Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Min historie og erfaringer

NYTT TEMA
Dreams
DreamsInnlegg: 12
02.04.18 20:43

Har kommentert litt på ulike tråder de siste dagene, noen av disse er ganske gamle. Tenkte derfor jeg at kunne fortelle min historie og dele noen av mine erfaringer, som kanskje kan være til hjelp for andre. Gidder du ikke å lese min historie kan du bla deg ned for å få noen enkle tips til hvordan du skal håndtere bruddet.

Først litt om meg selv, jeg anser meg selv som en ganske normal og avbalansert person. Jeg går skole, har ganske gode karakterer i forhold til arbeidsinnsats, trener på treningssenter, har en del venner og er generelt godt likt av de rundt meg. Likevel så har jeg varierende selvtillit og i tillegg hatt en ganske lang periode, hvor jeg har vært lei. Lei fordi jeg ikke vet hva jeg vil med livet mitt, ingen mål eller ønsker om noen ting egentlig, bare økonomisk frihet. Men nok om det.

Sent i høst eller kanskje tidlig vinter kan man si, kom jeg i snakk med ei jente over en app. Det hele startet med et enkelt «hei». Vi førte en liten samtale og fant ut at begge hadde en felles interesse for trening, deretter ba hun meg legge henne til på Snapchat, fordi det er lettere å holde kontakten der. Vi snappet hver dag, nesten hele tiden og sånn fortsatte det. Vi åpnet oss for hverandre, fortalte hvordan vi hadde det, og snakket om ganske dype ting som man ellers ikke snakker om. Vi knyttet et ganske sterkt bånd til hverandre, vi var ikke sammen, men likevel kom vi frem til at vi hadde følt oss utro hvis en av oss hadde gjort noe. Hun begynte å spørre om vi skulle møtes, noe jeg var ganske skeptisk til, fordi jeg hadde blitt så glad i henne og var redd for at hun skulle bli skuffet hvis hun møtte meg – det skal sies at hun ser en del bedre ut enn meg. Vi fortsatte å snakke som vanlig, selv om det å møtes likevel ble tatt opp et par ganger. Vi bor et godt stykke unna hverandre, for å si det sånn. Målet var aldri å finne kjærligheten.

Etter hvert så kom nyttårsaften, på forhånd ble vi enige om at vi skulle kose oss og ikke tenke så mye på den andre. Det var ikke lett, for egentlig så ville jeg være med henne, prøvde å drikke meg bort for å kompensere. Vi snappet litt. Rett etter 00:00 så ringer hun meg og gråter fordi hun er så glad i meg og skulle ønske hun var med meg. Vi snakket en stund, jeg felte også en tåre. Deretter så snakket vi litt på melding, hun var fortsatt lei seg og skrev faktisk at hun elsker meg, og jeg skrev det tilbake, alkoholen spilte vel sin rolle her. Noen dager etter dette, ble vi enige om at vi faktisk må møtes, selv om jeg var veldig nervøs. Vi møttes første gang helgen før vinterferien, hun reiste opp hit med ei venninne som hadde besteforeldre her, så hun bodde der, i tilfelle det skulle bli helt kræsj.

Det første møtet. Vi møttes i byen, hun hadde aldri vært her før, så det var litt kronglete å finne hverandre siden hun var så dårlig til å beskrive. Men hun fulgte etter meg på snapmap, så plutselig når jeg snudde meg så var hun der. Jeg var veldig nervøs. Men vi gikk mot hverandre, og ga hverandre en god bamseklem. Det var ikke kleint i det hele tatt, virket som om at vi hadde kjent hverandre i flere år allerede. Hvorfor var jeg nervøs? Vi gikk rundt i byen, holdt hender og hadde det veldig fint sammen. Vi bestemte oss for å dra hjem til meg for å spise. Dette gikk også veldig bra, vi la oss etter hvert i senga for å se serie og holdt rundt hverandre – det skjedde ingenting, men det var heller ikke målet. Deretter tok jeg bussen med henne til byen igjen, siden hun også måtte være med bestevenninna og besteforeldrene. Det var veldig trist, og jeg så at hun hadde tårer i øynene når vi tok farvel. Likevel ble vi enige om at hun skulle komme til meg og overnatte neste dag. Også dette gikk veldig bra, det var en veldig pirrende stemning når vi skulle legge oss, og denne ganske skjedde det faktisk noe. Men så skulle hun reise hjem igjen. Det var utrolig trist, jeg er ikke typen som gråter – i hvert fall ikke foran andre, men jeg klarte ikke holde det inne, hun felte også et par tårer og trøstet meg. Når hun dro kysset vi, og hun sa at hun elsket meg.

I vinterferien reiste jeg ned til henne med fly, vi koste oss og hadde det veldig fint. Denne gangen var det også utrolig trist å ta farvel, ja jeg gråt et par timer før jeg dro og hun trøstet meg. Jeg ville overraske henne, og gjemte en hettegenser jeg visste hun likte under puta hennes. Hun ble med til flyplassen, så tok vi farvel ved sikkerhetskontrollen, vi kysset og sa vi elsket hverandre. Jeg var lei meg hele flyturen hjem, og når jeg endelig kom hjem så ba jeg henne sjekke under puta si. Hun filmet at hun gikk bort til puta, og når hun fant den så begynte hun å gråte.

Vi fortsatte å snakke, og savnet hverandre. Vi hadde noen små uenigheter i blant, fordi jeg var usikker og overtenkte alt. Dagen etter en krangel så sier hun at hun har mistet følelsene for meg og ikke er klar for noe seriøst, dette var mandagen før påskeferien. Jeg var helt knust. Diskuterte frem og tilbake, og ba henne om å gi det en ny sjanse. Jeg gråt uavbrutt i flere timer etter denne meldingen. Vi ble enige om å snakke mer om det senere. Så jeg gråt en stund til, og mannet meg opp til å dra på trening. Jeg ignorerte snappene hennes, jeg klarte ikke svare. Og rundt 22 tiden begynte hun å snappe meg mer, skrev at hun ikke ville miste meg, at hun trenger meg og at jeg var den første gutten hun hadde følt seg så komfortabel med samt. at jeg hadde vist henne hva ekte kjærlighet er.

Dette gjorde meg usikker, var det håp? Jeg ville jo at ting skulle bli som de var før. Jeg gråt masse, og fikk ikke sove den første natten, så jeg skrev et dokument med alle tankene og følelsene mine, og tenkte at jeg muligens skulle sende dette til henne fordi jeg så på det som min siste mulighet. På tirsdag unngikk å åpne snapper fra henne fordi det gjorde meg lei meg, åpnet de mange timer senere. Hun sa jeg måtte svare ellers så mistet vi hjerte på Snapchat, hun ga også uttrykk for at hun var usikker og ikke visste helt hva hun ville. Det ga meg enda mer håp. Så kom onsdag, jeg svarte nesten ikke, og hun spurte om jeg hadde glemt henne, jeg sa at jeg bare prøvde å distansere meg. Disse dagene var utrolig tunge for meg, sov lite, spiste veldig lite og gråt mange ganger for dagen. Torsdag ble litt lettere, jeg ignorerte henne store deler av dagen, og når hun ba meg slutte å ignorere, så sendte jeg dokumentet jeg hadde skrevet natt til tirsdag. Det var godt over 1000 ord + at jeg hadde lagt til noen bilder av oss, kanskje litt sykt, men jeg var desperat. Etter at hun hadde lest det sa hun at hun var villig til å gi det en ny sjanse, jeg var ikke forberedt på positiv respons, noe som gjorde meg utrolig glad og lettet.

Lite visste jeg, natt til søndag får jeg nemlig vite at hun bare sa det for å roe meg ned. Igjen var jeg helt knust, enda mer enn jeg hadde vært, for nå visste jeg at alt håp var ute. Jeg gråt, fant frem en flaske sprit og gråt mer, samtidig som vi kranglet på Messenger. Jeg sa at alt hun sa bare var tomme ord, alle de gangene hun sa at «alt skulle ordne seg», «vi kommer oss igjennom det», «alle har gode og dårlige perioder». Jeg sa også at ingenting har vært ekte siden hun klarte å gjøre dette mot meg. Hun ble utrolig lei seg når jeg sa dette, det merket jeg på skrivemåten. Men det var sånn jeg følte det. Ba henne sende noen ting jeg hadde glemt igjen hos henne, en skjorte, parfyme og genseren – sa hun ikke trengte den fordi det var over. Hun ønsket å være venner, hun sa jeg var en av hennes nærmeste, men jeg sa at det enten er alt eller ingenting, og sånn endte det egentlig.

På tirsdag får jeg en lang melding om at tingene er sendt, og at hun håper alt er bra med meg, at hun er utrolig takknemlig for å ha blitt kjent med meg, fordi jeg er et bra menneske som virkelig gjør alt for at andre skal ha det best mulig, at hun håper at jeg finner noen som fortjener meg, at jeg kommer til å nå langt med motet og viljestyrken min og at jeg må huske at hun alltid vil være der for meg, uansett hva. 

(Innlegget ble redigert 02.04.18 20:49)

Dreams
DreamsInnlegg: 12
02.04.18 20:49

.

(Innlegget ble redigert 02.04.18 20:50)

Dreams
DreamsInnlegg: 12
02.04.18 20:50

Hele greia ble tydeligvis for langt, sikkert for mange tegn. Så dessverre får dere ikke lest resten..

(Innlegget ble redigert 02.04.18 20:52)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg