Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Er du en tolker?

NYTT TEMA
ravery
raveryInnlegg: 4
14.06.09 17:02

Er du som meg, en tolker?

 

Jeg sliter med angst og depresjoner og har gjort det i mange,mange år.

Det som er, er at utrolig mange ganger så har jeg fremprovosert angstanfall, ufrivillig. Det vil si at jeg vil ikke ha angstanfall, men jeg tolker mange av signalene fra kroppen min, og da kommer angsten,fordi jeg tror at jeg skal få angst.

 

Snakk om angst for angsten!!

orbixx
orbixxInnlegg: 3657
14.06.09 21:23

Kanskje feiltolker er en bedre betegnelse?

Det er ikke uvanlig at mange som sliter med angst får anfall når de begynner å trimme. Høy puls, pustevansker og svimmelhet er klassiske angstsymptomer, og får deg til å tenke negativt: Nå skjer det igjen, angst ! Den ubehagelige sanseligheten forsterkes og forsterkes, og resultatet er ofte en nærmest total panikk.

Angsten er "vinneren" - og du isolerer deg for å unngå et nytt helvete.

Det er lett for meg å si det, men forsøk å tenke positivt.

Humor er også effektivt- hvis det er mulig.

Folk som sliter med angst er ofte veldig redde for å miste kontrollen offentlig, og har problemer hva andre tror og tenker.

Det er ikke enkelt å gi f**n, men det kan gjøre livet lettere.

(Innlegget ble redigert 14.06.09 21:25)

Tropolis
TropolisInnlegg: 217
14.06.09 23:04
ravery: Er du som meg, en tolker?   Jeg sliter med angst og depresjoner og har gjort det i mange,mange år. Det som er, er at utrolig mange ganger så har jeg fremprovosert angstanfall, ufrivillig. Det vil si at jeg vil ikke ha angstanfall, men jeg tolker mange av signalene fra kroppen min, og da kommer angsten,fordi jeg tror at jeg skal få angst.   Snakk om angst for angsten!!

Frustrende. Og den onde sirkelen kan utvides: Angsten for angsten for angsten. "Å nei, jeg håper ikke jeg begynner å tolke signaler feil..."

Det er vel ofte angsten for angsten som gjør at folk forandrer livet sitt for å slippe angstanfall. Man reduserer det man gjør som man vet kan fremkalle anfall. Noe som kan føre til en nokså redusert radius, men mindre anfall. Til nye ting dukker opp.

Jeg håper du får hjelp til å takle dette. Gjør du det?

harts0n
harts0nInnlegg: 71
22.06.09 22:04

Kjenner igjen det trådstarter snakker om. Den eneste måten å komme seg ut av en sånn tilværelse på må være å erfare at det finnes et alternativ.

På mitt verste klarte jeg å rote meg inn i en meningsløs tankerekke hver eneste morgen etter at jeg våknet. Jeg ble kvalm, mistet apetitten, var svimmel og generelt uvel. Dette skjedde hver eneste dag i flere måneder. Jeg kunne føle meg bedre noen dager, men så raskt jeg kjente på et eller annet ubehag, så var det i gang igjen.

Innbilte meg etterhvert at jeg ikke kunne trene når jeg var i en slik forfatning, at jeg burde være hjemme og ta det med ro. Det igjen gjør ikke akkurat at psyken får seg et oppsving, man blir asosial og grinete, og innbiller seg at ingen skjønner hvordan man har det uansett. "Tenk positivt", jada :)

Jeg kan fortsatt framprovosere et panikkanfall, men jeg har mer kontroll nå enn tidligere. Om jeg får de samme "tankene" nå, klarer jeg faktisk å legge de fra meg etter en stund. De ødelegger ikke like mye som før.

Første gangen psykologen min sa til meg at jeg "ville bli sterkere" av dette, hadde jeg lyst til å dra til fyren :) Men det er vel noe i det.

 

(Innlegget ble redigert 22.06.09 22:08)

Prokka
ProkkaInnlegg: 64
27.06.09 01:53

Jeg hadde det sånn i ca. ett år. Det hele startet med en periode med mange "vanlige" panikkangstanfall. Har man hatt ubehag på noe vis mange nok ganger, begynner man å kjenne lusa på gangen. Mine tegn var kvalme, sug i magen og/eller motorisk urolighet. Altså, hver eneste gang jeg ble kvalm senere, kom det et anfall, selv om jeg ikke hadde panikkangst.

Det er visst en slags "feilkobling" som skjer, man er vant til at kvalme etterfølges av anfall, altså skjer dette alltid. Veldig slitsomt og irriterende.

Jeg er heldigvis kvitt det nå, etter MYE jobbing sammen med min psykiater. Helt "helbredet" er jeg ikke, men for meg går det greit å ha et mildt anfall annenhver måned istedet for 5 i uka.

Lykke til med angst-for-angsten-sirkelen din, og måtte du komme ut av den!! Livet er mye bedre her :)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg