Hei! Håper noen kan hjelpe meg litt her..
I går var jeg med kjæresten og vi hadde det veldig fint i begynnelsen. Så lenger utover kvelden føltes ting litt feil. Vi satt i sofaen og jeg begynnte å gruble. Det var som vi var i helt forskjellige verdener. Han var oppslukt i TVen pluss det var bare drittprogram på hele dagen. Det endte opp med at jeg satt meg inn i et annet rom for å slippe å se på det samme som han. Og det har ALDRI skjedd før med oss! Da jeg skulle gå hjem (skulle egt sove hos han, men han droppet meg for noen kompiser) så spurte jeg om vi skulle ta en pause. Han fikk litt sjokk og lurte på om jeg slo opp med han. Jeg sa selvfølgelig nei flere ganger fordi det var IKKE det jeg mente.. Jeg vet ikke helt hva jeg mente. Jeg gjentok at kanskje vi skulle prøve det "fordi jeg uansett drar vekk en hel uke osv.." Jeg kom med masse tragiske unnskyldninger. Men jeg angret ikke! Jeg har ikke snakket med han siden (har veldig lyst å få snakket ordentlig om hvordan vi føler det). Jeg elsker den gutten så utrolig høyt, men det er noen deler av meg som sier at han ikke er bra for meg (ting han sier og gjør.. han kan være veldig slem og lat osv..)
Er jeg på vei inn i kjærlighetssorg uten å være klar over det? Eller trenger vi faktisk bare å snakke om det?