn som nå resten av livet? Hvis svaret er nei, hvorfor bruke tida di på å leve et liv du ikke er fornøyd med? Svigerfamilie og leilighet blir bagateller i den store sammenhengen. Believe me, du kommer til å møte andre!

Hvis du har det kjipt, og vet at de tingene du ikke liker med henne ikke kommer til å forandre seg, så er det noen ganger bedre å være alene enn å være ensom sammen med noen... Lykke til:)
GJEST_3
GJEST_3Innlegg: 144
14.10.07 15:07
Har tatt meg tid til å lese gjennom denne tråden.

Kan bare si at dette forholdet virker helt feil på meg, ikke at jeg er noen samlivsekespert, men.
Skal man se for seg en fremtid med noen /stifte familie, uten at følelsene er der???
Du sier du er glad i henne, men hva betyr det her, være venn med/ ha sympati for? Det er vel og bra, men høres litt 'tynt' ut. Selv stiller jeg i hvert fall vesentlig høyere krav enn som så. Hva med KJÆRLIGHETEN?
Svigerfamilen? Hva i all verden har de med saken å gjøre, der er hun som teller.
Dere hadde en hyggelig middag, men hva så? En hygglig middag kan man ha med mange, bare man kjenner noen.
For øvrig, er hun redd for å miste deg og bruker svigerfamilien som 'allierte' i et forsøk på å holde på/ binde deg? Så kommer pratet om barn osv?
Huff og gru, sier jeg.
Nå glemte jeg starten på denne tråden, var det slik at du ikke tillates noen frihet, guttetur og sånt? Helt sprøtt. Man må tillate hverandre frihet.
"If you love somebody, set them free...."


Soteria
SoteriaInnlegg: 10323
14.10.07 15:39
"Man vet når man er forelska - og hvis man ikke er det, er det ganske meningsløst å være i et forhold, spør du meg."

Hæ? Langvarige forhold handler mye om vilje, at man bevisst demper tvilen og legger an på å se den andres positive sider og velger den andre på nytt.
Det kan ikke være rosenrød forelskelse hele tida, alle mennesker har sine feil.

Du føler at du har rett til å starte et nytt, supert forhold der alt føles riktig. Langt fra sikkert at det vil dukke opp et slikt forhold, og hverdagene vil jo etter hvert komme i dette forholdet også.
Du var den som var utro, og du er den som ikke vil ha sex, men du vil ikke ta ansvar for noe av dette. Ikke rart at hun føler seg usikker.
Utroskapen var et gigantisk sjokk for henne, og det å gjenoppbygge tilliten etterpå krever mye kjærlighet. En kjærlighet som du ikke er villig til å gi, verken i ord eller nærhet. Da er jo forholdet dømt til nederlag. Hun vil ha sex hele tida, egentlig vil hun jo ikke det, virker bare sånn siden du aldri blir med på det.

Synes ærlig talt at du virker som en ganske tverr og egoistisk type, som forventer at dama di skal vise full tillit uten at du vil gi noe tilbake.
Under familiemiddagen var det mye positiv energi som gjorde at du fikk gode følelser for henne, men dette avviser du som galskap. Disse følelsene skulle du heller oppmuntre!
Så det er ikke henne det er noe galt med, hvis du vil kan du gjenoppvekke hva du falt for hos henne for flere år siden og hun vil gradvis få tillit til deg igjen.
Herlighet, når dere aldri har sex, hvordan skal hun ha tillit til at du ikke er utro igjen? Og hun har jo rett, hvis du møtte "den 100% rette" på danskebåten, ville du ikke da kjøre på? Hvis dere begynte å ha sex igjen, ville hun ha mye større grunn for å stole på deg ute på fest fordi du da får nok hjemme. Ikke kjekt å sende en lysten og utilfredsstilt mann alene på danskebåten, selvsagt. Du må da skjønne at hun har behov for å sende tekstmeldinger for å høre hvordan det går.

Når du hele tida veier opp ditt forhold mot hva som kan være der ute, er du ikke moden nok til å grunnlegge et hjem med barn. Ta deg sammen, mann.
JessILike
JessILikeInnlegg: 680
14.10.07 17:33
Kunne ikke vært mer enig med deg Soteria :)

Å forvente at alt skal være rosenrødt hele tida er ekstremt naivt.

Å forvente at man skal være forelska hele tiden er også naivt.

Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
14.10.07 19:24
Soteria:

Takk for at du tydeligvis leser mellom linjene å lager din egen vri på hele saken og JessILike; trodde ikke du ville være enig i en sånn lang synsing.

Jeg har ikke sagt jeg ikke prøver å se ann hennes positive sider jeg sier at jeg har forsøkt i å finne ut av de skavanker som er i forholdet uten at det er noen bedring.
Nei den dagen jeg finner et rosenrødt forhold stikker jeg før det har begynt for slik ønsker jeg IKKE å ha det. Er ikke snakk om at jeg ikke takler at man krangler innimellom eller er uenige, men når det er 80-90% av tiden man er sammen, er det noe galt.

Ja jeg var den som var utro, for 4 år siden, EN gang. Skal ikke engang prøve å unnskylde det for det var helt å holdent mitt valg uavhengig av omstendigheter.
Men når jeg har holdt meg på pletten i alle disse årene, gjort forsøk på forsøk på å holde oss sammen så synes jeg at tvilen kan begynne å komme meg tilgode, men dengang ei. Jeg har gitt MYE kjærlighet til henne både i ord og handling, men i den siste tiden har jeg satt dette til side for å finne ut av hva jeg faktisk føler.. Og hun vil ikke ha sex hele tiden sier du? JO det vil hun, helst morgen å kveld hver dag. klart det blir mange nei når spørsmålene er i sånn overtall.

Jeg er er ikke særlig tverr å egoistisk som du innsinuerer men ja jeg forventer at man skal vise tillitt etter 4 år med "plettfri vandel". Det er nå min mening.
Jeg avviser ikke den positive energien som oppstod under middagen som galskap, da har jeg ordlagt meg feil... det jeg ville få frem var at jeg fikk blandede følelser og lurte på hvorfor jeg fikk dette. Ville høre andres meninger om tilfellet og en ting til; Jeg storkoste meg under den middagen så jeg oppmuntret det greit.

Jeg har vokst på 4 år, ville aldri kunne vært utro igjen så uavhengig om jeg hadde møtt den 100% rette et sted ville jeg gjort det riktige valget å tatt en annen vei. Noen lærer faktisk av sine feil, var en grunn til at jeg erkjente det sist så raskt. Kunne ikke levd med meg selv med noe slikt i tankene...

Sist men ikke minst; Jeg veier ikke opp for og imot, jeg vil bare ha et forhold jeg føler meg forelsket i den andre parten, det gjør jeg ikke idag. Desverre får jeg si. Å når jeg har forsøkt å rette opp i følelsene rundt dette i nesten 1 år så er det begrenset for hvor lang tid man skal "kaste bort" på hverandre. Man er i visse tilfeller nødt til å innse fakta....

Men takk for innlegget ditt!
Soteria
SoteriaInnlegg: 10323
14.10.07 19:48
Arrakiss:
Du skriver i ditt første innlegg at du har lite eller aldri lyst til sex, det må jo bety at dere omtrent aldri har det.
Det er slett ikke rart at hun alltid har lyst på det, når hun aldri får det.

Tror du ikke at hun ville blitt mer tilfreds hvis dere hadde sex mer jevnlig?
Hvordan tror du det må være for henne som kvinne å bli avvist hele tida? Tradisjonelt er det mannen som har mest lyst. Altså er det ikke ulogisk at hun mistenker deg for å være utro siden du ikke har lyst på henne. Hvis du ikke er syk eller noe, da.
JessILike
JessILikeInnlegg: 680
14.10.07 19:55
Hei igjen Arrakiss!

Som du nok har skjønt så forstår jeg mye av din tankegang, og kjenner meg litt igjen..(denne tråd, og den med eksen som ble gravid)

Jeg er ekstremt enig i det Soteria starta med, og det var vel helst en kommentar til et annet svar du har fått i denne tråden. Det om at forelskelsen måtte være der heeele tiden å sånn..Det er jo helt feil å tro det.

Også veldig enig i det med at du ikke må tro det er galt når du får de 'gode følelsene'.. Det må jo være noe der da. Ikke skyv de vekk som om de er feil, heller jobb med de.

Men i ditt tilfelle tror jeg du har gitt opp dette forholdet for lenge siden..Husker din forrige tråd om eksen din, følte på meg allerede da at det ikke kom til å vare med hun du er med nå.



Utroskap er jeg imot uansett!

Håper du går ut av dette forholdet nå, med de erfaringene du har fått, ta de med videre, og kanskje håndtere ting litt annerledes i neste forhold?

F.eks ettersom du ble 'tynget av sorg' pga at en gammel flamme ble gravid mens du var i dette forhold..LÆR AV DET.

Tror at du har godt av å kutte kontakt med ekser når du er i forhold, ettersom du blir så påvirka av ting som skjer med dem.

Men jeg ønsker deg lykke til, Arrakiss, og håper det ordner seg som best, for både deg og dama :)
Soteria
SoteriaInnlegg: 10323
14.10.07 20:51
Har nå lest den andre tråden.
Du skriver om din eks' svangerskap:
"Min nåværende kjæreste vet at jeg har reagert på dette. hun merker jo at noe er galt med meg og ærlig som jeg er så forteller jeg den riktige grunnen."

Hvor mye har du egentlig tenkt å såre din nåværende kjæreste? Du kunne heller bare ha sagt at du var deprimert, uten noen spesiell grunn.
Å si at du er nedfor fordi eksen er gravid, er noe av det verste du kan si til din kjæreste.

Virker som du ikke bryr deg om den nåværende, og at hun forlengst har blitt en eks i dine tanker. Enten kan du endre din oppførsel, eller slå opp slik at hun kan komme seg videre i livet.
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
14.10.07 21:28
Soteria:

Tror ikke vi kommer noe særlig videre, vi er for ulike å du virker for meg veldig dømmende. Men det er kanskje bare en oppfatning her jeg sitter.
Og om du mener jeg burde løyet om grunnen til at jeg var nedfor den gangen ang min eks så sier jo det litt mer. Jeg kunne aldri løyet om mine følelser og tanker til den jeg lever sammen med. Men jeg har jobbet lenge med dette forholdet av dn grunn at jeg ønsket det så gjerne skulle fungere, og tro meg jeg har ofret og jobbet, men når ting ikke endrer seg er det lite man får gjort mener nå jeg. Og tro meg, vi har prøvd det meste, av nettopp den grunn at jeg IKKE ønsker å såre min kjæreste! Handler ikke om oppførsel dette her, men om at jeg kanskje ikke har taklet det slik jeg burde.


JessILike:

Takker for dine synspunkter, følte meg bare litt overkjørt her.. Jeg ser på meg selv som en real og ryddig fyr som har som de fleste andre hatt mine nedturer og tanketurer med de utfordringene det bærer med seg. Jeg så på dette forumet som en anledning til å få høre litt om andres erfaringer osv. Men jeg burde kanskje vært mer forberedt på at jeg kunne komme til å bli fremstilt feil.. tross alt er det kun jeg som kjenner hver eneste detalj :) Vanskelig å sette lys på alle ting.... Men jeg har lært masse, absolutt! Men reaksjoner og tanker klarer man sjelden å råde over, de bare kommer. I den forrige tråden med x'en så spurte jeg ganske klart om HVORFOR jeg følte det slik, jeg visste jo ikke hvorfor da, men nå vet jeg jo, som du fikk svar på tidligere i denne tråden :)

Når det er sagt kommer jeg sikkert til å holde tråden gående fremover med oppdateringer osv :)
spencer25
spencer25Innlegg: 11
15.10.07 07:13
Hei, hopper litt inn her.

For det første, så må jeg innrømme at jeg omtrent er i nøyaktig samme situasjon som du er. Med unntak av at jeg ikke har vært utro. Jeg har ikke de samme følelsene som før, vi har svært svært sjeldent sex, og lysten er liksom ikke der fra min side(?), vi krangler mye, og jeg føler jeg blir irritert over småting hele tiden, hun er usikker på seg selv, osv..

La meg først si at jeg ikke tar noen sin side her.. bare prøver å vinkle det litt annerledes enn de andre har gjort.

Sånn jeg ser det, etter mye om og men for min egen del, så er det nødvendigvis ikke er snakk om enten eller. Det er ikke enten, fortsette i et forhold du tydeligvis ikke er lykkelig i, eller avslutte forholdet. Det finnes alltid flere alternativer/løsninger enn det. I mitt tilfelle f.eks. så er det mye småting som irriterer meg noen ganger grenseløst. Men er det bare hennes feil? Selv om HUN gjør de tingene, er det KUN hennes feil at jeg blir irritert? Nei. Som oftest er det ikke hennes feil i det hele tatt. Lar jeg noe som egentlig er en bagatell gå utover hva jeg tenker og føler om henne, fordi jeg f.eks. har hatt en dårlig dag? Eller at jeg fra før er irritert over noe som hun ikke har noe med? Eller at jeg er stresset over at jeg har så mye å gjøre med skole og jobb at jeg mye lettere blir irritere? Dette gjelder selvfølgelig alle ting.

Og når det gjelder sex og mangel på følelser. Husk på at, hva du føler for henne, er det kun DU som "bestemmer"? Hvis du i lange perioder går å fokuserer på de negative tingene i forholdet, ting du irriterer deg over, så MISTER du følelsene. Det er ikke pga av at du har mistet følelsene at du går å tenker på negative ting. Det er et ganske viktig poeng som mange jeg kjenner aldri har forstått. Prøv et par dager å fokusere kun på de positive tingene. Gjør noe positivt, overrask henne med noe romantisk. Gi uten å forvente noe. Ta med "svogers" ut på middag. SKAP hyggelige situasjoner og stunder istedenfor å sitte å irritere deg over at det ikke er noen slike stunder. Ta saken i egne hender. Skulle du ønske du følte det du engang har følt for henne? Hvis svaret på det spørsmålet er nei, så er det bare til å slå opp, og bevege seg videre i livet. Hvis svaret derimot er ja.. så må DU gjøre noe med det. Du kan ikke forvente at forholdet deres skal bli bedre, hvis hun ikke vet at problemet er så stort for det som det er, og DU ikke gjør noe. Ja.. DU!

Hvis ingenting funker.. legg alle kortene på bordet. Si til henne hva du føler.. nøyaktig hva du føler. Ikke skjul noe. Vær ærlig. Si til henne at du føler ikke det du følte for henne før. Og at dette er viktig for deg at dere snakker skikkelig om, uten at det blir om til enda en irriterende og meningsløs krangel.

Hovedpoenget mitt er hvertfall.. tenk over hva DU kan gjøre for å gjøre forholdet bedre. Hva kan du AKTIVT gjøre? Hvordan kan det bli bedre hvis hun ikke vet om problemets omfang? Hva kan du gjøre akkurat nå? Rydde litt hvis hun er ute? Legge på rent sengetøy + en rose på puten hennes uten at hun merker det? Kjøpe favorittgodteriet hennes og overraske henne? Nyryddet leilighet + stearinlys + favorittmaten hennes. Har du lukket dolokket? :P Kan resulatet av en positiv overraskelse fra din side, være en utrolig koselig stund sammen? Er bare en ting å gjøre.. å prøve.

Husk, at hva DU føler, er et RESULAT av hva DU tenker. Ikke omvendt. Og her i Bergen har vi desidert mer regnværsdager enn solskinnsdager. Men gresset er nødvendigvis ikke grønner på østlandet av den grunn.. ;)

Mvh,
Mr Spencer
spencer25
spencer25Innlegg: 11
15.10.07 07:15
dobbelt innlegg
Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
15.10.07 08:27
Rakk akkurat å lese dette innlegget nå før jeg flyr avgårde på arbeidet. Men dette skal jeg desidert tenke på idag å gi et svar på senere...Mye bra tanker og råd der :)
Soteria
SoteriaInnlegg: 10323
15.10.07 11:42
Angående løgn:
Hvis du hadde sagt til henne at du var deprimert uten å oppgi noen spesiell grunn for det, hadde vel ikke det vært løgn?
Det hadde vært hensynsfullhet. Lignende hvis du følte deg tiltrukket av noen på jobben en liten periode, så hadde ikke det heller vært noe å fortelle til henne. Hvis du da ikke planla å slå opp på grunn av jobbflørten.

Men etter mitt syn forteller man ikke alt til sin kjære hver gang man sørger over en eks, ser en flott mann/kvinne som sykler forbi, eller blir tiltrukket av en på kontoret. Det er ting som ikke betyr noe, som bare egner seg til å såre og bryte ned ens eget forhold. På samme måte er det ikke lurt å legge ut om rekken av ekser (for de som har det), hva de gjorde og hva de likte. Det er ærlighet ja, men det er en upassende ærlighet.
xena87
xena87Innlegg: 1
16.10.07 23:34
Så utrolig enig med Spencer25!!!

Du har flere alternativ enn de to... Jeg opplevde noe av det samme en gang, og jeg tok meg selv i nakken og prøvde å tenke positivt! Det funket utrolig bra!!! Selvfølgelig tok det litt tid, men jeg angrer ikke et sekund!
Følelsene kom tilbake, og vi trivdes begge to mye bedre sammen.

Jeg mener bare det er verdt et forsøk:) Du bør tenke nøye over dette før du gjør det slutt ihvertfall...

Håper det ordner seg:)
Knøtte
KnøtteInnlegg: 44
17.10.07 12:00
Arrakiss:
Er i akkurat samme situsjon som deg, kjenner meg SÅ igjen i alt du har skrevet.
Er i et 3år langt forhold til en gutt, vi har kjøpt leilighet som står ferdigbygget om ca 1/2 år. For 1 år ,da vi kjøpte leiligheten, var forholdet veldig bra. Siste året har mye gått feil vei. Han har en jobb som krever mye overtid, og kommer ofte igjen sent på kvelden. Føler meg veldig ensom og forlatt om kveldene, har sagt i fra til han om dette men han jobber likevel mye overtid. Vi har liksom aldri tid til å vere kjærester lenger!! Sex har vi kun 1 gang i mnd, det er vel begge sin skyld. Siste halve året har jeg tenkt så masse på om jeg har dei rette følelsene for han! Er utrolig glad i typen, og vi har sett sånn fram til å flytte inn i helt ny leilighet i 1 år. MEN... har nå begynt å tenke på å gjøre det slutt, fordi jeg føler vi rett og slett ikke er kjærester, men mer venner... Men er så ufattelig gla i han, og orker nesten ikke tanken på alt som følger med et brudd...(flytte ut, fordele felles ting, familie, feller venner, leiligheten...osv) Det er så mange tin gsom spiller inn! Der er vel feil å tenke på disse tingene, og er livredd for å ta et feil valg... For jeg har på en måte ikke lyst å miste han, samtidig så tenker jeg at det er kanskje det som er det beste siden jeg føler ting bare går feil vei....:(
spencer25
spencer25Innlegg: 11
17.10.07 15:54
Knøtte: Les forrige innlegget mitt, 5 opp fra din tror eg..


Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
17.10.07 15:57
Da fant jeg tiden til å skrive litt igjen!


Synes det som nevnes her som tips er veldig bra og jeg har selvsagt tenkt tanken selv. Jeg tok meg selv i nakken for ca 1 år siden (da var det verre enn nå) og begynte å gjøre ting sammen igjen. Kino, middag og ferieturer for å nevne noe.. Det er selvsagt kjempehyggelig alt sammen å jeg merker jeg er glad i henne. Hun har også endret seg å ting har blitt bedre siden den gang. Men likeså, følelsene er liksm borte.. jeg skal prøve å gjengi hvorfor jeg ikke føler noe.

Hun er svært sjenert å stille sammen med venner og familien min, noe som har resultert i at ingen føler de kjenner henne. Veldig synd for sammen med meg er hun veldig åpen å pratsom. Jeg er rake motsetning, prater å er veldig utadvendt mot alle, kjente som ukjente.

Hun har som nevnt tidligere svært dårlig selvbilde og er av den typen som kommenterer damene på tv når jeg sitter å ser på et helt vanlig program og det kommmer en lettkledd frøken over skjermen..Som om det er min feil. Jeg jkan ikke ha venninner... har jeg lyst til å gå på kafè eller noe er det nei.

Hun er ufattelig dårlig på husholdet, rydding og vasking er det jeg som tar meg av selv etter gjentatte samtaler om dette. Hun klager på at hun er sliten etter jobb, men jeg jobber da like mange timer som henne.

Snakker jeg med henne gir kritikk eller annet får jeg en skyllebøtte uten like. Jeg har forsøkt mange teknikker for å si ifra om ting uten nytte.


Joda, jeg kunne sikker oppvartet henne, hatt mer sex osv. men føler ikke dette vil løse ting på sikt. Jeg tror vi rett å slett har vokst ifra hverandre å at vi har særdeles forskjellig syn på ting som er viktig for å få et forhold til å fungere.
spencer25
spencer25Innlegg: 11
17.10.07 16:21
Men skulle du ønske følelsene var der? Skulle du ønske hun var mer selvsikker, mindre sjalu? Har du lyst til at det skal fungere? Eller henger du bare igjen i forholdet fordi du syns det er vanskelig å gjøre det slutt?

Arrakiss
ArrakissInnlegg: 63
17.10.07 21:36
Hmm... godt spørsmål.

Jo jeg skulle ønske følelsene var der, at hun var mer selvsikker, lettere å involvere med venner og familie, mindre sjalu og ikke minst tok i et tak her hjemme.

Samtidig er det en bitteliten følelse (enkelte dager) at jeg henger igjen fordi det er vanskelig å gjøre det slutt. Og fordi jeg jo så gjerne vil det skal fungere.... Men føler da som tidligere nevnt at jeg har forsøkt det meste.

Og helt til slutt vil jeg ta med dette at jeg føler jeg trenger tid alene. Har vært i forhold siden jeg var 16 år gammel, nå er jeg 27.
Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg