Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Tilgivelse eller ikke?

NYTT TEMA
tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
23.12.13 20:20

Dette gjør jævlig vondt og jeg er redd det vil ødelegge julen min, så jeg må bare få det ut her og håper det hjelper..

Samboeren min er i en veldig spesiell situasjon. Han har omtrent ingen venner i byen vi bor i, vennene hans bor et godt stykke unna. Det gjør at han blir veldig desperat etter å møte folk.. I sommer skulle jeg bort i to uker for å besøke familie, han skulle ikke være med pga litt arbeid og forskjellig. På forhånd hadde jeg sagt at det var greit at han kunne møte ene venninnen min for å finne på noe en dag. 

Han ringte meg og spurte om de kunne dra på Steinkjer tur sammen, fordi han hadde arbeid der. Jeg var litt usikker på dette, og sa at jeg ville at de skulle finne på noe annet en annen dag. Noen dager senere spurte han igjen, og da var det greit. Da skulle de hjem til henne for å drikke litt smoothie og bare slappe litt av. Men de dro også på kino iløpet av den kvelden, noe de nevnte etterpå.

Jeg trodde dette var alt! Helt til NÅ. Det viser seg at de ble enige om å dra til Steinkjer sammen likevel i tillegg til å se en film sammen etterpå, og de trodde det ble til det beste å ikke si noe om det til meg både for forholdet vårt og vennskapet til meg og venninna. Så de har skjult dette og løyet om det rett i fleisen på meg, nå i 4 mnd! De sier at de ikke har tenkt så mye mer på det, fordi de synes møtet ikke betydde så mye. Det var hun som tilsto til slutt. Hun klarte ikke å lyve mer når jeg fant noen meldinger på telefonen til kjæresten min, og lurte på hva det skulle bety.. Hun knakk sammen og var lei seg og innrømte det de hadde gjort. De begge forklarte at de angret seg, og at det bare var klein stemning mellom dem begge dagene. De hadde ingenting å snakke om egentlig.

De har fortalt grunnen til de gjorde det, men jeg må si at jeg skjønner samboeren min bedre enn venninna mi. Grunnen til at samboeren min gjorde dette er fordi han var så desperat at han kunne nesten gjort hva som helst for å møte noen. Grunnen til venninna mi er at hun syns så synd på han og hun følte seg litt presset til å gjøre det. Hun sier hun har kommet til å fått dårlig samvittighet overfor han hvis hun avviste det. Hun har en stor trang til å være snill med alle.. Hun fortalte en situasjon til meg om noe lignende som hadde med noen andre å gjøre. Hun er rett og slett dumsnill..

Men jeg forstår det ikke! Jeg skjønner ikke hvordan det går an å synes SÅ synd på kjæresten til bestevenninna si at man finner på noe med han UTEN tillatelse fra venninna si.. Hun visste GODT at jeg ikke likte det, og at jeg hadde sagt mer nei enn ja. Jeg sa ALDRI ja.. men likevel klarte hun for det første å gjøre noe sånt, og så klarte de begge å lyve og skjule det i så lang tid etterpå. Fatter bare ikke at folk kan være slik? Jeg har det så vondt nå.. Sviktet av både en av mine beste venninner og samboeren min. Og det er ikke første gangen jeg er blitt løyet til og blitt holdt ting skjult for. Det er kanskje ikke så ille som jeg ser det, men akkurat nå har jeg det jævlig. Prøver så godt jeg kan å kose meg med familien min nå i jula, men stadig vekk dukker tankene opp om hvordan og hvorfor de kunne gjøre det, og hvordan de klarte å lyve, og om det er ENDA mer de skjuler.. Hun han forresten en kjæreste som hun er utrolig glad i og som hun bygger hus med, så jeg tror ikke innerst inne de gjorde noe ''galt'', men tankene mine går over alle grenser når noen først lyver til meg.

Jeg ser på henne som en veldig snill og rettferdig person, jeg kunne aldri tro dette om HUN liksom. Vi har snakket en del sammen både face too face og meldinger om dette her. Jeg har ikke akkurat vært noe særlig blid og det er ikke rart, men hun har prøvd alt for å være åpen om dette, og unnskylde seg og forklare seg. Hun har til og med sletta samboeren min fra facebook fordi hun ikke vil ha noe med han å gjøre mer.. Litt vel drastisk, men ok. Ja, jeg blir bare så forvirra over dette! Hun er egentlig en god jente (tror jeg), men dette syns jeg var veldig merkelig og mistenkelig fra dem begge. Jeg er dritt lei av å være en prøvekanin som folk skal lære sine feil på!! Jeg fortjente virkelig ikke dette. 
 

orbixx
orbixxInnlegg: 3657
24.12.13 00:24
tenkeren94: Sviktet av både en av mine beste venninner og samboeren min. Og det er ikke første gangen jeg er blitt løyet til og blitt holdt ting skjult for. Det er kanskje ikke så ille som jeg ser det, men akkurat nå har jeg det jævlig.

"...er kanskje ikke så ille som jeg ser det.." -skriver du.

Jeg lurer på om du er forferdelig naiv, og må betale for andres bedrag.

Vel, jeg føler med deg. Nå er det jul og du sitter hjemme med åpne sår og har det vondt. Du er ikke den eneste som sliter med slike tanker og følelser.

Du må lære deg til å sette foten ned, og si nok er nok.

Mitt råd til deg er at du kutter ut dine falske "venner"- mann og kvinne.

Intet er så enkelt som å lure snille mennesker.

Hvis det er mulig; så ha en riktig God Jul, tenkeren94.

De fleste sår gror etter en stund, og du får nok et bedre liv.

mvh

 

 

tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
24.12.13 10:40

Naiv? Er det noe jeg ikke er så er det naiv. Jeg satte jo ned foten, men jeg syns det var greit at kjæresten og bestevenninna mi kunne møtes for endag, for en gangs skyld. Etter alt jeg har slitt med tillt, så bestemte jeg meg for å stole på folk igjen. Jeg er faen ikke naiv, har til og med snakket om dette temaet til begge like etter dette skjedde i sommer. Jeg sa at jeg ikke aksepterte at de hadde kontakt over Facebook, og ba de om å slutte med det. De gjorde så. Det kalles å sette ned foten..  Jeg har også satt ned foten nå, jeg har vært ufin til begge ti og sagt akkurat det jeg mente. Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg har masse spørsmål og der jeg lurer på hva jeg skal gjøre med de.. Fortjener de virkelig en plass i hjertet mitt mer. Og hvem av de i så fall er det som fortjener det?

joplina
joplinaInnlegg: 64424
24.12.13 11:30
tenkeren94: Hun han forresten en kjæreste som hun er utrolig glad i og som hun bygger hus med, så jeg tror ikke innerst inne de gjorde noe ''galt'', men tankene mine går over alle grenser når noen først lyver til meg.

Hva er egentlig årsaken at din samboer driver å finner på ting med din veninne - istedet for å finne på noe med din veninnes kjæreste (som jeg går ut fra også er en mann)

Hvis din veninne og hennes kjæreste er i gang med husbygging, så vil jeg anta at de var sammen for 4 måneder siden.

Hvis din samboer føler seg ensom og ikke kjenner mange - så bør han vel fokusere på å bli kjent med de menn som befinner seg i kretsen rundt deg - som f.eks din veninnes kjæreste.

Virker meget pussig at han  er så gira på å være venn med, gjøre venneting med  og reise bort med din veninne for å finne på noe i ditt fravær.

Din veninnes kjæreste må da lure på hva det er for snåling du bor sammen med....og han kan da ikke være så veldig begeistret for at hans kjæreste reiser på tur med noen annens kjæreste....eller er det slik at din veninnes kjæreste ikke vet om det her?

tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
24.12.13 13:00

Min venninnes kjæreste bor et godt stykke unna han også, og de kjenner ikke hverandre. Han vet også om dette, ja. 

tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
24.12.13 13:28

Jeg klarer bare ikke å forstå.. Så jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi eller ikke.

joplina
joplinaInnlegg: 64424
24.12.13 13:57
tenkeren94: Min venninnes kjæreste bor et godt stykke unna han også, og de kjenner ikke hverandre.

Men jeg går ut fra at du har veninner som bor der dere bor - og at i hvertfall noen av dem har manlige kjærester.

Og det jeg ikke skjønner er hvorfor din samboer absolutt skal finne på noe med din veninne - ja, også dra på tur med henne. Hvorfor fokuserer han ikke på de menn som befinner seg i kretsen rundt deg, for å etablere noen bekjentsskaper..?

Du skriver videre at du ikke klarer å forstå hvorfor det skjedde...men det er vel i grunn ikke så vanskelig å  forstå at her er det ett av to som har skjedd.

Enten ville han bare finne på noe med noen - og akkurat denne veninna di, var den han mente han kjente best/var lettest å spørrre. Derfor.

Eller....han har et godt øye til din veninne, og skylder på "manglende mannlige bekjentskaper" - som en forklaring på hvorfor han fant på noe med akkurat henne.

- Ettersom du ikke med sikkerhet kan vite hva som er hva, så må du faktisk bare bestemme deg for noe å ta et standpunkt.

F.eks si til deg selv at ; akkurat vedrørende dette, så lar jeg tvilen komme min samboer til gode. Jeg slipper saken og maser ikke mere om det...jeg velger å tro at han bare var selskapssyk i mitt fravær. MEN dette vil selvsagt gjøre meg mere årvåken - og mere tull  der han liksom skal være kompisen til mine veninner  istedet for  å anstrenge seg litt for å finne  mannlige bekjentsskaper, finner jeg meg ikke i. Men det får jeg evt. ta når det skjer - og ikke terpe mere på det som har vært. Det er bare slitsomt og det ødelegger humøret og nå også julen hvis jeg ikke dropper det.

tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
24.12.13 14:18

Ok, han gjorde det tilfeldig med henne fordi han syns det var lettest å få kontakt med henne. Dessuten var det kleint mellom dem. Jeg skal ikke tenke mer på dette nå. Vi ble enige om å snakke sammen alle tre for å skvære opp senere.. Men nå skal jeg prøve å ikke tenke på det :)

men som jeg skrev tidligere, så forstår jeg venninna mi mindre.. Kan man virkelig synes så synd på noen? Masse spørsmål dukker opp her! Om hun gjorde det fordi hun kanskje hadde litt lyst også. Jeg aner ikke. Men jeg vet at begge angrer seg.

JordFred
JordFredInnlegg: 1
24.12.13 19:17

"Hvis en har gjort deg noe vondt, gjør deg en tjeneste ved å tilgi ham"

For ellers vil den tanken ødelegge syken din. Å gå rundt å bære på den tanken/ lidelsen gir mere skade til deg enn dem som har gjort deg vondt ;(

Hvis du vil redde syken din, så burde du tilgi dem fra hjertet ;)

Men dette betyr ikke at du har godtatt el akseptert det dem har gjort. Du kan finne på noe for at dem skal lære av feilen dem har gjort... ikke la dem vite i starten at dem er tilgitt.. hold avstan...el. lign.

Men viktigste av alt er at du først kvitter deg med den lidelsen som eter opp hjernen din..
 

tenkeren94
tenkeren94Innlegg: 37
24.12.13 23:23

Ja, det er sant. Men det plager meg fortsatt det de gjorde, og spørsmålet er om jeg skal la de få tilbake plassen hjertet som de hadde.. Vet ikke om jeg klarer å slippe de inn igjen. Litt vanskelig i forhold til samboeren min som jeg er bare nødt til å komme godt over ens med. Klarer ikke å stole på noen av de :(

Jeg er så dritt lei av at andre folks feil skal gå utover meg.

hadde en fin julaften med familien min forresten! Håper dere også hadde det.

shaukat23B
shaukat23BInnlegg: 6573
27.12.13 17:33
tenkeren94: Jeg fortjente virkelig ikke dette.

Virkeligheten bryr seg ikke ofte om hva vi tror vi fortjener eller ikke. Så bare ta det som en erfaring. Det er ikke 3.verdenskrig

bjarsvei
bjarsveiInnlegg: 3747
05.12.18 18:25

jeg har aldri tilgitt et voksent menneske og kommer aldri til å tilgi heller....og jeg er heller aldri blitt tilgitt..

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg