Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Den store åttitallstråden

NYTT TEMA
Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
21.01.21 21:37
Navarone73: Den skal Arnie ha. Han var mye bedre på humor enn Sly. Kan vel nesten si klasseforskjell

Nevnte 2012 biografi (tror den heter Total Recall eller noe lignende på engelsk, men Mitt Utrolig Liv på norsk), der forteller Arnold at han lenge før filmkarrieren tok av, hadde mye god kontakt med flere stand-up komiker legender og div tungvektere i komedie bransjen, og der han nøt godt av tips og hjelpsomme veteraner, der var bare glad for å få mulighet til å gi en yngre kollega gode forslag om hvordan han kunne gjøre det beste, ut av hva han hadde. 

Det at folk stadig undervurderte ham, grunnet fysikken og at på den tiden, ble jo  body-buildere yrket ansett som mer et "freak show" for spesielt interesserte, og det å sprite opp stemning og humør, ved hjelp av humor var noe Arnie ønsket å bidra med, så han fikk nok mye gode tips om hvilke folk han kunne jobbe med i bransjen, der i blant typer som Ivan Reitman, Danny DeVito og Robin Williams, som alle fikk løsna opp muskelbunten, og særlig Reitman filmene var jo meget suksessfulle, grunnet den fine kjemien mellom Reitman, De Vito og Arnie. 

Men det tok visst litt tid og krefter å få overtalt filmstudioet og produsentene om at Arnold som komiker, var en garantert suksess. Noe som gjorde at de 3 gutta nøt godene, da de kjøpte seg inn i prosentene av hva de ville eventuelt sitte igjen med, etter at filmen var ferdig på kino. Det ble jo en enorm suksess, og alle 3 forlot som enda rikere menn, og var vel en film som tok Arnold et stort steg opp, og ikke langt unna å passere rivalen Stallone, som begynte å bli litt vel avhengig av sine egne filmserier (Rocky og Rambo), men de andre utenom nevnte suksessene, ble sjeldent like godt mottatt. 

Det som derimot overrasker meg, er jo i samtlige intervjuer jeg har sett med Sly, så fremstår han som veldig avslappet og morsom, forteller herlige historier og vitser, og hvorfor kunne ikke han ha vært like avslappet i det å være mer kritisk til valg av komedier, for er sikker på at han hadde gjort seg godt i en mer velskreven og regissert film, men kanskje det at han ofte lot "egoet" komme litt i veien, stå selv for regi og manus, gjorde at ting gikk som det gikk.

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
21.01.21 21:59
Frank.N.Steen: Ellers er jo The Ladykillers (originalen) en perle, utrolig hvor morsom den har holdt seg, i strak kontrast til den grufulle nyversjonen med Tom Hanks.

The Ladykillers med Peter Sellers og Alec Guinness med flere er bare utrolig bra! Sett flere ganger. Kongefilm. Aldri sett versjonen med Tom Hanks. Ble skremt vekk. Utrolig nok var ikke den orginale Ladykillers registrert på Letterboxd. Nå er den det og ga den 4,5 stjerner uten å rødme en gang. 

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
21.01.21 22:04
Frank.N.Steen: Det som derimot overrasker meg, er jo i samtlige intervjuer jeg har sett med Sly, så fremstår han som veldig avslappet og morsom, forteller herlige historier og vitser, og hvorfor kunne ikke han ha vært like avslappet i det å være mer kritisk til valg av komedier, for er sikker på at han hadde gjort seg godt i en mer velskreven og regissert film, men kanskje det at han ofte lot "egoet" komme litt i veien, stå selv for regi og manus, gjorde at ting gikk som det gikk.

Jeg har Letterboxd Pro og i følge statistikken man får da så er Sly skuespilleren jeg har sett flest filmer med. 34 stk. Eastwood og Cage på delt andreplass med 33 filmer hver. Arnold "bare" 29 filmer.

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
21.01.21 22:08
Frank.N.Steen: Regner med du har sett The Cableguy (1996)?

Så den på kino i sin tid. Fikk med meg det meste som kom på den tiden med Jim Carrey i hovedrollen. Meget morsom fyr.

Har du forresten sett Kindergarten Cop 2 med Dolph? Visste ikke om den før inntil nå nylig. 1.7 på Letterboxd tyder på at det ikke er en perle av en film.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
21.01.21 22:09
Navarone73: Jeg har Letterboxd Pro og i følge statistikken man får da så er Sly skuespilleren jeg har sett flest filmer med. 34 stk. Eastwood og Cage på delt andreplass med 33 filmer hver. Arnold "bare" 29 filmer.

Jeg må nok vurdere å oppgradere kontoen/brukeren på Letterboxd, ikke at ting er helt "krise". Men sitter med følelsen av at man går litt glipp av en del interessante og morsomme ting der inne. 

Fikk nå likevel beskjed via mail, at fjorårets mest sette skuespiller, var faktisk Rutger Hauer. Noe som ikke var helt sjokkerende, men liker at man får litt info om hvilke skuespillere, regissører, genrer osv, man er innom mest i løpet av en viss periode. Gjør det mer moro å følge med på statistikk og se litt hvor en kanskje kan "forbedre" seg og ikke. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
21.01.21 22:10
Navarone73: Aldri sett versjonen med Tom Hanks. Ble skremt vekk.

Er bare overlykkelig at jeg så originalen først, og ikke 2004 versjonen. Men smak og behag, selv var jeg lite imponert, selv om jeg er glad i Tom Hanks, så smertet det meg å se han i en så skuffende nyversjon. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
21.01.21 22:14
Navarone73: Så den på kino i sin tid. Fikk med meg det meste som kom på den tiden med Jim Carrey i hovedrollen. Meget morsom fyr. Har du forresten sett Kindergarten Cop 2 med Dolph? Visste ikke om den før inntil nå nylig. 1.7 på Letterboxd tyder på at det ikke er en perle av en film.

Husker jeg så Cable Guy på videofilm i 1997, men at man ikke helt visste hva man fikk i retur. Men et par år etter, og plutselig klikka det bedre i hop, og ikke så rart, da humoren er i perioder alt annet enn "barnevennlig". 

Ble vel en flopp, men Carrey fikk vanvittige 20-30 millioner dollar for rollen, og angret tvilsomt på valget. Men i dag er filmen kanskje mer i kult-kategorien enn komedie klassiker.

Kindergarten Cop 2, kan jeg dessverre meddele at jeg både kastet bort penger, og tid på. Tror det ble terningkast 2, ikke helt ubrukelig, men en pinlig film for alle de involverte. Gikk i søpla med et smell, dagen etter.

1,7 er nok ikke så langt fra sannheten, og type, adgang på eget ansvar. 

GimleSag

Innlegg: 3216
GimleSag
24.01.21 20:50
Frank.N.Steen: Commando er nok en som egner seg aller best, muligens i lag med likesinnede/kompiser, da på en fredag/lørdagskveld. Se den i hop med Death 3 eller Road House, en rykende varm pizza, god drikke/humor, og bare koble ut topplokket, lene seg tilbake og nyt galskapen.

Helt klart en film som blir bedre med likesinnede kompiser! Har faktisk ufattelig mye å si hvordan man velger å se en film. Skrekk er soleklart best alene (evt med dama). Om man ser med kompiser - har i hvertfall jeg erfart - at det blir tullet med enkelte scener og mye av feelingen blir borte. Husker jeg så Paranormal Activity alene på soverommet i mørket, og jeg var så livredd at jeg klarte ikke å sove etterpå. 
Komedie typ Ace Ventura (eller det meste klassisk Jil Carrey) er helt klart best med kompiser som har samme humor. Jeg ler så og si aldri når jeg ser film alene. Trenger litt drahjelp!

Og det er helt lov å være på defensiven angående favorittfilmene sine ;-) Man har jo så veldig lyst til at andre skal forstå alt man selv elsker med en film! Blir direkte sur hvis noen disser favorittfilmene mine, hehe. Uansett veldig spennende å høre alle historien bak filmene! Er jo det som er så gøy med å poste her inne. 

 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
25.01.21 14:16
GimleSag: Skrekk er soleklart best alene (evt med dama). Om man ser med kompiser - har i hvertfall jeg erfart - at det blir tullet med enkelte scener og mye av feelingen blir borte.

Du er heldig, om du har ei jente som liker skrekkfilm. Inntrykket er jo at de finnes, men fleste man har møtt virker å avsky den slags film, og i stedet blir det romantiske komedier og feel-good dramaer, som jo fungerer en gang i blant. Men hadde vært moro å truffet noen som delte samme kjærlighet for skrekk og kult-film. 

Ja, skrekkfilmer (de som faktisk er ment å skremme/skape uhygge) gjør seg sjeldent (for min del) i hop med for mange kompiser/familie tilstede. Alltid en eller annen "klovn" som skal spolere eller si noe "morsomt", når det absolutt ikke egner seg, og klart, kanskje vedkommende synes det er hysterisk, men så har man de som også kun ser film, for å pirke og lete etter feil, som kan være veldig moro, men ikke når man ser virkelig gode kvalitetsfilmer, og en stadig får høre klaging og syting i 2 timer i strekk.

Så har man de som etter 1 minutt inn, begynner å titte ned i mobil/dataskjerm, og en time senere, plutselig blir veldig interessert i hva han/hun har gått glipp av, og forventer at man skal holde de oppdatert. 

En lignende opplevelse hadde jeg når man så Blair Witch Project som tenåring. Forventningene var skyhøye, men ble raskt avbrutt av en kompis, som satt og konstant rapa, små fjærta og lo seg gjennom handlingen, rett ved siden av meg. Det ble sendt utallige SMSer i hytt og pine, og alle skulle få høre hva som ble skrevet og sendt videre, og slik holdt det seg ut gjennom hele filmen. Kan vel trygt si at det satte en grei demper på stemningen.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
25.01.21 14:19
GimleSag: Husker jeg så Paranormal Activity alene på soverommet i mørket, og jeg var så livredd at jeg klarte ikke å sove etterpå.

Første gang jeg så Alien (1979) tok det nok noen dager, før lyset ble skrudd av og man fikk sjekket under senga, at det ikke lå noe grønt og slimete og venta på å sette tenna i meg. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
25.01.21 14:21
GimleSag: Komedie typ Ace Ventura (eller det meste klassisk Jil Carrey) er helt klart best med kompiser som har samme humor. Jeg ler så og si aldri når jeg ser film alene. Trenger litt drahjelp!

Jeg tenker ofte at jeg måtte ha vært en elendig tilskuer, om man hadde fått billett til en stand-up show, ettersom når disse går på tv, og man ser de alene, ler jeg så og si aldri. Men hjelper nok på om latteren og stemningen sitter litt løsere, i hop med andre.

Jim Carrey er jo definitivt en som passer i den kategorien. Alene, joda, av og til, men i hop med folk som deler mye av samme humor, så blir det fort hæla i taket og god stemning.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
25.01.21 14:25
GimleSag: Og det er helt lov å være på defensiven angående favorittfilmene sine ;-) Man har jo så veldig lyst til at andre skal forstå alt man selv elsker med en film! Blir direkte sur hvis noen disser favorittfilmene mine, hehe. Uansett veldig spennende å høre alle historien bak filmene! Er jo det som er så gøy med å poste her inne.

Ja, husker jeg var litt "ufin" i kritikken mot en av Craig Bond filmene (glemt nesten hvem, mulig Quantum of Solace?) og fikk så hatten passa av broren min. Vel, vi ble nå venner igjen, men skjønte at for han var filmen gull, og han tok igjen litt, når han dissa en av mine favoritt Bond filmer, med The Spy Who Loved Me. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
25.01.21 14:47

Har forresten fått med meg litt 80-talls film siste tiden, en blanding av gjensyn, nostalgiske barndomsfavoritter og et par tidligere usette:

The Woman in Black (1989)

Denne hadde jeg kanskje litt for høye forventninger til, men når den først endelig ble utgitt på DVD/Blu-ray i fjor, så måtte jeg nesten gå til innkjøp. Britisk tv-produksjon, der har en meget fin og guffen stemning gående, men føler at det kan kanskje bli litt vel saktegående i perioder. Hjalp nok ikke på at man var meget trøtt når en satte på filmen, og tror jeg var i halvveis drømmeland ett par steder ut. Likevel, de mer nervepirrende stundene (heldigvis ikke søkt opp og sett disse klippene på Youtube og lignene) så fikk ikke det fullstendig "ødelagt", og her lykkes absolutt filmen.

Vipper mellom ei svak og sterk femmer, men vurder om jeg skal gyve løs på den igjen, til høsten, da i forbindelse med Halloween Oktober utfordringen.

7,5/10

Who Framed Roger Rabbit? (1988)

Banebrytende, tja, det har vel blitt gjort lignende live-animerte filmer mange tiår tidligere, men nå var vel dette også noe ganske sjeldent, der Disney og Warner Bros samarbeidet og delte på inkludere noen av sine mest kjente og kjære figurer i en og samme storfilm. Likevel, det er Bob Hoskins og Christopher Lloyd sine bidrag som virkelig stjeler showet. Hoskins som den barske og noe naive anti-helten, der blir dratt inn i en helt vill verden med Toons, barmfagre Femme Fataler og drap på menyen, mens Lloyd leverer varene, som en overraskende guffen og uforglemmelig skurk, der skremte meg godt som guttunge, og ikke så rart.

For denne filmen er jo helt klart mer et eventyr for voksne, enn små barn. Her går det i sexspøker, ganske så voldsomme og mørke stunder, samt grisedeilige Jessica Rabbit og hvor Kathleen Turner har lånt sin forførende stemme til, og visstnok har det eksistert ei Laserdisc/VHS utgave, som inkluderte et par mikrosekunder med "litt ekstra" under skjørtet på dama, og den eller de som har tatt seg bryet med å oppdage det, må jo ha forårsaket litt panikk hos Disney, ettersom visstnok samtlige senere DVD/Blu-ray utgivelser, er vel ganske så sikkert uten den slags "bomus materiale".

Ikke sett på en mindre evighet, men stadig god underholdning, selv det tar litt vel av i perioder, og karakteren Roger the Rabbit kan bli noe vel slitsom.

7,5/10

Scrooged (1988)

Julefilmer er noe jeg godt kan se, så lenge "julestemningen" er tilstede. Endelig noenlunde snøvær ute, og inne har jeg ingen planer om å kutte ned på julestemning og film, den varer jo som de sier, helt til påske. 

I som så mange slike komedier med Bill Murray, åpner det opp med en usympatisk, grådig og slesk variant, der kun tenker på seg selv og sine egne mål, men der etter hvert blir mer og mer likandes og menneskelig. Ikke helt ulik Groundhog Day, og er helt klart en av mine favoritter av de mange oppdaterte A Christmas Carol versjonene.

Mange herlige gjestes opptredener, hjelper jo også fint på, der særlig Bobcat Goldthwait leverer varene. 

7,5/10

C.H.U.D. II: Bud the Chud (1989)

En slags "oppfølger" til den langt bedre og mørkere originalen, der også hadde et langt større budsjett og skuespillere i en annen klasse, mens denne b-filmen gjør nok rett i å forandre litt på stemning og formel, hvor de grønne, slimete beistene fra New Yorks kloakk, er nå byttet ut med party-glade zombier.

Langt fra noen "perle", men ei viss sjarm er det jo å finne her, særlig innsatsen til Robert Vaugh, som krigs hissig Oberst, der ønsker å bruke Chudene som fremtidens "perfekte" soldater, til en trio med ungdommer, der plutselig snubler over et lik, og bestemmer seg for å "låne" det med seg hjem.

Føler at filmen prøver seg på en Re-Animator (1985) møter Encino Man (1992), bare uten å være i nærheten av samme budsjett og talenter. 

Denne skal jeg kanskje se igjen til høsten, ettersom den jo foregår under Halloween, og kanskje sees i forbindelse med forgjengeren som en 2 for "prisen" av 1 type underholdning.

5,5/10

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
26.01.21 12:06
Frank.N.Steen: Du er heldig, om du har ei jente som liker skrekkfilm. Inntrykket er jo at de finnes, men fleste man har møtt virker å avsky den slags film, og i stedet blir det romantiske komedier og feel-good dramaer, som jo fungerer en gang i blant. Men hadde vært moro å truffet noen som delte samme kjærlighet for skrekk og kult-film.

Eksen min elsket grøssere så da ble det sett ekstremt mye nye grøssere og gjensyn med eldre. Men det var ikke nok til å redde forholdet merkelig nok. Hun jeg er med nå er meeget skeptisk til grøssere men under forrige Halloween så skulle hun være snill og bli med på en grøsser jeg valgte. Valget mitt ble Babadook, som har blitt en stor grøsserfavoritt hos meg. Ble ingen suksess. Hun kjedet seg. Jeg burde nok valgt noe annet men hadde en god magefølelse. Kan ikke alltid stole på magefølelsen. Men forholdet består i det minste. Får fortsette med action og thrillere som hun foretrekker. :)

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
26.01.21 12:34
Navarone73: Får fortsette med action og thrillere som hun foretrekker. :)

Hørtes ut som en keeper det der ja ;)

Eneste minuset med ei dame som er like glad/opptatt i grøssere som en selv, er jo om man finner ei som er enda mer besatt, og plutselig begynner man å føle seg litt "overkjørt", eller det at hun har sett absolutt alt, og da er det vanskelig å overraske eller "sjokkere" dem. 

 

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
26.01.21 20:22
Frank.N.Steen: Eneste minuset med ei dame som er like glad/opptatt i grøssere som en selv, er jo om man finner ei som er enda mer besatt, og plutselig begynner man å føle seg litt "overkjørt", eller det at hun har sett absolutt alt, og da er det vanskelig å overraske eller "sjokkere" dem.

Du har et godt poeng der. Har rotet meg borti noen damer i fortiden som elsket å prate om alt mulig under filmene. Eller absolutt måtte vise meg noe på telefonen underveis. Var jo helt håpløst å følge med på handlingen i filmen. Kortfilmer er kanskje bedre da. hehe.

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
26.01.21 20:46

Better Off Dead(1985)

 

Kjører gjensyn med John Cusack's tidlige filmer fra 80-tallet. Storkoste meg med gjensyn av The Sure Thing og One Crazy Summer i fjor. I går var det dags for Better Off Dead. 

John Cusack spiller her Lane Meyer. Han er dypt forelsket, eller skal vi si besatt, av Beth men hun vil heller ha den lite symptatiske kapteinen på skilaget, Roy Stalin(!). Avvisningen til Beth gjør Lane rimelig suicidal og han prøver ut diverse måter å gjøre det slutt på. På ski ned K12 er en av tingene han prøver på som enten vil imponere Beth så mye at hun dumper Roy og går for ham eller han dør som også er et ok alternativ for Lane.

Å spise maten Lane's mor serverer burde også være et alternativ for en som er lei av livet. Hun er så langt i fra en mesterkokk som man kan komme. Grønn bacon er bare en av "fristelsene" hun serverer familien. Muligens splitter pine gal denne moren.

I alt det negative så flytter det inn en vakker fransk jente hos naboen til Lane. Hun er et skue for øyet og blir en god støtte for stakkar Lane. Monique, som hun heter, er student og skal bo en stund hjemme hos Mrs Smith og hennes "sjarmerende" sønn Ricky. Ricky er litt av en type.

Masse morsomme situasjoner i denne svarte komedien.  Et avisbud som er ekstremt ivrig etter å få to dollar som Lane skylder ham huskes veldig godt. 

Morsomt gjensyn dette. Hakket bak The Sure Thing og One Crazy Summer men verdt å se uten tvil.

7/10

 

Kommende John Cusack filmer:

Grandview U.S.A(1984)

Sixteen Candles(1984)

The Journey of Natty Gann(1985)

Hot Pursuit(1987)

(Innlegget ble redigert 26.01.21 20:49)

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
27.01.21 14:26
Navarone73: Kjører gjensyn med John Cusack's tidlige filmer fra 80-tallet. Storkoste meg med gjensyn av The Sure Thing og One Crazy Summer i fjor. I går var det dags for Better Off Dead.

Herlig anmeldelse, og jeg så vel denne i fjor sommer/høst, var nok ikke så langt bakom med ratingen (6,5/10) men DVDen min virket å fremheve den mer som en "typisk" teen-sex komedie, enn ei mørkere humoristisk film, noe den jo helt klart var i større perioder. Må kanskje sees igjen, senere.

The Sure Thing likte jeg veldig godt, faktisk på nippet til å bli en liten favoritt, mens One Crazy Summer har jeg fortsatt usett, liggende i watchlista mi. 

The Journey of Natty Gunn var jeg innom i høsten 2018, og slettes ingen dårlig film, mens de andre du nevner som kommende titler, tror jeg er stort sett usett for min del.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
27.01.21 14:31
Navarone73: Har rotet meg borti noen damer i fortiden som elsket å prate om alt mulig under filmene. Eller absolutt måtte vise meg noe på telefonen underveis. Var jo helt håpløst å følge med på handlingen i filmen.

Damer er jo kjekt å ha i nærheten i sofakroken/filmmørket, men det finnes grenser, og husker en noe pinlig skrekkfilm opplevelse fra tenåra, da vi satt en gjeng å så film (en av Halloween oppfølgerne) og plutselig så ble det litt ekstra trangt om plass, og en av jentene satt seg på fanget mitt, og tja, hun skvatt til hver gang det skjedde noe fælt på skjermen, og hennes bakdel begynte å bli litt vel "vibrerende" og jeg mistet helt interessen for hva som foregikk på skjermen, og kjempet i stedet for å unngå at ting begynte å skje i underlivet mitt, for det var dæven ikke lett å holde styr på den slags, full av hormoner og så hadde man den baben sittende midt i fanget mitt.

Og nei, en minneverdig men også ganske frustrerende opplevelse, for masse stress og det gikk seg jo til, men forsøkte å tenkte på alt annet enn "urene" tanker under hele filmen.

En kompis var ikke like heldig. Han fikk den hårete og udresserte bikkja til ei venninne midt i skrittet, og den hadde klør som visstnok "skadet" hans familiejuveler, og han ville ikke innrømme det mens jentene satt i sofaen. Så når filmen var over, stormet han til badet og endte senere opp hos legevakta. Tøffe tider det der ja.

(Innlegget ble redigert 27.01.21 14:35)

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
27.01.21 15:45

Christmas Evil (1980) av Lewis Jackson

"But I heard him exclaim as he drove out of sight, "Merry Christmas to all, and to all a good night."

Helt siden en traumatisk hendelse i forbindelse med julen, da som guttunge, har Harry Stadling (Brandon Maggart) vært nærmest besatt av alt som handler om julen og dens virkelige betydning. Noe som ikke alltid er like lett å forklare, til sine kolleger eller bekymrede familiemedlemmer. Men han gjør sitt aller ytterste i å forsøke å nå ut til sine medmennesker, selv om hans metoder er godt ment, kan de dessverre fremstå noe spesielle. Og bedre blir det ikke, med nyheten om at fabrikken Harry jobber på, ikke har nok leker til et lokalt sykehus for barn og unge. Dermed tar han på seg jobben selv, med å kle seg opp som nissefar og sørge for at de svakest stilte, også skal få en fin og minneverdig jul, mens de slemme og korrupte, skal få en de aldri vil glemme! 

Christmas Evil, aka You Better Watch Out (som visstnok var original tittelen) er definitivt en annerledes julefilm, og slettes ingen slasher, som så mange har dessverre forsøkt å feilaktig selge/utgi den som. Dette er faktisk en meget velspilt og velgjort liten b-film, der ikke er ute etter å sjokkere med gørr, blod og pupper, men det å levere ei varm og ganske så original vri på julens stadig økende fokus på det kommersielle, som er jo nettopp hvordan regissør Lewis Jackson oppfatter julen, da som, en stadig mer grisk og falsk tid, der det tenkes profitt, og fint lite på de langt viktigere verdiene.

Evil = overbruk, grådighet, falskhet, fråtsing, krangling osv, ikke Harry Stadling, som jo er en meget sympatisk og likandes kar, med kun (vel, om du har havna i hans bok for slemme barn, ligger du kanskje ikke så godt an) gode intensjoner, og jeg elsker hvordan han med avsky, ser at hans egen jobbplass (passende nok kalt Jolly Dreams) forsøker å spare på budsjettet, da ved å kutte ned i kvaliteten på lekene som blir laget, og han bestemmer seg så for å lage sine egne, der tåler en støyt og kan brukes til så mangt (noe en noe uheldig kar får senere føle på kroppen).

På sett og vis, når jeg så igjen filmen i går, var det ikke Taxi Driver eller Falling Down som gikk gjennom tankene som lignende scenarioer med personer som har falt utenom systemet, og som bestemmer seg for å "ta igjen".

Nei, Christmas Evil, i perioder minnet meg faktisk (kanskje ikke helt klin lik) langt mer om hvilken retning Joaquin Phoenix og Joker (2019) gikk hen, og klart, hadde man byttet om nissedrakta med klovnekostymet, og selvfølgelig et skyhøyt budsjett/kjendiser, så muligens at en b-film som Christmas Evil ville ha vært noe mer kjente i dag.

Fikk nå forresten (den jeg så på i går) ei splitter ny Blu-ray utgave (fra alltids robuste og dyktige 88 Films) der virkelig gjorde filmen en stor tjeneste, fantastisk bilde og lyd kvalitet (fullstendig overlegen de ikke fullt så imponerende tidligere DVDene mine) og med tekst attpåtil. 

Her kommer detaljene og de mange fine og stemningsfulle fargene, scenene osv, til i sin fulle og hele rett. 

Av bonus materiale, er det jo interessant å se at Brandon Maggart bokstavelig talt naila rollen på første forsøk under prøvetagningene, og han var visstnok ganske hungover fra en tørst kveld i forveien. Og snakk om konkurranse, navn som David Rasche, Michael Beck, Larry Pine, George Dzundaz, JoBeth Williams og flere kjente navn og ansikter forsøkte alle å få innpass her.

Men det kanskje største "sjokket", er jo at to fremtidige Hollywood leading leadies, Glenn Close og Kathleen Turner, ble avslått tidlig ut, i følge regissør Lewis Jackson. Noe han senere angret på, ettersom de ville nok ha gitt filmen ved senere besøk, langt mer reklame enn de andre navnene. 

Ellers er det kanskje ikke så rart at filmen har et varmt og elegant preg gående, da Jackson avslører i et kort intervju, at det var ikke akkurat en gjeng "amatører" som sto bakom filmen, der en av hjelperne endte opp med å bli hyra til å jobbe i samtlige av Quentin Tarantinos storfilmer, og ikke umulig at han selv var en fan av denne julefilmen.

Nei, dette var et meget hyggelig gjensyn, da med en liten favoritt som for meg er langt mer givende enn utallige store julefilm produksjoner, der ser pene ut på overflaten, men er fylt med oversukra og kvalmende plot/karakterer, som man aldri bryr seg om, og for meg er Harry Stadling en real jule helt, som jo kun forsøker å kjempe for de som ikke har mulighet til det selv, og selv om han jo gjør en del "tvilsomme" ting, er det ikke et eneste vondt bein i kroppen hans. 

Angående Jokeren, er nok favorittscenen min, den hvor Harry forsøker å lime nisseskjegget på, da med superlim. Men når han ikke får det av igjen, får han et mindre anfall, med latter og skriking foran speilet, før han plutselig roer seg helt ned, og stirrer på seg selv med skjegget og sier med en rolig og avslappet stemme:

"It's me!"

Før han ikke lenge etter, setter ut en manisk latter, ikke ulik den Jack Nicholson leverer, etter å ha sett i speilet under sitt "vellykkede" besøk hos en tvilsom kirurg, etter den lille badeturen i syretanken i Batman (1989).

Alt i alt, jeg elsker filmen, og en stor favoritt. Nå enda mer givende, takket være 2019 Blu-rayen til 88 Films. Eneste jeg savna, var vel noen oppdaterte intervjuer med folka bakom og foran kameraet, ettersom de som er inkludert er stort sett fra den gamle Troma DVDen min, men bedre enn ingen ting er det jo.

8,5/10

Til sist legger jeg ved et lite klipp, der Harry blir dratt med inn på en fest, og hvor en gruppe med små barn raskt stormer frem mot nissefar, og selv om han på dette tidspunktet har allerede unnagjort noen heller tvilsomme ting, så sørger han alltid for å behandle de små, snille og uskyldige (minus da rampungen "MOSS GARCIA!") med respekt.

Likevel, hans lille "Good boys and girls" tale, er en liten påminnelse om hvordan hans syn på julen er blitt for lengst foreldet og gått ut på dato, til fordel for en tid der alle skal få, selv de slemme, og hvor det ikke lenger er plass for typer som Krampus:

"But if you're bad little children, then I will bring you something...horrible!" 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
29.01.21 11:17

Salvador (1986) av Oliver Stone

Doctor Rock: "They kill people here, Boyle!"

Richard Boyle: "Do you believe everything you read in the papers?"

Doctor Rock: "Yeah I do!"

Richard Boyle: "Come on man, you're gonna love it here."

Og slik innledes den "lystige gutteturen" til den småsleske journalisten Richard Boyle (James Woods) og hans trofaste og tørste venn og medhjelper Doc (James Belushi), der forlater trygge Amerika, til fordel for "himmel på jord", der man kan få alle sine ønsker og lyster oppfylt, for et par dollar, i følge Boyle. Men guttas naive og festglade syn på livet, blir raskt slått ned på, i det de passeres grensa til El Salvador, og innser at de har havnet midt opp i helvete på jord, der folk blir slaktet som kveg, om de ikke har de rette papirene i orden, eller de rette kontaktene.

Boyle derimot, ser raskt en mulighet til å få rettet opp på sin mildt sagt trøblete økonomiske situasjon, da ved å forsøke å utnytte det som ligger an til å bli en eksplosiv story, til egen vinning. Men desto dypere inn i tragedien han kommer, jo mindre betyr hans jag etter penger og berømmelse. Og alt som betyr noe nå, er å vise for verden, hvilke grusomheter som berører folket i El Salvador.

Ikke sett på en god stund, og ble mildt sagt overrasket over at den sto oppført med en skuffende 6/10 på min IMDb/Letterbox konto, og innså tidlig ut, at her må en ha vært rimelig "full", eller glemsk, for dette var en meget god og velspilt film, kanskje en av de beste til Oliver Stone og James Woods.

Uansett hva og hvorfor den kun fikk 6/10 for snart 8-10 år siden, så har den velfortjent bikket opp, mange hakk og inntrykket mitt, er at denne meget mulig står seg sterkere enn Stones andre, og mer kjente krigsfilm fra det samme året, Platoon, der ikke imponerte meg like mye, ved forrige besøk. Men også den, har jeg ikke sett på evigheter, så vi får se hvordan ting går fremover.

Woods er som skapt for rollen som den sleske og gatesmarte journalisten/fotografen, Richard Boyle. Som gradvis blir mer likandes og sympatisk, men vi ser at hans overlevelsesmetoder, muligens noe tvilsomme i perioder, likevel kommer til sin rett, flere steder ut. Mens James Belushi også leverer en sterk innsats her.

John Savage er annen som også byr på en meget god jobb her, og så han jo tidligere i fjor, i tv-serien Dark Angel (2000-02), og scenen hvor han og Woods nærmest kaster seg inn i kampens hete, kun utstyrt med hvert sitt kamera, mot tanks og tungt bevæpnende soldater, er definitivt en sterk og flott scene. 

Filmen, tross av å være full av flere grusomme og meget ubehagelige scener, innehar likevel plass til de mer sjarmerende og komiske scenene, der særlig Woods og Belushi er herlige typer. Ler alltid godt av Belushi, når han kommer i hop med Savage, kompisen til nød, og forsøker å slå ei glassflaske i to, for å virke truende. Men han mislykkes, og nei, det går fra skremmende til komisk, og meget godt utført av Stone.

Definitivt en keeper, og gir filmen ei velfortjent:

8,5/10

(Innlegget ble redigert 29.01.21 11:19)

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
30.01.21 12:56

The New York Ripper (1982) av Lucio Fulci

Ikke sett, på veldig lenge nå. Og husker jo at man handlet inn, ikke bare en, men to ulike DVD utgaver på 00-tallet. Den siste var fra danske AWE, og visstnok restaurert/fullstendig ukuttet, men skryter på seg å inneha 97 minutter med film. Og det stemmer ikke, for i det man satt den på, sto det 88-89 minutter på skjermen.

Men, det kan da umulig ha blitt utført noen klipping fra sensuren her, da det er så gjennomført mye slesk og nasty som finner sted ut i Fulcis kult-sjokk giallo/slasher, at nei, det ble nesten litt vel mye i perioder.

I motsetning til hans tidligere giallo/italienske titler fra 70-tallet, er tempoet overraskende kjapt, men der det ble litt vel saktegående og tregt i hans tidligere, og hvor fokus på krim/mysterie var større, føler jeg at New York Rupper burde ha vært mer oppmerksom på nettopp politiarbeidet, fremfor å hoppe fra en nasty og snuskete scene, og rett over i en annen.

Joda, filmen vil nok fortsatt være i stand til å sjokkere, men forventet kanskje noe mer av handlingen, enn det man fikk igjen. 

Likevel, er man glad i gørr, blod og sex/sjokk, så skuffer så absolutt denne ei, men føler at William Lustig lykkes mye bedre, med stemning, urovekkende sådan, og blanding av sjokk, sex og meget godt skuespill, i Maniac (1980).

6/10

Summer Rental (1985) av Carl Reiner

Visstnok den første solofilmen til John Candy, også da uten hans bidrag/back-up fra kanadiske tv-showet SCTV. 

Joda, en små-koselig feriekomedie, der man har vel sett lignende scener og karakterer, utallige ganger tidligere. Candy er som alltids likandes og sjarmerende, men føler filmen ikke helt vet hvordan de skal forsøke å selge ham, som en vanlig familiemann, der trenger ei time-out fra en stressende arbeidsplass.

Mange kjente fjes og navn er å finne, men blir aldri mer enn middels moro, og ikke i nærheten av de senere Candy filmene. Likevel, en grei start, og føler sistnevnte fikk langt mer å rutte med i en annen ferierelatert åttitallskomedie, med The Great Outdoors (1988), der han deler skjermen med Dan Akroyd.

5/10

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
31.01.21 15:03

Inferno (1980) av Dario Argento

Muligens ei liten nedtur, med tanke på det å følge opp klassikere som Deep Red (1975) og Suspiria (1977), men herlighet for ei vakker og visuelt imponerende skrekkfilm dette var til tider. Nesten hver eneste bilde = eye candy, og bruken av farger og lokaler er det høy klasse over. Mulig enda en av hans mange verker, som må oppgraderes over på Blu-ray format, selv om min 2011 AWE (Anotherworldentertainment) DVD er absolutt godkjent, i både bilde og lyd.

Handlingen og karakterene derimot, er nokså av og på. Er vel ikke langt unna en 100 minutters lang "musikkvideo", eller feberdrøm/mareritt, men kunne godt ha vært foruten scenene hvor dyr blir utsatt for vold/stress. Likevel, dette leder jo så an til filmens mest komiske og "random" øyeblikk, når den nasty eieren av en bruktbutikk, blir forsøkt spist levende av en haug rotter, og plutselig stormer en tjukk og skalla fyr fra ei nærliggende pølsebu til, med en gedigen kjøkkenkniv. Og man tenker, ja, redningen er på vei. 

Neida, tjukken kjører kniven med brutal makt, flere ganger inn i nakken på den nasty gamle gubben, og der fikk han igjen for den stygge behandlingen av kattene i forkant. Meget tilfredsstillende dødsfall må sies.

Musikken i filmen, er av prog-rock legenden Keith Emerson, som virkelig går løs med kraft og det hele, med ei blanding av bombastisk og ellevill musikk, før han roer ned det ned, med utrolig stemningsfull og vakker musikk, og nei, musikken, det visuelle og mye vakre damer, pluss noe komedie = 

7/10

Splash (1984) av Ron Howard

Gjensyn med en liten barndomsfavoritt det her, men en der ikke imponerte meg så mye, fra forrige besøk, og så den kun hadde fått ei 5/10. Men, ting kan forandres fra tid og annen, og i går var jeg nok mer i det "rette" humør.

Joda, Tom Hanks og romantiske komedier virker å være nettopp slik, må være litt i dette stemning, og hjelper godt på, at John Candy, da som den eldre og mer småsleipe Freddie Bauer stjeler showet, så og si hver bidige scene.

Kom nylig over ei morsom historie fra regissør Howard, som foralte at Candy kom for sent til tennisball scenen innendørs, og unnskyldningen hans var at det skyldes en meget tørst og artig kveld på byen, med legenden Jack Nicholson.

Candy var visstnok tatt på senga, over at en av hans store idoler, gjenkjente ham, og de to gutta fant tonen, og Nicholson bød opp på drinker hele natta. Candy tørte ikke takke nei til et slikt tilbud, og hadde ikke fått ett minutts søvn før filming, og ankom ganske så småfull.

Men, som den profesjonelle karen han virket å være, leverte han varene og vel så det, i den herlige broderlige "fighten" på banen:

A lesson in humility

6,5/10

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
01.02.21 09:58

Grandview U.S.A(1984)

Regissert av Randal Kleiser. Mannen bak Grease noen år før denne samt Den Blå Lagune. Å toppe Grease var vel nesten umulig. Grandview USA var aldri i nærheten og i følge Wikipedia har den tapt penger faktisk.

Jobber meg gjennom John Cusack på 80-tallet og han medvirker men ikke i noen stor rolle. Hans søster Joan dukker også opp i en liten rolle. Hovedrollen spilles av C.Thomas Howell. En ung gutt som er litt lei av livet i den lille byen Grandview. Han vil bort og skape seg en fremtid et annet sted. 

Andre kjente og på den tiden unge skuespillere er Jamie Lee Curtis, Patrick Swayze og Jennifer Jason Leigh. Curtis er et flott og sjarmerende syn i denne filmen. Filmen høydepunkt muligens. John Cusack ser vi altfor lite til i rollen som Johnny Maine. Kompisen til Tim Pearson(C.Thomas Howell). Dette var hans tredje film bare. 

Ingen stor film men bra skuespillere redder filmen noe. Filmen tapte penger og var aldri i  nærheten av suksessen til Grease. Men aldri lett å hoppe etter Wirkola.

5/10

Hot Pursuit(1987)

Dan Bartlett(John Cusack) rekker ikke et fly til karibien hvor hans kjæreste og familie er på vei. Og når han endelig kommer frem så når han ikke båten som skal ta dem videre til en karibisk øy. Masse kaos altså. Dan må virkelig stå på for å finne igjen kjæresten  og roter seg borti litt av hvert. En gammel sjøulk(Robert Loggia) lar ham bli med på båten sin men dette går heller ikke smertefritt.

både Jerry og Ben Stiller dukker opp i denne småmorsomme komedien regissert av Steven Lisberger. Mannen bak TRON fem år tidligere. Cusack får ikke briljere som han kunne gjøre i andre filmer på denne tiden.

6/10

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
01.02.21 10:06
Navarone73: Hovedrollen spilles av C.Thomas Howell.

En av disse på midten av åttitallet, der virket å ha ei lovende fremtid som ung leading man. Men mulig Soul Man (1986) bidro i å sette en stopper for den slags, men samme året kom nå også den overlegent bedre The Hitcher, men mulig også den slet med å treffe det store publikumet. 

Hjalp vel heller ikke på at en del kritikere var mildt sagt negative og mye kontroverser rundt særlig Soul Man og bruken av Blackface. 

Synd det gikk som det gikk for Howell. Han var fantastisk i The Hitcher, men fikk vel en lei nedgang og deretter mulig tyngre tider med mye "festing" og feil mennesker rundt seg.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
01.02.21 10:07
Navarone73: Grandview U.S.A(1984)

Aldri hørt om, men interessant casting der ja. Får se om jeg kan få sjekket den ut en dag.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
01.02.21 10:12
Navarone73: Hot Pursuit(1987)

Mulig jeg har blanda denne i hop med en annen lignende tenårings film/teen sex komedie fra samme periode. Virket kjent i tittel/filmposter. 

Må jo likevel si, at Cusasck gjorde unna mye imponerende film tidlig ut i karrieren sin, nesten såpass mye, at det overskygget en del av det han gjorde senere.

Say Anything og One Crazy Summer er nok helt klart de to Cusack filmene jeg er mest interessert i å se fremover.

Forsøkte meg på nok ei John Candy film i natt, men måtte godta at man slet med å holde øya oppe, og sovna etter knappe 8-10 minutter inn i filmen Whos Harry Crumb?.

Skal forsøke å gjenoppta kikkingen i natt, men forhåpentligvis gjennomføre det man har påstarta.

Navarone73

Innlegg: 5275
Navarone73
01.02.21 10:31
Frank.N.Steen: Forsøkte meg på nok ei John Candy film i natt, men måtte godta at man slet med å holde øya oppe, og sovna etter knappe 8-10 minutter inn i filmen Whos Harry Crumb?.

Var stor fan av John Candy og så Whos Harry Crumb flere ganger rundt 1989/90. Da syntes jeg den var utrolig morsom. Har nok ikke sett den siden midten av 90-tallet. Frykter jeg hadde blitt skuffet nå men kanskje jeg må bytte John snart. Fra Cusack til Candy. Candy er stor i Planes, Traines & Automobiles. Muligens min favoritt med han.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
01.02.21 10:44
Navarone73: Var stor fan av John Candy og så Whos Harry Crumb flere ganger rundt 1989/90. Da syntes jeg den var utrolig morsom. Har nok ikke sett den siden midten av 90-tallet. Frykter jeg hadde blitt skuffet nå men kanskje jeg må bytte John snart. Fra Cusack til Candy. Candy er stor i Planes, Traines & Automobiles. Muligens min favoritt med han.

Inntrykket jeg ofte sitter igjen med, etter utallige gjensyn av Candys 80 og tidlig 90-talls filmer. Er nok at ytterst få regissører/manusforfattere, greide å få det aller beste ut av Candy, og da tenker jeg ikke kun på humorbiten, men mer å se han for noe mer enn kun en komisk og likandes kar.

Her var nok kompisen John Hughes langt dyktigere, og synd ikke flere regissører forsøkte å la Candy få bryne seg på mer dramatiske/annerledes rollefigurer.

Hadde vært interessant å sett Candy i lignende, og helst større roller, etter hans meget imponerende innsats i JFK (1991), der han jo viste tydelig hvilken talentfull fyr han kunne være, da i de rette hendene og manus.

Whos Harry Crumb? er nok mer en meget tullete og "idiotisk" slapstick komedie, ikke helt bortenfor ei blanding av Chevy Chase og hans Fletch filmer, eller kanskje desto mer Rosa Panteren filmene til Peter Sellers. Men, begynner nesten å flire og le, bare av synet hvor man ser Candy og hans latterlige Albert Einstein frisyre, hvor han henger og dingler utafor vinduet til et ektepar som er i ferd med å kose seg, og hvor så John forsøker å fange et bilde eller 10 av paret. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4074
Frank.N.Steen
01.02.21 10:58

Angående Candy og åttitallsfilm. Så ved en tilfeldighet at en av de norske tv-kanalene viste Brewsters Millions (1985) i natt, med Richard Pryor. Har den på DVD, men fikk litt lyst til å se den, der og da. Men hadde nok blitt for sent, og senga fristet nok mer.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg