Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Håpløs kjærlighet?

NYTT TEMA
JanTLåven
JanTLåvenInnlegg: 2
24.03.09 00:48

Jeg er over 50 og har de siste 2 årene hatt et ekte kjærlighetsforhold til en ung kvinne på 23. Vi traff hverandre gjennom jobb og felles hobby og og forholdet utviklet seg langsomt og sikkert på bakgrunn av en felles kjemi som bare ble sterkere og sterkere over flere år. Vi har i løpet av den tiden vi har vært kjærester vært svært nære og tett på hverandre. Hun er moden for alderen og er faktisk mer moden og lik meg, enn de kvinner jeg har vært sammen med på min egen alder. Vi utfyller hverandre på en fin måte og forholdet er jevnbyrdig, der vi begge har våre sterke og svake sider. Vi har et ønske om å fortsette å være sammen og vi har ikke tidligere følt noe lignende for noen. Vi elsker hverandre fortsatt dypt. Forholdet har vært holdt hemmelig da vi bor i en liten bygd og sladderen går lett. Og det er her problemet ligger.

 Hun har underveis hørt hvordan folk i bygda, venner og familie omtaler lignende forhold, og hun har faktisk utviklet en frykt for å fortelle om sin kjærlighet som hun i utgangspunktet fant helt naturlig. Det samme har jo jeg. Selv om vi er stolte av hverandre, er den sosiale kontrollen så overveldende at det er lite lystbetont å gå ut med vår historie. Vi vet jo hvordan mange vil se på dette. Det har nå kommet så langt at vi ikke finner annen utvei enn å gi opp forholdet og kjærligheten. Vi er fortvilet begge to og vi tæres opp innvendig av dette. En moderne form for Romeo og Julie, bare denne gangen er det en aldersforskjell som utgjør hindringen og ikke feil slekt. Begge har vi en bunnløs kjærlighetssorg, men slik situasjonen er ser det ikke ut til å finnes en løsning. Det virker ikke som om holdninger til det litt utradisjonelle har endret seg så mye over tid. På dette forum finner jeg beskrivelser som mannsgris om mannen og om kvinnen at hun kun er ute etter pengene. Begge deler fordommer som har sin rot i noe man ikke kjenner til. Den eneste muligheten er nå å flytte, men vi har begge jobbene i bygda og det er vanskelig.

Han noen erfaringer fra en slik konstellasjon? Skal vi bare gi opp vår kjærlighet og overlate til bermen å definere hva som er riktig og galt. Skal vi utholde trykket ? Hva med hennes foreldre, der faren er på min alder ? Hvordan vil folk reagere. Blir det så ille som vi tror?

Hører gjerne andres synspunkter på dette.

 

 

 

 

 

 

Arnebelinda
ArnebelindaInnlegg: 12322
24.03.09 10:11

hmm.. synes aldersgrensen va litt vell stor.

trur faktisk også hun synes det.. trur det er derfor hun/dere velger å droppe det og. hadde kjærligheten deres vært sterk nokk så hadde dere lett trosset litt sladder og blikk!

ta de fine årene dere har hadd sammens som gode minner og komme seg videre :)

pfft
pfftInnlegg: 643
24.03.09 10:40

Søster mi var 20 og sammen med en på 50, så ut som det gikk greit. Men når de fikk barn sammen gikk alt i stå og de er ikke sammen idag. Hans barn var eldre enn henne og han var like gammel som min mor. Jeg synes ikke noe om dette, og han har i etterkant av bruddet oppført seg som en drittunge.

Kjærligheten kjenner ingen alder sies det så det er kanskje verdt å prøve. Men skal dere ha barn en gang, tenk på at når ungen er konfirmant er du faktisk gammel pensjonist... Tror det hadde vært ganske flaut å ha en far som mange ville trodd var bestefaren eller noe.. Men det var min mening.

Arnebelinda
ArnebelindaInnlegg: 12322
24.03.09 10:47

mhm, problemene kommer senere i livet truuur jeg da..

når hun fortsatt er veldig ung.. og du blir desverre litt for gammel.

20 v 50.. det gååår liksom..

30 v 60 kan begynne å skjære seg..

40 v 70 hellooo

50 v 80 gammlehjemmet begynner å nærme seg. mens hun er ung

60 v 90 hun e allerede som 60 år, kanskje enke :(

så hennes siste 30-40 år... blir ikke akkurat som hun kanskje vil ha det..

men det er nå min mening. men godt mulig hun tenker det samme.

joplina
joplinaInnlegg: 64664
24.03.09 13:51
JanTLåven: Skal vi bare gi opp vår kjærlighet og overlate til bermen å definere hva som er riktig og galt. Skal vi utholde trykket ? Hva med hennes foreldre, der faren er på min alder ? Hvordan vil folk reagere. Blir det så ille som vi tror?

Dere har jo ikke overlatt til "bermen" å definiere noe som helst. Dere har nøyd dere med å definiere bermen, og på det grunnlaget "oppgitt deres kjærlighet".

Jeg får inntrykk av at dere lever i et lite samfunn/et gjennomsiktig samfunn - og jeg lurer på om dere virkelig tror at ingen har skjønt tegninga eller spekulerer i dere to, all den tid dere har følt slik kjærlighet i flere år...?

Og slike spekulasjoner kan virkelig ta av....den berømte fjære som blir til 10 høns.

Når det er sagt så tror jeg også at det vil bli folkeprat hvis dere står frem som et par. Kaffebrøet-spekulasjonene må jo justeres og  kommenteres.

Hennes foreldre kan ta det greit - men de kan også steile. Noen er mere knyttet tankegangen "mine barn som må vernes og passes på " til disse barna har passert 60 og vel så det.

De kan ta det fint...se det positive i at du er voksen og ikke ung og utagerende, i fast jobb ,forhåpentligvis har ordnet økonomi og at du sånn sett vil evne å "ta vare på henne". Men de kan også se på henne som barnet som fortsatt er kalv , og du som utnytter hennes ungdom og naivitet ....Dvs, hvis de fortsatt ser henne som et barn/ungdom som fortsatt har mye å lære og som ikke er riktig voksen enda.

Det er ikke godt å si hvordan de reagerer, for det henger som sagt nøye sammen med hvordan de betrakter sin datter....som en ung ,dog voksen kvinne, i arbeid - som ungdommen som fortsatt har mye å lære, eller som barnet som aldri blir riktig voksen og trenger deres veiledning,råd og vern.

Det er ikke ukjent at somme foreldre aldri finner barnets kjærester gode nok - uansett kjønn og alder.

Vet hun ikke selv hvordan hun tror foreldrene vil ta det, så må hun jo nesten spørre. "Hva hadde dere sagt om jeg kom hjem med en kjæreste på deres alder"?

Det kan jo ikke være enkelt å snike rundt i flere år...så hvordan kan vel trykket bli så mye større? Det blir bare annerledes. Står dere frem fordi dere elsker hverandre, så vil jeg også tro at dere er trygge på hverandre - og da er det ikke noe spesielt trykk å stå i mot. Dere får vel heve dere over folkpraten og vise dem at de tar feil.

Familieforhold blir litt mere plunder med...men som sagt, hun kan faktisk spørre om hvordan de stiller seg til slikt før dere står frem.....så får de i hvertfall tenke over konseptet "store aldersforskjeller".

Folk generelt reagerer så forskjellig....Noen synes så store aldersforskjeller er heslig med tanke på intimitet...men så er det jo noen som synes overvekt er like heslig i samme henseende, eller undervekt...eller hårete kropper, handikap, etnisitet osv osv. Men det er vel ikke de som har motforestillinger dere skal leve sammen med?!

Det er da sannerlig nok folk som ikke bryr seg heller....som er runde i kanten og tenker "intresserer meg ikke, er ikke jeg som skal elske han/henne"...eller som tenker at "det er deres sak...og kjærligheten spør ikke etter alder".

- Nei, jeg tror ike det blir så ille som dere tror, såfremt ikke hennes foreldre flipper. For da kan det medføre store problemer for forholdet. Utover det så er det jo bare folksnakk dere kan heve dere over. Men den møter dere tross alt med en nyvunnen frihet - det å slippe å snike rundt å holde det hemmelig - og det burde gi ekstra styrke til å heve seg over folkesnakk....så nei....det blir ikke så ille. Kneika er hennes foreldre.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg