Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Dreper psykiatrien?

NYTT TEMA
Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
18.06.09 17:30

Hvert år dør mennesker i psykiatrien. Bivirkninger av psykitriske medisiner er ofte så sterke at brukerne får ekstra lidelser.

Vi vet dessuten at bruken av tvang også kan ha mildt sagt uheldige virkninger.

Så kan psykiatrien være ansvarlig for at liv går tapt?

Men hvordan skal psykiske lidelser behandles? Med dianetikk?

joplina
joplinaInnlegg: 64681
18.06.09 19:44

Hvert år dør mennesker på sykehus , under operasjoner og også når de er under behandling for diverse lidelser.

- Hva mener du egentlig?

At medisinene i psykiatrien er dødbringende ved forsvarlig bruk?

Eller at mennesker med psykiske lidelser begår suicid?

Hvert år begår også mennesker utenfor psykiatrien suicid.

 

finanskisen
finanskisenInnlegg: 3799
18.06.09 19:55

You tell me

"Ah my unhappy, my unlucky
And my little, oh, girl blue.
I know you’re unhappy,
Ooh ah, honey I know,
Baby I know just how you feel"

Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
19.06.09 15:09
joplina: Hvert år dør mennesker på sykehus , under operasjoner og også når de er under behandling for diverse lidelser. - Hva mener du egentlig? At medisinene i psykiatrien er dødbringende ved forsvarlig bruk? Eller at mennesker med psykiske lidelser begår suicid? Hvert år begår også mennesker utenfor psykiatrien suicid.

At mennesker dør av generell feilbehandling vet vi. Når det gjelder psykiaktrisk behandling er det adskillig mer komplisert. Her vet behandlingsapparatet hva de gjør.

Dessuten kan faktisk psykiatrisk medisin ha meget uheldig utslag. Det er noe av mitt poeng. Psykiske problemer løses i dag altfor mye ved medisiner og det kan i mange tilfeller virke helt motsatt.

Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
19.06.09 15:10

Hva mener du egentlig, finanskrisen?

Fletteguri
FletteguriInnlegg: 213
19.06.09 15:16
Willy-Wonka: At mennesker dør av generell feilbehandling vet vi. Når det gjelder psykiaktrisk behandling er det adskillig mer komplisert. Her vet behandlingsapparatet hva de gjør. Dessuten kan faktisk psykiatrisk medisin ha meget uheldig utslag. Det er noe av mitt poeng. Psykiske problemer løses i dag altfor mye ved medisiner og det kan i mange tilfeller virke helt motsatt.

Psykiatrisk medisin kan også ha meget heldig utslag. Snakker av egen erfaring.

Jeg mener at det er ikke psykiatrien som dreper, det er mangelen på psykiatri som dreper. Dvs. lange køer og ventetider osv.

Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
19.06.09 18:05
Fletteguri: Psykiatrisk medisin kan også ha meget heldig utslag. Snakker av egen erfaring. Jeg mener at det er ikke psykiatrien som dreper, det er mangelen på psykiatri som dreper. Dvs. lange køer og ventetider osv.

Man kan gjerne snakke for seg selv og nevne gode og/eller dårlige erfaringer. Jeg er mer opptatt av hva psykaitrisk medisin totalt gjør med mennesker med psykiske problemer. Når nærmest ethvert psykisk problem blir tilbud om en eller annen medisin mener jeg at heldige utslag blir relativt tilfeldige.

Jada, mangel på psykiatri har på mange måter mange like utslag kan på mange måter være like skadelig som psykiatrien selv. Men løsning ligger ikke i flere plasser i det psykiatriske apperatet. Men at det blir en langt bedre kvalitet over det.

Medisin i seg kan ikke løse et psykisk problem. Bare begrense eller opprettholde, men i liten grad fjerne.

Når psykiatriske pasienter dreper seg selv og andre må det jo skylde noe. Ofte er de i behandling. Så hva kan det være da?

joplina
joplinaInnlegg: 64681
19.06.09 21:22
Willy-Wonka: Når psykiatriske pasienter dreper seg selv og andre må det jo skylde noe. Ofte er de i behandling. Så hva kan det være da?

Den utløsende årsaken til suicid er vel at et menneske ikke har det bra - enten fysisk eller psykisk.Også tap av anseelse kan utløse suicid....f.eks når et profilert menneske som "alle" vet hvem er - enten i hele landet eller lokalt på hjemsted/by har gjort noe kriminelt eller noe som oppfattes som forkastelig av andre. Økonomisk ruin er også en ganske kjent årsak.

Å drepe andre skjer vel oftes i affekt og når impulskontrollen er svekket. Det kan enten være at de sliter psykisk i forkant , eller at de er fulle/rusa, agressive og noiapreget......eller i et anfall av sjalusi,  eller i en opphetet krangel som tar overhånd.....eller kynisk blant kriminelle..for å straffe eller statuere eksempel.

 

Når det er dignostiserte psykiatriske pasienter  og suicid det gjelder, så er det allerede klarlagt at de sliter psykisk. I tillegg kan de slite med økonomi (vanlig), rus (like vanlig) eller relasjonsproblemer (vanlig det også).

Og når det er sagt så er det de færreste psykiatriske pasieneter som dreper andre. Samlet sett har langt flere personlighetsforstyrrelser, depresjoner og angstplager o.a  , enn de som lider av  paranoide psykoser og der de  under behandling der medisin inntaes jevnlig , fortsatt er meget ustabile - men har fri utgang slik at de kan ut "å drepe andre".

Mennesker med alvorlige sinnslidelser  tar ikke alltid medisinene sine etter de er utskrevet. Livet på egne ben kan bli for tøfft. Mange selvmedisinerer seg med rusmidler i tillegg - eller ruser seg i stedet for å ta medisinene sine...vilket etterhvert gjør dem meget, meget (p)syke.

Så har du gruppen som får behandling, men som blir sykere slik at tilstanden forverrer seg. De er for friske til å tvangsinnlegges, og etterhvert for syke til å fungere. Så skjer noe alvorlig , slik at de blir tatt hånd om. Og noen ganger  (ikke ofte eller hyppig sånn sett) er det alvorlige nettopp en fatal handling - et drap.

All psykiatrisk behandling er basert på frivillighet og er i utgangspunktet hjelp til selvhjelp. Medisiner kan benyttes til å dempe sympomer som sliter på mennesket, samtaler, øvelser, sosial trening, kompetansetrening og mestringsstrategier er også metoder for å få folk på bena.

Dette forutsetter samarbeid. Det betyr at pasienten faktisk må ønske hjelp og fullføre de hjelpetilbud vedkommede får. Mange synes det er for smertelig og for krevende....de sluntrer unna og følger ikke opp. De føler at kravene er for mange og for tunge, de føler at å rippe opp i saker er for vondt - eller de føler at helbreden er for langt unna... "det er ingen vits i", "jeg gidder ikke å sitte å pjatte - og den sosiale treningen er for dum".."medisinen hadde ingen virkning" (enda de kanskje trenger minst 5-6 uker med opptrapping for å få full effekt) ..osv osv. "Fikk ingen hjelp...ble utskrevet uten tilbud...uten oppfølging"...MEN  vær da klar over at ingen blir utskrevet uten tilbud - såfremt de ikke skriver seg ut selve og sier nei takk til behandlingen de i utgangspunktet har tilbud om.

En behandlingsinstitusjon kan ikke nekte frivillig innlagte  å skrive seg ut. Men de kan skrive i utskrivelsespapirene at pasienten skriver seg ut mot deres anbefalinger. Der gikk det tilbudet pasienten hadde fløyten.  For å få et nytt må prosessen startes på nytt. Ikke helt fra grunnen av med utredning osv - men det må komme en ny henvendelse fra lege .....for de er utskrevet og har takket nei til behandlingstilbud.

Psykiatrien er hardt nok belastet om de ikke skal bruke ressurser på å jage pasienter som har skrevet seg ut, for å kaste diverse nye tilbud etter dem og overtale dem..ja nøde dem ...til å vurdere å samarbeide. Psykiatrien har mange,mange mennesker som ønsker behandling og er innstillte på samarbeid som står i kø for behandling.

Skal det handles over hodet på dem som ikke har noe ønske eller sviktende innsikt hva gjelder deres behov , snakkes det om tvangsbehandling og tvangsinnleggelse. Og det skal faktisk være meget sterke grunner for å umyndiggjøre noen slik at de kan behandles med tvang. Hvis ikke kunne mang en familiefeide, skilmisse,  og nabokrangel føre til  skrekkelige eksempler på tvangsinnleggelser.

Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
19.06.09 21:57

Jeg synes at den generelle debatten omkring årsaker til at mennesker tar livet bør holdes utenfor. Det blir en egen diskusjon. 

Når det gjelder psykiatriske pasienter som i behandling tar sitt liv og andres mener jeg psykiatrien idealiseres og idylliseres slik det her er fremstilt. Dersom medisiner ble brukt som en del av behandlingen og utgjøre en del og ikke en hoveddel av behandling, hadde vi ikke hatt de problemene mange psykiatriske pasienter sliter med i dag. Mennesker som har opplevd tvang kan fortelle om hvor lite reelle rettigheter pasientene har. Klagemulighetene er for eksempel i dag nærmest parodiske.

Å forsøke å gi psykisk syke mennesker dårlig samvittighet fordi de ikke akspeterer å få dårlig og nedverdigende behandling synes jeg er en dårlig måte å imøtekomme mennesker som i dag kommer lite frem i debatten. Det er disse jeg prøver å få frem.

Det nevnes samarbeid. Dersom samarbeid skal ha noe som helst for seg må det forutsette respekt og gjensidighet. I og med at pasienter er avhengig av behandlingsapparatet og på mange måter er prisgitt dem for å få hjelp, mener jeg at de har et spesielt ansvar for å vise respekt og åpenhet for pasienten. Faktisk bør det være viktig at det vises ydmykhet overfor pasienten. De eier problemet og de er de som faktisk føler behandlingen på kroppen.

Kan vi få det slik, vil ikke problemet hverken med tvang eller frivillig utskrivelse være noe problem.   

joplina
joplinaInnlegg: 64681
20.06.09 00:27

Du mener at alle psykiatriske pasienter burde fått et eget skreddersydd opplegg der de i stor grad bestemmer behandlingen og hvor mange fagpersoner som skal involveres, med pasienten som premissleverandør når det kommer til når,hvor og hvordan...så vedkommede ikke føler seg overkjørt,presset eller blir møtt med noe som oppleves som  krav,forventning eller ansvarliggjøring på noen som helst måte måte...?

Hvor skal utdanna fagfolk tas fra? Til enhver tid? ressurser, fasaliteter,behandlingsmetoder ? Og hvordan dekke kostnaden for det?

-Forslag?

Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
20.06.09 00:52

Jeg sa samarbeid, ikke ikke urealistisk detaljstyring fra pasienten. Men når du sier det, lover jo myndighetene nettopp skredderydde opplegg. Jeg regner med at individuell plan er kjent.

Helsevesenet legger stor vekt vekt på nettopp pasientens medvirkning. Dette er allerede lite nytt, men blir bare styrket med dagens nye reform.

Som tidligere nevnt er krav, forventning og ansvarliggjøring naturlig og nyttige der behandlingsapparatet møter pasient med respekt og ydmykhet.

Det er nok av utdanna folk som vil hjelpe pasientene. Ressursene er det også nok og vil kanskje bli noe igjen av dersom pasienten blir tatt mer på alvor.

Kostnaden? Hva koster egentlig et liv? Er penger viktigere enn tapt liv.

Det er mer snakk om psykiatriens stolhet. Den har tydeligvis en høy pris... 

joplina
joplinaInnlegg: 64681
20.06.09 03:56
Willy-Wonka: Jeg sa samarbeid, ikke ikke urealistisk detaljstyring fra pasienten. Men når du sier det, lover jo myndighetene nettopp skredderydde opplegg. Jeg regner med at individuell plan er kjent. Helsevesenet legger stor vekt vekt på nettopp pasientens medvirkning. Dette er allerede lite nytt, men blir bare styrket med dagens nye reform. Som tidligere nevnt er krav, forventning og ansvarliggjøring naturlig og nyttige der behandlingsapparatet møter pasient med respekt og ydmykhet. Det er nok av utdanna folk som vil hjelpe pasientene. Ressursene er det også nok og vil kanskje bli noe igjen av dersom pasienten blir tatt mer på alvor

Du sa : 

"Å forsøke å gi psykisk syke mennesker dårlig samvittighet fordi de ikke akspeterer å få dårlig og nedverdigende behandling synes jeg er en dårlig måte å imøtekomme mennesker som i dag kommer lite frem i debatten. Det er disse jeg prøver å få frem.

Det nevnes samarbeid. Dersom samarbeid skal ha noe som helst for seg må det forutsette respekt og gjensidighet. I og med at pasienter er avhengig av behandlingsapparatet og på mange måter er prisgitt dem for å få hjelp, mener jeg at de har et spesielt ansvar for å vise respekt og åpenhet for pasienten. Faktisk bør det være viktig at det vises ydmykhet overfor pasienten. De eier problemet og de er de som faktisk føler behandlingen på kroppen.

Kan vi få det slik, vil ikke problemet hverken med tvang eller frivillig utskrivelse være noe problem. "

 

-  Av det du skriver fremkommer det tydelig at psykiatrien forsøker å gi pasienter dårlig samvittighet når disse  får dårlig og nedverdigende behandling - og at det er en dårlig måte å imøtekomme pasienter på.

Tatt i betraktning at IP ikke er noe "nytt", men har vært en del av behandling i flere år nettopp med fokus på pasientmedvirkning - noe som også skal styrkes med dagens nye reform ; så skjønner jeg ikke hva du mener med dårlig og nedverdigende behandling der medisin er hovedbehandlings"tilbud" og der pasienter skal gis dårlig samvittighet fordi de ikke aksepterer det..

Det siste du skrev var : "kan vi få det slik, vil ikke problemet  med tvang eller frivillig utskriving være noe problem"...men saken er at pasientmedvirkning har vært i fokus i mange år allerede, og alikevel hevder du at det er for lite respekt, for lite ydmykhet, for lite lydhørhet og for lite tilrettelegging for pasientene, for "de eier problemet" og føler behandlingen på kroppen.

- Hvordan mener du at man skal tolke det du skriver da, om ikke slik at det er pasienten som skal styre alt,  fra medisin til behandlingsmetode (for det er mange), når, hva og hvordan?

Jeg oppfatter i hvertfall summen av det du sier som et ønske om urealistisk detaljstyring fra pasientens side, for i følge deg blir ikke pasienter tatt på alvor.

Men uansett koker det ned til at psykiatri er hjelp til selvhjelp - og at mange mennesker som sliter psykisk vil ha mange sperrer og mange hinder å forsere som vil føles som urimelige krav, for høye forventninger som er  umulig å gjennomføre når de ansvarliggjøres i et samarbeid. De vil på gitte tidspunkt f.eks føle at deres grenser og problemer  ikke respekteres eller at det kreves for mye og at de ikke blir møtt med forståelse og ydmykhet nok , fordi de mange ganger (noen ggr overflere år og ti-år) har valgt å gå ned i kjelleren , brukt sin lidelse som en unnskyldning for å melde seg ut  eller ikke ta symptomer på sin sykdom på alvor ,men valgt å stikke hodet i sanden.  Og det er både naturlig og mennesklig å gjøre det, når man står overfor noe som er skremmende og ubehagelig. Dessverre blir det ofte også et fastlåst mønster.

Men skal man ha utbytte av mestringsstrategier så må man faktisk  samarbeide og trene på dem. Man lærer seg ikke å mestre hvis man  ikke får kunnskap om det -  og hvis man ikke skal møte krav og forventninger og ansvarliggjøres når man er i behandling  = presses i større og mindre grad til å delta og ta ansvar - så får man heller ikke prøvd de ut.

Og er det et sted man bør prøve ut mestring og å møte krav, så er det vel når man er i behandling og har behandlere og personale rundt seg hvis man faller eller tråkker feil noen ganger!

Mange takler det ikke og skriver seg nettopp ut av behandling. Noen gang på gang også.

For skal man lære å gå på nytt så må man først lære å krabbe, og deretter ta takhøyde for at det blir litt knall og fall før man mestrer det.

Og i lys av det,  så oppfatter jeg deg dithen at du mener at urealistisk detaljstyring fra pasienten er veien å gå.

Helisala
HelisalaInnlegg: 2277
20.06.09 16:52
Willy-Wonka: Psykiske problemer løses i dag altfor mye ved medisiner og det kan i mange tilfeller virke helt motsatt.

Psykiske problemer løses i dag altfor tidlig ved medisiner. Jeg har vært, av ulike grunner, i kontakt med mange som har slitt psykisk. Og det første som blir gjort er å sende ut respeter. På Valium, Stesolid, Sobril, Remeron, Cipralex, Atarax, Wellbutrin osv. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at ved 80% av tilfellene, så har man startet behandling med medisiner. Istedenfor å kartlegge et menneske, dets behov og problemer for så deretter ta en vurdering i henhold til medisiner.

Og hva skyldes dette?!

Medisiner kan være en krykke i en trøblete periode, men det er ingen løsning! Dette forutsetter selvsagt om man ikke har alvorlige psykiske lidelser (schizofreni, PTS etc) som da medfører at man antageligvis på benytte medisiner resten av livet.

Kaisil
KaisilInnlegg: 1026
21.06.09 02:35
Willy-Wonka: Hvert år dør mennesker i psykiatrien. Bivirkninger av psykitriske medisiner er ofte så sterke at brukerne får ekstra lidelser. Vi vet dessuten at bruken av tvang også kan ha mildt sagt uheldige virkninger. Så kan psykiatrien være ansvarlig for at liv går tapt? Men hvordan skal psykiske lidelser behandles? Med dianetikk?

Psykiatrien kan vel til en viss grad være "ansvarlig" for at liv går tapt. Men psykiatrien har også hjulpet mange, og hindret dem fra å ta sitt eget liv. Eller andres. Leger burde kanskje bli flinkere til å være forsiktige med å skrive ut medisiner?

joplina
joplinaInnlegg: 64681
21.06.09 03:03
Kaisil: Men psykiatrien har også hjulpet mange, og hindret dem fra å ta sitt eget liv. Eller andres

Ja jeg er enig i det og glad for at du nevner det.....Jeg ville likt å se hvordan den mentale helsen til folk i Norge hadde vært uten psykiatritilbud.

Jeg synes psykiatrien for ufortjent mye pepper.  Absolutt alt kan kritiseres i større eller mindre grad(også psykiatrien), og helevesenet som sådan må alltid fornye seg og etterstrebe mere kunnskap og kompetanse - og aldri hvile på sine laurbær.

Men jeg har gått lei av psykiatritrådene, for de er bare nattsvarte. "Psykiatrien dreper", "tortur innen psykisk helsevern", "fra fysisk lobotomering til kjemisk lobotomering", "psykiatrien svikter", "psykiatrien skaper psykiske lidelser" osv osv.

Ikke et ord om de som har hjelp og nytte av psykiatrien, som har kommet  styrket ut av behandling og greier seg i egen bolig, i arbeidslivet -  på vanlige såvel som tilrettelagde arbeidsplasser,  som fungerer godt  med medisiner, som benytter psykiatritilbud som kurs,dagsenter eller støttekontakter - eller har jevnlige tilbud om korttidsopphold på DPS f.eks hver sjette eller åttende uke for å greie å opprettholde funksjonsnivå. Ikke et ord! Aldrig. 

 

 

ælitalt
ælitaltInnlegg: 60
21.06.09 07:50
Willy-Wonka: Så kan psykiatrien være ansvarlig for at liv går tapt? Men hvordan skal psykiske lidelser behandles? Med dianetikk?

Det burde vært en behandling for nedtrapping av medisiner.!

DVS et eget behandlings sted / er for mange vileputer når medisinen tas,og for mye /kansje mere belastning en når behandlingen begynte,Når mann slutter med dem?

Skulle vært noen (tøffinger) som frontett :dette problemet. og fikk til behandling steder !

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 21:54
joplina: Jeg synes psykiatrien for ufortjent mye pepper. 

Helt uenig, Norge bør få til en rettprosses ovenfor de maktmennesker som har brukt pasienter som terapautiske og medisinske prøvekaniner. Både Lobotomi, LSD og andre grusomheter er endel av psykiatrien sammen med et diagnose-imperium. Kan anbefale den siste boken til advokat Gro Hillestad Thune.

Kom ikke å fortell meg eventyr om psykiatrien, til det har jeg opplevd for mye vondt selv. Det er bra at tiden med Lobotomi, dvs. stereo-taktiske hjerne-opprasjoner er over, men det er en skam at Dr. Carl Cem Jacobsen fikk bruke pasienter for å lage bedre U-2 fly for USAF. Skammen med lobotomi og romanifolket vil henge ved historien til samfunnet tar et oppgjør med fortidens såvel som nåtidens urett.

Du skal ikke så inderlig vel tåle all den urett som ikke rammer deg selv.

Vold og trussler er endel av psykiatrien, her en LINK om psykiatrien.

Mvh. Panter 

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 22:09
Willy-Wonka: Så kan psykiatrien være ansvarlig for at liv går tapt?

Kjenner til to tilfeller av drap innenfor norsk psykiatri. Det er på tide å ta et oppgjør med maktmenneskene som ynder å tro at de hjelper sine medmennesker så inderlig vel, når mange blir skadet for livet og endel dør. Over 2500 mennesker døde som følge av Lobotomi i tiden 1941 til 1975, samt at mange fikk sine liv øderlagt ved bruk av et stoff som er svært lik LSD, alt dette har skjedd her i Norge de siste 40 årene. Også sjokkbehandling (ECT) øderlegger mange.

Tvang eksemplifiserer norsk psykiatri, legger ut LINK 1 .

Mvh. Panter

(Innlegget ble redigert 21.06.09 22:10)

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 22:35
Willy-Wonka: Å forsøke å gi psykisk syke mennesker dårlig samvittighet fordi de ikke akspeterer å få dårlig og nedverdigende behandling synes jeg er en dårlig måte å imøtekomme mennesker som i dag kommer lite frem i debatten. Det er disse jeg prøver å få frem.

Desverre vil du aldri nå frem, systemet forsvarer sine egene. Slik jeg ser det trenger vi en ny riksrettsak om overgrepene innenfor psykiatrien, og murlig også en gjenninnføring av dødsstraff for dem som har vært med på å bruke pasienter som prøvekaniner, som i særlig grad har påført sine medmennesker tortur.

Mennesker skal føle stolthet ved at de ikke har gjort som psykiatriens yppersteprester sier, både LSD, Lobotomi og Nevroleptika er overgrep mot mennesker som ikke kan tåles. Selv rømte jeg fra et galehus i 1978.

Desverre er det noen som forsvarer psykiatrien, det har de lov til, men jeg tror vi kan slå de ihjel med fakta, i allefall kjeften på dem. LINK.

Mvh. Panter

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 23:04
Willy-Wonka: Så kan psykiatrien være ansvarlig for at liv går tapt?

Romanifolket her i Norge ble utslettet av psykiatrien, Kirken og staten. Det er helt grusomt hva myndighetene er ansvarlige for, noe denne dokumentasjonen fra Høyskolen HiO i Oslo viser. Helt fem til 1989 ble taterne utslettet.

LINK.

Mvh. Panter

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 23:36

Her om Lobotomi. LINK.

Mvh. Panter

joplina
joplinaInnlegg: 64681
21.06.09 23:43
PANTEREN_8: Desverre vil du aldri nå frem, systemet forsvarer sine egene. Slik jeg ser det trenger vi en ny riksrettsak om overgrepene innenfor psykiatrien, og murlig også en gjenninnføring av dødsstraff for dem som har vært med på å bruke pasienter som prøvekaniner, som i særlig grad har påført sine medmennesker tortur. Mennesker skal føle stolthet ved at de ikke har gjort som psykiatriens yppersteprester sier, både LSD, Lobotomi og Nevroleptika er overgrep mot mennesker som ikke kan tåles. Selv rømte jeg fra et galehus i 1978. Desverre er det noen som forsvarer psykiatrien, det har de lov til, men jeg tror vi kan slå de ihjel med fakta, i allefall kjeften på dem. LINK. Mvh. Panter

- Dødsstraff...?

 

PANTERN_8 : Mennesker skal føle stolthet ved at de ikke har gjort som psykiatriens yppersteprester sier, både LSD, Lobotomi og Nevroleptika er overgrep mot mennesker som ikke kan tåles. Selv rømte jeg fra et galehus i 1978

 

Antipsykotika er en gruppe medikamenter som primært benyttes i behandlingen av psykotiske lidelser, herunder schizofreni. Tidligere gikk stoffene under betegnelsen nevroleptika.

http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Nyhetsarkiv/305.cms

"Minst ni av ti pasienter med schizofreni blir bedre av behandling med
nevroleptika ifølge en ny oversiktsartikkel. "

- Og slikt som dette kan skje når  syke mennesker som trenger medisin slutter å ta den :

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=551506

"I desember ble tobarnsmoren Ann Mari Solås (32) drept utenfor sitt eget hus i Bodø i desember. Mannen som er siktet for drapet var innlagt til psykiatrisk behandling tre ganger, og sluttet å ta medisiner mot psykoser i tiden før drapet."

"I går ble et nygift ektepar og en bestemor funnet drept i et hus i Tromsø. De ble funnet etter at den 38 år gamle leieboeren selv fortalte at han hadde drept tre mennesker.

Yngve Ystad understreker at han ikke kjenner den konkrete saken, men mener at både omfanget og tragediedimensjonen ved trippeldrapet tyder på at det er en psykose."

- Og du PANTERN mener at mennesker skal føle stolthet ved at de ikke har gjort som psykiatriens "yppersteprester" sier - når de f.eks har droppet antipsykotikaen/medisinen de trenger....?

Var det ikke du som skrev noe om at man ikke så inderlig vel skal tåle den urett som ikke rammer en selv...?

Vel, det er mange som rammes av urett...også fatalt.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=4031414

"10. april døde han, bare 45 år gammel. Da Rannveig Wahlgren (32) gikk inn i den døde storebrorens hus i Sørstraumen i Kvænangen i Nord-Troms, trodde hun at hun var forberedt på det verst tenkelige.

Tryglet om hjelp

- Men synet som møtte meg var ti ganger verre enn noe jeg var i stand til å forestille meg: Gulv dekket av tre-fire centimeter tykk, inngrodd skitt. Tak med spindelvev store som fiskegarn. Vindusruter så skitne at det er umulig å se gjennom dem. Og en stank mer uutholdelig enn på søppelfyllingen.

I en årrekke har Rannveig og søsknene, Anne-Mari Wahlgren (35) og Kjell-Oddvar Wahlgren (36), tryglet Kvænangen kommune om å hjelpe den syke broren som bodde alene i eneboligen i Sørstraumen.

Ekteparet Magny og Sverre Hanssen alarmerte også både sosialetat og lensmann uten å få noen respons.

- Tidligere eide vi nabohuset, som vi brukte til fritidsbolig i sommerhalvåret. Mannen oppførte seg truende overfor oss, og vi var redd ham. Vi politianmeldte ham etter at han hadde griset ned huset vårt med hundemøkk, uten at noe skjedde.

Søsknene mener det likevel var helt åpenbart at broren ikke kunne ta vare på seg selv - og at det derfor burde vært brukt tvang for å gi ham nødvendig hjelp.

Elendig hygiene

- Kommunen tilbød ham hjemmehjelp og avrusning, hvilket han selvfølgelig blankt avslo. Alle visste om problemene hans, og alle sa de ikke kunne hjelpe noen som ikke ville ha hjelp. De tillot at broren vår lukket seg inn i en verden der forholdene var så uverdige at de ikke lar seg beskrive med ord."

 

- Hadde denne mannen det fint PANTERN.....? Verdig? Fikk bestemme selv..ingen tvang....døde 45 år gammel i søppel og skitt.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/18/423759.html

"Den kjente psykologen anslår at kvinnen de siste åra på forskjellig vis har brutt besøksforbudet et tusentall ganger. Oslo-politiet har tiltalt kvinnen for hensynsløs atferd overfor Sandstrøm og en kollega.

Tiltalen omfatter dessuten vold mot hans sekretær på psykologens kontor, og skadeverk på hans hjemmeadresse.

-  Hvorfor retter kvinnens aggresjon seg mot Sandstrøm?

-  Som psykolog var han involvert i en barnevernssak mot kvinnen på slutten av 80-tallet. Etter hvert er situasjonen blitt helt uholdbar. Ifølge en annen psykolog, som har behandlet kvinnen, utviklet hun erotisk paranoia i forholdet til Sandstrøm, sier Staff.

Såkalt erotisk paranoia, også kjent som erotomani, er en tilstand hvor pasienten innbiller seg at en annen person er forelsket i han eller henne.


Dørum informert
I anmeldelsesbrevet skriver Staff at kvinnen oppsøkte klienten på boligen flere ganger, stilte med angivelige torpedoer, la avføring i postkassa og ga i klartekst uttrykk for at hun skulle drepe hans barn.

-  Situasjonen for familien kan i perioder karakteriseres som et helvete. Sandstrøm har levert en rekke anmeldelser, som synes å være møtt med en resignert eller ikke-engasjert holdning, sier Staff.Sandstrøms situasjon er tatt skriftlig opp med justisminister Odd Einar Dørum av stortingsrepresentant Jan Simonsen.

 

Staff sier at det av Dørums svar går fram at det ikke kan aksepteres at personer med psykiske lidelser gjentatte ganger trakasserer og plager medmennesker."

 

- Men det kan de selvsagt gjøre - for de er for friske for tvang, men for syke til straff.  Syns  DU at det er riktig PANTERN...?  Og verdig...?...for ikke å  si kjekt med et slikt farverikt felleskap som ikke kan kalles A4 på noen som helst måte?

 

Er det ingenting inni deg som forteller at psykisk helsevern og psykiatri er et meget viktig tilbud i et samfunn - og  som verktøy også medisiner...?




Willy-Wonka
Willy-WonkaInnlegg: 11
21.06.09 23:48
joplina: Du sa :  "Å forsøke å gi psykisk syke mennesker dårlig samvittighet fordi de ikke akspeterer å få dårlig og nedverdigende behandling synes jeg er en dårlig måte å imøtekomme mennesker som i dag kommer lite frem i debatten. Det er disse jeg prøver å få frem. Det nevnes samarbeid. Dersom samarbeid skal ha noe som helst for seg må det forutsette respekt og gjensidighet. I og med at pasienter er avhengig av behandlingsapparatet og på mange måter er prisgitt dem for å få hjelp, mener jeg at de har et spesielt ansvar for å vise respekt og åpenhet for pasienten. Faktisk bør det være viktig at det vises ydmykhet overfor pasienten. De eier problemet og de er de som faktisk føler behandlingen på kroppen. Kan vi få det slik, vil ikke problemet hverken med tvang eller frivillig utskrivelse være noe problem. "   -  Av det du skriver fremkommer det tydelig at psykiatrien forsøker å gi pasienter dårlig samvittighet når disse  får dårlig og nedverdigende behandling - og at det er en dårlig måte å imøtekomme pasienter på. Tatt i betraktning at IP ikke er noe "nytt", men har vært en del av behandling i flere år nettopp med fokus på pasientmedvirkning - noe som også skal styrkes med dagens nye reform ; så skjønner jeg ikke hva du mener med dårlig og nedverdigende behandling der medisin er hovedbehandlings"tilbud" og der pasienter skal gis dårlig samvittighet fordi de ikke aksepterer det.. Det siste du skrev var : "kan vi få det slik, vil ikke problemet  med tvang eller frivillig utskriving være noe problem"...men saken er at pasientmedvirkning har vært i fokus i mange år allerede, og alikevel hevder du at det er for lite respekt, for lite ydmykhet, for lite lydhørhet og for lite tilrettelegging for pasientene, for "de eier problemet" og føler behandlingen på kroppen. - Hvordan mener du at man skal tolke det du skriver da, om ikke slik at det er pasienten som skal styre alt,  fra medisin til behandlingsmetode (for det er mange), når, hva og hvordan? Jeg oppfatter i hvertfall summen av det du sier som et ønske om urealistisk detaljstyring fra pasientens side, for i følge deg blir ikke pasienter tatt på alvor. Men uansett koker det ned til at psykiatri er hjelp til selvhjelp - og at mange mennesker som sliter psykisk vil ha mange sperrer og mange hinder å forsere som vil føles som urimelige krav, for høye forventninger som er  umulig å gjennomføre når de ansvarliggjøres i et samarbeid. De vil på gitte tidspunkt f.eks føle at deres grenser og problemer  ikke respekteres eller at det kreves for mye og at de ikke blir møtt med forståelse og ydmykhet nok , fordi de mange ganger (noen ggr overflere år og ti-år) har valgt å gå ned i kjelleren , brukt sin lidelse som en unnskyldning for å melde seg ut  eller ikke ta symptomer på sin sykdom på alvor ,men valgt å stikke hodet i sanden.  Og det er både naturlig og mennesklig å gjøre det, når man står overfor noe som er skremmende og ubehagelig. Dessverre blir det ofte også et fastlåst mønster. Men skal man ha utbytte av mestringsstrategier så må man faktisk  samarbeide og trene på dem. Man lærer seg ikke å mestre hvis man  ikke får kunnskap om det -  og hvis man ikke skal møte krav og forventninger og ansvarliggjøres når man er i behandling  = presses i større og mindre grad til å delta og ta ansvar - så får man heller ikke prøvd de ut. Og er det et sted man bør prøve ut mestring og å møte krav, så er det vel når man er i behandling og har behandlere og personale rundt seg hvis man faller eller tråkker feil noen ganger! Mange takler det ikke og skriver seg nettopp ut av behandling. Noen gang på gang også. For skal man lære å gå på nytt så må man først lære å krabbe, og deretter ta takhøyde for at det blir litt knall og fall før man mestrer det. Og i lys av det,  så oppfatter jeg deg dithen at du mener at urealistisk detaljstyring fra pasienten er veien å gå.

"Hvordan mener du at man skal tolke det du skriver da, om ikke slik at det er pasienten som skal styre alt,  fra medisin til behandlingsmetode (for det er mange), når, hva og hvordan? "

- Ved at det faktisk gjennomføres reel brukerstyring og intensjonene ved IP følges. Jeg forventer ikke noe annet enn at det skrevne og utalte ord følges, ikke bare festtaler. Det er en forskjell på detaljstyring fra pasienten og overstyring fra psykiatrien.

"Men uansett koker det ned til at psykiatri er hjelp til selvhjelp - og at mange mennesker som sliter psykisk vil ha mange sperrer og mange hinder å forsere som vil føles som urimelige krav, for høye forventninger som er  umulig å gjennomføre når de ansvarliggjøres i et samarbeid. De vil på gitte tidspunkt f.eks føle at deres grenser og problemer  ikke respekteres eller at det kreves for mye og at de ikke blir møtt med forståelse og ydmykhet nok , fordi de mange ganger (noen ggr overflere år og ti-år) har valgt å gå ned i kjelleren , brukt sin lidelse som en unnskyldning for å melde seg ut  eller ikke ta symptomer på sin sykdom på alvor ,men valgt å stikke hodet i sanden.  Og det er både naturlig og mennesklig å gjøre det, når man står overfor noe som er skremmende og ubehagelig. Dessverre blir det ofte også et fastlåst mønster ".

 - Og da er tvangsbehandling det eneste rette? Vel, vi deler ikke samme synet på psykiatriske pasienter. Jeg velger å vise dem respekt og forventer at de er ansvarlig for sin helse og sitt liv. Hvordan noen kan bruke sin lidelse til det ene eller det andre har jeg vanskelig for å tro. Betyr det at det finnes verdige og uverdige syke. Eller? Nei, jeg har stor respekt for at folk er syke, særlig psykisk.  

"Men skal man ha utbytte av mestringsstrategier så må man faktisk  samarbeide og trene på dem. Man lærer seg ikke å mestre hvis man  ikke får kunnskap om det -  og hvis man ikke skal møte krav og forventninger og ansvarliggjøres når man er i behandling  = presses i større og mindre grad.

Og er det et sted man bør prøve ut mestring og å møte krav, så er det vel når man er i behandling og har behandlere og personale rundt seg hvis man faller eller tråkker feil noen ganger!

Mange takler det ikke og skriver seg nettopp ut av behandling. Noen gang på gang også.

For skal man lære å gå på nytt så må man først lære å krabbe, og deretter ta takhøyde for at det blir litt knall og fall før man mestrer det".

Det du skriver mener jeg understreker mitt poeng. Det er riktig med krav, forventninger og ansvarliggjøring. Klart det er veien til mestring. Men dette krever nettopp at pasienten respekter og lyttes til, blir tatt på alvor. Når pasienter dopes ned, opplever elektrosjokk og blir beltelagt skulle jeg gjerne likt å se vedkommene la være å skrive seg ut gang på gang. Forøvrig oppfatter jeg behandling ofte som nedverdigende.

Men det som tar kaka er at psykiatrien lar farmasien bestemme hva slags medisiner som skal brukes. Det finnes eksempler på at meget dyktige psykiatere har trodd på såkalt forskning når de ha deltatt på seminarer som er holdt nettopp av farmasien selv. Når vi i dag vet at flere psykiatriske medisiner har meget uheldighe bivirkninger, bør vi spørre oss om det er andre enn pasienten som går i kjelleren og stikker hodet i sanden dypti sanden, ja så langt ned i sanden at dette blir oppfattet som virkeligheten.

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
21.06.09 23:49
joplina: Er det ingenting inni deg som forteller at psykisk helsevern og psykiatri er et meget viktig tilbud i et samfunn - og  som verktøy også medisiner...?

Nei, de ble bare drept av psykiatrien og staten. LINK. Om Lobotomi LINK 2.

Mvh. Panter

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
22.06.09 00:06
joplina: - Og du PANTERN mener at mennesker skal føle stolthet ved at de ikke har gjort som psykiatriens "yppersteprester" sier - når de f.eks har droppet antipsykotikaen/medisinen de trenger....?

Det reddet mitt liv. Rusen og apatien, samt føelsen av å være fortapt var grusom på Lier med Nonzinan, Melleril, Trilafon og et liv uten mening og frihet. Låste dører ble opplevd som veldig vondt, det var godt å rømme fra det.

Er glad i legen som i 1978 hørte på meg og gav meg tid, slik at jeg fikk snakket ut om "føelsene" mine, samt fikk Sinequan (doxepin) og Valium. Senere i 1979 var jeg i jobb. Det å bli bundet fast tvangsmed., låst inne når du er åndsfrisk oppleves som tortur. Husker en dame som tok sitt eget liv på Lier sykehus.

Mvh. Panter

 

 

 

 

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
22.06.09 00:28

Om terroren på Asylene. Det som ikke tåles. LINK.

Mvh. Panter

joplina
joplinaInnlegg: 64681
22.06.09 09:37
Willy-Wonka:  - Og da er tvangsbehandling det eneste rette? Vel, vi deler ikke samme synet på psykiatriske pasienter.

Jeg har overhode ikke snakket om tvangsbehandling i mitt innlegg til deg.  Og vi deler ikke samme syn på adekvat behandling i psykiatrien. Man får da inderlig håpe at vi deler samme syn på pasienter i behandling. At disse skal ha et godt behandlingstilbud.

joplina
joplinaInnlegg: 64681
22.06.09 09:41
joplina: Er det ingenting inni deg som forteller at psykisk helsevern og psykiatri er et meget viktig tilbud i et samfunn - og  som verktøy også medisiner...?

PANTERN_8 :Nei, de ble bare drept av psykiatrien og staten

 

- Greit.... medisiner, psykisk helsevern/psykiatri er i følge deg ikke et viktig tilbud i et samfunn...og din målestokk er deg,deg,deg og deg.  Men nå utgjør ikke du hele samfunnet og ei heller hele spektret av psykiske lidelser - og der  lar jeg det ligge.

PANTEREN_8
PANTEREN_8Innlegg: 8667
22.06.09 10:02
joplina: Men nå utgjør ikke du hele samfunnet og ei heller hele spektret av psykiske lidelser - og der  lar jeg det ligge.

Vel. Den debatt-teknikken du bruker både her og på livssynsforumet forteller vel om et sint menneske, som ikke tåler å bli motsagt. Banning og sverging har jeg hørt før fra din side, samt det å gjøre andre ansvarlige for forhold som ikke har med meg eller andre som har fått et lite hyggelig møte med psykiatrien.

Fremfor dialog velger du å skandalisere meg for at jeg rømte fra Lier i en tid da tvangsbruk og ECT var svært vanlig, det var en klok og reflektert handling det å komme seg vekk fra "vokterne".

Tvang og neddoping, samt det menneskesynet du forfekter bidrar i særlig grad til å gjøre folk syke, samt generere angst og psykoser.

Du tørr rett og slett ikke å møte meg til debatt, det er i orden.

Ta en tur til Larvik og snakk om psykiatri på "Huset" i Larvik dersom du føler du kan bidra.

Mvh. Panter

 

 

 

joplina
joplinaInnlegg: 64681
22.06.09 10:17
PANTEREN_8: Fremfor dialog velger du å skandalisere meg for at jeg rømte fra Lier

- I alle dager.

HVOR har jeg skandalisert deg for at du  "rømte fra Lier"...??

Og ettersom du er så opptatt av dialog, så bør du gjøre rede for det. For skal en dialog føres forutsetter det et redelig grunnlag.

Lar det seg ikke gjøre så syns jeg det er best å la det ligge fremfor å bli uredelig!

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg