Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Samlivsbrudd håp eller ikke? Hjelp!

NYTT TEMA
mrzealot
mrzealotInnlegg: 1
17.10.17 11:43

Hei, det er noe jeg vil ta opp her på nett. Helt nytt på dette så all hjelp eller "krittik" taes imot med stor takk!

Det gjelder meg og samboer, jeg traff hun for ca 11 år sia (2007).Hun var ung og hadde en vond fortid bak seg, både blitt sex-misbrukt og brukt hele veien til hu traff meg. Det var en del turbulente episoder frem til mai 2010. Både usikkerhet hvordan hun var bak min rygg. Jeg ble kontrollerende selv om jeg ikke ønsket det, det var liksom greit for hu periodevis. Men samtidig så gnagde det henne. Vi var alt for hverandre. Hun lovet at ting endret seg med meg og at fortiden spilte ingen rolle for henne. Selv om det var noen episoder med gutter inn i bildet. Hun fortalte meg om en gutte bestevenn som hun hadde og syntes det var tragisk å miste kontakt med han. Ja jeg nektet henne det pga fortia. Så mai 2010 ble det slutt. Et gikk kanskje maks en måned før hun drev akkurat slik fortia var. Jeg ble knust. Men gikk videre også. Begge ble sammen med hvert sitt forhold. Jeg kutttet totalt ut al kontakt brente bilder kasta alt som hadde ved henne å gjøre i tunge tiden. Fikk en melding på min bursdag siste helga i september. Da ble jeg vel sint og sa at det hadde hun ikke trengt. November kom jeg traf henne på en bensin stasjon. Jeg hadde virkelig godt videre det hadde hun også. Jeg trente hver eneste dag for å holde meg i form og ikke minst psykisk. Men den natten vi traff hverandre ble endret. Hun ville besøke meg å prate litt hvordan je hadde det. Osv. På tull sa jeg savner du meg, ja det gjør jeg. Og en dag om gangen kanskje 1 måned så flytter hun inn igjen til meg. Tross alt at hun bodde 35 mil unna. Hun sa opp alt, lærlingsplass osv.. og det gikk sin gang, vi drev med vårt. Elsker hverandre la planer for fremtiden osv. Så bestemte vi oss får å stifte familie. Vi hadde noen krangler ja men ikke så intense som før det ble slutt. Jeg var vel litt sjalu enda og trengte å vite ting selv om jeg ikke hadde noe med det. Ting ble akseptert hun var redd for å miste meg. Jeg var usikker der og da 2011/12. Vi ble foreldre til ei lita jente juli. to og halvt år senere kjøpte vi hus sammen. I mellom tia små kranglet vi, hun sa selv at hun hadde det ikke bra, sex livet vårt ble dårlig. Hun hadde ikke lyst osv. Vi snakket og ønsket kanskje st vi kunne prøve ut ting. Det var svært vankelig men jeg tok det rett ut. Om trekant var akutuelt. Det var en kjempe ide, de gal kitt gnisten. Jeg ønsket både med man og kvinne mens hun ville bare ha kvinne. Jeg endret meg, synet på sex og lysten ble sterkere. Så jeg var er klar for det meste. Men så fortsetter forholdet, alt er trygt. Jeg er i jobb stort sett hele tia. Hun sliter på jobben sin, blir uvenner med folk. Mister jobben. Men det gjelder begge veier, jobben var dårlig. De måtte rett å slett legge ned pga av ledelsen.  Så ønsket vi oss er barn til, jeg gledet meg det gjorde hun ogås, men det gnisset litt mellom oss. VI prøvde alt, ingen lykke med barn. Vi slet, vi var til familievern kontoret, hun la frem sitt men jeg følte at det var ikke alt. Så følte det at jeg hadde ikke noe der å gjøre. Hun ble gravisd 2015men mistet barnet rett før jul. Jeg sa vi gir ikke opp. Så ble hun gravid igjen ut på nyåret og vi fikk ei jente november 2016. Det ble kjempe bra. Vi ble travle. Oppi det hele drev jeg med huset vårt omtrent døgnet rundt når jeg ikke var på jobb. I 3 hele år renoverte jeg huset. Jeg hadde en del hobbyer jeg drevet. Jeg stakk som regel ut når vi krangla og lot det være.så sommeren 2017  begynte ting å skje. Hun snakka på at dette gikk ikke. Jeg var ikke slik hun ønsket og hj klarer ikke å gi med det forholdet og kjærligheten jeg ønsker. Hun har mist fødsler og dr usikkert. Vi prøve par måneder før der ble slutt nå får en måned siden ca. Jeg flytte ut, gir henne huset, barna 100 omsorg pga av alder. Jeg bor hos foreldrene mine nå. Det er tungt. Hu ønsker alene tid sier hun, får å finne ut av ting. Men samtidig så holde hu på meg første uka. Vinhar sex, vi trener, bovler osv. Men så plutselig skjer det ting. Han bestevennen kommer på besøk helt uventet. Lå over en natt. Skjulte det for meg. Jeg bryter sammen og sier nå er vi ferdige. Nei sier hun. Hun elsker meg vil redde forholdet men trenger tid. Jeg aksepterer det, det skjedde inengeing mellom dem. Hun overøser meg forklarer meg. Føler at jeg stoler på henne og at hun snakker sant. Men så lar jeg henne være ifred dager igjen. Og vi begynner på nytt. Snakker om fremtidens hva hun ønsker hva jeg ønskereprise elsker meg kysser meg men ingens sex. Så igjen etter ei uke blir jeg usikker jeg vil videre. Hun sier ja det må du! Men samtidig hun ønsker at jeg venter, ta vare på forlovelses ringene osv. Har hus nøkkelen fortsatt. Vi kysse en dag noen dager ingen kontakt. Jeg er med barna av og til. Vi var på mekling 3 uka. I forhold til bArn. Hun vil gjerne bestille en partime hos familievernkontoret. Ok tenker jeg. Hun vil dette hun vi redde forholdet. Jeg vil, jeg vil ikke krype tilbake men likevel sier jeg ting igjen som driver henne vekk. Nå siste uka dro hun og barna til sin. Stemningen er lik. En dag slik en dag sånn. Hu ringte meg senest søndag. Og sa at hun elsket meg osv vi skal kalte dettez håper at jeg satt pris på at hun ringte. Men så igår krangla vi fordi hun traff sin bestevenn. Jeg takka det ikle selv m jeg treffer også ei klassevenninne nå. Hun støtter meg, ikke noe som helst seksuelt. Vi er bare venner. Så vi krangla igår og da sa hu igjenT hun var blitt mere usikker og elsket meg på en måte. Jeg er jo knust, uansett hva jeg sier driver det henne unna. Jeg spør igjen om hun vil redde dette ha sier hun men hun trenger tid med svært svært usikker tone. Så da sa jeg men da må virkelig ikke drive på sånn. Og spør igjen om hun elsker meg... bestemmer meg for å si da at hvis det ikke er noe mere da er det vel ikke vits å holde på ringene, jo pass på de sier hun. Hva med den timen som vi ska på som par om en måned ca. Jo det ønsker hun sier hun... i tilleg sier hun før det at kanskje hun endrer mening i vente tia. At jeg må videre det må hun å. La oss se hva som skjer.. hva trur dere? Hjelp vær så snill! Mye er glemt og mye har jeg ikke skrevet ned.

Klikk for å gå tilbake til toppen