Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

2 morløse kattunger kommer hit om 3 dager

NYTT TEMA
Pippona

Innlegg: 92
Pippona
19.01.11 09:47

Håper på litt tips og råd fra noen som har erfaring med kattunger som ikke har vært med moren sin de første månedene. Omtrent all info om kattunger jeg har funnet på nettet sier at ungene skal være med moren til de er ca. 3 måneder, og at hun lærer dem det meste.

Vi har adoptert 2 småpuser som ble funnet forlatte og sultne når de var bittesmå. De har hittil vært sammen i et stort bur hos noen som driver "fosterhjem" for forlatte katter og hunder. Kattungene er nå ca. 2 måneder gamle, og har ikke vært ute av buret - dvs. at de ikke er vant med nærkontakt med mennesker.

Jeg henter småpusene på lørdag, og regner meg at det tar endel tid før de blir fortrolige med sitt nye hjem og med meg.

Men jeg er litt usikker på om det er noe spesielt jeg bør tenke på siden de ikke har hatt hverken mor eller noe særlig kontakt med mennesker.

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
19.01.11 10:58
Pippona: Håper på litt tips og råd fra noen som har erfaring med kattunger som ikke har vært med moren sin de første månedene. Omtrent all info om kattunger jeg har funnet på nettet sier at ungene skal være med moren til de er ca. 3 måneder, og at hun lærer dem det meste. Vi har adoptert 2 småpuser som ble funnet forlatte og sultne når de var bittesmå. De har hittil vært sammen i et stort bur hos noen som driver "fosterhjem" for forlatte katter og hunder. Kattungene er nå ca. 2 måneder gamle, og har ikke vært ute av buret - dvs. at de ikke er vant med nærkontakt med mennesker. Jeg henter småpusene på lørdag, og regner meg at det tar endel tid før de blir fortrolige med sitt nye hjem og med meg. Men jeg er litt usikker på om det er noe spesielt jeg bør tenke på siden de ikke har hatt hverken mor eller noe særlig kontakt med mennesker.

Om du overhodet ikke har erfaring med katter, og så tar til deg kattunger som ikke har hatt kontakt med mennesker eller frihet, tror jeg nok du kan ha tatt deg temmelig mye vann over hodet. Jeg håper i det minste du har GOOOOOOD tid til å være sammen med kattungene og at de som har hatt dem, iallefall har fått dem renslige.

Ja, pusemor lærer ungene sine masse, både adferd og 'regler', renslighet, sosial adferd mot mennesker og andre dyr, å kommunisere, å bli trygg og glad og ellers å passe seg og gli inn i den naturlige rangstigen.

Å ha katter i bur uten å gi dem masse mennesklig kontakt, gir i beste fall nervøse og asosiale katter, i verste fall aggressive og redde katter.

Mitt råd er å gå svært langsomt fram, gi dem tid til å venne seg til et lite område om gangen, vis dem hvor mat og vann står, og hvor kattedoen er. Om mulig, få med litt sand fra doen de bruker nå, så de kjenner igjen lukten.

Sitt hos dem, men la dem komme til deg, ikke grip etter dem. Krøll sammen avispapir og trill en papirkule fra hånd til hånd, gjør noe de blir nysgjerrige på så de glemmer frykten. Men gi dem for all del god tid.

Pass på å gi dem samme type mat som de er vant til, gå eventuelt gradvis over til annet for, om de får mageproblemer kan kokt, hvit fisk og kokt ris være fin diettmat en stund.

Ros dem og snakk med dem, bruk rolig og blid stemme, og langsomme, rolige bevegelser, selv når du leker med dem, fram til de er så trygge at de lar deg ta dem opp uten problemer.

Lykke til, håper det går bra, la oss her på VGD få vite hvordan det går med dere..

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
19.01.11 11:27

Tusen takk, Bengal1 :-)

Jeg er ikke helt "grønn" når det gjelder katter. Jeg har hatt katt før, men det var en som var vant med mennesker.

Det var mye nyttig i det du skriver, og jeg ser jo også at jeg har tenkt ganske riktig. Min plan er å la dem få være i fred på soverommet vårt så lenge de ønsker. I den delen av leiligheten er det mest stille og fredelig, og kort vei til badet der jeg plasserer kattedoen. Jeg kommer til å være svært mye hjemme de første månedene. Regner med at det ikke er noe problem at jeg sover der om natten. Da blir de jo også litt vant med meg.

Jeg håper at de etterhvert vil bli så trygge og så nysgjerrige at de vil komme inn i stua og ut på kjøkkenet etter en stund. Da flytter jeg også matskålen dit, og i stua er det "klatretre".

Det var kanskje litt dumt av meg å velge kattunger som er såpass "ville", men jeg hadde bestemt meg for å adoptere noen som virkelig trengte det. I følge "fosterhjemmet" var det ingen andre som ville ha disse fordi de var så "ville", og alternativet for dem var å enten bli alene i det fæle buret eller bli avlivet :-(

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
19.01.11 12:54
Pippona: Jeg er ikke helt "grønn" når det gjelder katter. Jeg har hatt katt før, men det var en som var vant med mennesker. Det var mye nyttig i det du skriver, og jeg ser jo også at jeg har tenkt ganske riktig. Min plan er å la dem få være i fred på soverommet vårt så lenge de ønsker. I den delen av leiligheten er det mest stille og fredelig, og kort vei til badet der jeg plasserer kattedoen. Jeg kommer til å være svært mye hjemme de første månedene. Regner med at det ikke er noe problem at jeg sover der om natten. Da blir de jo også litt vant med meg. Jeg håper at de etterhvert vil bli så trygge og så nysgjerrige at de vil komme inn i stua og ut på kjøkkenet etter en stund. Da flytter jeg også matskålen dit, og i stua er det "klatretre". Det var kanskje litt dumt av meg å velge kattunger som er såpass "ville", men jeg hadde bestemt meg for å adoptere noen som virkelig trengte det. I følge "fosterhjemmet" var det ingen andre som ville ha disse fordi de var så "ville", og alternativet for dem var å enten bli alene i det fæle buret eller bli avlivet :-(

Nei, det er aldri dumt å prøve å hjelpe dyr, uansett. Men det kan kreve mye mer enn det mange tror. Dessverre har jeg opp gjennom mine år med katter hørt mange omtale katter som 'low maintenance'-dyr, som krever lite stell og klarer seg selv om de bare får en skål vann og tørrfor. Problemet da er at man like gjerne kunne hatt en teddybjørn. Alle kjæledyr trenger omsorg, kjærlighet, regler, respekt og masse masse oppmerksomhet. En skikkelig stimulert katt kan lære de mest utrolige triks, de er fantastisk smart små tasser. Men det krever at man bruker tid på dem.

Jeg håper du får noen flotte puser etterhvert, bare ikke fortvil om det tar lenger tid enn du hadde trodd og håpet. Sky katter trenger masse masse omtanke og tid, i tillegg til kjærlighet og oppmuntring.

Det at de er såpass unge, og at de er to, vil nok være en fordel; de blir tryggere når de har hverandre (noe de er vant til fra fødselen), og de er så unge at de er lette å få nysgjerrige nok til å glemme redsel.

Keep us posted!!

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
19.01.11 13:35

Jeg tror også det er bedre for dem å være sammen. Det er en av de to årsakene til at vi valgte å apoptere begge to. Den andre årsaken var at jeg ikke orket å kun velge en av dem. Jeg hadde nok tenkt mye på "den andre" stakkaren dersom jeg kun hadde adoptert den ene..... Så da ble det 2 katter istedet for 1 :-)

Jeg skal skrive litt her om hvordan det går etterhvert som vi får pusene hjem til oss.

Og i mellomtiden setter jeg stor pris på om du har andre gode råd eller om noen andre vil bidra med noe!

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
19.01.11 13:50
Pippona: Jeg tror også det er bedre for dem å være sammen. Det er en av de to årsakene til at vi valgte å apoptere begge to. Den andre årsaken var at jeg ikke orket å kun velge en av dem. Jeg hadde nok tenkt mye på "den andre" stakkaren dersom jeg kun hadde adoptert den ene..... Så da ble det 2 katter istedet for 1 :-) Jeg skal skrive litt her om hvordan det går etterhvert som vi får pusene hjem til oss. Og i mellomtiden setter jeg stor pris på om du har andre gode råd eller om noen andre vil bidra med noe!

Kom med problemene etterhvert som de oppstår, så skal jeg iallefall prøve å komme med råd. Jeg har vært samboer med ganske mange katter opp igjennom tiden, så noe erfaring har jeg da å slå i bordet med.

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
23.01.11 16:43

Hvilken tulling som driver fosterhjem for katter er dette? De første 7 ukene av livet er de ukene det er aller viktigst med menneskelig kontakt. Den behandlingen de får, ved å sitte i bur uten menneskelig kontakt kan, desverre, ødelegge dem for livet. Jeg har hatt en del erfaring med kattuinger uke 7 pluss, og de som ikke har hatt menneskelig kontakt er sky, redde og veldig vanskelig å tilpasse til et vanlig liv som kosekatt. Så egentlig vil jeg ikke anbefale at bare venter til de kommer til deg, de trenger så mye kontakt som mulig. Et triks er å gi dem godbiter kun når de sitter på fanget så de lærer at mennesker er det samme som en godbit. Men de første ukene du har dem er kritiske, du m å prøve å kose med dem så mye som mulig, helst på fanget. De vil protestere til å begynne med, men dersom du ikke gjør det så kan jeg ikke tro det blir lettere med tiden. Men lykke til :) Det er ikke for sent for dem. Men dette fosterhjemmet driver med ødeleggelse av katter, ikke beskytte dem

Det som dog er viktig er at de får være sammen 2 puser når de plasseres så tidlig, så akkurat det er veldig bra.

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
23.01.11 19:51

Disse folkene som driver fosterhjem, er de tiolknyttet noen organisasjon? For egentlig burde Mattilsynet kontaktes, og det er ikke tull. Dette er helt horribelt! Hvis det er sånn man skal holde på så kan de ikke tillates å drive videre, dette er helt imot all dyrevelferd og de som gjør det mishandler dyrene

Uke 3 til uke 7 er de aller mest kritiske kontaktsmessig i en katts liv, etter det blir de3t veldig vanskelig. JKeg blir direkte forbanna. Du burde tipse Mattilsdynet, eller legge ut navnet her, så jeg kan gjøre det

(Innlegget ble redigert 23.01.11 20:01)

susilu

Innlegg: 37117
susilu
23.01.11 21:34

Hvordan går det? Om tre dager var for tre dager siden?  Er du kommet hjem med pusene?

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
24.01.11 02:48
Earthquakejente: Disse folkene som driver fosterhjem, er de tiolknyttet noen organisasjon? For egentlig burde Mattilsynet kontaktes, og det er ikke tull. Dette er helt horribelt! Hvis det er sånn man skal holde på så kan de ikke tillates å drive videre, dette er helt imot all dyrevelferd og de som gjør det mishandler dyrene Uke 3 til uke 7 er de aller mest kritiske kontaktsmessig i en katts liv, etter det blir de3t veldig vanskelig. JKeg blir direkte forbanna. Du burde tipse Mattilsdynet, eller legge ut navnet her, så jeg kan gjøre det

Det virket ikke som om dette var noen særlig organissert virksomhet, nei. Men jeg håper 'i bur' var satt på spissen, så små kattunger klarer seg jo ikke alene uten moren om de bare blir plassert i et bur. Så noe kontakt må de jo ha hatt med folk.

Dessverre er det mange slike 'kattesamlere' som tror de gjør en god gjerning uten å vite mye om stell av dyr. Jeg ser selv hvor mye av min tid som brukes på mine fem katter, og grøsser når jeg hører om sånne som har både 20 og 30 katter.

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
24.01.11 10:26

Pusene ble litt forsinket pga. vei- og føreforhold, men de kommer i dag ca. kl. 7.00 :-)

Jeg skal holde dere oppdatert, og kommer sikkert også til å stille mange spørsmål....  og jeg skal prøve å svare på det dere har spurt om også, men nå i dag har jeg utrolig mye å gjøre for å gjøre klart her for småpusene.

 

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
24.01.11 14:47
Bengal1: Det virket ikke som om dette var noen særlig organissert virksomhet, nei. Men jeg håper 'i bur' var satt på spissen, så små kattunger klarer seg jo ikke alene uten moren om de bare blir plassert i et bur. Så noe kontakt må de jo ha hatt med folk. Dessverre er det mange slike 'kattesamlere' som tror de gjør en god gjerning uten å vite mye om stell av dyr. Jeg ser selv hvor mye av min tid som brukes på mine fem katter, og grøsser når jeg hører om sånne som har både 20 og 30 katter.

DERSOM det er slik at det ts beskriver er korrekt, så er det et brudd på dyrevernloven §23 ifølge Dyrebeskyttelsen her

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
25.01.11 11:12

Det går foreløpig utrolig mye bedre enn fryktet med pusene. Vi har innredet et stort gjesterom kun for dem, med flere senger, "huler", leker og mat. Dokassen satt vi rett utenfor døren, slik at den er 2-3 meter fra maten.

Når pusene kom, løp de rett inn i en av "hulene", og vi var forberedt på at de kom til å holde seg der opptil et par uker, og kanskje spise og leke mens vi sov.... Men dengang ei :-) Det tok ikke mer enn ca. 1 time før den ene pusen kom ut av hulen og snuste rundt på sine nye omgivelser. Selv om vi sto i døråpningen. Den minste kom også ut, og de fant maten sin. Så gikk vi inn i stua for at de skulle få fred til å venne seg til rommet sitt. I titiden på kvelden kom det en liten pus forsiktig spaserende inn i stua til oss, med den andre hakk i hæl. De utforsket hele rommet, og kikket på oss både grundig og lenge.

Og i natt har de sovet i den ene kattesengen, ikke inne i hulen. Det betyr kanskje at de allerede føler seg bittelitte granne trygge?

De har også brukt kassen flere ganger. Ingen "uhell" er observert foreløpig.

Men selv om de i går kveld kom helt bort til bena våre når vi satt i sofaen vil de ikke bli tatt på. Jeg tror kanskje det er best å vente enda noen dager før jeg prøver å kose?

Nå har de akkurat spist litt kylling rett fra hånden min :-) Resten av dagen i dag har de stort sett lekt med små fotballer. Det virker som om de er såpass lykkelige over å ha stoooor plass å boltre seg på at de glemmer å være redd for at alt er nytt og at det er 2 digre mennesker i huset....

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
25.01.11 11:28
Earthquakejente: DERSOM det er slik at det ts beskriver er korrekt, så er det et brudd på dyrevernloven §23 ifølge Dyrebeskyttelsen her

De har vært i et bur ca. 1,5x1x1 meter som har stått i et åpent rom der det hele tiden har vært mennesker + endel frittgående katter. Så de har ikke vært helt alene. De har blitt tatt godt vare på mht. mat og sånt, men problemet er at ingen har berørt dem/kost med dem. Ikke bra for pusene, men direkte mishandling synes jeg ikke det er. De som leverte pusene her i går, virket å være oppriktig glad i pusene og opptatt av at alt skulle gå bra med dem. Vi fikk også gratis katteseng, mat (tørrfor og våtfor) for minst 1 uke + en diger sekk med kattesand. Pluss de lekene de har vært mest glad i.

 

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 17:37
Pippona: De har vært i et bur ca. 1,5x1x1 meter som har stått i et åpent rom der det hele tiden har vært mennesker + endel frittgående katter. Så de har ikke vært helt alene. De har blitt tatt godt vare på mht. mat og sånt, men problemet er at ingen har berørt dem/kost med dem. Ikke bra for pusene, men direkte mishandling synes jeg ikke det er. De som leverte pusene her i går, virket å være oppriktig glad i pusene og opptatt av at alt skulle gå bra med dem. Vi fikk også gratis katteseng, mat (tørrfor og våtfor) for minst 1 uke + en diger sekk med kattesand. Pluss de lekene de har vært mest glad i.  

Vel, det å ikke ha kontakt, dvs kose og bli løftet på fanget ol ER skadelig. Det er ekstremt viktig! Åssen er kattene? JKan du ha dme på fanget og de koser seg, eller er de redd for å bli løftet*?

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
25.01.11 18:21
Earthquakejente: Vel, det å ikke ha kontakt, dvs kose og bli løftet på fanget ol ER skadelig. Det er ekstremt viktig! Åssen er kattene? JKan du ha dme på fanget og de koser seg, eller er de redd for å bli løftet*?

Jeg har ikke prøvd enda, er usikker på om jeg skal "skremme" dem nå de første dagene. Eller om jeg skal vente til de er enda mer husvarme og vant til å forbinde meg med noe positivt (mat og leker). De koser seg vilt her nå på gulvet med baller av avispapir, som en annen her i tråden tipset meg om :-)

Den ene er endel mindre enn den største, så jeg prøver å være obs når de spiser slik at ikke den største spiser all maten. Og jeg har gitt den lille litt ekstra mat rett fra hånden, det ble satt stor pris på!

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 18:36
Pippona: Jeg har ikke prøvd enda, er usikker på om jeg skal "skremme" dem nå de første dagene. Eller om jeg skal vente til de er enda mer husvarme og vant til å forbinde meg med noe positivt (mat og leker). De koser seg vilt her nå på gulvet med baller av avispapir, som en annen her i tråden tipset meg om :-) Den ene er endel mindre enn den største, så jeg prøver å være obs når de spiser slik at ikke den største spiser all maten. Og jeg har gitt den lille litt ekstra mat rett fra hånden, det ble satt stor pris på!

Grunnen til at jeg er så engasjert her nå er at jeg selv er fosterhjem for katt, olg at jeg har hatt flere små kattunger som ikke har hatt kontakt med mennesker, eller minimal kontakt. Jeg hadde også to små kasttunger jeg lekte mye med, men som var livredde da jeg løftet dem på fanget, så de måtte ha litt intensiv kosing. De var hos meg fra de var født, trygge og fine, men livredde da jeg løftet dem. Rett og slett en feil, men devar rundt meg hele tiden. Disse kattungene du har har fått svært lite kroppskontakt og blitt løftet. Jeg selv var ikke klar over hvor viktig det var. Vi har hatt mange katter som liker å omgås mennesker, men stikker når de tror de blir løftet. Det er ekstremt viktig, og jeg synes du burde starte med løfting, kosing og kontakt idag om mulig. Katter vi har fått inn som er 7-8 uker er allerede skeptisk til oss, og de er veldig vanskelig å få trygge. Mine4 ble trygge. Men tatt i betraktning hjernens utvikling bør du begynn e med å kose med dem og øfte dem snart. Et fosterhjem som ikke har gitt kattene kontakt utenom inni et bur er ikke et godt fosterhjem

Hilde_Mattilde

Innlegg: 2399
Hilde_Mattilde
25.01.11 18:44
Pippona: Men selv om de i går kveld kom helt bort til bena våre når vi satt i sofaen vil de ikke bli tatt på. Jeg tror kanskje det er best å vente enda noen dager før jeg prøver å kose? Nå har de akkurat spist litt kylling rett fra hånden min :-)

Det er jo bra det. For dem litt fra hånden som du gjør nå, prat med dem når de kommer bort. Lek litt med dem med de ballene deres som de liker og etter hvert vil de nok la dere ta på dem. Og da går det fort slag i slag og plutselig en dag har dere dem på fanget.

 

Å tvinge dem til noe har ikke noe for seg. De er så unge og såpass frempå av seg at de burde venne seg til iallefall dere, men at de kan bli sky ovenfor andre kan være seg.

 

Lykke til!

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
25.01.11 18:48

Jeg synes det er supert at du er engasjert, Earthquakejente :-)

Men jeg får jo motstridende råd her, derfor blir jeg litt usikker. Du sier at jeg bør raskest mulig ta dem på fanger og kose med dem - selv om de ikke vil og er redde. Mens en annen her inne sier: " Sitt hos dem, men la dem komme til deg, ikke grip etter dem. Krøll sammen avispapir og trill en papirkule fra hånd til hånd, gjør noe de blir nysgjerrige på så de glemmer frykten. Men gi dem for all del god tid. Ros dem og snakk med dem, bruk rolig og blid stemme, og langsomme, rolige bevegelser, selv når du leker med dem, fram til de er så trygge at de lar deg ta dem opp uten problemer."

Pusene lar meg få komme ganske nært før de trekker seg unna. De er ikke redd meg, men trekker seg tydelig unna hvis de synes det blir litt for skummelt. De spiser av hånden min, og er helt rolige når jeg kommer inn i rommet.

(Innlegget ble redigert 25.01.11 18:49)

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 18:55
Pippona: Jeg synes det er supert at du er engasjert, Earthquakejente :-) Men jeg får jo motstridende råd her, derfor blir jeg litt usikker. Du sier at jeg bør raskest mulig ta dem på fanger og kose med dem - selv om de ikke vil og er redde. Mens en annen her inne sier: " Sitt hos dem, men la dem komme til deg, ikke grip etter dem. Krøll sammen avispapir og trill en papirkule fra hånd til hånd, gjør noe de blir nysgjerrige på så de glemmer frykten. Men gi dem for all del god tid. Ros dem og snakk med dem, bruk rolig og blid stemme, og langsomme, rolige bevegelser, selv når du leker med dem, fram til de er så trygge at de lar deg ta dem opp uten problemer." Pusene lar meg få komme ganske nært før de trekker seg unna. De er ikke redd meg, men trekker seg tydelig unna hvis de synes det blir litt for skummelt. De spiser av hånden min, og er helt rolige når jeg kommer inn i rommet.

De siste 2 kattungene jeg hadde var vel ca 12 uker da vi fikk dem inn, eller 11. Etter noen uker kom de hjem t5il meg. Til å begynne med så gjemte de seg og freste og klorte når jeg tok dem opp. Så lot jeg være og koste med dem mens de lå, og lekte med dem osv. De begynte å hoppe oppi senga mi også. Da jeg så begynte å løfte dem igjen var de like redde som til å begynne med. De hadde da altså vært hos meg, lekt, kost osv, men var akkurat like redde da jeg løftet dem opp igjen. Mao, det blir ikke bedre av å vente. Med voksne katter kanskje, men ikke med kattunger. Vi har hatt opptil flere som liker lek og godteri men hater å bli plukket opp. Felles for dem er manglende kont6akt med mennesker

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
25.01.11 21:15
Pippona: Jeg har ikke prøvd enda, er usikker på om jeg skal "skremme" dem nå de første dagene. Eller om jeg skal vente til de er enda mer husvarme og vant til å forbinde meg med noe positivt (mat og leker). De koser seg vilt her nå på gulvet med baller av avispapir, som en annen her i tråden tipset meg om :-) Den ene er endel mindre enn den største, så jeg prøver å være obs når de spiser slik at ikke den største spiser all maten. Og jeg har gitt den lille litt ekstra mat rett fra hånden, det ble satt stor pris på!

To skåler kan løse matproblemet, sett skålene litt fra hverandre, og flytt vekk den store om den prøver å gnafse i seg fra begge skålene.

Fint at avisene kommer til nytte, de resirkuleres her i huset også, hehehe.

Prøv å ta dem opp, men vær obs og sett dem ned om de viser frykt. Som Earthquakejenta sier er fysisk kontakt veldig viktig, også for dyr. I tillegg gjør det katteholdet mye enklere for deg om de raskest mulig blir vant til å bli håndtert, så du kan klippe klør, rense ører, sjekke munn og halerot, og så videre.

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
25.01.11 21:18
Earthquakejente: De siste 2 kattungene jeg hadde var vel ca 12 uker da vi fikk dem inn, eller 11. Etter noen uker kom de hjem t5il meg. Til å begynne med så gjemte de seg og freste og klorte når jeg tok dem opp. Så lot jeg være og koste med dem mens de lå, og lekte med dem osv. De begynte å hoppe oppi senga mi også. Da jeg så begynte å løfte dem igjen var de like redde som til å begynne med. De hadde da altså vært hos meg, lekt, kost osv, men var akkurat like redde da jeg løftet dem opp igjen. Mao, det blir ikke bedre av å vente. Med voksne katter kanskje, men ikke med kattunger. Vi har hatt opptil flere som liker lek og godteri men hater å bli plukket opp. Felles for dem er manglende kont6akt med mennesker

Dette kan du bedre enn meg, de kattene jeg overtar, er kjempevant til mennesker, siden de har vært stilt ut til sertifikat, og deretter brukt i avl (eller forkastet fra avlsprogram på grunn av adferd eller feil/sykdom).

Men det er nok viktig å få dem interessert, ikke bare å grabbe dem opp. Derfor foreslo jeg å sitte og holde på med noe som kunne engasjere dem. Tror du ikke det kan være en måte å gjøre det på med så unge katter?

;-)

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 21:30
Bengal1: Dette kan du bedre enn meg, de kattene jeg overtar, er kjempevant til mennesker, siden de har vært stilt ut til sertifikat, og deretter brukt i avl (eller forkastet fra avlsprogram på grunn av adferd eller feil/sykdom). Men det er nok viktig å få dem interessert, ikke bare å grabbe dem opp. Derfor foreslo jeg å sitte og holde på med noe som kunne engasjere dem. Tror du ikke det kan være en måte å gjøre det på med så unge katter? ;-)

Det som er veldig viktig her, er at det å løfte en katt er noe helt annet enn å kose med en katt på golvet, eller leke med en katt. Når de løftes opp mister de kontrollen over egen kropp. Det er fryktelig skremmende for katter som ikke er vant til det. Det er derfor det er så viktig at det gjøres tidlig, da blir de vant til det og det oppleves mindre skremmende. Man oppnår ingenting ved å utsette det, tvert imot er kattungens læretid relativt liten, hjernen er ferdig utviklet etter 2 mnd. Derfor har vi fått inn kattunger på 7 uker vi har klafrt å gjøre trygge, mens katter på 9 uker har vi ikke fått tamme. De lærer seg å tolerere mennesker, åutnytte de fordeler mennesker gir, som mat, godteri og lek. Men de stoler ikke på oss. Uke 3-7 er ekstremt viktige i kattens sosialiseringsprosess. Du har kanswkje sett Dyrepolitiet? Da har du kanskje sett at de katter som viser stor grad av utrygghet som regel ikke lar seg rehabilitere, mens hunder som har opplevd det samme ofte blir det. Og da særlig større katter avlives av den grunn. Vi har et kort vindu de første mnd, utnyttes ikke dette så er det fryktelig vanskelig. Derfor mener jeg det disse "fosterforeldrene" har gjort er å ødelegge kattene, og ikke hjelpe dem. MEN jeg håper jeg tar feil

Og Dersom kattene er redde så vil de neste få ukene være kritiske. Men jeg håper at kattungene er av den robuste typen

(Innlegget ble redigert 25.01.11 21:33)

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
25.01.11 21:34
Earthquakejente: Det som er veldig viktig her, er at det å løfte en katt er noe helt annet enn å kose med en katt på golvet, eller leke med en katt. Når de løftes opp mister de kontrollen over egen kropp. Det er fryktelig skremmende for katter som ikke er vant til det. Det er derfor det er så viktig at det gjøres tidlig, da blir de vant til det og det oppleves mindre skremmende. Man oppnår ingenting ved å utsette det, tvert imot er kattungens læretid relativt liten, hjernen er ferdig utviklet etter 2 mnd. Derfor har vi fått inn kattunger på 7 uker vi har klafrt å gjøre trygge, mens katter på 9 uker har vi ikke fått tamme. De lærer seg å tolerere mennesker, åutnytte de fordeler mennesker gir, som mat, godteri og lek. Men de stoler ikke på oss. Uke 3-7 er ekstremt viktige i kattens sosialiseringsprosess. Du har kanswkje sett Dyrepolitiet? Da har du kanskje sett at de katter som viser stor grad av utrygghet som regel ikke lar seg rehabilitere, mens hunder som har opplevd det samme ofte blir det. Og da særlig større katter avlives av den grunn. Vi har et kort vindu de første mnd, utnyttes ikke dette så er det fryktelig vanskelig. Derfor mener jeg det disse "fosterforeldrene" har gjort er å ødelegge kattene, og ikke hjelpe dem. MEN jeg håper jeg tar feil

Ja, jeg er enig med deg, men man bør jo prøve psykologi med såpass små kattunger (psykologi er faktisk lett å bruke på unger, også dyreunger, de er naturlig mer åpne for nye impulser og svært nysgjerrige). Derfor foreslo jeg å få kattene interessert i noe man gjør, slik at de selv kommer, da tror jeg det kan bli enklere for dem å akseptere å bli tatt i og etterhvert løftet. Bare det å legge hånden på en katts rygg eller hode er jo noe mange katter ikke liker eller godtar at fremmede (og for disse pusene er jo alle fremmede) prøver seg på.

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 21:45
Bengal1: Ja, jeg er enig med deg, men man bør jo prøve psykologi med såpass små kattunger (psykologi er faktisk lett å bruke på unger, også dyreunger, de er naturlig mer åpne for nye impulser og svært nysgjerrige). Derfor foreslo jeg å få kattene interessert i noe man gjør, slik at de selv kommer, da tror jeg det kan bli enklere for dem å akseptere å bli tatt i og etterhvert løftet. Bare det å legge hånden på en katts rygg eller hode er jo noe mange katter ikke liker eller godtar at fremmede (og for disse pusene er jo alle fremmede) prøver seg på.

Vel, det er jo en grunn til at katter skal være hos moren til de er 12 uker gamle, da er de på en måte utlært. Nysgjerrighet er absolutt en fordel, og bør nok kunne utnyttes. Men jeg er skeptisk, jeg har litt for mye erfaring med at det ikke går for de katter som er over 7 uker når vi får dem inn. Om jeg skal gi ts et tips så må det være å kun gi kattegodteri når de er på fanget, å vise at mennesker = godbit kan hjelpe noe, men katter er ikke like godterim otiverte som hunder.

Det er ikke meningen å være negativ men katter er ikke enkle når de ikke er trygge på mennesker. Jeg har et annet mer positivt eksempel. Vi fikk inn en katt som er minst 8 år gammel, den har trolig levd ute siden den var rundt 1 år, likevel er den kjælen og kosete. Den første tiden i livbet er ekstremt viktig. Jeg vil håpoe kattene kan være greie å ha på fanget, om ikke så håper jeg ikke ts gir opp. Dersom kattene fortsetter å ikke like å bli løftet kan de like fullt ha et godt liv sammen med mennesker og være hyggelige å være sammen med

Bengal1

Innlegg: 19028
Bengal1
25.01.11 21:51
Earthquakejente: Vel, det er jo en grunn til at katter skal være hos moren til de er 12 uker gamle, da er de på en måte utlært. Nysgjerrighet er absolutt en fordel, og bør nok kunne utnyttes. Men jeg er skeptisk, jeg har litt for mye erfaring med at det ikke går for de katter som er over 7 uker når vi får dem inn. Om jeg skal gi ts et tips så må det være å kun gi kattegodteri når de er på fanget, å vise at mennesker = godbit kan hjelpe noe, men katter er ikke like godterim otiverte som hunder. Det er ikke meningen å være negativ men katter er ikke enkle når de ikke er trygge på mennesker. Jeg har et annet mer positivt eksempel. Vi fikk inn en katt som er minst 8 år gammel, den har trolig levd ute siden den var rundt 1 år, likevel er den kjælen og kosete. Den første tiden i livbet er ekstremt viktig. Jeg vil håpoe kattene kan være greie å ha på fanget, om ikke så håper jeg ikke ts gir opp. Dersom kattene fortsetter å ikke like å bli løftet kan de like fullt ha et godt liv sammen med mennesker og være hyggelige å være sammen med

Neida, det er lov å være realistisk. Men jeg har litt tro på leker heller enn godis med puser, mange katter er som du nevner ikke så klare for å spise godteri fra hånden, eller så interessert i mat. Men det er jo verdt et forsøk eller fem, selvsagt. I en slik situasjon er det jo igrunnen bare å prøve seg fram.

Som sagt er min omgang med katter mer å lære opp enn å sosialisere, for oppdretteren jeg overtar katter fra, er svært seriøse og dyktige. Mine katter har fått skryt for rolig og sindig adferd av veterinæren på Ensjø mer enn en gang, jeg har som sagt en kronisk syk katt som har vært der endel til kontroller og blodprøver. Sånt gjør en 'mor' stolt, selv om jeg ikke er eneste årsak til kattenes gemyttelige adferdsmønster. Utstillingskatter er godt vant med å bli håndtert av andre mennesker.

Earthquakejente

Innlegg: 40508
Earthquakejente
25.01.11 21:59
Bengal1: Neida, det er lov å være realistisk. Men jeg har litt tro på leker heller enn godis med puser, mange katter er som du nevner ikke så klare for å spise godteri fra hånden, eller så interessert i mat. Men det er jo verdt et forsøk eller fem, selvsagt. I en slik situasjon er det jo igrunnen bare å prøve seg fram. Som sagt er min omgang med katter mer å lære opp enn å sosialisere, for oppdretteren jeg overtar katter fra, er svært seriøse og dyktige. Mine katter har fått skryt for rolig og sindig adferd av veterinæren på Ensjø mer enn en gang, jeg har som sagt en kronisk syk katt som har vært der endel til kontroller og blodprøver. Sånt gjør en 'mor' stolt, selv om jeg ikke er eneste årsak til kattenes gemyttelige adferdsmønster. Utstillingskatter er godt vant med å bli håndtert av andre mennesker.

Jeg er egentlig imot oppdrett av katt, for det er så mange katter. Men rasekattenes status er også med på å heve kattens status generelt, og det er veldig bra. Og det er ekstremt viktig at de som driver med oppdrett er flinke. De som har oppdrettet Gideon, bengaleren min, har åpenbart gjort en god jobb, han er kjempesosial og kosete, en nydelig katt. :)

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
25.01.11 23:10

Tusen takk til dere for å engasjere dere og gi meg så mye nyttig info :-)

Pusene virker veldig trygge og glade nå, de er "overalt"i huset og nyter nok å ha en tumleplass på 85 kvm. istedet for et bur... De har spist litt snacks fra hånden min, og slikket pent alle fingrene mine som takk :-) De spiser bra og drikker bra med vann, og kassen er i flittig bruk. 

Men, her kommer spørsmålene: Dersom jeg i morgen prøver å løfte og "tvangskose": 1. Skal jeg gjøre det mens de er småtrøtte eller mens de er i en aktiv periode? 2. Noen tricks for at de ikke klorer meg til blods hvis de ikke liker det (de kommer ikke til å like det....) 3. Hvilken av dem bør jeg ta først? Den største er guttepus, den minste var de (fosterhjemmet) ikke sikker på om det er gutt eller jente... begge er aktive og lekne, men kanskje guttepusen virker litt mer robust - men det tenker jeg kanskje fordi han er så mye større. Den minste er så liten at jeg nesten blir redd for å prøve å løfte henne :-( Men hun har spist godt i dag, og virker frisk og aktiv.

Pippona

Innlegg: 92
Pippona
26.01.11 00:13

Hehe, jeg ser jo nå at jeg omtaler den minste som "hun" og "henne". Og ingen vet..... Men hun/han har fått et kjønnsnøytralt navn, men for meg er hun litt "jentete" :-)

susilu

Innlegg: 37117
susilu
26.01.11 00:16

Er  det de to på bildet!?  Så skjønne!!

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg