Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Til dere med kjærlighetssorg - LES DETTE!

NYTT TEMA
perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
03.09.08 23:03
Dette funker.. tro meg..
Noen få tips på hva man bør gjøre når man er blitt avvist og havnet i en kjip situasjon.. Dvs blitt dumpet..

Noen tror at hele livet deres er over og ut. Og at dere ikke kan leve uten nettopp DENNE PERSONEN. Det er ikke slik det er. Dere hadde det aldeles fint før dere traff denne personen. Og dere vil klare dere nå også. Det som må gjøres er å arbeide med TANKENE deres. Det er det som fucker ting opp og gjør livet ensomt og trist..
Er du blitt forlatt er det ikke noe galt med DU som person. Men at dere evt ikke passet sammen eller at dere har forandret dere for mye slik at dere ikke passer sammen lengre. Hvorfor være med noen som ikke vil være med deg?



1. Ta en dag eller to der dere setter på deppe musikk og bare lar tårene trille.. Dette er lov i begynnelsen..

2. Kast alle bildene, ting og tang som minner om eksen. Brenn det... Ellers kommer du bare til å se på det.. noe som gjør det enda mer deppa..

3. Stikk ned til biblioteket og lån bøker som handler om disse temaene: Selvtillit, humor, samliv, Ting man MÅ gjøre, Tenk positiv, ... Dette er VIKTIG! Nå er det på tide på å forandre tankene dine. Forandrer du tankene dine så forandrer du verden.. Det ligger i hodet ditt..

Selvtillit. På tide å få noen refleksjoner rundt selvtillit og selvfølelse. Det handler om deg selv nå. Ingen andre. Du må fokusere på deg selv og hva som gjør at du føler deg bedre

Humor. Er ikke noe som er mer viktig for deg nå enn humor. Denne boka kommer til å gi deg mange eksempler på hvordan man kan le mere. Og det trenger du nå. Humor hjelper på humøret og folk som er mer glade får en bedre livsglede.

Samliv. Les en bok om dette for å forstå hva som gikk galt i forholdet ditt. Dette betyr ikke at du har gjort noe feil. Det er viktig at du forstår. Men her får du et innblikk på hvordan et samliv fungerer med sine høydepunkter og nedturer.. .Det er ikke lett..

Tenk positiv. Finn en bok som handler om dette også. Her gjelder det å få positive tanker og bryte ned de negative tankene dine.. Dette gjør deg deppa.. og det vil du ikke..

TIng du må gjøre: Hva har du alltid hatt lyst å gjøre som du aldri har hatt tid til? Vel, nå har du all verdens tid til det.. Fotball? Bil? Fallskjermhopping? Finn en bok om nettopp dette og gjør deg mer kjent med temaet....

Les disse bøkene.. Jeg lover deg at det kommer til å forandre dine tanker.. Om det ikke gjør det så lån flere bøker med samme tema.. Det kommer til å funke.. Det handler om dine tanker.. så lett.. men allikevel så vanskelig..


4. IKKE sitt hjemme og depp.. Kom deg ut.. Vær sammen med kompiser/ venninner som er gøye av seg.. Det er du trenger nå.. Du trenger humor.. masse humor og latter..

5.Lei noen gøye filmer med masse humor og dårlige vitser.. På tide å le litt.. Ikke lei noen deppe filmer.. Lei gode gamle slagere som får deg til å le..

6. Skriv ned en liste på hva DU bare MÅ gjøre før du dør. Dette er viktig. Heng denne lista på døra di så du alltid ser den.. Det kan feks være: Fallskjermhopping, kjøre berg og dalbane, dykke, løpe naken en tidlig søndagsmorgen, lære å danse, lære å synge, lære å spille et instrument, besøke prekestolen, dra på fisketur, sove i telt ute, reise til Asia osv...

Når du har den lista klar må du bare ta fatt i det som er "lettest" å få i gang.. En asia tur krever litt bedre planlegging og økonomi så den kan kanskje vente med.. Hva med et kurs av noe slag? Ring aftenskolen og hør hva de har av kurs.. Ring danseskoler.. ring noen.. Det er så viktig å komme seg ut og treffe andre mennesker.. Nytt miljø betyr nye sjanser.. nye muligheter.. og DU trenger det nå..

Du kommer til å føle deg så mye bedre når du får fullført en av de tingene på lista.. Det kjennes herlig.. :) Så er det bare å hoppe på neste ting på lista..

Det handler om DEG nå.. nettopp.. om deg.. og ingen andre.. du skal ha det gøy. du skal leve livet.. når var det sist du levde livet fullt ut?? Å dra på byen og drikke deg kanonings er gøy en gang i blant.. men hver helg blir litt for mye... nå skal du oppdage nye egenskaper ved deg selv..

kanskje finner du en hobby som fenger skikkelig og som du har lyst å drive mer med.. Om ikke så lenge til vil du oppdage at livet blir bedre og at du mestrer hverdagen enda lettere..


Ny hobby -Nytt miljø - nye mennesker - nye bekjentskaper - ny flørt - ny kjæreste..

Og er du heldig så treffer du en ny kjæreste snart.. Men IKKE stress... Du har god tid.. veldig god tid.. Nå er det på å oppdage deg selv og dine skjulte talenter..


MASSE LYKKE TIL... .:) :)


Hilsen en som har vært veldig nede selv.. blitt dumpet og avvist... Og som er på bedringens vei... LIVET ER HERLIG.. :)












Superiffy
SuperiffyInnlegg: 1195
04.09.08 10:23
Kjekt å høre perpersen. :o)
dobbelj
dobbeljInnlegg: 930
04.09.08 21:12
Hva med de som ikke hadde det så bra før de møtte akkurat den personen?
g89
g89Innlegg: 69
05.09.08 02:36
haha, genialt spørsmål :)
FyFaenAzz
FyFaenAzzInnlegg: 6005
06.09.08 19:46
Hahaha
perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
09.09.08 15:11
dobbelj skrev:
Hva med de som ikke hadde det så bra før de møtte akkurat den personen?

----------

Følg disse rådene uansett.. :)
MissSophie
MissSophieInnlegg: 536
09.09.08 17:38
perpersen78 skrev:
Følg disse rådene uansett.. :)
-----
hei perpersen.
Vil absolutt si at du nevnte en del gode råd. Men mye av det du skriver er nok lettere sagt enn gjort om man sitter mitt oppi det. For min del er det nå gått ca 4 1/2 måned siden bruddet med min samboer, og jeg gjør det jeg kan, men føler ikke egentlig jeg har kommet meg noe særlig videre. På noen områder føles det faktisk som ting har gått feil vei igjen. Mye har nok å gjøre med tankegangen min, og jeg sliter veldig med å finne ut hvordan jeg skal endre den slik at hjertet mitt innser det fornuften har gjort for lenge siden.
perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
09.09.08 18:31
Hei.

Vil bare si at du ikke er den eneste som har det sånn... Du har vel hørt det hundre ganger før.. stakkars...

Det er nok tankegangen som må jobbes med ja.. Det er ikke lett. Det vet jeg alt om.. Hva er det som er mest vanskelig da?


perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
09.09.08 18:35
Følelsen av å bli avvsist kan være ganske tøft for folk.. Vi trenger bekreftelse av at vi betyr noe for noen.. Når denne "noen" avviser oss raser hele verden vår sammen siden vi har gjort alt for å glede nettopp denne personen.. .

Vi mennesker trenger oppmuntring, positive tilbakemeldinger, ros, nærhet og omsorg... Har du noen gode venner/ familie som kan smitte litt godhet over til deg?? Det trengs i en tid som denne...



MissSophie
MissSophieInnlegg: 536
10.09.08 17:10
Hm, vet ikke engang hvordan jeg skal begynne. Min verden brøt sammen da det ble slutt. Kanskje fordi det skjedde så brått, jeg var ikke forberedt, fikk ingen ordentlig god forklaring på en lang stund ( føler kanskje at jeg fortsatt ikke har fått det ), og i tillegg var det slik at jeg ikke hadde sett for meg at han noen gang kunne gå fra meg. Det var det at jeg avslørte noe han hadde gjort som utløste det, så om det var en slags forsvarsmekanisme i forhold til det eller kun utløsende faktor for noe han hadde tenkt på lenge vet jeg ikke.

Det begynte med såkalt "pause", ble deretter slutt. Vi har hatt kontakt siden, både fordi vi eide en bil sammen, som det tok lang tid før ble solgt og fordi vi bodde sammen. De siste tingene hentet han ikke før for ca 3 uker siden. Hele denne tiden har jeg gått i de tanker at dette er en vond drøm jeg kommer til å våkne opp fra. At han en dag skal si at valget hans var feil, det skal selvfølgelig være oss osv. Det er fortsatt han jeg ser for meg i min fremtid. Og dette er utrolig rart, i og med at fornuften er så klar over alt det som ikke var bra i forholdet. Rundt meg sier andre at jeg kan få så mye bedre. En jeg kjenner gjennom han har fortalt meg at jeg er den beste han kan få. Osv osv. Alt dette hører jeg jo selvfølgelig ikke på ( for jeg vet hvor utrolig bra vi hadde det sammen og hvor mange gode sider han har ). Men i sorgprosessen i våres satte jeg meg ned og skrev lister ( noe som pleier å hjelpe meg ). En liste over de positive sidene hans, en liste over de negative sidene hans, en ved positive ting ved at det var slutt, en ved negative ting ved at det var slutt og til slutt en jeg kalte "hvem er jeg". Der og da hjalp det meg veldig. Den negative listen ( om han ) ble mye lenger enn den positive, og jeg innså alle de tingene jeg innerst inne har visst hele tiden. At jeg fortjener å være i et forhold hvor ikke det meste foregår på den andres premisser ( han er idrettsutøver og lever et veldig hektisk liv ), at jeg fortjener en som ikke lyver og skjuler ting for meg og en hel haug med andre ting. Videre har jeg gjort mye av det du skriver i ditt første innlegg her i tråden. Jeg har hatt min beste sommer noensinne. Vært på diverse hytteturer med venner og familie, vært på festival, vært på venninnetur til Spania, kost meg med venner osv. Det positive her er at folk rundt meg ikke kan se på meg at jeg ikke har det bra ( unntatt de dagene jeg er veldig deppa da, men da er jeg bare for meg selv uansett ). Får stadig vekk høre om folk som har sett bilder jeg har lagt ut på facebook og de kommenterer hvor bra de synes jeg ser ut om dagen, at det ser ut som jeg har hatt en fin sommer og kost meg masse.

Ja, jeg hadde en fin sommer, men inni meg sliter jeg. Og etter jeg kom hjem fra den siste ferien og det var tilbake til hverdagen, har det vært en eneste real nedtur. Den dagen det ble pause, sluttet jeg å spise og jeg har nesten ikke spist siden det. At jeg sltier med spiseforstyrrelser er vel den rette betegnelsen. I våres tok jeg også sovepiller og den siste tiden har jeg måttet begynne å ta de igjen fordi jeg ikke får sove.

For å beskrive meg som person så har jeg alltid vært ressurssterk. Jeg holder på med en god utdannelse, jeg har bra jobb ( som er relevant for mine studier ), jeg har et stort nettverk av venner og familie, jeg er sosial, utadvent, snill, har et bra utseende og får stadig oppmerksomhet fra gutter ( noe jeg ikke takler i det hele tatt om dagen ), jeg er morsom, smart og har massevis av interesser. Allikevel er det eneste jeg har orden på i livet mitt for øyeblikket jobben. Blant annet pga at jeg ikke spiser, men også fordi jeg går rundt i en konsant transe, så har jeg ikke energi til overs til noe som helst ( heller ikke studiene ). Lenge var jeg totalt likegyldig til alt og brydde meg ikke om å åpne konvolutter med regninger osv. Dette har selvfølgelig ført til diverse purringer og en vanskelig økonomisk situasjon. Listen er lang over ting jeg må få orden på. Jeg har satt igang med å ta tak i ting, men det går utrolig treigt. Hver eneste dag har jeg planer om en hel haug av ting jeg skal gjøre, jeg stiller utrolig høye krav til meg selv ( og har høye krav fra familie og andre ). Og mange dager går hvor jeg ikke engang kommer meg ut av sofaen. Dette gjør at jeg føler meg mislykket og at jeg er skuffet over meg selv. Og jeg graver meg selv enda lenger ned.

Som jeg sa vet jeg at det er tankegangen min jeg må gjøre noe med. Hvorfor tviholder jeg sånn på tankene mine om han?? Det, som du sa, å bli avvist har gjort noe med meg. I forholdet hadde vi det utrolig bra sammen, vi delte alt. Han sa flere ganger at jeg var så mye bedre enn han, men dette var selvfølgelig ikke noe jeg var enig i. Han betydde alt for meg. Problemet mitt nå, tror jeg selv, er at jeg sitter og håper at han skal bli "seg selv" igjen overfor meg. Være den personen jeg en gang kjente. Når jeg treffer han ansikt til ansikt er han til en viss grad det. Men i tlf, meldinger, kontakt via nettet, så er han en helt annen. En som skal være tøff mot meg, ikke si noe pent, ikke vise at han bryr seg, kun tenker på seg selv. Etter samtaler med andre personer har jeg skjønt at dette har vært hans forsvarmekanisme, hans måte å takle bruddet på. Men det sårer meg like mye hver gang. Jeg burde jo holde meg unna han, men jeg har dette forbanna håpet. Bare venter på at han skal si noe fint til meg, si at han savner meg eller lignende. Hvordan går det an å gå fra å bo sammen, dele alt, at man betyr alt for hverandre, til plutselig å gå inn for å såre en annen person mest mulig. Flere ganger har det virket som om han har gjort det for å ta igjen "kontrollen" når han føler jeg begynner å komme meg litt videre. En sånn samtale hadde vi nå på søndag. Jeg hadde funnet ut at jeg ønsket å bryte all kontakt, for å prøve å få det bedre. Dvs slette han fra msn og facebook, og ikke ha noe kontakt med han ellers. Jeg skrev dette til han på en fin måte i en mail og sendte han den. Forklarte situasjonen og sa jeg ønsket han alt godt videre ( vi har tidligere snakket om å være venner fordi vi er hverandres beste
MissSophie
MissSophieInnlegg: 536
10.09.08 17:11
Fortsettelse:
( vi har tidligere snakket om å være venner fordi vi er hverandres bestevenner, men også dette skal foregå på hans premisser i forhold til hvilket liv han lever ). Jeg tenkte at mailen min kunne føre til to mulige utfall. Enten kom han til å skrive at det var trist jeg følte det sånn og at han ønsket meg alt godt også, ellers så ville han kanskje si at han ønsket vennskap og at vi skulle prøve det. Men han reagerte med å skrive til meg at han ikke kjenner meg lenger og at han ikke engang hadde snudd seg om han så meg på gata. Så skrev han at jeg for alle del skulle ha det gøy videre. Jeg ble jo helt satt ut og igjen drit lei meg. Ringte han for å snakke ut om dette ( igjen med et ønske om at han skulle være seg selv og si at han selvfølgelig ikke mente det ), men han var igjen stygg mot meg i tlf. Problemet er også at jeg føler jeg er en annen enn meg selv når jeg snakker med han. At ting jeg ønsker å få sagt, ikke kommer ut på den måten jeg vil det skal. Han misforstår ting jeg sier og jeg lar være å si de tingene jeg aller helst vil si. I det hele tatt en håpløs situasjon. Men det førte hvertfall til at jeg siden søndag har vært utrolig lei meg og deppa.

Jeg savner han så utrolig, er så glad i han. Vil bare det skal ordne seg. Finner hele tiden unnskyldninger for meg selv for hvorfor han sier eller gjør de tingene han gjør. Tror ikke han innerst inne ønsker å såre meg, tror han prøver å klare seg gjennom dette selv. Skulle så ønske vi kunne fått ordnet opp. Men det beste nå er vel å ta en pause fra å ha kontakt med han til jeg har fått orden på livet, på helsa, på mine tanker og følelser. Spørsmålet er hvordan og hvor lang tid det vil ta. Jeg ønsker å sprudle og være den glade jenta jeg egentlig er. Full av energi og dårlig/ god humor som elsker å finne på ting og spre glede rundt meg. Jeg ønsker å ha overskudd til å lese/ jobbe med studiene, til å sykle turer i marka, til å gjøre unna småting som å rydde i leiligheten, til å få betalt regninger og få orden på alt jeg normalt har orden på. Håper det kommer etterhvert. For jeg klarer snart ikke mer av den situasjonen jeg er i nå:( Det ødelegger meg.

Nå har jeg skrevet mye. Sikkert usammenhengende mye av det også, og ikke helt relevant for tråden din. Men det var utrolig deilig å få skrevet ned alle tankene jeg har i hodet:) Har tenkt på å skrive her på forumet en stund, men til og med det har vært noe jeg ikke har orket.
Hurramegrundtomkring
HurramegrundtomkringInnlegg: 15703
11.09.08 10:20
Det du savner er ikke han. Du savner å elske.(noe inne i deg) Og det kan du gjøre når du vil. :)
MissSophie
MissSophieInnlegg: 536
11.09.08 12:44
Hurramegrundtomkring skrev:
Det du savner er ikke han. Du savner å elske.(noe inne i deg) Og det kan du gjøre når du vil. :)
-----
Tror du sier noe riktig der! Men jeg er ikke åpen for å elske noen annen enda. Føler at hverken hode eller hjerte er klar for det. Hadde ikke vært riktig ovenfor en evt ny person å involvere seg når jeg ikke er ferdig med eksen.

Uff, tror det jeg savner er en person jeg ikke alltid må være så himla sterk ovenfor. En hvor det faktisk er greit å si til at man trenger å bli passet litt på. At jeg er sårbar og veldig liten noen ganger jeg også.
Hurramegrundtomkring
HurramegrundtomkringInnlegg: 15703
11.09.08 13:01
Tror du sier noe riktig der! Men jeg er ikke åpen for å elske noen annen enda.
---------------------------------------------------------------------------
Er ikke snakk om å elske noe eller noe annet. Bare å elske. :) Det som omtales som å være i fred, i ens eget indre...et behov, som er medfødt og derfor må tilfredstilles. Den 1 åringen som ikke hadde tid til å vente med dette bor fortsatt der...

Føler at hverken hode eller hjerte er klar for det.
-----------------------------------------------
Hode er aldri klar for noe som helst, angående følelser. Det aner ikke hva det er. Men hjerte ditt er klart som dagen, derfor lengter du...en tørst som du fikk tilfredstilt når du fikk elske denne exen din, som ikke trenger å vente på noen andre eller noe annet. Det er DU som har det behovet, men du har ikke gitt deg det behovet. Så ikke ignorer det heller.

Hadde ikke vært riktig ovenfor en evt ny person å involvere seg når jeg ikke er ferdig med eksen.
-------------------------------------------------
Så ikke gjør det. Bruk heller tiden til å bli kjent med deg selv, og hvordan du virker, for da har du samtidig gjort deg kjent med hvert enkelt menneske på denne kloden. Om du ser vekk fra alt pisset som vi tenker på i hytt og gevær....;)Konseptene og påfunnene våre.

Uff, tror det jeg savner er en person jeg ikke alltid må være så himla sterk ovenfor.
----------------------------------------------------------------------------------------
Og denne har du. Din beste venn, som også heter ditt LIV, som er med deg fra første dag, til den siste.

En hvor det faktisk er greit å si til at man trenger å bli passet litt på. At jeg er sårbar og veldig liten noen ganger jeg også.
------------------------------------------------------------------
Jeg vet. Men noen slik finner du ikke i verden. Men du har, inne i deg.


http://www.youtube.com/watch?v=iGO1M6a3op4&feature=related
alpius
alpiusInnlegg: 2
22.09.08 09:03
du seriøst.. de greiene du skrev funker kjempe flott :P
tusen takk det trengte jeg =)
g89
g89Innlegg: 69
22.09.08 19:59
hjerta mitt hoppa, da jeg leste det svaret du fikk fra han:

"Men han reagerte med å skrive til meg at han ikke kjenner meg lenger og at han ikke engang hadde snudd seg om han så meg på gata."

Du har det vondt, gi deg selv tid, du har god tid. Det vil gå over endten om det tar 1 år eller 3. Bare ikke sitt inne å hør på triste sanger o.l. Da forlenger du kjærlighetssorgen ved å påminne deg forrtiden statig omigjen sammen med han.
Etter over 1 år, sitter jeg stadig hver dag å hører på triste sanger som vi brukte å høre på sammen. Jeg vet at jeg ikke burde gjør det. Tar bare lenger tid å glemme da.

Det er mye vi vet vi ikke burde gjør, det er mye vi vet vi må gjør for å komme seg videre, Men det betyr ikke at det er like lett å få gjort på ekte.

Bare ikke innesteng deg i samme sirkelen, prøv heller å kom deg ut ifra der, jeg leste du var godt på vei i sommer, men du må ikke gi opp selvom sommeren er over! Du er sterk nok til å komme deg videre, jeg har tro på det.
MissSophie
MissSophieInnlegg: 536
22.09.08 22:50
Hei g89:) Takk for svar!

Er det noe jeg ikke gjør, så er det å sitte inne og høre på triste sanger og dra meg selv ned. Jeg treffer venner hver eneste dag og gjør mest mulig. Tror aldri jeg har vært så sosial som nå. Tatt opp igjen kontakt med gamle venner jeg ikke har truffet på lenge, og det er veldig hyggelig.

Men...hovedproblemet nå er spiseforstyrrelsene. Jeg er en ressursterk person og har ikke egentlig "grunn" til at det skal gå slik med meg, men det er en historie som går tilbake i tid til jeg var 14. Et turbulent forhold til mine foreldre førte til at jeg da utviklet anoreksia og overtrening. Etter det har jeg vært gjennom de fleste former for spiseforstyrrelser. Har til tider hatt det veldig bra, men jeg tror aldri en person som har slitt med ting i forhold til mat noen gang kommer til å ha et 100% normalt forhold til dette. På en eller annen måte kommer det til å følge deg videre i livet. Etter en del samtaler med legen min har jeg skjønt mer og mer av hvorfor jeg har endt opp som jeg har gjort nå, og dette har også forsterket bruddet og alt rundt det. Eksen min ga meg en trygghet rundt mat og spising. Han var veldig flink til å gi meg komplimenter og til å få meg til å føle meg bra. Jeg var bra som den jeg var i hans øyne. Vi lagde også middag sammen hver dag, og det gjorde at mat var noe positivt. Å lage middag sammen og spise den sammen ble noe koselig. I tillegg slet jeg tidligere med noe jeg var avhengig av i flere år. Ønsker ikke å gå inn på hva det var. Flere gode venner av meg visste om det og ønsket å hjelpe meg, men jeg fortsatte allikevel. Etter å ha vært sammen eksen et halvt år valgte jeg å fortelle han om det, og pga han klarte jeg å slutte. Han støttet meg og ga meg en trygghet som gjorde at jeg ikke lenger ønsket å fortsette med det.

Da det ble slutt gikk min verden i oppløsning. Et brudd føles jo gjerne som et avslag i seg selv, men han var min trygghet, den som kjente mine innerste hemmeligheter og fikk meg til å føle meg bra med meg selv. Så var han plutselig borte. Jeg sluttet ikke å spise fordi jeg ville det. Jeg fikk en fysisk reaksjon av bruddet som gjorde at jeg var kvalm og ikke fikk i meg mat. Etterhvert som tiden gikk uten at jeg spiste merket jeg at jeg begynte å gå ned i vekt. Det trivdes jeg med og fortsatte i samme sporet. Nå har det dessverre kommet ut av kontroll, og jeg er ikke meg selv. Jeg lever i en boble. I forhold til jobb og venner fungerer jeg bra, men noe mer enn det har jeg ikke overskudd, konsentrasjon eller mulighet til å klare. Jeg har gått ned masse i vekt og vet jeg trenger hjelp. På en måte er det et rop om hjelp, og folk rundt meg legger merke til det og er bekymret. Men så er det de som sier jeg ser bra ut, som gir meg et kick til å fortsette. Forrige uke fikk derimot legen min meg til å gå med på å oppsøke hjelp. Jeg skal til evaluering snart. Det er veldig skummelt og en stor del av meg ønsker det ikke, for jeg vil ikke legge på meg. Med en gang jeg skriver dette merker jeg hvor dumt det høres ut, men det er nå sånn det er.

I forhold til eksen har vi nå brutt helt kontakten. Idag gikk det aller siste praktiske i orden, og det er da ikke lenger noen grunn til å ha kontakt. Å ha det gjør alt bare verre, hvertfall når tonen mellom oss er som den har vært nå. Dessverre tenker jeg at han er den eneste som kan få meg til å spise igjen. Savner så sårt noen fine ord fra han. Hans ord betydde så mye. Oppmerksomhet fra gutter på byen går rett inn og rett ut igjen. Det betyr ikke en dritt rett og slett. Uff.

Noen synes vel sikkert at jeg gir altfor mye av meg selv her. Det bryr jeg meg ikke lenger om, for det hjelper meg å skrive ned tanker og følelser rundt dette.
g89
g89Innlegg: 69
23.09.08 02:48
Gir altfor mye av deg selv? Nei.
Du er i en kjærlighetssorg prosess, du har rett til å vær lei deg.
Det er helt normalt at et menneske har det vondt etter et brudd.
Viktig at du ikke føler deg alene om dette.

Skrive innlegg her på dette forumet er en fremgang, oppsøke psykolog kan vær neste. Jeg skal selv til legen etter å nettopp ha bestilt tid anngående spiseforstyrrelser. Har selv gått ned i vekt. Så det var vondt å lese at du har det samme problemet som meg delvis.

Jeg benytter meg mye til www.klara-klok.no
Dem har sikkert endel ting dem skulle få sagt til deg, dem har mange gode råd som har hjulpet meg videre. Annbefaler deg å stikke innom å gjør et forsøk ved å skrive alt du har på gjernen.

Hvis du fremdeles har følelser for han, så må du lavær å ta kontakt med han.
Han har gjort det slutt, jo raskere du innser det, jo lettere blir det for deg.
Du må ikke vente på han, du må ikke ha håp om at det blir dere igjen, du ødelegger deg selv på den måten.
Det blir dere to hvis det er det som er meninga at det ska bli.
Og da vil det bli dere to uten at du må jobbe for at det skal bli dere to, til og med uten at du skal måtte vente i tårer og sult.

Alle er forskjellige, men da jeg tok kontakt med eksen min stadig omigjen, så var det som å oppleve kjærlighetssorg stadig omigjen. Fant ikke det ut før 3-4 mnd etterpå, at jeg måtte la henne vær ifred. Og da hadde jeg allerede ødelagt meg selv.

Husk at du er en heldig jente som har fått oppleve ekte kjærlighet, er ikke mange som får det.
Jeg vil ikke komme med den at det finnes bedre der ute, fordi den hjalp ikke på meg. hver gang det blir slutt med noen så hører jeg stadig at det finnes bedre der ute. Hvor mye bedre kan man egentlig få? Folk sier jo selv at ingen mennesker er 100% perfekte. Så hvor mye bedre kan man få når ingen er 100% perfekte?

Ja men anyways, jeg håper legen din kan hjelpe deg med det som skal til for at du skal få det bra, og jeg håper du en dag blir forelsket igjen. Husk å ta den tiden du trenger først!


Lykke til ! :)
tommy_cowan
tommy_cowanInnlegg: 30280
08.03.09 17:17
perpersen78: Hvorfor være med noen som ikke vil være med deg?

Fordi. :-(

ygr
ygrInnlegg: 418
24.03.09 09:57

Det er nå nøyaktig 12 timer siden jeg fikk høre det av min kjæreste at hun ikke lenger hadde de samme følelsene for meg som før. Det føles enda ut som hjertet har blitt revet ut av kroppen min, og det som fyller tomrommet er et bunnløst hull med smerte og destruktive tanker.


Jeg ble sammens med henne i en periode i livet mitt, der jeg hadde det veldig tungt privat, og jeg føler nå at den samme vonde hullet kommer krypende tilbake. Hun er alt for meg, og vi har bodd sammens nesten i 3 år, vi flyttet sammens etter bare noen mnd etter vi ble sammen. jeg kan ikke se for meg et liv uten henne.

Det som er så vondt å takle, er det at vi har hatt det utelukkende helt supert i 3år, og har blitt bestevenner og kjærester. Jeg er 25 år og hun er 23, så hun er litt yngre en meg.
Jeg fikk vite inatt at hun hadde gått og tenkt på dette siden etter jul, da hun innså at hun ikke hadde de følelsene jeg hadde.

hvordan skal jeg kunne klare dette? disse rådene er vel og bra, om bruddet hadde vært på en annen måte osv. men vi har hatt 3 fantastiske år, det gjør dette så vondt, og ulikt de andre forholdene jeg har vært i.


noe annet jeg lurer på er hvordan man skal takle det å bo sammens etter bruddet? fordi vi har 3mnd oppsigelsestid og hun sa at hun ville fortsatt ligge i armkroken, i senga sammens osv. går dette ann? lurer jeg da meg selv om får et enda værre brudd?

Jeg er mann, og har grått sammenhengende siden 22.00 igår kveld..

sukk..

perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
27.03.09 20:27

ygr..

 

Trist å høre om dette... :(   Å bli forlatt av en du er glad i er aldri noe man ønsker.. Det er ganske tøft i begynnelsen. Håper at det går bedre med tida. Lurt å åpne seg for en venn og prate om dette...

 

Mariah_oh
Mariah_ohInnlegg: 1
29.05.09 00:43

Veldig mange bra tips:)

Er akkurat en uke siden jeg ble dumpet, det er fortsatt like vondt, siden det ikke er hva jeg vil.

Vi hadde vært sammen i nesten 2år. Han som ville ha en pause nå, men endte med at det ble slutt, siden jeg visstnok maser og sliter med humøret. Så han trengte litt tid til å se ting i perspektiv, men han ringer jo flere ganger hver dag for å høre hvordan det går og hva jeg gjør. Har sovet hos han et par ganger, og det har da vært som om vi er sammen igjen, men så kommer morningen og han vet fortsatt ikke hva han vil!

Noen gode råd om hva jeg burde gjøre? For jeg vil ikke miste han, gjør hva som helst for at det skal bli oss to igjen, for vi har det utrolig bra sammen, vi er jo bestevenner. Og krangler sjelden, men er det at han mener jeg må forandre meg når det gjelder temperamentet mitt og masing.

gotichgirl
gotichgirlInnlegg: 357
04.06.09 09:54

jeg har blitt forlatt, om igjen, og om igjen og om igjen. Men det er jeg som sier at nå er det slutt, jeg gidder ikke mer, siden mannen er så feig at den ikke tør.

Jeg aner ikke hvorfor, men har liksom aldrig hatt kjærlighetssort, selv ikke etter det 3 årige lange forholdet mitt hvor vi også da bodde sammen, det ble slutt, for jeg gav han et valg, flytt ut og la meg tenkte eller flytt for godt, du sperer til så jeg får tenke. Jeg drar på fylla, roter med de jeg finner, finner meg en "trøstepartner" så finner jeg den jeg egentlig vil ha.
Jeg synes egentlig at det er sykt, jeg felte ikke 1 tåre for han jeg var sammen med i 3 år. Når d ble slutt var jeg lettet, jeg følte at en stor byrde var borte, jeg hadde liksom ikke problemer lengre. Men så vet jeg at hvis min nåværende sambo gjør det slutt vil jeg være sønderknust, men hvis han gjør det om 3-4 år så kansje det vil være anerledes for da har vi prøvd og det fungerte liksom ikke. Hvis d kommer til noe utroskap vil jeg bli knust. Så hvor mye kjærlighetssorg tror jeg også kommer ann på hvor lenge og hvorfor.

yourname
yournameInnlegg: 21
04.06.09 22:20

ygr: Da ble du dumpet akkurat samme dag som meg, ikke noe hyggelig i det hele tatt. Har du det bedre nå eller er det fortsatt tungt?

Selv trodde jeg at jeg hadde kommet et godt stykke, men merker nå et lite tilbakeslag. Er midt oppi eksamensperioden i tillegg, noe som er utrolig slitsomt, men har foreløpig gjort det ganske bra på de eksamene jeg er ferdig med, så det hjelper mye på selvtillitten. Og selvfølelse har utrolig mye å si. Merker at jeg ikke tenker noe spesielt på xen da jeg leser om dagen, da er jeg sosial med andre (både gutter og jenter) og har i tillegg mye å tenke på. Men om kveldene tenker jeg mye på det som har skjedd og depper littegrann. Det var utroskap med i bildet, noe som gjør ting ganske mye værre! Hodet mitt sier at det mennesket klarer jeg meg fint uten når hun ikke klarer å holde seg unna andre i et forhold, men hjertet sier at hun er den rette. Ikke gøy for 5 øre.

Undrer litt på om det er henne jeg savner eller om det er det å være sammen med en. En ting er hvertfall sikkert, jeg savner det vi hadde før da alt var supert. Når jeg vet hva hun gjorde, klarer jeg bare å se på henne som en råtten person, men skulle ønske det ikke var slik. Hadde jeg blitt dumpet på en human måte hadde nok ting vært litt bedre, men thats life!

Du kommer med mye fornuftig perpersen, mye av de rådene har jeg også brukt da det var som verst. Er bare den lille kneika igjen nå før ting er helt på plass som før, det kan ta kort tid og det kan ta lang tid. Det vil tiden vise :)

nevereasy
nevereasyInnlegg: 73
16.06.09 09:58
perpersen78: Dette funker.. tro meg..
Noen få tips på hva man bør gjøre når man er blitt avvist og havnet i en kjip situasjon.. Dvs blitt dumpet

Hei!

Først vil jeg si at innlegget ditt var veldig deilig å lese.

Det ble slutt med meg og eksen for ca 2 mnder siden, vi hadde vært sammen i to år, og samboere et og et halvt år.
han fant seg ganske fort en ny en, men ringte meg veldig veldig veldig mye ca to uker at han traff henne og sa at han ville avslutte det med henne, for å være venn med meg, fordi han var så glad i meg og ikke ville miste meg..

Jeg ga han et par sjanser, og til slutt stolte jeg faktisk på han.
Så fikk han en melding av henne Fredag mens vi var sammen.
Jeg fikk selvfølgelig ikke lov å lese den, fordi '' du må stole på meg''.
Da han gikk på do leste jeg den likevel...
Det var en nattamelding om hvor mye hun gledet seg til å se han på Søndagen..
Da Søndagen kom var han likevel sammen med meg..
Dvs han hadde tydeligvis avlyst avtalen til fordel for meg.

Det gjorde meg glad.. Men likevel, han har visst tydeligvis ikke ditchet henne da, som vi ble enige om...

Idag så jeg at han hadde kommentert stausen hennes på Facebook. Ditcher man folk på den måten ?
Jeg blir bare så sur, jeg gir han en sjanse og han bare driter i den.
Hva synes dere? Er jeg teit som bryr meg om det, eller er HAN teit???

Jeg er veldig forvirret...
Han sender meg kjempe søte meldinger hele tiden, og sier han er i full gang med å avbryte med hun, men at han ikke vil være drittsekk mot henne og vil gjøre det slow...

Burde jeg finne meg i det?

(Innlegget ble redigert 16.06.09 10:03)

olipia
olipiaInnlegg: 12
17.06.09 00:03

Men hva om man har vært så dum at man har kun levd eksens liv ?

Noe man finner ut var utrolig dumt gjort i ettertid selvfølgelig..

Jeg har ingen venner lenger, å de jeg har, er i faste forhold og utrolig avhengig av den de er sammen med..

tommy_cowan
tommy_cowanInnlegg: 30280
17.06.09 00:06
nevereasy: Burde jeg finne meg i det?

Burde du kreve at han skal ditche dama for å være venn med deg? Går det ikke an å være begge deler?

s90
s90Innlegg: 50
06.07.09 11:40

"Elsker du noen, la dem gå. Kommer de tilbake til deg, er de dine for alltid. Hvis ikke, har de aldi vært dine." Confucius, kinesisk filosof

perpersen78
perpersen78Innlegg: 1415
11.07.09 17:34
s90: "Elsker du noen, la dem gå. Kommer de tilbake til deg, er de dine for alltid. Hvis ikke, har de aldi vært dine." Confucius, kinesisk filosof

Veldig bra sagt... har lest dette foer et sted.. men visste ikke hvem som hadde skrevet det.. :)

monicaed55
monicaed55Innlegg: 12
30.07.09 01:51

For meg tok det 3 år. Først ett år som var grusomt, så ett år som var litt bedre, så ett år til som var sånn tålelig utholdelig. Jeg har ny partner og har det endelig mye bedre. Men jeg tror dette er en prosess som kan ta tid. Samtidig tror jeg at det er svært avhengig av personene som er involvert, av deres fortid og personlighet, av hvordan selve forholdet har forløpt. I mitt tilfelle ble det avgitt mye høytflygende snakk/drømmer/løfter... og selve bruddet var den lengste og mest smertefulle prosess jeg noen gang har opplevd. Av typen "vent på meg her mens jeg reiser til den andre siden av jorden ... jeg skal komme tilbake ... jeg skal visst ikke komme tilbake likevel".

Første steg er å overleve.

Etterpå kan du glede deg over styrken det gir deg å ha klart noe så tungt og vanskelig, og være mer forsiktig neste gang. Ta alltid vare på deg selv og dine egne interesser... ikke gi det bort gratis selv om du kanskje tror at du har funnet din soulmate, som kan vise seg å være en hjerteknuser, med eller uten grunn.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg