Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Episke spilløyeblikk

NYTT TEMA
Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
29.02.20 12:48

Jeg tenkte å gjøre noe så drastisk å starte en ny tråd. 

Jeg håper trådtittelen forklarer hva som skal skrives i tråden ;)

Hvilke øyeblikk har fått deg til å måpe, grine, le høyt eller bare være stille i beundring? Det er selvsagt lov til å nevne flere øyeblikk! 

 

Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
29.02.20 12:51

For min del må det være epilogen i uncharted 4. En spillserie som fikk meg forelsket i spill når jeg kjøpte 2 i 2009, og etterhvert spilt gjennom hele serien. En spillserie som har definert meg som gamer. Så når jeg innså at det var slutt, så var det et gripende og vemodig øyeblikk. 

Justice 96

Innlegg: 54696
Justice 96
29.02.20 13:05

Metal Gear Solid på Playstation 1. Psycho Mantis som vet hva jeg har på minnekortet og ikke minst, får håndkontrollen min til å riste!

Frank.N.Steen

Innlegg: 4178
Frank.N.Steen
29.02.20 14:02

Første gangen man spilte Teenage Mutant Ninja Turtles IV: In Time (1992) på SNES som guttunge etter skoletid, og der en blir zappa inn i år 2020 via brettet Neon Night Riders og ender med å sveve/surfe seg gatelangs i retning av superbossen Krang og hans flyvende gigantiske kropp, alt da mens et futuristisk og neonopplyst New York by lå som et imponerende bakteppe.

Den herlige og utrolig kombinasjonen av tøff og utrolig fengende synth-musikk bidro til å gjøre opplevelsen enda større. Men mitt 7 år gamle jeg ville nok ha blitt utrolig skuffet over å se hvor det egentlig ble av denne spennende og tøffe fremtiden som man ble "lovet" via dette legendariske Arcade/SNES spillet.  

(Innlegget ble redigert 29.02.20 14:07)

GreySerpent

Innlegg: 29921
GreySerpent
29.02.20 14:06

Play Station generelt. 


Tomb Raider, Colin McRae, Metal Gear Solid.... 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4178
Frank.N.Steen
29.02.20 14:19

Quake II (1999) 

Husker at det var en rimelig heftig opplevelse å først komme hjem, sette på og bli fullstendig hekta fra dag en, og så komme seg helt til tank-bossen for første gang (tror han gikk under navnet, Super-tank), og så kun finne ut at man såvidt var halvveis. Skuffelsen forsvant fort, og ble til en meget imponerende og minneverdig spill-opplevelse.

Senere var følelsen av å runde spillet på det hardeste nivået rimelig episk, spesielt da slutt fighten mot Makron (tror faktisk siste bossen het det) som først var en svær jævel, men etter å ha lekt skyteglad "muldvarp" frem og tilbake nedi hulene og så skutt monsteret i filler, og hele spillet begynner å riste og brake, tenker man, "nå må det da endelig være slutt". 

Men neida, ut av "lik restene" spretter jommen meg en mindre og langt mer seiglivet faen ut, og som er enda mer knotete å få has på. Og han peprer deg konstant med BFG (Big fucking gun) stråler så fort han får sjansen. Enkelte ganger er selv ikke muldvarp hulene nok til å unngå å bli drept på. 

Uansett, et fantastisk tøft spill, som kanskje ble enda mer enormt takket være det vanvittig kule soundtracket som fulgte med.

(Innlegget ble redigert 29.02.20 14:19)

FabrizioMiccoli

Innlegg: 11409
FabrizioMiccoli
01.03.20 15:59

Train sequence Uncharted 2. Helvete så gøy det var i 2009. 

trøndergutten

Innlegg: 12356
trøndergutten
01.03.20 21:20

Her er noen jeg kommer på i farten:


-  Zelda: Ocarina of Time. Jeg hadde ønsket dette spillet en stund, så kjøpte jeg det for egne penger på en ferietur i Spania. Å som jeg gledet meg til å komme hjem og spille det. Resten av sommerferien tror jeg gikk til fotball og Zelda. Dette er det første spillet jeg virkelig hadde sterke følelser for.


- The Walking Dead, sesong 1. Jeg skal ikke spoile her, men slutten var virkelig emosjonell. 


- Uten å ha konkrete eksempler, så husker jeg flere sterke scener fra Life is Strange og Life is Strange: Before the Storm


Ellers er det jo i nesten hvert spill øyeblikk som kunne blitt nevnt i denne tråden. Morsomt å lese andres opplevelser.

trøndergutten

Innlegg: 12356
trøndergutten
01.03.20 21:24

Jeg glemte å nevne Bloodborne. Her er det mange øyeblikk: Første gang jeg klarte en boss, første gang jeg rundet spillet, siste boss i DLCen...

Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
01.03.20 21:36

Jeg må nevne et øyeblikk til jeg har friskt i minne:


når musikken og dont be so serious startet i bakgrunnen mens jeg var på oppdrag i Death Stranding, så visste jeg at dette spillet var noe for meg. Det har satt stemningen for hele spillopplevelsen! 

JCDenton

Innlegg: 6853
JCDenton
01.03.20 22:07

Det aller siste oppdraget/leveringen i Death Stranding, da siste rest av hemmligheter blir avslørt. (Vil ikke si hva som skjer pga det er en gigantisk spoiler). Må være første gang jeg har grått tårer av et spill.

JCDenton

Innlegg: 6853
JCDenton
01.03.20 22:08
trøndergutten: - The Walking Dead, sesong 1. Jeg skal ikke spoile her, men slutten var virkelig emosjonell. 
- Uten å ha konkrete eksempler, så husker jeg flere sterke scener fra Life is Strange og Life is Strange: Before the Storm

Totalt enig.

Lezah

Innlegg: 65181
Lezah
02.03.20 12:14

Vært mye. Men i nyere tid....RDR2 SPOILER


 


 


 


Angrepet på oljeinstallasjonen mot slutten av mainstoryen var rimelig storslått når man kommer ridende ned fra åsryggen (ca 1.30 uti).

Anelka2

Innlegg: 20336
Anelka2
06.03.20 20:45

RDR1, første tur alene inn i Mexico,Jose Gonzales med «Far away» surrer i bakgrunnen.Stemninga i spillet er satt for lengst, men her treffer man bare et eller annet som gjør det til noe ekstra. 

Antiteist

Innlegg: 6345
Antiteist
07.03.20 21:50

Første gang jeg spilte Sonic 1 og kom til første boss. Det var det første spillet jeg eide selv og skjønte bare ikke konseptet med hva en boss var for noe. Alle fiender hadde dødd av et hopp fra Sonic før denne fienden, men her skjedde det altså ingenting når jeg hoppet på han flere ganger. Jeg satt rett og slett fast og kom bare ikke videre, så det endte opp med at mine foreldrene måtte ringe ned til butikken vi kjøpte spillet av og spørre de ansatte hvorfor vi kom oss forbi denne fienden. De sa greit at jeg bare måtte hoppe på han 8 ganger. Med den informasjonen tok jeg han på første forsøk og med det hadde jeg beseiret min aller første boss. Det ble et stort øyeblikk med jubel og gledesskrik.


Og her er han. Bossen som stumpet meg så hardt at vi måtte ringe ned og spørre om hjelp. 

Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
15.12.20 16:30

Gøy å lese gjennom tråden :) har det kommet noen gøye øyeblikk siden sist hos folk?  :)

Jonasar

Innlegg: 27504
Jonasar
04.03.21 15:53
Lezah: Vært mye. Men i nyere tid....RDR2 SPOILER

fyf aen Rockstar vet virkelig hva de driver med, RDR2 er kansje det nydeligste jeg noe gang har sett :)

LSP-4445

Innlegg: 1184
LSP-4445
04.03.21 18:44
Jonasar: RDR2 er kansje det nydeligste jeg noe gang har sett :)

Mulig det ,men for meg så ble hele greia Kjedelig.

Jonasar

Innlegg: 27504
Jonasar
04.03.21 18:59
LSP-4445: Mulig det ,men for meg så ble hele greia Kjedelig

repetativt?

for min del, jeg ble litt lei av at det er så sykt mye og gjøre :p

Gringorilla

Innlegg: 13978
Gringorilla
05.03.21 07:10
LSP-4445: Mulig det ,men for meg så ble hele greia Kjedelig.

Hele greia? Eller ga du opp i starten?

Du og jeg virker å ha rimelig lik spillsmak, såvidt jeg har fått med meg, og Witcher 3 er det eneste spillet jeg holder høyere enn RDR2.

(Innlegget ble redigert 05.03.21 07:11)

Lezah

Innlegg: 65181
Lezah
05.03.21 12:38

Hederlig mention går til Fallout 4 når man kommer ut av Vault...noe, hvor en har vært fryst ned i starten.

mjordan23

Innlegg: 19311
mjordan23
05.03.21 12:50

God of War 1-3 var vel ganske fulladede med episke øyeblikk etter min husk. Bossfighten i starten av GOW 2 er det første jeg kommer på i farten fra den serien. 

(Innlegget ble redigert 05.03.21 12:50)

Lezah

Innlegg: 65181
Lezah
05.03.21 13:24
Lezah: Hederlig mention går til Fallout 4 når man kommer ut av Vault...noe, hvor en har vært fryst ned i starten.

Må ikke glemme SKyrim: Dragonborn når man ankommer Solstheim første gangen.

Sveinboer

Innlegg: 1562
Sveinboer
06.03.21 21:27

Spiller det orginale Diablo igjen for øyeblikket, og kom til å tenke på da lille uskyldige meg kom over demoen av dette spillet. Hadde hørt en del om spillet (fra diverse spillblader) og syntes det hørtes spennende ut.

Dette var et spill som jeg aldri i verden hadde fått lov til å kjøpe (på grunn av navnet og coveret alene), så når jeg kom over demoen, så måtte jeg jo prøve.

Startet å spille, og syntes det var litt småskummelt, men det gikk greit... helt til jeg kom åpnet en av dørene og plutselig hørte "AH, FRESH MEAT!". Spilte ikke den demoen mer etterpå :P

Gunstein12

Innlegg: 18169
Gunstein12
07.03.21 22:15

Når jeg klarte det første oppdraget (brettet?) i Turok: seeds of evil, og trodde jeg hadde rundet hele spillet.

Jeg hadde brukt flere uker på dette, og var overbevist om at spillet var ferdig.

...men det var det definitivt ikke.

Kjøpte et Nintendo-blad og kunne lese at spillet hadde ytterligere 6 oppdrag, og at de ble vanskeligere og vanskeligere.

Dette orket jeg ikke mer.

Men det episke her var følelsen av å runde spillet, uten at jeg egentlig var i nærheten av det.



JCDenton

Innlegg: 6853
JCDenton
13.03.21 22:51

Da jeg faktisk klarte å runde stroyen i Demon's Souls, så og si alene, trengte hjelp til kun 2 av bossene. 

Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
13.03.21 22:55
JCDenton: Da jeg faktisk klarte å runde stroyen i Demon's Souls, så og si alene, trengte hjelp til kun 2 av bossene.

Kult. I form av at en annen person tok kontrollen, eller youtube guides?

RamsherE

Innlegg: 18235
RamsherE
14.03.21 13:44

Da jeg endelig klarte å vinne over Genichiro i Sekiro. Frem til da hadde spillet for all del vært vanskelig, men jeg fant meg hele tiden en løsning på ting. Chained Ogre ble enklere så fort jeg fikk tak i flammer. Lady Butterfly ble en vits da jeg oppdaget at det bare var å steppe litt frem og tilbake imens man sverdet henne. Gyoubu hadde jeg aldri noe særlig problemer med.

Til nå hadde reisen vært tøff, men absolutt overkommelig. Helt til man kom opp på taket i Ashina Castle og en viss Genichiro ventet på meg. Der man hadde funnet en eller annen form for cheese eller snarvei tidligere kunne man nå legge bort alt dette. Det fungerte ikke. Flammer nei? Stuns? Ikke kjempeeffektivt. Han var en vegg som indirekte fortalte oss at hvis man skulle komme videre i spillet, så måtte man mestre kampsystemet i spillet. Da måtte man legge bort alt av triks, og bli virkelig god med katanaen og kun den. Vite når man skal angripe, vite når man skal blocke/parrye, vite når man skal hoppe og vite når man skal countre.

Til nå i spillet kunne man enkelt løpe litt bort fra bosser for å ta seg en pust, men denne bossen tvinger deg til å være offensiv, rett opp i trynet på vedkommende. Jeg failet og failet og failet. Til slutt klarte jeg endelig å komme meg forbi de to første fasene hans og jeg jublet høyt..... før det viste seg at det var enda en tredje fase, noe som kom overraskende på meg da dette ikke hadde vært et tilfelle i spillet til nå. Da så jeg litt svart på det hele og tenkte "gidder jeg å utsette meg for dette her?". 

Men jeg var bitt av basillen og skulle klare det. Hvis jeg hadde klart å komme så langt og dypt inn i fighten, skulle jeg jammen klare å ta fyren. Etter hvert gikk de to første fasene som jeg hadde slitt enormt med på automatikk, og alt handlet om å mestre den siste fasen. Når jeg endelig til slutt etter så mange forsøk klarte å ta han, kom det frem en jubel hos meg som aldri før har kommet frem i noe spill. En mestringsfølelse av de sjeldne.

Tanken streifet meg om jeg orket å utsette meg for mer. Det var tross alt den tredje ordentlige bossen i spillet. Hvis jeg sleit så mye med den tredje bossen, hvordan skulle dette gå videre? Men jeg innså at alt det harde arbeidet med å ta denne bossen hadde gjort meg en desidert bedre spiller i spillet, og gjort meg rustet for å ta fatt på eventyret som ventet etterpå.

Jeg er egentlig ikke en massiv FromSoft fan, men jeg forstår virkelig hvorfor folk elsker de spillene etter min opplevelse med Sekiro. Aldri før har en boss i et spill hatt så stor impact på meg i spillverdenen. Han er en perfekt boss for å få deg til å nesten ville gi opp, men samtidig ville fortsette fordi du opplever en så stor progresjon av å bruke tid på og med han.

(Innlegget ble redigert 14.03.21 13:52)

CryniX

Innlegg: 13633
CryniX
14.03.21 15:38

Halo:Combat Evolved, første gangen jeg og en kompis klarte den famøse siste etappen av The Maw på Legendary vanskelighetsgrad. De store, klumpete XBC-kontrollerne gjorde det vanskelig for små barnehender å nå alle knappene så vi brukte vel en drøy måned på å kjøre gjennom hele campaignen på legendary ved å spille litt omtrent daglig. The Library-kartet brukte vi vel nesten en hel dag på, mens The Maw lot vi konsollen stå på i dagesvis for å ikke miste progress.

Jeg tror vi satt nesten en hel helg i strekk under den siste sessionen før vi endelig klarte det med bare noen hundredeler igjen av tiden. Husker følelsen av "ja.. hva i all verden skal vi bedrive tiden vår med nå?" etter å ha blitt helt ferdig. I ettertid har jeg kjørt gjennom mapet solo på legendary, og klarer det stort sett på første forsøk med 15-20 sekunder til overs. Alt er mye enklere når man husker hvor de to shortcutene er, og hvilke linjer og passasjer som er de mest effektive.

Må også nevnes den gangen man klarte Crota-raidet på Destiny 1 som duo, i stedet for fullt 6-mannsparty, var ganske stort. Ser flere har nevnt sekvenser i RDR2, her tror jeg min favoritt var første gangen man fanget en legendary fish - rett og slett fordi fisking med mus og tastatur er helt forjævlig vanskelig. Hadde som mål å klare 100% completion, men jeg gidder ikke sitte i timesvis for å fiske. Det er vel 18 forskjellige man skal ha også, så det hadde blitt en del timer (og antakeligvis en håndfull forskjellige tastatur/mus/annet på skrivebordet). 

Bongis

Innlegg: 10809
Bongis
14.03.21 16:02
CryniX: (og antakeligvis en håndfull forskjellige tastatur/mus/annet på skrivebordet).

Hvis det kun er tastatur og mus som er i veien, og ikke tålmodighet, så er det lett som en plett å plugge inn en hvilken som helst kontroller som passer deg best. Er jo selvsagt en innvestering hvis ikke du har en tilgjengelig nå.  

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg