Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

NAV-avlytting og riksrett

NYTT TEMA
Reformisten
ReformistenInnlegg: 1383
23.11.10 08:54

Det er blitt oppdaga at politikarane har vedtatt ei lov som gir NAV retten til å overvåke og avlytte norske borgarar til ei langt større grad enn til og med politiet, og med det må ein jo gå ut ifrå at borgarrettar vert brotne ved denne lova. Er det då slik at dette kvalifiserer til riksrett?

krikkert2
krikkert2Innlegg: 5166
23.11.10 10:30

Grunnlaget for en sak for Riksretten ville vært ansvarlighetsloven § 11:

§ 11. Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.

Men nei, det er ikke gitt noen lov som straffer Stortinget / politikerne for å vedta en lov som er i strid med Grunnloven ( § 110c).

Storvesiren
StorvesirenInnlegg: 4477
24.11.10 00:36
Reformisten: Er det då slik at dette kvalifiserer til riksrett?

Det er høyesterett som avgjør i siste omgang om en lov er i strid med grunnloven, og denne loven er helt klart ikke i strid med grunnloven i og med at den tar sikte på å samordne og innhente opplysninger for å avdekke kriminelle forhold (trygdesvindel). Forhold som riktignok er undergitt særskilt lovgivning i andre tilfeller (kommunikasjonskontroll og annet).

Loven i seg er ikke enestående, tollvesenet og skattevesenet behøver ikke rettslig kjennelse for husundersøkelse (ofte kalt ransakingsordre/razzia i popolærpressen), men det gjør politi og påtalemyndighet (så sant det ikke er på ferske spor, våpenoppbevaringskontroll, eller i forbindelse med pågripelse).

Riksrett brukes mot embetsmenn (statsråder, høyesterettsdommere o.a.), ikke folkevalgte.

Reformisten
ReformistenInnlegg: 1383
24.11.10 00:50
Storvesiren: Riksrett brukes mot embetsmenn (statsråder, høyesterettsdommere o.a.), ikke folkevalgte.

Riksrett er vel til for å stille medlemmane av Regjering, Storting og Høgsterett til ansvar. Det er forsåvidt eit godt spørsmål om stortingsrepresentantane eigentleg er folkevalde (eg er ikkje representert), men også dei kan bli stilt for Riksrett der Ansvarslova opnar for det.

Storvesiren
StorvesirenInnlegg: 4477
24.11.10 01:06
Reformisten: Riksrett er vel til for å stille medlemmane av Regjering, Storting og Høgsterett til ansvar. Det er forsåvidt eit godt spørsmål om stortingsrepresentantane eigentleg er folkevalde (eg er ikkje representert), men også dei kan bli stilt for Riksrett der Ansvarslova opnar for det.

§ 86. 

Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for strafbart eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt deres konstitutionelle Pligter.

De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten.

Dommere i Rigsretten ere 6 Medlemmer valgte af Storthinget og de 5 efter Embedsalder ældste, fast udnævnte Medlemmer af Høiesteret, deriblandt Høiesterets Formand. Storthinget vælger Medlemmerne og Stedfortrædere for 6 Aar. Et Medlem af Statsraadet eller Storthinget kan ikke vælges til Medlem af Rigsretten. I Rigsretten har Høiesterets Formand Forsædet.

Joda, teoretisk sett kan en folkevalgt bli tiltalt, men ikke for lovarbeide og stemmegiving.

Dessuten består riksrettens flertall av........ stortingsrepresentanter......lysner det?

Hvordan skulle det bli om disse skulle dømme andre for å ha gjort noe de selv er medskyldig til?

En stortingsmann kan nok dømmes om han hadde tatt betalt for å stemme på en viss måte, men det er langtifra sikkert.

 

Reformisten
ReformistenInnlegg: 1383
24.11.10 07:23
Storvesiren: Hvordan skulle det bli om disse skulle dømme andre for å ha gjort noe de selv er medskyldig til? En stortingsmann kan nok dømmes om han hadde tatt betalt for å stemme på en viss måte, men det er langtifra sikkert.  

Ja, der ser ein kor ròtent system me har... Takk for svar!

krikkert2
krikkert2Innlegg: 5166
26.11.10 13:25
Storvesiren: Et Medlem af Statsraadet eller Storthinget kan ikke vælges til Medlem af Rigsretten.

Leste du hele bestemmelsen? Stortingsrepresentanter kan ikke velges.

Storvesiren
StorvesirenInnlegg: 4477
26.11.10 20:41
krikkert2: Leste du hele bestemmelsen? Stortingsrepresentanter kan ikke velges.

Detgte var veldig vanskelig, ikke sant?

Det Stortinget som velger flertallet av riksrettens medlemmer.... Herregud, hvor vanskelig kan det være?

Med teskje:

Stortinget har vedtatt en lov (simpelt flertall, altså minst 85 representanter stemte for),  så skal disse 85 prøves i riksrett , og det samme flertallet skal velge 6 av 11 dommere til retten...... DE velger neppe de som er kritisk til loven..... Herregud, litt tenkeevne forlanges tross alt.

 

RatPack
RatPackInnlegg: 9397
26.11.10 23:01
Storvesiren: Detgte var veldig vanskelig, ikke sant? Det Stortinget som velger flertallet av riksrettens medlemmer.... Herregud, hvor vanskelig kan det være?

Rolig nå, når du sier ordrett at riksretten består av "stortingsrepresentanter" får du tåle korreksjoner.

Storvesiren
StorvesirenInnlegg: 4477
26.11.10 23:41
RatPack: Rolig nå, når du sier ordrett at riksretten består av "stortingsrepresentanter" får du tåle korreksjoner.

Ja, men jeg tar de ikke liggende.......

Jeg henviste til grunnloven, med utdrag in extenso, og desverre ble stortingsrepresentanters utvalgte til  stortingsrepresentanter, med følgende lapsus om at de dømte sine egne.

At riksretten nå ekskluderer stortingsrepresentanter er jo forholdsvis nytt (to år), før denne tid var det jo Lagtinget som sammen  høyesterett gjorde jobben. Fra wikipedia:

Under den opprinnelige ordningen var det Odelstinget som hadde påtalekompetansen i riksrettssaker, mens medlemmer av Lagtinget og Høyesterett utgjorde selve retten. Etter den i § 87 beskrevne utvelgelsesprosess skulle det gjenstå ti av Lagtingets og fem av Høyesteretts medlemmer til å dømme i saken.

20. februar 2007 vedtok Stortinget visse sentrale endringer i Grunnloven, som blant annet gjelder endringer i riksrettordningen.[1] Skillet mellom Lagting og Odelsting ble vedtatt avskaffet, og i denne forbindelse ble det også vedtatt endringer i måten Riksretten skal sammensettes på. Riksretten skal heretter bestå av totalt 11 medlemmer; fem høyesterettsdommere, som velges etter ansiennitet og seks lekfolk fra et såkalt Riksrettsutvalg valgt av Stortinget for en periode på 6 år. Sittende stortingsrepresentanter vil ikke lenger ha mulighet til å sitte i Riksretten under den nye ordningen, ettersom dette blir sett på som en uheldig maktsammenblanding. Høyesterettsjustitiarius skal være Riksrettens president, mens Stortinget i plenum tar over Odelstingets rolle som påtalemyndighet. Det er også innført mer hensiktsmessige regler for å utrede om det er grunnlag for å reise tiltale ved Riksretten, noe som skal gjøres av det nyopprettede organet Stortingets ansvarskommisjon. Videre har Kontroll- og konstitusjonskomiteen erstattet protokollkomiteen som forberedende organ, og komiteens funksjon reguleres i Stortingets forretningsorden. Hensikten med endringene er primært at Riksretten igjen skal bli et organ som har praktisk betydning og utgjør en reell straffetrussel, noe det er en stund siden det kan sies at den har vært.
 

krikkert2
krikkert2Innlegg: 5166
29.11.10 10:05
Storvesiren: Stortinget har vedtatt en lov (simpelt flertall, altså minst 85 representanter stemte for),  så skal disse 85 prøves i riksrett , og det samme flertallet skal velge 6 av 11 dommere til retten...... DE velger neppe de som er kritisk til loven..... Herregud, litt tenkeevne forlanges tross alt.

Tenk deg litt om: HVORFOR endret man bestemmelsen fra at de folkevalgte selv sitter i Riksretten til at de velger noen som sitter der?

Se litt selv i utredningen trykket i dokument nr. 19 (2003-2004) s. 48 flg. Reglene om habilitet gjelder for øvrig også for Riksretten (riksrettergangsloven § 6)..

Storvesiren
StorvesirenInnlegg: 4477
29.11.10 18:32
krikkert2: Tenk deg litt om: HVORFOR endret man bestemmelsen fra at de folkevalgte selv sitter i Riksretten til at de velger noen som sitter der?

Hæ! Jeg har da for faen aldri spurt om hvorfor de endret regelen slik at sittende stortingsrepresentanter ikke kunne ta sete i riksrett lenger. Jeg konstaterer at de ikke lenger kan sitte i høyesterett, men at de fortsatt kan velge ut de som skal sitte der (6 av 11). Jeg er for lovendringen i seg, og forstår den godt, men likevel gjenstår konklusjonen om at her har  delet mellom lovgivende, dømmende og utøvende falt litt ned.

 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg