Lana Del Rey - Ultraviolence

Kjøpte Ultraviolence, Lanas nyeste album, tidligere i sommer, og må si at jeg lar meg imponere. Det er så ufattelig stemningsfullt. For en skatt denne dama er!

"Ultraviolence" (tittelkuttet)

Enig. På flere måter en skatt ja.

Musikken, tekstene, melankolien, presentasjonen, imaget – alt ved henne er så.. så.. befriende heteroseksuelt.

Ja, og så har hun denne deilige retro-feelingen ved seg. Tenker på gamle reklamefilmer og F. Scott Fitzgerald (hun har jo med en låt i den nyeste filmversjonen av The Great Gatsby også) hver gang jeg hører henne synge. For å si det som en snobb.

Young and Beautiful, i filmversjon arrangementet, er den vakreste marsjen jeg noensinne har hørt. Tristessen hun formidler i den - og i så mange av de andre låtene hennes - forfører meg fullstendig.. mens andre låter er musikalsk og tekstuell pornografi - noe jeg heller ikke har mye imot.

.. drømmer meg inn bak solbrillene i videoen; til baksetet på en convertible som cruiser rolig langs Pacific Coast Hwy en varm sommernatt, med Lana i armkroken, mens vi begge chiller hot ’n heavy:  West Coast

Åh, fy faen, det høres bra ut! Ja, hvis du bytter ut deg mot meg, altså... :-)

In your dreams, pal - for hvis vi bytter i min da blir Lana en Sad Girl
.. men vi kan være sjåfør for hverandre :)

No love for Lana, peeps?

Jeg har hørt på sangen Ultraviolence minst 300 ganger. Syk sang.

Lana. Mye er sagt. Hun er en dejlig pige. God peiling på fotball har hun også.

Blir ikke grepet av denne melankolien hennes eller ser noe sjarm. Hverken med dama eller musikken. Litt for kjedelige greier for meg. Ikke musikk som får ørene mine til å blø, men passer seg best i type heis, og sikkert reklamefilmer. Altså musikken er der uten noe som helst minne.