Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Historien som har skapt oss

NYTT TEMA
avuna
avunaInnlegg: 716
08.11.14 09:39

Vi må vurdere våre evner slik at vi vet hva som kan ha skjedd i gamlere historie for å forstå vårt grunnlag for å utvikle oss selv og samfunnet for et bedre samfunn. 

Derfor må vi også forstå at andre mennesker ikke har kommet like langt i historien som vi har, og lære dem opp til å forstå dem og at de kommer med sine budskap som gjør at vi kan videreutvikle vår kunnskap om menneskeheten. 

Det er derfor vi har bøker som bibelen og andre bøker som forteller historier fra virkeligheten og gir oss noe å forstå dersom vi ikke har mulighet til å gjenerindre fortiden, så har bibelen folks oppfatninger lagret. Det du forstår har du godt av.

At folk er utviklet fra dyr gjør bare at vi må videreutvikle standarden for hva et godt menneske er, for bare det gode vil gi oss et liv som gir et godt liv.

Genene våre forteller oss et utgangspunkt som vi må bruke for å forstå alt som fortelles oss. Slik fortsetter evolusjonen.

Hva du vil bli kommer an på dine gener og hva vi som mennesker lærer og gir til andre.

(Innlegget ble redigert 08.11.14 09:40)

orbixx
orbixxInnlegg: 3657
09.11.14 01:13
avuna: Genene våre forteller oss et utgangspunkt som vi må bruke for å forstå alt som fortelles oss. Slik fortsetter evolusjonen. Hva du vil bli kommer an på dine gener og hva vi som mennesker lærer og gir til andre.

Da jeg var yngre diskuterte mine venner og jeg om hva som hva viktigst av arv eller miljø.

De fleste av oss mente at miljøet så absolutt var det viktigste i formingen av et barn, på en positiv måte.

Men forskningen om genteknologien har på mange revolusjonert synet på oss mennesker.

En professor og vitenskapsmann fikk det vanlige spørsmålet:

Hva er viktigst av eller miljø? Og han svarte, enkelt og greit: "Begge deler."

Personlig vil jeg si at hvis et barn aldri får føle kjærlig eller omsorg, kan kulden fra barndommen prege vedkommende resten av livet.

I de fleste tilfeller må empati læres.

Hvor mye positivt eller negativt som er arvelig, er vel vanskelig å vite.

joplina
joplinaInnlegg: 64432
09.11.14 12:32
orbixx: Personlig vil jeg si at hvis et barn aldri får føle kjærlig eller omsorg, kan kulden fra barndommen prege vedkommende resten av livet. I de fleste tilfeller må empati læres. Hvor mye positivt eller negativt som er arvelig, er vel vanskelig å vite.

Jeg tror ikke man kan lære emapti...det er nemlig ikke en teoretisk øvelse.

Men man kan leve slik at den får rom til å utvikle seg maksimalt - eller det kan leves slik at den undertrykkes.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser som særpreges av mangel på emapti har ikke nødvendigvis  vokst opp uten kår for den å blomstre.....de har den bare ikke - eller de har empati men i svært mangelfull grad.  De vil ikke kunne få den til å vokse seg større....det er det som er en del av selve (personlighets)forstyrrelsen.

orbixx
orbixxInnlegg: 3657
09.11.14 22:47
joplina: Jeg tror ikke man kan lære emapti...det er nemlig ikke en teoretisk øvelse.

Nå mente jeg vanlige mennesker, generelt.

Alvorlige personlighetsforstyrrelser, spesielt psykopati, er ifølge de fleste psykiatere uhelbredelig.

Narsissime blir også kalt psykopati light, men om det er mulig å "dytte" moral og medfølelse inn i noen av dem, vet jeg ikke.

Det kan være arvelig.

Ofrene må betale prisen for deres sykelige og ekstreme egoisme, og blir ofte, i deres klør, ødelagt for resten av livet.

En psykiater skrev: Psykopaten går i takt- alle andre går i utakt.

bjarsvei
bjarsveiInnlegg: 3747
04.07.18 21:33

når og hva gjør en kvinne som har farskompleks......

når en streng far ikke fikk sin drømmesønn , men endte med en datter eller to .. datteren som aldri får anerkjennelse for noen av sine prestasjoner...som gjerne ser etter en mann som hennes far vil bli imponert over og like... årevis med forsøk på å få anerkjennelse og til slutt gir opp...den vonde erkjennelsen av at det aldri kommer til å bli noen anerkjennelse..å måtte gi slipp på sin biologiske far og dra ...

da starter kvinnen en sympatiaffære ...kvinnen har sikkert for lengst skaffet seg en jobb og utdanning som skal imponere far , og som han ville ha ønsket for sin drømmesønn...nå er det sympatien for de og det som far ikke likte...og vil konsentrere resten av livet med det...disse jentene kan plutselig begynne å engasjere seg for narkomane og like huggormer..de utstøtte...

men er det endelig ?..eller vil det alltid være en liten glødende gnist som håper ...

denne formen for kompleks må være like vondt å leve med som med overgrep..

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg