Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

AOR / Melodiøs Rock

NYTT TEMA
Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
19.11.12 21:29

Ja selv en hard metall og tungrock fan har behov for litt avkobling iblant, og hva er da bedre enn smakfull mykis-rock av godt merke?

ADULT ORIENTED ROCK, eller voksenrock som man kan kalle det på moderspråket, er en finurlig sjanger for undertegnede, her finnes så ekstremt mye fugl og vel så mye fisk! I denne tråden skal vi dog for oss det beste sjangeren har å by på. Jeg har flertallige AOR album i hylla som har støvet ned i årevis, men noen av dem dras frem fra tid til annen. Av skivene som står først i køen for støvblåsing er gjerne klassikerne vil kanskje mange hevde; Magnums AOR trekløver på 80tallet (trengs etter all sannsynlighet ingen videre introduksjon;)), Survivor - Vital signs, Boston - Boston, Journey - Escape, Toto - IV må nevnes, men også "mindre" kjente band som Hardline, Giant, Ten, Dare, Harem Scarem, Gotthard, Icon, John Parr, Jimmy Barnes, House of Lords og James Christian, Tyketto og Danny Vaughn, Strangeways og Terry Brock, Steelhouse Lane og Slamer får masse spilletid... puh litt av en oppramsing, men likefullt berettiget :)

Situasjonen er at sjangeren blomstrer enda, og det har blitt utgitt mye spennende de siste årene, blant annet imponerer svenskene med band som Work of Art og Lionville som har tydelig 80talls fetisj. Dessutten kommer det også mye bra fra det italienske selskapet Frontiers, senest ut derfra er ny soloskive med Jimi Jamison fra Survivor. Den er overraskende sterk og anbefales varmt til den gjengse AOR fan forøvrig.

Så folkens, er det interesse for sjangeren her inne? Kjør på med favorittartister, låter, klassikere og anbefalinger så ser om det er liv laga ;)

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
19.11.12 21:51

Genial tråd, hva hvis vi alle AOR fans presenterer en favoritt sånn en gang i uken ?

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
19.11.12 22:07
Biff_Byford: hva hvis vi alle AOR fans presenterer en favoritt sånn en gang i uken ?

Knall ide Biff! La oss gå for det. På den måten holder vi kanskje tråden god og varm i lang tid ;) Så her er det bare å kjøre på fellow AOR fans.

nissen26

Innlegg: 3811
nissen26
19.11.12 22:16

Airplay - s/t 1980

Jay Graydon - Airplay For The Planet

Bill Champlin - Runaway

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
19.11.12 23:31
nissen26: Airplay - s/t 1980
Jay Graydon - Airplay For The Planet
Bill Champlin - Runaway

Jøss, er du westcoast-fan? Ikke mange av dere å se "i levende live" for tiden. Diger tommel!

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
19.11.12 23:38
Raggen_: men også "mindre" kjente band som Hardline, Giant, Ten, Dare, Harem Scarem, Gotthard, Icon, John Parr, Jimmy Barnes, House of Lords og James Christian, Tyketto og Danny Vaughn, Strangeways og Terry Brock, Steelhouse Lane og Slamer

Jammen bra du skrev "mindre" i parantes. ;)

Fantastiske band og artister du ramser opp her. Personlige favoritter blant disse er nok Giant, HoL, Tyketto og Strangeways. 

Men for å være vanskelig, peiser jeg på med min favorittlåt fra et band du ikke nevner, nemlig supergruppa Bad English, og deres herlige og inspirerte "So This Is Eden".

 

 

 

 

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
19.11.12 23:57

En westcoastmann (sånn cirka) som altfor lite lppmerksomhet er Dwayne Ford.

Dwayne ga i 1981 ut det brilliante albumet "Needless Freaking". Her finner vi blant annet denne perlen som jeg vil trekke fram: "The American Blues".

 

 

 

 

Gentile

Innlegg: 4321
Gentile
20.11.12 00:03

Jeg kan nevne fire "halvkjente" artister jeg liker godt. Stephen Bishop, Michael Franks, Marc Jordan og Bill LaBounty. Men dette er gjerne ganske jazzy AOR fra 70-tall og maks tidlig 80-tall. Smooth rides.

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 00:05
Gentile: Stephen Bishop, Michael Franks, Marc Jordan og Bill LaBounty

Kun Marc Jordan jeg har litt kjennskap til der. Anbefalinger?

Gentile

Innlegg: 4321
Gentile
20.11.12 00:08

Michael Franks - One Bad Habit (1980) er knallbra, men han har mye annet fint. Av Bishop, tja, kanskje "Careless" og "Bish". Goodies.

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 00:11

I will check 'em out.

nissen26

Innlegg: 3811
nissen26
20.11.12 06:43
Eldon: Jøss, er du westcoast-fan? Ikke mange av dere å se "i levende live" for tiden. Diger tommel!

Hei

Ja vi som hører på dette i dag er over 100 år  ;-)

Kan kanskje legge til

Maxus - s/t 1981

Chicago - 16 og 17

Boz Scaggs - Silk Degrees

 

(Innlegget ble redigert 20.11.12 06:44)

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 10:41

Jeg tar for meg en plate fra 1976 i første omgang! Tviler på at jeg får tid til det i dag, men får se. Den er på den harde siden av AOR! Men på alle måter innad i katogorien. Er en utfordring i skulle hardrock/AOR, hvor går grensen til å bare være melodiøs hardrock, f.eks Slippery When Wet og svenske band som Europe og Treat ala 1986 til også å være AOR.

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
20.11.12 12:11
Eldon: Men for å være vanskelig, peiser jeg på med min favorittlåt fra et band du ikke nevner, nemlig supergruppa Bad English, og deres herlige og inspirerte "So This Is Eden".

Se det ja, Bad English, eller "Journey 2" som jeg kaller dem ;P Jeg gikk til innkjøp av "Backlash" for en del år tilbake og den fikk kjørt seg greit i spillern en periode. Låta du nevner er finfin, det samme kan sies om "Time stood still", "Savage blue" og ikke minst "Straight to your heart" som er skivas beste etter min mening. Merkelig at denne skiva floppa så totalt når den kom ut forøvrig, jeg har personlig alltid satt den foran debuten. Uansett, bandet/prosjektet har ikke endt opp blant favorittene i sjangeren, men de fortjener selvsagt honnør for to bra skiver med debuten og oppfølgeren.

Takker for innspill og et knall låt-tips Eldon, en god start ;)

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
20.11.12 12:23
nissen26: Jay Graydon - Airplay For The Planet

Jay Graydon var også involvert i Planet 3 og albumet "Music for the planet" er virkelig brukbare greier. "Born to love" og "From the beginning" er to strålende spor. Den skiva gir i det hele tatt en deilig åttitallsfølelse og bør sjekkes ut om det ikke er gjort.

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
20.11.12 12:35
Biff_Byford: Jeg tar for meg en plate fra 1976 i første omgang! Tviler på at jeg får tid til det i dag, men får se. Den er på den harde siden av AOR! Men på alle måter innad i katogorien

Første jeg tenkte på her var, av en eller annen grunn, Y&T. Mange har krangla lenge om musikken er ren hardrock eller i AOR grenseland. Blir uansett spennende å se hva som kommer! B) Har trua på denne tråden.

 

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 13:04
Raggen_: Første jeg tenkte på her var, av en eller annen grunn, Y&T. Mange har krangla lenge om musikken er ren hardrock eller i AOR grenseland. Blir uansett spennende å se hva som kommer! B) Har trua på denne tråden.

Nope, elsker Y&T men de var ganske heavy egentlig, muligens ble de AOR aktig rundt Contagious platen (flott om en omdiskutert plate).

Tenker å ta for meg en plate hvert år jeg, med start i 1976 og slutt ca 1990 (i første omgang). En annen grense er jo hvor går grensen AOR og prog/symf/pomp, vi var jo inne på det i Magnum tråden også. Men f.eks Kansas og Styx, periodevis prog i starten, så mer over i AOR/Prog heavy og deretter AOR. Skal vi ha noen skille der, eller skal vi bare si at alle står fritt til å definere AOR (jeg mener aller gjør jo det, men skal vi likevel ha en grense i denne tråden ?)?

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
20.11.12 13:28
Biff_Byford: Skal vi ha noen skille der, eller skal vi bare si at alle står fritt til å definere AOR (jeg mener aller gjør jo det, men skal vi likevel ha en grense i denne tråden ?)?

Vi setter ingen smålig grensesetting sålenge musikken har en fot innenfor AOR eller melodiøs rock reiret. Den melodiøse rocken omfatter jo et ganske bredt musikalsk spekter, så her er det relativt frie tøyler. Band som Styx, Magnum, Kansas, Asia osv er innenfor sålenge den "rette" perioden omtales. Feks i Magnum sitt tilfelle ville jeg ikke omtale startfasen med "Kingdom of Madness" som AOR, men derimot er "Wings of Heaven" AOR rettet.

Og om det skulle dukke opp tvilsomme band som i større grad grenser til andre sjangre, så oppfordres det likevel til å nevne dem så kjører vi eventuelt en diskusjon på om de hører hjemme i tråden. Definisjonsspørsmålet vil nok gjøre seg gjeldende, men det tar vi som det kommer :)

(Innlegget ble redigert 20.11.12 13:38)

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 13:57
Raggen_: Vi setter ingen smålig grensesetting sålenge musikken har en fot innenfor AOR eller melodiøs rock reiret. Den melodiøse rocken omfatter jo et ganske bredt musikalsk spekter, så her er det relativt frie tøyler. Band som Styx, Magnum, Kansas, Asia osv er innenfor sålenge den "rette" perioden omtales. Feks i Magnum sitt tilfelle ville jeg ikke omtale startfasen med "Kingdom of Madness" som AOR, men derimot er "Wings of Heaven" AOR rettet.

Enig, dette er kan være utgangspunktet, ikke noe poeng å være sjanger-nazi (selv om jeg tendenderer til det he he). Ogås enig mht Magnum.

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 20:11

Biff's AOR klassiker 1976: Boston-Boston

1976: De fire store innen hardrock har gjort sitt, Zeppelin, Sabbath, Heep og Purple, i løpet av noen år har de gjort hard rock stueren, men når står andre og kjemper om tronen mens de fire store vakler i ruspsykoser og tragedier, dødsfall og komersiell nedgang.

1976: Den neste bølgen. 1976 året den nye vinen blomstret, Rainbow-Rising, Judas Priest-Sad Wings of Destiny, Thin Lizzy-Jailbreak, Rush-2112 for å nevne noen.

1976: Boston debuterer med ett selvtittulert album. Den dag i dag er dette verdens mest solgte debutplate , 17 millioner solgte.

Boston sitt opphav er fra starten av 70 tallet hvor supernerden og multiinstrumentalisten Tom Scholz begynte å skrive låter og spille i band. Etter kort stund hadde han selskap av gitaristen Barry Goudreau og vokalisten Brad Delph. Utover 70 tallet lager Scholz en mengde låter uten få så mye respons fra plateselskaper, og bandet opphører flere ganger for så å restarte. Etter en stund så får de likevel en deal hos selveste Epic og Scholz, Goudreau og Delph får selskap av bassisten Fran Sheehan og trommeslager Sib Hashian. Epic ville sende Boston til et skikkelig kjent platestudio med kjent produsent. Tom Scholz derimot laget et eget studio i kjelleren hvor han spillte inn demoer og ville bruke det til selve platen, og ikke minst ha full kontroll selv. På mange måter var albumet som ble gitt ut demo innspiller, men fiklet og koset med over mange år til perfeksjon satte seg.

Første låt More than a Feeling setter med en gang skapet på plass, en hit i 1976, en klassiker i dag, og den låt som de fleste forbinder med Boston. Med en oppbygging fra riff til refreng som Kurt Cobain planket med vilje til Nirvana største hit Smells Like Teen Spirit, og hypermelodiøst refreng var ikke dette bare nirvana for Kurt, men også millioner andre mennesker inkludert undertegnende.

Om More than..har blitt aldri så mye spilt i hjel gjennom radio og samleplater i absolutt katalogen så er Peace of Mind en perle som jeg liker enda bedre, riffet, melodilinjene, stemmen til Delph og refrenget er noe av det ypperste. Gitarduellen på slutten står ikke noe bak gitarsoundet til andre 1976 aktuelle band som Lizzy og Priest. Instrumentalen Foreplay var første låt som Scholz skrev og er en episk keyboard dominert progressiv perle på to og et halvt minutt, ikke ulikt det Kansas lagde på samme tid, denne går rett over i Long Time og disse to låtene henger sammen på f.eks cden, men opprinnelig var det tenkt som adskilte låter. Long Time er rolig låt men med et smittende refreng og hinsides bra "kassegitar" riff, før en lekker gitarsolo tar over. Paralellen til Foreplay er keybordet som ligge og vaker over den vakre melodien.

Favorittlåt nr 2 er steintøffe Rock'n'Roll Band, en skikkelig drivende boogie rocker med en feit gitarlyd, overganger og tekst som hyller turnelivet og at Boston er et band som har kjempet i motgang men overlevd. Samtidig er det spark til plateselskapene som har behandlet de som dritt. Fantastisk låt. Og der er her at albumet viser sin genialitet for det går fra det ene høydepunktet til det andre. Smokin ble også en stor hit, ikke rart. Her snakker vi også om boggie, hyllest til rock, fet gitarlyd..sykt bra gitarlyd på dette albumet. Nesten Jon Lord nivå over orgelet mittveis, lang lang solo og ganske så progga.

Hitch a Ride er lavmeldt og poppete i forhold til de andre låtene, men også her får vi en nydelig keyboard sak og samspill med keyboard og klar gitarlyd. Lange soloutflukter med melodiøsitet, pur vel lyd, pur genialitet, hvor gitarene kommer lag på lag.

Uhh, sa jeg pur vel lyd, vel det gjelder introen på Something About You også, med en gnistrende gitar lead før den myke vokalen til Delph tar over. Som med mange Boston låter, er det tonn med koring og tonn med gitarer, og overganger som er progressive uten at det blir progrock da det ikke dras ut i det blå men i stedet siktes inn mot refrenget.

Klinelåten kommer til slutt. Let Me Take You Home Tonight starter som en klinelåt skal rolig og balladeaktig. Men er ikke noe ballade likevel, for kompet er ganske tungt, kunne vært en Eagles låt med koringer og køntritwang. Akkurat som Eagles er det ikke langt fra køntri til stilren gitarsolo, hvor både Scholz og Goudraue duellere friskt før siste delen er pur hardrock delight, men tempoøkning som bare går raskere og raskere, herlig rock'n'roll avslutning.

Pheuff, fantastisk plate. Tom Scholz viser seg å være en sær mann som bruker lang lang tid på å lage plater, en perfeksjonisk på grensen til det syklige. Plate nr 2, Dont Look Back kommer riktignok kanske kjapt etter debuten, dvs 2 etter. En veldig bra plate også, men ikke så perfekt som debuten. Neste platen må en vente til 1986, da den noe varierte (kvalitet) men også til tider veldig bra Third Stage (med hiten Amanda) ble gitt ut av MCA. Ikke bare brukte Boston lang tid på så spille i tredjeplaten, men mange av årene ble brukt til krangling og rettsaker med plateselskapet. Til slutt vant Scholz. Men bandet var nå stort sett Scholz og Delph. 1994 kom neste plate, Walk On, men uten Brad Delph på vokal. Ny vokalist var Fran Cosmo. Walk On er et sterkt album som jeg først oppdaget i år (dvs hørt på), etter tips på VGD. Siste Boston plate kom i 2002 og heter Corperate America og har både Cosmo og Delph på vokal.

RIP: Brad Delph tok sitt liv i 2007.

PS! Finnes også en egen tråd her på VGD om Boston sin debut i Cressida sin gjennomgang av 1001 album som en må høre før en dør.

http://vgd.no/musikk-tv-og-film/musikk/tema/1515013/tittel/1001-album-352-76-boston-boston

(Innlegget ble redigert 20.11.12 20:14)

turner

Innlegg: 10329
turner
20.11.12 21:03
Biff_Byford: Pheuff, fantastisk plate

Enig, kjøpte den på lp da den kom ut, har spilt den masse opp igjennom, fin story fra deg, er enig i alt borsett fra at dette ikke er AOR i det hele tatt, dette er pur rock/hardrock, men dette skal vi ikke krangle om....skal vi vel:)

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 21:19

Glimrende gjennomgang, Biff.

Selv tenkte jeg å trekke fram et litt glemt band, som rent musikalsk banker det meste i sjangeren: Fortune.

I 1985 slapp de sitt selvtitulerte album, og derfra velger jeg Lonely Hunter. Herlig låt.

 

 

 

 

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 22:56
turner: Enig, kjøpte den på lp da den kom ut, har spilt den masse opp igjennom, fin story fra deg, er enig i alt borsett fra at dette ikke er AOR i det hele tatt, dette er pur rock/hardrock, men dette skal vi ikke krangle om....skal vi vel:)

He he, som jeg og Raggen diskutere lenger opp så egentlig AOR en vanskelig sjanger å sette, mao et vidt begrep, fra noe som er nesten ren pop, til noe som har klare progtendenser, hårmetal/puddel, funk osv. Personlig like jeg nok best den som også er hardrock, f.eks Boston, eller med symfoniske overtoner f.eks Magnum som er jo er gjennomgått i egen tråd (dermed ikke aktuell i min gjennomgang selv om f.eks Wings of Heaven er klar kandidat). Min plate for 1977 er også ganske symfonisk for å være AOR!

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 23:05
Eldon: Selv tenkte jeg å trekke fram et litt glemt band, som rent musikalsk banker det meste i sjangeren: Fortune.
I 1985 slapp de sitt selvtitulerte album, og derfra velger jeg Lonely Hunter. Herlig låt.

Herlig, har sett plata men aldri hørt den! Dette var jo lekkert:)

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 23:09
Biff_Byford: fra noe som er nesten ren pop,

Pluss at mange popartister har enkeltlåter som kan kalles AOR. 
F. eks. denne.

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 23:21

Canadas store sønn må nevnes. Selveste kongen av AOR; Stan Meissner.

Stan har noen eksepsjonelt glimrende skiver på samvittigheten. Best av alle er sannsynligvis Undertow fra 1992, men alle er i toppklasse.

Her er et utvalg kanonlåter:

Rebel Heart
I Want Everything
It's No Secret



 

 

 

 

 

 

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 23:42

Avslutter kveldens grafsing i AOR-delen av platesamlinga med Robert Tepper og "Your Love Hurts". Som jeg forøvrig mener er bedre enn megahit'en No Easy Way Out.

Biff_Byford

Innlegg: 8870
Biff_Byford
20.11.12 23:45
Eldon: Avslutter kveldens grafsing i AOR-delen av platesamlinga med Robert Tepper og "Your Love Hurts". Som jeg forøvrig mener er bedre enn megahit'en No Easy Way Out.

No Easy Way Out er en klassiker da! Har dog aldri hatt en Robert Tepper plate, men hadde jo Rocky soundtracket, som forøvrig hadde fantastisk bra soundtracks.

Raggen_

Innlegg: 7712
Raggen_
20.11.12 23:45
Biff_Byford: Biff's AOR klassiker 1976: Boston-Boston

Hellige helvete, dette er vakkert mann, hadde gitt deg to tomler om jeg kunne gjort det!

Også selvfølgelig var det Boston, hvordan kunne jeg unngå å gjette det? Fantastiske Boston med sin like fantastiske debutplate, en klassiker. "More than a feeling", en av verdens største hiter innen rocken, nuff said. "Peace of mind" ligger ikke mye tilbake for åpningssporet, utsøkte melodier både på vokal og instrumentsiden og toppet med en helt uberdeilig gitarsolo midtveis. "Foreplay..", "Rock&Roll band", "Smokin".... ja de kommer som perler på en snor resten av albumet. Og det hele frontet av Brad Delps gullrøst og ikke minst Scholz sitt unike særpreg. Jeg kan ikke gjøre annet enn å stille meg bak dine ord om denne skiva Biff.

Synes faktisk også andreskiva, "Dont look back" er svært tett opp til debuten kvalitetsmessig med den fete tittellåta og nydelige "A man I'll never be" som definitive høydepunkter. "Third stage" har også gull iform av "Amanda", "I think I like it" og "Hollyann", sistnevnte ser jeg på som en skammelig undervurdert Boston låt.

"Walk on" reddes av AOR snadder som "I need your love", "Surrender to me", ekstremt vakre "Livin for you" og "What's your name". Selv om Fran Cosmo synger meget bra savnes Delp på dette albumet.

"Corporate America" er ingen stor favoritt, men jeg er likevel svært svak for åpningssporet "I had a good time", en av mine favorittlåter av bandet, og jeg klarer ikke unngå å tenke på tragedien med Delp når jeg hører denne. Nok en fantastisk Boston låt.

Sånn avslutningsvis, for en åpning på denne tråden! Gleder meg stort til fortsettelsen. Keep it goin folks.

Eldon

Innlegg: 11239
Eldon
20.11.12 23:51
Biff_Byford: No Easy Way Out er en klassiker da!

Det er jeg enig i. Men lell...

Nei faen, vi må ha med ei låt til. Jimmy Barnes' magnum opus er Freight Train Heart. Fra den speller vi "Driving Wheels".

Men NÅ er det sengetid.

 

 

 

 

 

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg