Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Håpløst forelsket

NYTT TEMA
haerjan
haerjanInnlegg: 4
29.05.15 13:48

Hei.

 

Vet ikke om jeg trenger råd, men jeg trenger og skrive ned tanker å få det ut. Sikkert veldig rotete skrevet.

 

For to år siden ble jeg forelsket(visste ikke det da, men likte henne i hvertfall veldig godt) i en kollega. Hun hadde samboer som hun har en sønn med. Dette forholdet var ikke det beste, noe jeg ikke visste på den tiden. Vi snakket mye sammen det første året og ble veldig gode venner. Men noe mer ble vi ikke av den grunn at hun hadde samboer. Etter en stund så begynte det å gå rykter om henne og meg og vi snakket da sammen. Jeg fortalte henne at jeg likte henne veldig godt, men forstod at det ikke var så mye vi kunne gjøre med det fordi hun var i et forhold. Da fikk jeg vite at det forholdet var i ferd med og avsluttes, men hun kunne ikke love noe fordi hun følte hun måtte gi det en sjanse på grunn av sønnen sin. Dette forstod jeg veldig godt, og noe jeg faktisk liker veldig godt med henne, nemlig hvordan hun setter andre over seg selv. I en periode etter dette så snakket vi fortsatt sammen. Et par mnd senere så fortalte hun at hun hadde kjøpt seg et nytt sted å bo, og skulle flytte ut. Vanskelig og beskrive hvor glad jeg ble for og høre det. Endelig skulle vi få den muligheten vi hadde ønsket oss begge to, og faktisk kunne bli bedre kjent sammen å se hvor vi kunne gå.

 

Det siste året har vært kjempefint selv om vi har holdt det hemmelig for alle at vi har tilbringt mye tid sammen. Hun har vært en del hos meg, og jeg har i lengre perioder vært hos henne når hun ikke har hatt sønnen. Det har vært vanskelig og holde det hemmelig, men vi gjorde det slik fordi vi ikke ønsket noe unødvendig stress med jobb, og med barnefar før vi kunne bli litt bedre kjent bare hun og jeg.

 

Hun har også vært ærlig på at hun blir veldig stressa akkurat nå med tanke på og være i et fast forhold, og ønsker at det skal være litt fritt. Jeg har ikke store problemer med og skjønne det heller pågrunn av forholdet hun har vært i, og ønsker å gi henne den tiden hun trenger til hun er klar. Vi har snakket før om akkurat disse tingene, og fortsatt og treffe hverandre, men forskjellen nå sist var at det ble mer “virkelig”. Jeg fikk en melding om at hun beklaget at hun hadde vært litt stille om dagen, men at hun hadde behov for og bare tenke på seg selv litt og sønnen. Fortalte henne at jeg skjønner det behovet og gir henne selvsagt den tiden hun trenger. Vi snakket sammen et par dager senere, hvor jeg fortalte henne akkurat hva jeg følte for henne og grunnen til at jeg ønsker og vente på henne. Vi endte opp med og fortelle hverandre om drømmer vi hadde for hverandre, og det betydde veldig mye for meg at hun ønsket det samme som meg. Men hun er bare ikke klar for det nå. For min del er det veldig vanskelig og takle, spesielt når jeg hører hun si det hun gjorde..De siste tre ukene har vært veldig tøffe for min del og jeg sliter en del med og sove, og ikke ha verdens beste humør. Prøver å skjule dette for henne på jobben, men det blir stadig vanskeligere merker jeg.

 

To uker etter at vi snakket sammen så ble hun bedt til en veninne av seg, der vet jeg at det var en fyr som hun har fortalt om før at de har prøvd og spleise henne med. Det er ikke så mye jeg får gjort med det, Venninna vet ikke om meg, og jeg forstår veldig godt at de ønsker at hun skal finne seg noen. Samtidig er hun jo i praksis singel.. Jeg vet også de har truffet hverandre uken etter, selv om hun ikke vet at jeg vet om det. Skal være ærlig på at det nok er den vondeste følelsen jeg noen gang har hatt, og om humøret mitt var dårlig før, så gikk jeg totalt ned i kjelleren denne gang. Jeg har så vanskelig for å forstå at 2 år kastes bort på den måten, spesielt når hun forteller meg hva hun egentlig vil men bare ikke er klar for det nå, samtidig som det går 2 uker før jeg "byttes ut". Kanskje var det enklere for henne og starte på nytt med en ny uten tanker om og starte et forhold. At ting ble litt mindre komplisert med en ny. Ikke vet jeg. Men det føles så ufattelig kjipt ut når hun vet at jeg har et ønske om å vente på henne, ikke kan fortelle meg det i det minste. Vente er en ting, men hun vet at jeg nok ikke vil takle at hun treffer andre i mellomtiden det har jeg vært ærlig på. Jeg har vært tydlig på at det ikke er noe jeg vil gjøre. Det lille håpet jeg hadde om oss forsvant på mange måter når jeg oppdaget det. Dette har gått såpass tungt inn på meg, og med alt vi har fortalt hverandre, at jeg orker det bare ikke lenger. Hun vil for alltid være den som glapp, Jeg har forsøkt og bare være en venn den siste tiden, men jeg føler meg ikke som det lenger heller. Samtidig vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til og klare og bare være en venn. Det vil alltid ligge noe mer der som jeg ønsker, og jeg kommer til og slite stort med det.. Jeg har ikke vært i veldig mange forhold før henne, den siste brikken har liksom alltid manglet.. Forskjellen denne gang er at den brikken kom først med denne jenta.

 

Aner ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Venner forteller meg at jeg må gjøre meg litt kostbar, holde meg unna. Det er så enkelt å si…men ikke og gjennomføre.. Ja, det finnes flere der ute (blir jeg fortalt). Kan godt hende det gjør det, men jeg vet best hvordan jeg er selv, og eventuelt andre etter denne jenta blir bare en erstatning, og det er ikke riktig ovenfor den personen heller. 

 

Nei, ikke vet jeg.. tiden leger alle sår.. denne gangen har jeg mine tvil. Spesielt når jeg ikke klarer å gi slipp..

 

 

haerjan
haerjanInnlegg: 4
07.07.15 15:37

Noen som har noen erfaringer rundt dette? Vanskelig og vite hva en skal tenke om dagen..

Sjakkulf
SjakkulfInnlegg: 3078
07.07.15 15:57

Syns du i alle fall bør kreve å få en prat med henne, fortelle henne at du vet om denne andre fyren, og hva du føler om det. Det går ikke frem av innlegget om de har truffet hverandre mer enn to ganger. Uansett tyder mye på at hun ikke har vært så ærlig med deg som du fortjener, og da er det også vanskelig å se på henne som en "venn". Men det kan uansett være nyttig å høre hennes versjon av historien. 

Dessverre kan det bli vanskelig å stole på henne etter dette, og det kan være at hun ikke har de nødvendige følelsene for deg. 

Oppsummert: kanskje du skal gi henne et valg. Du kan ikke bruke mer av din tid på noe så usikkert. Enten må hun nå satse og gi dere to en skikkelig sjanse, eller så bør du kutte henne helt ut. Kanskje til og med bytte jobb om nødvendig. 

Dessverre har jeg en magefølelse, basert på vinglingen hennes, om at hun ikke er den som kommer til å gjøre deg lykkelig. Om hun nå ikke gir et klart signal på at hun vil satse på deg, så gå videre, samme hvor vanskelig det høres ut. Om ikke annet har du nå fått satt en standard for hvilke følelser du trenger å ha for en partner. Og neste gang treffer du en som har de samme følelsene for deg også, kanskje uten barn og de komplikasjonene det fører med seg.

kanskje du bør oppsøke en psykolog eller coach for å dele disse tankene med et medmenneske? Ingen skam det. Bedre enn å lulle seg inn i negative tankemønstre.

lykke til kamerat!

 

 

joplina
joplinaInnlegg: 60350
07.07.15 21:17
haerjan: Noen som har noen erfaringer rundt dette? Vanskelig og vite hva en skal tenke om dagen..

Er ståa virkelig akkurat den samme 2 måneder senere...?

Har dere ikke snakket sammen om hennes spleise/sjekking og prøver du fortsatt å ha et venneforhold - og ingenting er avklart vedrørende  dere to som et par....?

haerjan
haerjanInnlegg: 4
08.07.15 20:16

Sjakkulf - takk for gode råd!

Jeg vet som sagt ikke om det virkelig er noe med han andre, eller om det bare var noe som skjedde der og da, men det er vel mer følelsen av at dem har møttes flere ganger. Men i praksis så er hun jo singel så jeg vet liksom ikke om jeg kan si så mye.. Men ja, du sier noe der med at det og høre hennes historie, som kanskje kan være med på og få en form for "slutt". Håper jo at hun skal gi meg noe som viser at hun vil satse på oss, for følelsene min for henne er der like sterke som for 2 mnd siden.. Har også tenkt tanken om psykolog, og har i grunn ikke noe problem med det. Har skjønt ettersom en blir eldre at det og prate med noen som ser ting utenfra er en positiv sak. Takk igjen for at du tok deg tid til og skrive.

haerjan
haerjanInnlegg: 4
08.07.15 20:24

Joplina - Takk til deg også for at du tok deg tid til og skrive. 

Ja, ståa er ikke langt fra slik det var for 2 mnd siden. Vi har snakket en del sammen, vi må nesten siden vi jobber på samme sted. Men en merker jo at ting er annerledes, litt anstrengt. Men noe annet ville vel vært rart det også. Jeg forsøker og være en venn for henne så godt jeg kan, men jeg vet med meg selv nå at jeg alltid vil ønske noe mer, og til tider blir det derfor vanskelig og bare late som alt er bra. De gangen jeg har forsøkt å ta det opp for å få et noe tydligere svar på hva hun tenker så er det ikke så mye jeg får tilbake. Jeg føler jo på mange måter at jeg er nødt til å si alt når hun først spør, spesielt om hun møter andre. Tiden for og holde igjen er liksom borte, selv om folk forteller meg at jeg skal spille kostbar. Men det er bare ikke meg og være sånn. På mange måter tenker jeg jo at når jeg spør ganske så direkte om hun ikke har følelser for meg lenger, og hun ikke helt vet hva hun skal svare (men sier i andre sammenhenger at hun bryr seg om meg), at hun ikke helt vet hva hun vil. Jeg forstår henne jo med tanke på det forholdet hun gikk ut av at det kan være skremmende. Jeg hadde vel ikke helt sett for meg at jeg skulle falle så hardt for henne så fort selv. Men ting er som de er. Så det føles som om tiden jobber for og i mot. 

Takk igjen for at du tok deg tid.

joplina
joplinaInnlegg: 60350
09.07.15 08:25
haerjan: Jeg forsøker og være en venn for henne så godt jeg kan, men jeg vet med meg selv nå at jeg alltid vil ønske noe mer, og til tider blir det derfor vanskelig og bare late som alt er bra. De gangen jeg har forsøkt å ta det opp for å få et noe tydligere svar på hva hun tenker så er det ikke så mye jeg får tilbake. Jeg føler jo på mange måter at jeg er nødt til å si alt når hun først spør, spesielt om hun møter andre. Tiden for og holde igjen er liksom borte, selv om folk forteller meg at jeg skal spille kostbar. Men det er bare ikke meg og være sånn. På mange måter tenker jeg jo at når jeg spør ganske så direkte om hun ikke har følelser for meg lenger, og hun ikke helt vet hva hun skal svare (men sier i andre sammenhenger at hun bryr seg om meg), at hun ikke helt vet hva hun vil.

Ettersom dere har samme arbeidssted så skjønner jeg jo at du ikke kan opptre som noe annet enn en venn.

Men jeg tenker også at det er forskjell på å opptre som en god venn kontra å være en god kollega.

En god kollega hilser med et smil, svarer alltid høflig og behjelpelig ...opptrer kort og godt realt.

En god venn er den som skal stå noen nært,  en fortrolig, alltid være en trygg skulder på det personlige plan.

 

Når du prøver å ta det opp , så får du ikke så mye tilbake , og når du spør direkte om hennes følelser for deg så nøler hun med å svare og  strekker seg til at hun "bryr seg om deg" men at hun ikke helt vet hva hun vil.

- Jeg tenker at hun er klar og tydelig nok med slike unnvikende svar. Hun sier ikke like ut at hun ikke er forelsket i deg og at hun kun kan tenke seg å ha deg som venn....hun benytter seg i stedet av den gamle,velkjente og ubrukte (ikke alltid direkte uttalte) "Det er ikke deg - det er meg"..."det er komplisert"...

 

- Nei, det er ikke komplisert.  Enten er hun hodestups forelsket i deg og ønsker å ha deg som kjæreste selv om hun ikke kan tenke seg samboerskap eller forlovelse med det første - altså ikke kan tenke seg å inngå en mer langsiktig forpliktelse  på en stund. Og slikt er helt kurant.

Ellers er saken den at hun ikke er hodestups forelsket i deg - faktisk ikke forelsket i det hele tatt - men du har vært der for henne, dere hadde en "fling" sammen som nå har gått over for hennes del , dere arbeider sammen  - hun har ikke noe i mot deg -  hun syns du er en alle tiders mann - men hun vet at du ikke er den rette for henne.

- Hun har bare ikke ryggrad nok til å si det. Derfor all denne roingen og nølingen og "jeg bryr meg om deg"...  Ikke noe grønt lys i det hele tatt , men heller ikke total avvisning.

 

- Og dermed går du rundt  i det uvisse med et håp om at et under skal skje, fordi du er ikke i tvil om at du elsker henne.....

Ubesvart kjærlighet...kjærlighetssorg.

 

Dette er ikke en 16 år gammel og forvirret jente...men en voksen kvinne med en sønn. Selvfølgelig vet hun hva hun vil(ha) eller ikke vil (ha).

Vahlley
VahlleyInnlegg: 67336
20.12.16 01:20

Aj, aj, aj, aj... Denne er brutal!

Nå har det jo gått halvannet år. Hva ble enden på visa, mon tro?

waingro
waingroInnlegg: 1213
20.12.16 01:26
Vahlley: Nå har det jo gått halvannet år. Hva ble enden på visa, mon tro?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/partnerdrap/kvinne-drept-paa-melhus-ektemann-siktet-for-drap/a/23533374/

WaltonBreckRd
WaltonBreckRdInnlegg: 9242
28.01.17 22:41
waingro: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/partnerdrap/kvinne-drept-paa-melhus-ektemann-siktet-for-drap/a/23533374/

Brutalt waingro.

Skuffa
SkuffaInnlegg: 12
01.03.17 14:06

Du kommer aldri til å få noe svar. Hold deg unna og vær sterk. Det finnes flere fisker i havet har jeg hørt. Jeg ventet på en mann i 16 mnd til og fra, til slutt feiget han ut...

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg