Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Jeg er en lystløgner

NYTT TEMA
Plaga
PlagaInnlegg: 11
07.06.12 17:20

Hei. Dette er mitt første innlegg på VGD noensinne. Tenkte at dette var riktig sted å sette tråden min. Hvis ikke beklager jeg. 

Jeg er en mann på 22 år; og jeg er en lystløgner. Dette er noe jeg aldri egentlig har tenkt på noe særlig, men når jeg tenker tilbake i tid så lyver jeg om absolutt alt. Hva jeg er utdannet som, hva jeg jobber med, hvor jeg har jobbet tidligere, hva planene mine er videre ... Alt mellom himmel og jord, stort og smått ... Av en eller annen grunn så satt jeg meg ned å begynte å tenke på det her for noen dager siden, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvor patetisk jeg er. Jeg er utrolig flink til det også. Så skremmende flink at jeg lurer på om det er det eneste jeg virkelig fikser å gjøre i en sosial setting.

Jeg har møtt en helt fantastisk jente, og henne kommer jeg til å miste, rett og slett fordi hun ikke kjenner meg som den personen jeg faktisk er. Hun sitter nå og tror ting om meg som ikke er sant. Og jeg gruer meg så inderlig til å fortelle henne hva som faktisk er greia; men jeg har bestemt meg for at jeg skal fortelle henne alt nå neste gang jeg snakker med henne. Jeg føler ikke at det er synd på meg for noe av dette her. Jeg føler meg utrolig slem. Og det er ikke bare henne det gjelder. Det gjelder alle rundt meg. Familie, venner, kjæreste, kollegaer ... 

Jeg skal ta oppvasken nå. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke orker å leve sånn her lenger. Det jeg lurer på er om det faktisk er mulig å få hjelp for dette her? Er det en lidelse eller er jeg bare slem? Noen som kan vite noe om hva slags underliggende sider en person har som gjør det her? Jeg prøver å dykke litt i meg selv her.. Er dette noe det kan være lurt å snakke med psykolog om?

Takk for svar som eventuelt kommer. 

orbixx
orbixxInnlegg: 3657
07.06.12 23:41
Plaga: Jeg skal ta oppvasken nå.

Jeg håper at ditt innlegg ikke er en løgn.

Ja, det er på tide at du tar en grundig oppvask, slik at du slutter å manipulere andre, uskyldige mennesker.

Jeg forstår av ditt innlegg at du liker å imponerere andre, for å gjøre deg bedre enn du er.

Er nå det nødvendig?

De fleste av oss lyver, mer eller mindre, såkalte hvite løgner.

"Jeg liker din nye skjorte"- eller slike bagateller for ikke såre en person.

Men din væremåte, som lystløgner, kan knekke andre- og deg selv.

Du får litt av en jobb, når du endelig vil vise ditt sanne ansikt.

Kanskje blir du latterliggjort eller avvist av andre, som du har bløffet.

Noen vil muligens reagere med raseri, og gi deg et slag på trynet.

Spørsmålet er om du fortjener en kald skulder, jeg vet ikke.

Hvis du ikke endrer deg, tror jeg at du trenger behandling.

jeangabin
jeangabinInnlegg: 24166
07.06.12 23:42
orbixx: Jeg håper at ditt innlegg ikke er en løgn.

Han lyver. Det sier seg jo selv. 

Plaga
PlagaInnlegg: 11
08.06.12 00:18

Takk for svar Orbixx.

Det jeg kan si angående om jeg lyver om min "oppvask", som jeg skjønner at du lurer på, det er at jeg sluttet å kunne leve med det. Jeg klarer ikke hverdagen lenger på grunn av det jeg har gjør. Jeg har alt for mye tanker i hodet til at jeg klarer å sove, spise eller fungere normalt. Jeg kan til og med ta meg selv i lyve om ting jeg ikke -trenger- å lyve om i det hele tatt. "Hvor var du igår?" .. "Nei jeg var hjemme," men jeg var ikke hjemme. 

Grunnen til at jeg poster på VGD er for å gi meg selv motivasjon. Jeg føler meg sykelig, som om det er noe utrolig galt med meg, noe det faktisk er når jeg tenker på det. 

Du har nok gode poeng i at det har med oppmerksomhet å gjøre. Det er det jeg har tenkt selv også. Jeg håper og SKAL få til å slutte med det. Jeg lyver aldri om andre ting. Hvis jeg kommer for sent på jobben en dag så sier jeg det som det var: Jeg forsov meg... 

Det du sier treffer meg ganske hardt, og det er akuratt det jeg trenger. Takk skal du ha. 

Plaga
PlagaInnlegg: 11
08.06.12 00:23

Jeg har desverre ikke lyst til å krangle med deg Jeangabin. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal svare innlegget ditt når du konstaterer noe med to setninger ...

jeangabin
jeangabinInnlegg: 24166
08.06.12 00:26
Plaga: Jeg skjønner ikke åssen jeg skal svare innlegget ditt når du konstaterer noe med to setninger ...

Folk som lyver hele tiden kan ende opp veldig ensomme til slutt. Husk det. Om du ikke kan være ærlig så kan du heller ikke knytte deg til andre. 

Vel, det var alt jeg hadde å si om dette. 

 

Lezah
LezahInnlegg: 63526
08.06.12 00:35
Plaga: Jeg har desverre ikke lyst til å krangle med deg Jeangabin. Jeg skjønner ikke åssen jeg skal svare innlegget ditt når du konstaterer noe med to setninger ...

Jeg tror ikke du logger inn anonymt på VGD for å begynne å lyve om at du er en lystløgner. Det hadde vært spesielt, for å si det pent.

Du er ikke slem, men du har en psykisk...greie (i mangel av et bedre ord).Tipper du har lyvd sammen et "nett" nå som venner og familie har blitt en del av. Tl slutt vil det rakne, og det blir sikkert jævlig. Hadde jeg vært deg ville jeg oppsøkt psykolog eller lignende for å få bukt med det. Det du sliter med er, såvidt jeg vet, ikke uhelbredelig (nødvendigvis). Samtidig må du kjøre rehab selv. Jobb beinhardt med å kjøre en ærligere linje. Snakk litt om problemet ditt med de du anser som aller nærmest (type foreldre, bestevenn, osv), selv om det sikkert er fort gjort å tro at de egentlig ikke kjenner deg.

Lezah
LezahInnlegg: 63526
08.06.12 00:36
jeangabin: Vel, det var alt jeg hadde å si om dette.

Gode innspill; du slår fast at han lyver uten å kjenne ham, og gjør ham klar over noe han sikkert er fullstendig klar over og syns er tungt nok fra før av.

jeangabin
jeangabinInnlegg: 24166
08.06.12 00:45
Lezah: Gode innspill; du slår fast at han lyver uten å kjenne ham, og gjør ham klar over noe han sikkert er fullstendig klar over og syns er tungt nok fra før av.

Da er er det jo bare å slutte å lyve, om det er så plagsomt. Psykoterapi er det eneste som virker på slike, i følge wikipedia:

Pathological liars

Lying is the act of making a false statement.[4] Most people do so out of fear.[5] Pathological lying is considered a mental illness, because it takes over rational judgement and progresses into the fantasy world and back.[6]

Excessive lying is a common symptom of several mental illnesses. For instance people who suffer from antisocial personality disorder use lying to benefit from others. Some individuals with borderline personality disorder lie for attention by claiming they’ve been treated poorly.[7] Pathological lying, on the other hand, can be described as an addiction to lying. It is when an individual consistently lies for no personal gain. The lies are commonly transparent and often seem rather pointless.[8]

There are many consequences of being a pathological liar. Due to lack of trust, most pathological liar's relationships and friendships fail. If the disease continues to progress, lying could become so severe as to cause legal problems, including but not limited to fraud.[9]

Psychotherapy appears to be one of the only methods to treat a person suffering from pathological lying. There has been no research done regarding the use of pharmaceutical medication to treat pathological liars.[10] Some research suggests that certain people may have a “predisposition to lying”.[11]

Pathological lying is a complex phenomenon, differing from other mental illnesses. It has many life-changing consequences for those that have to live with the illness. Currently, there is not enough research in the area of pathological lying to guarantee a cure.[12]

(Innlegget ble redigert 08.06.12 00:47)

Lezah
LezahInnlegg: 63526
08.06.12 00:55
jeangabin: Da er er det jo bare å slutte å lyve, om det er så plagsomt. Psykoterapi er det eneste som virker på slike, i følge wikipedia:

F. eks bare det å si dette med psykoterapi er 100 ganger mer hjelpsomt enn å møte ham med "Nå lyver du igjen! Typisk lystløgnere å registrere seg et nick på VGD for å påstå at de er lystløgnere, som liksom vil ta tak i seg elv, når vi alle VET at det bare er løgn!!!"

Plaga
PlagaInnlegg: 11
08.06.12 00:56

Takk for svar Lezah

Det "nettet" jeg har spunnet er helt utrolig komplisert når jeg tenker på det. Som om det er en egen virkelighet som jeg har følt at jeg har stålkontroll på, og som jeg kanskje føler at jeg nesten "lever" selv. 

I tillegg kan jeg meddele at jeg ikke har hatt en vanskelig barndom. Jeg har hatt fine foreldre, og mine søsken har alltid vært snille... Etter det jeg forstår så er det bare jeg i familien som oppfører meg sånn her. Og jeg tror nok at familien min vet om problemet mitt på ett eller annet plan. De har bare aldri snakket med meg om det.

Det jeg tror jeg skal gjøre er å snakke med fastlegen min for så å få henvisning til psykolog? er det sånn man burde gå frem?

Jeangabin har nok ett godt poeng når han ikke tror på meg, til hans forsvar. Dette er nok det vanskligste jeg har stått ovenfor noen gang.

jeangabin
jeangabinInnlegg: 24166
08.06.12 01:01
Plaga: Jeangabin har nok ett godt poeng når han ikke tror på meg, til hans forsvar. Dette er nok det vanskligste jeg har stått ovenfor noen gang.

Ja, få deg en psykolog. Det kan ikke skade. Jeg tror du vil slutte å lyve når du forstår hva du kan miste om du gjør det hele tiden. 

Nå er det jo grader av alt, men de mest ekstreme tilfellene er ganske triste. 

Tordenskjold3
Tordenskjold3Innlegg: 16002
08.06.12 01:22
Plaga: Jeg er utrolig flink til det også

bare pass på så du ikke lyver til deg selv nå. Selv om de andre ikke vet sannheten så skal du ikke se bort ifra at de forstår at mye er galt.

Ellers må du passe på at løgnene dine ikke har satt deg i mange andre problemer. F.eks at du ikke betaler regningene dine, lever på kreditt, vil få problemer med huslån osv. For de problemene vokser raskt.

Aller helst bør du jo legge alle kortene på bordet i dag, men det er lettere for meg å si enn for deg å ordne.

Ellers vil jeg legge til at det som hjelper meg psykologisk og det er aldri er for sent å bli den du kunne vært.

joplina
joplinaInnlegg: 64424
08.06.12 07:50
Plaga: Og jeg tror nok at familien min vet om problemet mitt på ett eller annet plan. De har bare aldri snakket med meg om det.

Jeg kan forsikre deg om at din krets av venner kjenner til din tendens til å lyve og overdrive også.

Folk er bare for fintfølende og kvier seg for å stille deg til veggs - spesielt vedrørende "småløgner" og åpenbare overdrivelser. De syns det er pinlig å ta opp og de vet ikke hvordan du vil reagere.

Folk som blir fersket i løgn og føler seg avslørte reagerer jo ofte med sinne - så derfor holder de det hellre for seg selve og snakker om det seg i mellom.

Mytomaner (lystløgnere) som har drevet på en årrekke blir etterhvert skjødesløse. De tror at de duperer alle og at alle går på hva de nå enn måtte fortelle. Men folk gjør ikke det.

Folk merker seg raskt om samme fortelling avviker når den fremføres og om  samme spørsmål får forskjellige svar eller om noe som tidligere er blitt bekreftet en annen gang blir benektet.

Skjebnen for en lystløgner er at de etterhvert ikke klarer av å huske hver eneste liten og stor  løgn de har fortalt - derfor snubler de i egne løgner og folk merker seg det.

Folk flest har god husk - og folk flest blir ekstra lydhøre når noen som fremstår som en skrytepave som kan og vet alt  setter i gang og forteller om alt vedkommede har gjort,sett,hørt,prøvd og utført.

Så jeg kan forsikre deg om at din bekjentskapskrets helt klart kjenner til din tendens til å lyve og overdrive.

Den som er sannferdig har det fortrinnet at de aldri trenger å huske hva de har fortalt....for uansett hva det dreier seg om kan de plukke det opp fra hukommelsen og gjengi det på nytt slik det var. En løgner kan ikke det. En løgner må huske alle løgnene  for ikke å tabbe seg ut. Og det klarer de ganske enkelt ikke.

Plaga
PlagaInnlegg: 11
08.06.12 10:59

Jeg har fått time hos fastlegen idag, så vi får se åssen det går.

Det var utrolig interessant lesning, og kanskje greit flaut og lese også, Joplina. Jeg kjenner meg nok igjen i en del av det du skriver. 

Jeg har søkt litt på nettet etter diagnosen som lystløgner, og det er jo faktisk en ganske stor mental skavanke. Den er også vanskelig å behandle. Men får se hva legen sier ...

joplina
joplinaInnlegg: 64424
08.06.12 14:52
Plaga: eg har søkt litt på nettet etter diagnosen som lystløgner, og det er jo faktisk en ganske stor mental skavanke

Jeg vil ikke si at det nødvendigvis er det.

Eller jeg kan være enig i at det kan være det hos de lystløgnere som absolutt ikke har innsikt i at de lyver så det renner om både stort og smått...de som benekter at de lyver og de som lyver så de tror seg selv.

Men du ser ut å ha innsikt og dessuten et ønske om å gjøre noe med det. Så jeg kan ikke se at du hører til den gruppen.

Dani_e
Dani_eInnlegg: 7159
08.06.12 20:11
Plaga: Det jeg tror jeg skal gjøre er å snakke med fastlegen min for så å få henvisning til psykolog? er det sånn man burde gå frem?

Jeg vil tro det er lurt.

Det er lurt for mye som er mindre stressende og mindre "plagsomt" enn det du beskriver, så absolutt. Kontakt hjelp. Det kan hjelpe på flere områder i livet ditt. Det er nok ikke løgnene i seg selv som er problemet, men andre problemer som fører til løgnene.

Plaga
PlagaInnlegg: 11
09.06.12 00:18

Takk for svar, både Joplina og Dani_e. 

Jeg var hos legen min idag. Jeg fortalte det meste om min situasjon. Litt mer enn hva jeg har fortalt dere. Det føltes utrolig godt å snakke om. Som om noe vekt ble løftet fra skuldrene ... Men legen ville ikke henvise meg til psykolog. Mente jeg hadde "tatt tak" i problemet selv, og at jeg kunne klare å fikse det på egen hånd. Jeg kunne også ringe legekontoret hvis det var noe. Men jeg trodde ikke leger drev med sånn type rådgivning?

Har også fortalt henne alt i dag. Jeg har klart å knuse henne og meg totalt. Føles utrolig unødvendig at jeg har holdt på sånn ...

joplina
joplinaInnlegg: 64424
09.06.12 11:00
Plaga: Men legen ville ikke henvise meg til psykolog. Mente jeg hadde "tatt tak" i problemet selv, og at jeg kunne klare å fikse det på egen hånd. Jeg kunne også ringe legekontoret hvis det var noe. Men jeg trodde ikke leger drev med sånn type rådgivning?

Jo, leger skal kunne tilby samtaler og oppfølging de.

Sånn er det også - eller skal det være - hvis en fastlege skriver ut f.eks antidepressiva (såkallte lykkepiller) til en pasient som over tid har vært nedstemt og sliter. Da skal pasienten ha tilbud om samtaler og de skal ha kontinuerlig oppfølging mens de spiser medisinen.

Nå er det ikke alle som får det - og der svikter mange fastleger.

Det er gjerne dette som skal prøves først (førstelinjetjenesten) før pasienter blir sendt videre til andrelinjetjenesten med spesialister.

Men en mellomting  - skansen mellom fastlegen og en psykolog , er å få samtaler med en psykiatrisk sykepleier. Disse skal alle kommuner i Norge ha.

 

Din fastlege syntes sikkert at du utviste stor innsikt i ditt problem - slik at han vurderte det dithen at det du trenger mest av alt er å holde fokus og få litt oppbakking - vilket du kunne få ved å ringe han når du syntes det var vanskelig.

Du får prøve det en stund og se om du syns det er tilstrekkelig. Hvis du syns at det blir for vanskelig kunne du be fastlegen om å få samtaler med psyk.sykepleier i kommunen. Da blir det satt opp timer og gjort avtaler for samtaler. Det kan være fint for da blir det mere oversiktlig.

Man kan skrive ned ting man vil ta opp og ting blir ikke glemt i farta - noe som fort kan skje hvis man snakker med en fastlege og bare skal ringe når det topper seg.

Det lå vel i kortene at din kjæreste ville bli rimelig sjokkert og oppbrakt over din tilståelse....men det var nødvendig å ta den samtalen.

Du føler deg nok rimelig knust - forståelig nok - men du vet det var det rette , for hadde du ikke gjort det , så ville du før eller siden allikevel bli avslørt som en løgner...og det kunne blitt veldig stygt.

Dani_e
Dani_eInnlegg: 7159
09.06.12 11:25
Plaga: Men legen ville ikke henvise meg til psykolog. Mente jeg hadde "tatt tak" i problemet selv, og at jeg kunne klare å fikse det på egen hånd.

Det må nesten du bestemme selv, og ikke legen. Hvis du føler at du trenger noen å snakke med om og rundt dette, så skjønner jeg ikke hvorfor legen ikke ville henvise deg.

Selv om du allerede har tatt tak i problemet, så er det ikke umulig at du faller tilbake til gamle synder, eventuelt får noen down perioder der det hadde vært godt å snakka med en psykolog.

Hva du som person trenger, vet du bedre enn legen din. Det er opp til deg.

gourmande
gourmandeInnlegg: 12614
09.06.12 16:02
Plaga: Har også fortalt henne alt i dag. Jeg har klart å knuse henne og meg totalt. Føles utrolig unødvendig at jeg har holdt på sånn ...

Jeg regner med at du også samtidig føler en enorm lettelse. Bare ved å være oppriktig og ha tatt kontakt med legen, er du et godt stykke på vei.

Du skal bare be om mer hjelp hos legen, hvis du synes veien blir vanskelig alene.

Har selv hatt en venninne som løy om alt; jobbinnhold, inntekt, familierelasjoner, barndom osv. Skjønnmaling og selvskryt. Det ble så nifst på slutten, at jeg lot vennskapet renne ut i sanden.

Plaga
PlagaInnlegg: 11
09.06.12 16:37

Jeg føler en enorm lettelse over å kunne slutte å lyve. Man kan ikke slutte å lyve før man har sagt og inrømmet alt. Det var utrolig vanskelig, og mens jeg satt meg ned for å fortelle tok jeg meg selv i å "pynte" på sannheten ... Jeg rettet opp dette etterpå, og følte at jeg endelig hadde gjort noe rett på veldig lenge.

Men lettelsen for å ha klart det har blitt slått ned av følelsen av ydmykhet og skam. Jeg føler mest på hvor mye hun er såret. Konstant knute i magen.. Får angst hver gang jeg får melding fra henne, for de har tikket inn radig med spørsmål som "hvorfor," og "var dette sant". Men jeg klarer ikke å forklare "hvorfor". Jeg klarer ikke å gi forklaringen hun fortjener.

Jeg har brukt dette forumet litt som en dagbok. Ganske flaut å sitte å skrive her, men ganske godt også. Jeg vil si tusen takk for all støtte jeg har fått her. Alle som har postet har hjulpet meg.

joplina
joplinaInnlegg: 64424
09.06.12 17:01
Plaga: Men lettelsen for å ha klart det har blitt slått ned av følelsen av ydmykhet og skam. Jeg føler mest på hvor mye hun er såret.

Jo jo...klart du føler på ydmykhet og skam. Det vitner bare om at du er fullstendig normaltfungerende. Hadde du ikke gjort det hadde det vært betenkelig.

Men du reagerer normalt - angrer deg sikkert som et pisket skinn og skjemmes over hva du har gjort. Men du har stått frem og tatt ansvar for å kunne starte på nytt - og det står det respekt av.

De ubehagelige følelsene du kjenner på nå er helt nødvendige for at du skal komme videre. Hadde du ikke innrømmet noe som helst og bara fantasert videre så hadde du ikke følt på skam og anger i dag ; men du ville blitt avslørt og konfrontert av andre og fått disse følelsene slengt over deg allikvel. Det ville bare vært et tidsspørsmål.

Nå er det du som har tatt styringen og du som står frem og du som tar ansvar. Det er absolutt å foretrekke....du ville følt deg dobbelt så jævlig om flere kompiser  avslørte og konfronterte deg.

Plaga
PlagaInnlegg: 11
09.06.12 23:31

Ja, det er nok ett trekk jeg forsovidt burde være glad for at jeg har. 

Jeg har idag tenkt en del. Jeg fikk forespørsel om å være med på byen, men det klarte jeg ikke. Selv når de maste så orket jeg ikke være med. Istede satte jeg meg i bilen å kjørte i to-tre timer.. Det var når jeg fikk litt dårlig samvittighet for miljøet at jeg klarte å stoppe. Jeg kjøpte en 10-pakk med marlboro (Jeg røyker ikke engang) og pakka er nå tom. 

På slutten av turen begynte jeg å tenke. Herregud for en oppmerksomhetssyk kar jeg er. Det eneste jeg nesten ville oppnå var å bli stopped av politiet sånn at de kunne spørre meg ut om hva jeg dreiv med. 

Jeg lærer mer om meg selv igjennom denne prosessen hvis ikke annet. 

joplina
joplinaInnlegg: 64424
10.06.12 00:13
Plaga: eg lærer mer om meg selv igjennom denne prosessen hvis ikke annet.

Det er kanskje på tide at du gjør det..?

Hvis man tyr til å late som man er en annen, så distanserer man seg litt fra seg selv for hver gang. Blir det en vane så blir man som en fremmed for seg selv.

På tide at du blir kjent med deg selv på godt og vondt:)

Du kan jo minne deg selv på at tiltross for at alle ikke viser det eller forteller det, så har alle sitt å slite med og sider ved seg selv som ikke er udelt positive.

Alle andre "virker" så vellykket når man er krass mot seg selv....men da må du huske på  "virker"...for det er  gjerne den siden de vil vise andre.

 

Plaga
PlagaInnlegg: 11
10.06.12 01:04

mhm. Jeg tror nok at jeg har virket vellykket for noen mennesker. Jeg har jo følt meg vellykket selv også, men nå føler jeg meg bare utrolig tom..

Det er nok mest fordi jeg holder på å miste henne .. Jeg sitter å snakker med henne på tekst nå.. Og det kommer nok en avskjedstale etterhvert ..

Dani_e
Dani_eInnlegg: 7159
10.06.12 21:18
Plaga: Det er nok mest fordi jeg holder på å miste henne .. Jeg sitter å snakker med henne på tekst nå.. Og det kommer nok en avskjedstale etterhvert ..

Det skal godt gjøres å redde forholdet. For henne kommer det "alltid" til å være vanskelig å stole 100% på deg nå. Hu kommer "alltid" til å lure om det du sa/sier er sant. Parterapi er noe som kan hjelpe hvis hun er villig til det. Ellers kan det være like greit for begge å få et raskt og 'clean' cut.

Hårdott
HårdottInnlegg: 1654
21.06.12 20:36

Jeg merker av alt du skriver at du har veldig dårlig samvittighet for alt. Jeg tror dette blir en slags ond sirkel. Fordi du utsetter deg for stress ved det at du roter deg opp i ting, fucker opp livet, og i tillegg får dårlig samvittighet, og når du blir belastet slik kan du ha lettere for at den psykiske forstyrrelsen (lyving) skjer.

Du lyver -> du ødelegger for deg selv -> mental belastning -> du lyver igjen for å få det midlertidig bedre.

Hjernen er slik at den liker gode stimuli, og når du lyver får du kanskje et slags "kick", samtidig som du får det bedre en liten stund (som når du lyver til dama).
Etterpå får du det verre når du har fucket opp ting. Og så føler du for å lyve igjen for å få det "bedre".

Men psykolog er sikkert bra!! :) Prøv det.

(Innlegget ble redigert 21.06.12 20:38)

gamecrazy
gamecrazyInnlegg: 2198
24.06.12 09:35
jeangabin: Han lyver. Det sier seg jo selv.

Hvor har du det fra Herr Psykolog? Er ikke hele vitsen med løgn å gjøre seg bedre enn mann er.

Hvilken begrunnelse har du? Eller liker du å slenge dritt?

Så sympatisk du er!

 

(Innlegget ble redigert 24.06.12 09:36)

Plaga
PlagaInnlegg: 11
24.06.12 16:51

Liten stund siden jeg posta sist. Har vært på ferie i det siste.

Merker fortsatt at jeg har de samme tendensene, og jeg tar meg selv mye i å "ville" lyve. Har til nå klart helt fint å holde meg unna, og jeg merker en ekstrem lettelse over å ikke måtte huske på hva jeg har sagt hele tiden.. Det er som om man klarer å slappe av, og ikke ha ett anstrengt forhold til helt dagligdagse ting. Det minsker stress-faktor, og hverdagen blir egentlig bare lettere. 

Vil på ingen måte si jeg er "kurert". Merker fortsatt at jeg har trangen til å gjøre det; Føler meg nesten kjedelig hvis jeg forteller hva som er sant ... Men har til nå klart å styre unna, uten psykolog. Har vært en tur til hos fastlegen, og han/hun satte tanker i fokus. 

Hårdott det "kicket" du snakker om er nok litt kjernen av problemet. Og det kicket kan faktisk vare veldig lenge, fordi du kan bygge på mer og mer helt til boblen sprekker. Når boblen sprekker går man så langt ned at det eneste man egentlig vil er å fortsette for å kunne "bygge opp" seg selv igjen.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg