Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

James Bond 25

NYTT TEMA
Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
03.12.19 13:47
MrPets: The Man With The Golden Gun (1974)

Enig i mye av det som skrives her.

 

Jeg har aldri vært noen fan av regissør Hamilton, og dette er intet unntak.

Ei heller er jeg begeistret for reprisen av J.W.Pepper. Helt malplassert, og totalt unødvendig. Men, langt fra den eneste karakteren som kommer tilbake etter "popular demand" i denne serien.

Men, selve plottet synes jeg er ganske bra, gitt tiden den er spilt inn i. Det blir dog for mange unødvendige omveier her.

Britt Ekland er jeg helt enig i er unødvendig dum. Rett og slett.

Maude Adams derimot, den karakteren liker jeg godt. Og jeg skulle ønske de hadde brukt mer tid på å utvikle henne enn Ekland.

Nick Nack er også en av de mer interessante bikarakterene i serien, selv om jeg gjerne hadde sett de hadde kuttet ut den litt tåpelige sluttscenen.

Men, Christopher Lee.... Ay caramba! Der har du min favoritt Bond-skurk gjennom alle tider. Selvsagt mye i egenskap av hans personlige egenskaper, like mye som rollen.

I boka er den karakteren helt "flat", og jeg synes både manusforfatter og Lee selv lykkes godt i å gjøre ham til en langt mer interessant karakter her.

 

Beste øyeblikk i filmen :

- Likvideringen av Gibson m/påfølgende båttur.

- Likvideringen av Hai Fat

- Når Bond flyr mot Scaramangas øy, med Barrys glimrende soundtrack som akkompagnement, toppet av Lees tørre og ubekymrede replikk "No, he won't be leaving."

- Møtet mellom Bond & Scaramanga i boksearenaen.

- Når Bond sikter mot skrittet til Lazar med geværet og leverer linjen "Speak now, or forever hold your peace (piece)". En av mine absolutte favorittlinjer fra hele serien.

 

Verste øyeblikk

- ALT med Britt Ekland

- Spiralhoppet, med lydeffekt og J.W. Pepper. Fantastisk stunt, men helt malplassert og "latterliggjort".

- Karateskolen, m/påfølgende slåsskamp med jentene.

- ALT med J.W.Pepper. (Tidenes verste reprisesending?)

- Hele sluttscenen, som knapt tilfører noe som helst annet på 5 minutter enn en liten latter under replikkene på slutten ("Something came up", og "Goodnight, Sir!")

 

Forøvrig er filmen rammet av en av tidenes morsomste feilaktige oversettelser i norsk tv-versjon.

Når Scaramangas anlegg eksploderer, og Roger & Britt løper rundt en klippe, sier hun "His djunk's over there!"

Selvsagt oversatt til "Skraphaugen hans ligger der borte!"

 

 

 

 

(Innlegget ble redigert 03.12.19 13:48)

PaulBearers_urne
PaulBearers_urneInnlegg: 3366
03.12.19 19:39

Nå til jul blir Golden Gun 45 år


Man bør også ha i mente at det var bare 1.5 år mellom LALD og MWTGG (juli '73 og des '74) , selv John Barry har innrømmet at det ble litt for knapp tid mellom filmene , likevel syns jeg musikken er mye bedre enn dagens generiske soundtracks

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 20:17
oddvar_kjempebra: Vinner av Eurovision 1969.

Interessant, takk for link. Hun er tydeligvis glad i boom og bang. Var hun å anse som et varp til denne, eller hadde stjernen falmet?

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 20:21
Frank.N.Steen: Skal vel og sies at Cushing hadde jo også tatt veien over til Amerika og spilte jo inn blant annet Star Wars, som da og Christopher Lee ville gjenta mange år senere.

Når det gjelder akkurat Star Wars ble denne såvidt meg bekjent primært filmet i England, som forklarer overvekten av britiske skuespillere. 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 20:24
Frank.N.Steen: trofaste lille tjener Nick Nack. Enda en meget irriterende karakter som står igjen som en av de aller svakeste Bond skurkene.

Likte du ikke engang Nick Nack? Da skjønner jeg at det ble en langtekkelig affære, et av få lyspunkter for meg. 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 20:28
Dimmi: Men, Christopher Lee.... Ay caramba! Der har du min favoritt Bond-skurk gjennom alle tider. Selvsagt mye i egenskap av hans personlige egenskaper, like mye som rollen.

Da ser du noe jeg ikke ser. I mine øyne er det mye potensiale, men utførelsen er svak. Det vil ikke gå lang tid før de igjen forsøker å skape en likeverdig motpart til Bond, denne gangen i kvinnelig form -  vi får se om de lykkes bedre da. 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
03.12.19 20:36
MrPets: Var hun å anse som et varp til denne, eller hadde stjernen falmet?

Definitivt langt over karrieretopp. Stor på siste halvdel av 60-tallet, med eget tv-show og greier, men ingen stor stjerne utenfor England i '74, nei.


 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
03.12.19 20:38
MrPets: Da ser du noe jeg ikke ser.

Jeg hadde nok ikke syntes det samme dersom det var Cec Linder som spilte karakteren her, for å si det sånn!


Men, med Lee i karakter, så blir jo ALT bra :)


 

oddvar_kjempebra
oddvar_kjempebraInnlegg: 21417
03.12.19 20:38

Når man har fått tak i Paul McCartney på den forrige filmen så er ikke Lulu et varp. Men hun var jo kjent og hadde hatt en nummer en hit i USA. Og så var hun nyskilt med eksen Maurice Gibb.

(Innlegget ble redigert 03.12.19 20:46)

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 21:09

Når vi først snakker om tittelsporet - har alle hørt Alice Coopers versjon? Hadde vært et interessant valg, men han var kanskje for kontroversiell? Karrieremessig var han vel på vei mot toppen med Billion Dollar Babies på denne tiden. 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
03.12.19 21:19
MrPets: Når vi først snakker om tittelsporet - har alle hørt Alice Coopers versjon? Hadde vært et interessant valg, men han var kanskje for kontroversiell?

For å si det sånn om Coopers sjanser til å bli hyret inn av Harry Saltzmann :

Da Saltzmann fikk høre Live & Let Die for første gang med McCartneys supre (og for de fleste av oss lett gjenkjennelige) vokal, så reagerte han visstnok med "Fin låt. Men, hvem skal vi hente inn til å synge den?"

Så at de to gutta der skulle valgt Cooper som sanger for en tittellåt i 1974, er nok ytterst usannsynlig :)

 

 

 

 

(Innlegget ble redigert 03.12.19 21:19)

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
03.12.19 21:28
Dimmi: - Karateskolen, m/påfølgende slåsskamp med jentene.

Jeg likte faktisk slåsskampen etterpå. Endelig, tenkte jeg, endelig får vi noen som faktisk kan slåss med brukbar koreografi. Men nei, de forsvant like fort som de kom. Uten Bond i bilen. Gud bedre, Løytnant Hip blir verre for hvert sekund jeg tenker på han. 


En liten digresjon om søstrene. Jeg snakker en del mandarin, og skjønte mye av hva de sa. Så innså jeg at vi var i Thailand, og forstod ingenting av hvorfor Hips nieser var der. Da jeg spolte tilbake fant jeg én replikk som sa noe om at Hip hadde familie i Thailand, men jeg ble voldsomt forvirret en periode.


Det er i og for seg typisk for en del Bond-filmer at merkelige sammentreff gjerne forklares i én replikk ute av fokus, men her var det ekstra bemerkelsesverdig. 

PaulBearers_urne
PaulBearers_urneInnlegg: 3366
04.12.19 22:15

Hip (avdøde Soon Tech Oh) husker jeg mest fra MASH og Cannonfilmer hvor han var bad guy 

Frank.N.Steen
Frank.N.SteenInnlegg: 2640
05.12.19 15:23

Fikk endelig tak i Moonraker DVD utgaven der innehar 007 logoen formet som en pistol. Ble utgitt i perioden 2000-2007 (utifra de mange innkjøpene en har gjort siste årene) og burde selvsagt slått til på denne boksen (vel ikke den tyske men nordiske versjonen) for et tiår siden men nå mangler altså kun You Only Live Twice i denne versjonen og så er Bond samlingen "komplett". 

Har jo selvsagt alle Bond titlene fra før (2 ganger x 2) men de gyselige (stadig verre) DVD og Blu-ray artwork designene er ikke verdig en slik legendarisk action serie og ser mye bedre ut i filmsamlingen gjennom 2000-2007 DVDene nevnt øverst. 

Skulle helst hatt en av de eldre James Bond VHS koffertene fra 1997 som dessverre den gang var meget kostbar (altfor mye for en 12 åring) men så jo vanvittig tøff ut og husker at gamle Smart Club på Alnabru hadde denne liggende inne i desember 1997 og da i forbindelse med den nye Bond filmen Tomorrow Never Dies

(Innlegget ble redigert 05.12.19 15:27)

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 13:57

Anmeldelse av The Spy Who Loved Me (1977)

The Man With The Golden Gun var ingen utvetydig suksess for en filmserie som nå skulle begynne på film nummer ti i serien. På tross av dette var James Bond blant de aller mest lukrative filmfranchisen i verden. Som påpekt av PaulBearers_urne i tråden tidligere virker Eon litt rådville, og endte til slutt opp med 14 forskjellige utkast. Kan denne smått kaotiske produksjonen ende godt?

Enkelte av mine oppfatninger går mot strømmen, og dette kan fort være et nytt tilfelle. Jeg har nå sett denne filmen tre ganger, og klarer ikke å se hvorfor denne har så mange tilhengere som jeg har inntrykk av. 

Filmen starter bra, med en god skiscene som bringer minner til On Her Majesty´s Secret Service. Denne ender dog med et vanvittig stunt, som ser livsfarlig ut. Klok av skade fra krokodillefarmen søkte jeg opp litt rundt dette, og det var akkurat så farlig som jeg mistenkte. På tross av varierende kvalitet i Moores bidrag så langt, har vi i det minste fått et strålende stunt i hver film, hvor dette er det mest spektakulære for meg. Før jeg får pusten tilbake får vi tonene fra enda et herlig bidrag, nemlig Carly Simons Nobody Does It Better, den første sangen med et navn annerledes enn filmen. Det har lite å si på kvaliteten - dette er min favorittsang så langt.

Dessverre vil ingenting i de neste to timene være i nærheten av disse åpningsminuttene. Dette handler ikke bare om at plotet nærmest er en blåkopi av You Only Live Twice, som forøvrig får meg til å lure; etter 14 utkast endte de med dette? Jeg vet at enkelte begrensninger dukket opp underveis i produksjonen knyttet til SPECTRE, men det kan ikke alene forklare denne latskapen. Stromberg ønsker riktignok ikke det samme som Blofeld, det presiseres at han ikke er ute etter penger, men likhetene var nok til å gjøre meg oppgitt. Stromberg forblir også et mysterium. Hans motivasjon kommer aldri klart nok frem for meg, og hvordan han har klart å skaffe et mannskap med hundrevis av lystrende medhjelpere er ikke godt å si. Med SPECTRE hadde man en organisasjon som ikke drev med annet, så der gir det mer mening. Hadde det ikke vært en idé å bruke litt tid på vise at alle på båten var like besatt som han av sivilisasjonens uunngåelige undergang? Da kunne vi kanskje fått litt mer sympati for deres sak også, fremfor en haug med spørsmål. For hva er egentlig planen hans her? Å lage en undervannsby for hvem? Er det kun medhjelperne på basen som skal bebo denne? Jeg så ingen damer i gruppen. Og hvorfor skal man bo under vann? Alt dette høres ut som fryktelig dårlige ideer.

Er det noe jeg ser mange berømmer TSWLM for, er det to andre sidefigurer; den russiske agenten XXX og Jaws. Jeg skulle ønske jeg kunne dele denne begeistringen. Allerede fra Barbara Bachs første replikker fikk jeg skrekkelige minner fra tidligere visninger. Jeg syns hun er tvers gjennom elendig. Damen er utvilsomt vakker, og dette skaper selvsagt formildende omstendigheter for enhver kvinne i Bond-filmene. Dessverre har hun en langt mer omfattende rolle enn sine forgjengere, og hennes nærvær merkes nærmest i hver scene. Jeg antar at målet var å skape en likekvinne til Bond, men dette går på bekostning av filmen. Ikke nok med at manuset nesten gjør henne til en verre spion enn Goodnight, skuespillerinnen gjør helhetsbildet enda verre. Og det hjelper ikke at hver replikk virker dubbet - jeg fikk sjokk da jeg fant at hun er amerikansk. Jaws gjør heller ikke mye for meg, og virker mest som en parodi. Mulig dette føltes skummelt på 70-tallet, men jeg har alltid oppfattet mannen som en spøk mer enn noe; en slags mislykket Michael Myers i Bond-universet. Den reelle introduksjonen av Jaws i pyramidene med Fekkesh er muligens filmens bunnpunkt.

Et annet problem med filmen er at de virkelig har omfavnet tåpelige vitser og énlinjere, som sjeldent treffer meg. Da ender de kun opp som distraherende og irriterende øyeblikk som trekker meg stadig lenger mot avgrunnen, og godviljen fra starten drives sakte men sikkert til bristepunktet. Likevel er det ingen tvil om at produksjonsverdien virker å ha gått opp noen hakk. Etter hva jeg forstår er dette i stor grad grunnet den nye konkurransen som dukket opp med Never Say Never Again, en film jeg ikke tar tid til å skrive en full anmeldelse av i denne omgang da den ikke er blant EONs filmer. Med dette har man, igjen, forsøkt å gjenskape det herlige slaget på slutten av YOLT. Der sistnevnte leverer spenningsmomenter på rekke og rad med ankomst via rep, eksplosjoner og ninjaer, er det ingenting som fenger meg denne gangen. Hvorfor lar vi en forglemmelig amerikansk ubåtkaptein og hans mannskap stjele rampelyset? Dette burde åpenbart enten vært Felix Leiter, eller bygget videre på idéen om at britene og sovjetene måtte jobbe sammen. På dette tidspunktet har jeg fullstendig sjekket ut av filmen, og venter på slutten som er akkurat så forglemmelig som jeg forventet.

Jeg gledet meg ikke til å se TSWLM igjen, men ønsket å gå inn med et åpent sinn. Kanskje er det noe jeg har oversett som kommer frem denne tredje gangen? Nei, det kan jeg ikke si. Hovedproblemet er Barbara Bach, som er en skremmende svak skuespiller. Hvordan endte hun opp med en så viktig rolle? Manuset er også skuffende, og minner meg konstant om en Bond-film jeg liker langt bedre. Roger Moore er igjen bra, men det er ikke nok til å holde denne filmen over vann.

 

Beste øyeblikk: Åpningen til og med sangsekvensen

Verste øyeblikk: Møtet mellom Bond og Stromberg - for et antiklimaks

(Innlegget ble redigert 09.12.19 13:57)

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 13:58

Tar også med denne herlige videoen som tar et nærmere blikk på det fantastiske skistuntet - helt vanvittig! 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 14:06
MrPets: Anmeldelse av The Spy Who Loved Me (1977)

Oi.


Det var et forfriskende syn på filmen, du!


 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 15:55

Jeg er nok betydelig mer positiv til denne filmen.

Jeg synes faktisk det er den beste av Rogers filmer. Med ganske god margin også. For her stemmer alt. Særlig hvordan Moore & regissør Gilbert virker å være som skapt for hverandre.

Selve plottet er jo som nevnt som snytt ut av nesa på YOLT, men jeg synes det er ganske festlig hvordan Bach & Moore er i tottene på hverandre som hund og katt gjennom store deler av filmen.

Så er nok jeg også blandt de som synes Bach er god her.

Og jeg synes slett ikke møtet mellom Bond & Stromberg er noen nedtur. Nesten tvert i mot. Godt hjulpet av Jurgens magnifike tilstedeværelse, selvsagt.

Noen synes, med god grunn, at effekter og "billige actionscener" tar for mye plass i denne og den påfølgende filmen. For de tar stor plass. Og det er mange distraksjoner her. Men, jeg synes det passer helt strålende inn i en film som både legger opp til en mer ren underholdningsfilm, og en Bond i tråd med Rogern's styrker (sjarme, humor og timing).

Alt i alt : Hei hu, hvor det går. Pang-pang, imponerende effekter, spenning og latter, og helt fantastiske bidrag fra Ken Adam som løfter filmen helt opp i toppen av Bond-serien for meg.

Det er uvant å høre Marvin Hamlisch' soundtrack som erstatning for vanligvis trofaste John Barry, men det fungerer bra det også.

 

Beste øyeblikk :

- Alt fra Ken Adam. Oi, oi, oi. For et arbeid!

- Når innsiden av tankeren avsløres i full belysning. "Welcome to the 007-stage"

- Åpningssekvensen. En av de aller beste?

 

Verste øyeblikk :

- Her sliter jeg faktisk med å komme på noen spesielle scener.

 

 

(Innlegget ble redigert 09.12.19 15:56)

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 15:59

Dette er jo forøvrig den første av tre strake filmer hvor Victor Tourjanski spiller den samme figuren. Han som alltid mister munn og mæle når Bond passerer ham i en eller annen farkost. Her på stranden med en flaske når Lotusen kommer opp av vannet :)


 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 16:04
MrPets: Likevel er det ingen tvil om at produksjonsverdien virker å ha gått opp noen hakk. Etter hva jeg forstår er dette i stor grad grunnet den nye konkurransen som dukket opp med Never Say Never Again

Bråket med McClory hadde vedvart helt siden 60-tallet, men det var vel mer alle forsinkelsene og problemene i.f.m. Saltzmanns avgang her som gjorde at man følte seg nødt til å slå litt på stortromma for å sikre en suksess?


Og suksess ble det jo definitivt.


 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 20:29
Dimmi: Jeg synes faktisk det er den beste av Rogers filmer. Med ganske god margin også. For her stemmer alt. Særlig hvordan Moore & regissør Gilbert virker å være som skapt for hverandre.

Flott at du liker denne så godt, det er mange som holder med deg i det - jeg har forstått at mitt synspunkt er i mindretall

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 20:35
Dimmi: Og jeg synes slett ikke møtet mellom Bond & Stromberg er noen nedtur. Nesten tvert i mot. Godt hjulpet av Jurgens magnifike tilstedeværelse, selvsagt.

Jeg var noget upresis i min beskrivelse, jeg tenkte på møtet deres i klimakset dersom det var uklart. 


Han er ingen Blofeld, for å si det mildt. Det hele er over på et minutt, og når jeg finner Stromberg så lite engasjerende blir dette kun en utsettelse av rulleteksten jeg utålmodig venter på. 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 20:39
Dimmi: Men, jeg synes det passer helt strålende inn i en film som både legger opp til en mer ren underholdningsfilm, og en Bond i tråd med Rogern's styrker (sjarme, humor og timing).

Humor teller definitivt mye, jeg fant knapt en vittig replikk filmen gjennom - selv i TMWTGG lo jeg vesentlig mer. 


Jeg er nysgjerrig på hva du finner her som mangler i YOLT. De virker å spille på en del av de samme tingene, men for meg mangler denne energien, figurene og kreativiteten vi så sist. 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 20:43
Dimmi: Dette er jo forøvrig den første av tre strake filmer hvor Victor Tourjanski spiller den samme figuren. Han som alltid mister munn og mæle når Bond passerer ham i en eller annen farkost. Her på stranden med en flaske når Lotusen kommer opp av vannet :)

Kan ikke tro at jeg helt glemte å nevne Lotusen, ingen tvil om at fortjente en kommentar. Mulig jeg ble litt revet med av frustrasjonen, for bilen er kanon. Sekvensen er litt i overkant lang, men unektelig minneverdig. Ankomsten på stranden er herlig!


Når det gjelder gondolen... Vel, vi kommer til det neste uke. 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
09.12.19 20:44
Dimmi: Bråket med McClory hadde vedvart helt siden 60-tallet, men det var vel mer alle forsinkelsene og problemene i.f.m. Saltzmanns avgang her som gjorde at man følte seg nødt til å slå litt på stortromma for å sikre en suksess?

Helt sikker på at jeg hadde lest dette et sted, men klarte ikke å finne det igjen. Du har som regel stålkontroll, så jeg støtter meg til deg! 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 22:43
MrPets: Jeg er nysgjerrig på hva du finner her som mangler i YOLT.

Det er jo en helt annen stemning i filmen.


Begge er overlesset med "frittstående" actionscener, spinnville gadgets, og enorme kulisser.


Men, der YOLT tross alt er en mer klassisk Bond-film i tone og format, så er denne en mer ren underholdningsfilm som spiller på Rogern's styrker.


Hvis jeg må velge mellom de to, så velger jeg YOLT, fordi det er Bond. Mens denne er Roger.


 

Dimmi
DimmiInnlegg: 10869
09.12.19 22:58
MrPets: Humor teller definitivt mye, jeg fant knapt en vittig replikk filmen gjennom - selv i TMWTGG lo jeg vesentlig mer.

Oida!

 

For meg er jo denne kanskje den morsomste av de alle. Rett og slett fordi humoren faktisk er morsom, og ikke "dum", slik den ble senere under Glen.

 

Humoristiske høydepunkter :

 

- Når sverdet popper opp fra stolen i Q's lab, med Rogern's tørrvittige kommentar "Well, that should bring tears to your eyes."

 

- Lotusen opp av vannet, med fisk :)

 

- Lawrence Of Arabia-scenen fra ørkenen

 

- Når varebilen treffer en dump, og Anya våkner og oppdager at Roger'n har lagt armen om henne mens hun sov, hvorpå Roger uskyldig bare klør seg litt på nesa og ser vekk og trekker armen laaangsomt til seg :)

 

- Forsåvidt alle sekvensene hvor de er i den varebilen. Roger'n leverer jo den ene replikken etter den andre, mann :)

 

- Når Anya låner dusjen i ubåten, og Shane Rimmer sier til den storøyde matrosen "What's the matter, sailor. You never seen a major take a shower before?"

 

- "Q. Have I ever let you down?" "Frequently!"

 

 

 

Så er jeg kanskje litt ekstra glad når jeg ser filmen også, fordi jeg har lest så mye om den gode stemningen som var under innspillingen her. Et eksempel fra Rogern's selvbiografi er jo når de er på Sicilia, og de møter på en hel flokk med tyske journalister som er der i annet ærend.

 

Rogern forteller de storøyde journalistene at Ken Adam (hvorpå han brukte hans opprinnelige tyske navn) var et jageress som hadde skutt ned over 20 fly under 2.verdenskrig.

 

Uten å nevne med et ord for de at Adam hadde flyktet til England før krigsutbruddet, og skjøt ned TYSKE fly med sin Spitfire :)

 

Og så er jo også filmen kime til en av tidenes morsomste parodier på norsk fjernsyn.

 

For alle over 40 har et visst forhold til "Ta lampa, Roger!"

 

Her er en med bedre bilde og litt småprat foran også, gitt.

 

 

 

 

(Innlegget ble redigert 09.12.19 23:02)

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
10.12.19 13:14
Dimmi: Hvis jeg må velge mellom de to, så velger jeg YOLT, fordi det er Bond. Mens denne er Roger.

Riktig, da misforstod jeg synspunktene dine noe - vi er i det minste enige her! 

MrPets
MrPetsInnlegg: 349
10.12.19 13:21
Dimmi: Og så er jo også filmen kime til en av tidenes morsomste parodier på norsk fjernsyn.

Haha, den var sterk! 

Frank.N.Steen
Frank.N.SteenInnlegg: 2640
10.12.19 13:49

Gikk noe lettere å benytte søkefunksjonen på VGD denne gangen, og henter frem nok ei Bond anmeldelse fra i vinter og turen er nå kommet frem til en av mine aller største 007 favoritter, og da kanskje den aller beste Roger Moore filmen:

The Spy Who Loved Me (1977)

Med den dramatiske nyheten om at både Storbritannia og Sovjetunionen plutselig har to atomubåter mindre, må de to stormaktene slå seg sammen for å få til en rask løsning og en der innebærer at deres to beste topphemmelige spioner må jobbe sammen for å stoppe den stormannsgale industribaronen Karl Stromberg fra å realisere sin ondskapsfulle plan om en ny og "bedre" verden.

Den tredje Roger Moore Bond filmen og mest sannsynlig den aller beste han gjorde. I motsetning til den skuffende og forhastede The Man With the Golden Gun (1974) har det nå gått hele 3 år og de er blitt brukt flittig og vel.

Fra den minneverdige og flotte åpningsekvensen da med imponerende ski stunts i regi av Willy Bogner (en som om jeg ikke husker feil også sto for de heseblesende actionscenene i On Her Majesty's Secret Service og som også skulle jobbe med Roger Moore i den tyske-britiske møkkafilmen Feuer, Eis und Dynamite på tidlig 90-tallet) til den nydelige og elegante Bond themet Nobody Does It Better av Carly Simon. Nå skulle det virkelig gjøres opp i regnskapet med å bringe James Bond tilbake med stil og action av det aller beste merket, og her er det ingen tvil, 007 is back!

Lokalene er nydelige, spesielt Kairo og Egypt er noe av de mest imponerende i noen av 70-talls Bond serien og samme kan sies om action sekvensene der virkelig tar det til nye høyder og der de mer b-film aktige sekvensene fra et par av Bond eventyrene i forveien er nå en saga blott. Her har det kostet pæng og masser av talent har jobbet hardt for å få Bond tilbake på det sporet.

En annen åpenbar ting med Spionen Som Elsket Meg er de grisedeilige og nydelige Bond babene man møter på. Dæven for et imponerende galleri av flotte kvinnfolk og der står i sterk kontrast til den irriterende og lite sjarmerende Britt Ekland så finner vi to av mine favoritt Bond damer i Barbara Bach, som den forførende sovjetiske spionen Triple X (eller bedre kjent som Major Anya Amasova) samt den mer lumske og mystiske men likefullt flotte britiske scream queen figuren Caroline Munro, i rollen som Naomi.

Og man stopper selvsagt ikke der, her har Bond serien endelig fortsatt at det hjelper ikke med nydelige og tropiske lokaler og skjønne kvinner dersom man ikke også innehar en kanskje viktigere ingrediens, nemlig minneverdige og meget tøffe Bond skurker. Curt Jurgens i rollen som Karl Stromberg er muligens et godt stykke unna de mer "fargerike" og eksplosive karakterene Bond måtte opp mot i de forrige Roger Moore filmene, men Jurgens spiller meget godt og leverer en skikkelig ond og kalkulerende jævel der ikke trenger å heve stemmen eller være helt rabiat for å forstå at han er ondskapen selv. 

Og moroa stopper ikke der nei, i øvrige skurkeroller finner vi typer som Sandor, en liten, skalla og kraftig kar der tross sitt noe komiske utseende, spesielt sett når han står ved siden av sin langt mer massive og truende makker, så viser det seg likevel at han har langt mer i ermet enn man skulle tro, og Bond må virkelig jobbe for å overvinne han senere ut i filmen. 

Så kommer vi selvsagt til Jaws (Richard Kiel), en gigant av en mann og der får Roger Moore til å se ut som en skremt liten guttunge når han nærmest fortærer halsen til Bond i en eksplosiv scene inne på en tog lugar. Kiel gjør jobben fantastisk og som liten syntes jeg Jaws var både fascinerende og skummel som bare pokker, noe som ikke er særlig rart når en ser filmen igjen og selv om muligens det raskt blir noe "tegneserie" aktig over alle de mislykkede forsøkene til Jaws på å drepe 007 og hans utrolig evne til å overleve, så ble han altså såpass godt likt at han fikk en mildere del i den neste Bond filmen. Det at vi ikke får vite noe særlig om hans karakter, annet enn at han går under navnet jernkjeven og er en total badass så kan man trygt konkludere med at Kiels innsats gjorde ham foreviget som en av tidenes mest bejublede og populære Bond henchmen. 

Filmen byr også opp på en rekke minneverdige øyeblikk, alt fra den undersjøiske bilen til Q og mange artige pop referanser kanskje aller tydeligst i retning Steven Spielberg og hans Haisommer året i forveien. Må også nevnes at Roger Moore virker å ha tatt Bond rollen virkelig inn over seg og føler at kombinasjonen av humor, iskald drapsmann og elegant førsteelsker er her på sitt aller beste. Syntes også det å teame han opp gjennom store deler av filmen med Barbara Bach var godt utført og de to hadde masser av kjemi sammen. 

Alt i alt, denne går rett inn på min topp 3 av de Bond filmene fra 1962-1977 jeg har sett i det siste og lander like bak Goldfinger og From Russia With Love på en tredjeplass. Definitivt en Bond klassikere og en jeg kan se igjen og igjen.

8/10

(Innlegget ble redigert 10.12.19 13:50)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg