Og nå tar jeg 2005-sesongen:
Bjørn-Olav: Sympatisk gutt med stor stjernepotensiale og flott stemme. Leverte gode fremførsler og hadde utvilsomt fortjent å vært med lengre. Røk ufortjent ut i første runde.
Andrea: Hadde en fin stemme og stjernepotensiale, men til tross for en bra semifinaleopptreden, klarte hun dessverre ikke å yte sitt beste i finalerundene. Dessverre tok sjenansen og nervene overhånd, men kunne kanskje ha vært med lengre.
David: Hadde ikke sansen for ham i det hele tatt i begynnelsen, da jeg fant ham anonym og kjedelig, men kom seg likevel opp i finalerundene. Hadde en fin, men pregløs stemme, som dog kunne være nasal til tider.
Malin: Søt, sjarmerende og yndig jente med stor stjernepotensiale og fjortisappell. Hadde en hes og nasal stemme, men likevel behagelig på sitt beste. Dessverre tapte hun seg utover i finalerundene.
Mari: I likhet med Malin, tapte hun seg i finalerundene. Hennes semifinaleopptreden av "Laura" var utrolig minneverdig, men klarte aldri å nå samme høyde. Utvilsomt vågal og vill på scenen. Hadde karisma og kameratekke, men sangstemmen hadde sine feilskjær. Men likevel forfriskende at en rockebabe ble med i konkurransen.
Cindy: I motsetning til både Mari og Malin, hadde Cindy en fin progresjon utover finalerundene. Var en av de beste finalistene vokalt sett og utviklet seg til å bli dynamisk og energisk på scenen. Hadde utvilsomt fortjent å komme lengre, selv om hun hadde en irriterende tendens til å stadig velge Whitney Houston-låter.
Eva: Det alternative tilskuddet i konkurransen. Selv om stemmen hennes var alt i alt bra, synes jeg hun hadde noen fraseringer og vendinger som kunne være litt for overdrevne og irriterende til tider. Men hun var en solid deltaker, selv om det var få ganger hvor hun virkelig utmerket seg (hun fikk tyn fra både dommere og presse for sin "Two Way Monologue", men synes den var faktisk en av hennes bedre opptredener).
Erik: Var i begynnelsen et ganske anonymt og pregløst tilskudd blant deltakerne. Hadde en fin, men pregløs stemme og selv om hans fremførsel av "Summer Moved On" var bra, så klarte han ikke å utmerke seg. Men hans tolkning av "Hurt" var et vendepunkt (utvilsomt en av de beste fremførslene) og ble etterhvert faktisk bedre.
Christian: 2005-sesongens boyband/fjortistilskudd. Sangstemmen var så som så, men Christian hadde utvilsomt en appell og sjarm som gjorde at han var et passelig tilskudd i konkurransen. Bare synd at han ble anonym og tilgjort etterhvert.
Ali: Vet at undertegnede tilhører minoriteten, men var en av de som ikke klarte å henge seg på den overveldende Ali-feberen som herjet den sesongen. Personlig lot jeg meg aldri overbevise av den særegne, hese stemmen hans, samt han aldri klarte å overbevise verken uttrykk- eller scenemessig. Manglet også karisma og x-faktor og Ali kom ufortjent mye lengre enn han burde.
Tone: Ser man bort i fra det overeksponerte mediefenomenet som Tone har blitt det siste tiåret, så var hun faktisk en veldig bra Idol-finalist. Hadde ikke sansen for henne i begynnelsen, men overbeviste i både semien og finalerundene. Hadde en fin, behagelig stemme og hadde tilstedeværelse, ynde og utstråling. Stort sett hadde hun for det meste gode opptredener, selv om hun sjeldent var en showdame på scenen. Litt overraskende at hun faktisk kom til finalen, men likevel en gledelig overraskelse. Bare synd at Tone sjeldent assosieres med den flinke Idol-finalisten hun faktisk engang var.
Jorun: Var nok en som klarte seg å bite seg på Jorun-feberen det året. Sangstemmen hadde sine feilskjær, men synes Jorun utgjorde resten av pakken som en Idol-vinner skulle ha. Hadde sjarm, karsima og utstråling, men dessverre ble hun tammere og mere anonym utover finalerundene, samt stemmen hennes ble dårligere. Ikke en overraskende vinner, men hadde hun klart å være god utover hele finalerundene, så hadde hun virkelig vært en velfortjent vinner.