Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Slått opp, men bor fortsatt ilag

NYTT TEMA
lonelygirl
lonelygirlInnlegg: 1
15.08.17 20:15

Jeg og min samboer har vært ilag i fire og et halvt år, vi har bodd ilag i tre år, og har vært inne på temaet om å forlove oss og få barn. Han var min første kjærlighet og vi elsket hverandre høyt.

Vi hadde det fantastisk ilag, helt til jeg tok han i å være utro etter et års tid, han angret seg så mye og ville gjøre alt for å få meg tilbake. Etter mye om og men, tilga jeg han og vi fikk et bedre forhold enn noen sinne. Jeg har aldri hatt gode venner da jeg alltid har vært den som lukker meg inne, var ikke russ, var aldri med på mye fester osv, har egentlig ingen venner nå i den forstand heller, har noen, men ingen jeg kan snakke med. Så jeg ble veldig knyttet til han og elsket han høyere enn noe annet, og det var gjensidig fra hans side. Etterhvert begynte jeg å stole mindre og mindre på han, og ble litt sjefete, og maste litt mye på han, men han var flink å sa ifra når det ble for mye, og da ble vi enige om hvordan ting skulle være imellom oss. 

Vi har vært på mange turer, blandt annet til hjemlandet hvor foreldrene hans er fra, vi har bygd hus ilag og hadde planer om å stifte familie.. Ja jeg vet vi er unge, men vi var klare, og han var den eneste jeg ville ha, og tanken på å stifte familie med han, gjorde meg lykkelig. Samme sa han også, og vi hadde det bra ilag!

Sex-livet vårt har dabbet av, mye pga jeg har lagt på meg og har blitt veldig lite komfortabel i min egen kropp. Og vi har begynt å diskutere ting mer, og småkrangle oftere. Tok meg selv i å være ei "kjærring" iblandt, og trakk meg tilbake, for å ikke ødelegge noe. Trodde vi hadde det bra, og vi snakket sammen om å bygge opp forholdet igjen for å få det bedre ilag.

For omtrent en uke siden når vi hadde en diskusjon om livene våres generelt, slapp han bomba, han elsker ikke meg lenger. Jeg tok dette veldig tungt, da han er hele livet mitt, og jeg sliter veldig med meg selv nå. Han sier han er glad i meg, men at han ikke føler det samme for meg som han gjorde før, og mener at han ikke kommer til å få tilbake de samme følelsene, og han er ikke villig til å prøve mer for å prøve å fikse opp i ting og i forholdet. Jeg har sagt at jeg er villig til å gjøre alt for å forandre meg, og at han betyr alt for meg. Vi har så mye ilag, og vi taper så mye. Men han har "bestemt seg".

Da huset i all hovedsak er hans, og jeg "bare bor hos han", men betaler halvparten av alt, er det jeg som kjenner på det at jeg må flytte ut, selv om vi har bygd huset ilag. Han sier at han vil at jeg skal bo hos han, mest fordi jeg ikke har økonomien til å flytte, foreldrene mine er skilte og har ikke plass til meg, så jeg føler meg fortapt. Vi er fortsatt venner, men det er tungt, jeg elsker han, dette kom som et sjokk på meg. Vi ligger i samme seng enda, og "koser oss" når vi har lagt oss, hvor jeg då bare vil at tiden skal stoppe, for jeg har det så godt i armene hans.. Men han er helt kald og oppfører seg som en fremmed når dagen kommer, han ville ikke at jeg skal lage middag til oss. Han går ut til kompisene sine med engang han kommer fra jobb, og kommer hjem sent og bare ignorerer meg. Jeg gråter heletiden og føler meg tom. Trygler han om å gi oss en sjangse til, men han vil ikke. 

Har ingenting å gå til, og vet ikke hva jeg skal gjør med meg selv. Har ingen å snakke med, og er helt alene. Han gjør meg så lykkelig, men er egoistisk av meg å prøve når han ikke elsker meg lenger. Har noen noe råd? Jeg er helt tom.

 

hilsen jente 20, med samboer på 23 til info.

Xue
XueInnlegg: 8
18.08.17 04:06

Hei, kjære deg! Trist å høre at du har det så fælt. 

Først å fremst så må du finne deg et annet sted å bo. Om du ønsker han tilbake eller å ikke ha det så vondt er første steg å få litt avstand. 

Denne ekskjæresten må få tid til å ikke se deg, eller "kose" gratis med deg. Dette gjør at han slipper å legge i noen innsats, men får akkurat det han trenger. 

Jeg vet ikke hvordan livet ditt er og det er utrolig trist å høre at du ikke føler du har nære venner. Men det kan man gjøre noe med. Har du en jobb? går du skole? Du må igjen prøve å holde deg så langt unna han som mulig, det vil gjøre deg godt og hans syn på deg. 

 

Igjen så vet jeg ikke hvordan din familie er, men mine foreldre er også skilt og uansett så burde de ha en sofa til deg om forholdet virkelig er slutt. Dere har bygd hus ilag? Har du lagt i noen penger der? og har dere noen samboerkontrakt så du ikke sitter igjen med noenting?

 

Håper på svar! Lykke til. Hilsen Jente 23 år

(Innlegget ble redigert 18.08.17 04:07)

Klikk for å gå tilbake til toppen