Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hva Lytter Du Til Akkurat Nå

NYTT TEMA
mashadar2

Innlegg: 15253
mashadar2
26.02.21 13:02
Frank.N.Steen: Tool - Lateralus (2001)

Denne kjøpte jeg også for en del år siden. 

Min oppfatning av bandet og skiva stemmer vel ganske greit overens med din. Første gangen jeg hørte Tool var låta Schism som jeg likte veldig godt og som gjorde at jeg fikk interessen for bandet. Men selv om de har en del brukbare låter ble jeg aldri helt hekta, og Schism står fortsatt som den beste låta deres i mine ører.

Tittelsporet Lateralus er jo litt interessant med sin spesielle rytme/tidssignatur som er assosiert med Fibonacci-rekka. Ellers synes jeg Parabola og Grudge er ganske gode låter, i tillegg til nevnte Schism. Så 7/10 høres ut som en grei karakter.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
26.02.21 17:39
mashadar2: Denne kjøpte jeg også for en del år siden.  Min oppfatning av bandet og skiva stemmer vel ganske greit overens med din. Første gangen jeg hørte Tool var låta Schism som jeg likte veldig godt og som gjorde at jeg fikk interessen for bandet. Men selv om de har en del brukbare låter ble jeg aldri helt hekta, og Schism står fortsatt som den beste låta deres i mine ører. Tittelsporet Lateralus er jo litt interessant med sin spesielle rytme/tidssignatur som er assosiert med Fibonacci-rekka. Ellers synes jeg Parabola og Grudge er ganske gode låter, i tillegg til nevnte Schism. Så 7/10 høres ut som en grei karakter.

Hm, mulig et innlegg har gått i glemselen, eller bare jeg som er glemsk? Men kunne banne på at man skrev om Ænima (1996) og Undertow (1993), men orker ikke å gjøre det om igjen, nok en runde.

Nei, min verste Tool periode er nok forbi, alle 4 skivene er hørt igjen, muligens litt for mange runder, for det er noe små-frustrerende, når en vil, men får det ikke til, og sånn er det altså med Tool og musikken deres. Kjipt, for enkeltlåter, særlig på Ænima og Lateralus er virkelig storslagne og heftige, men oppunder 75-80 minutter per skive, fordelt på 4 album, nei, blir veeeeldig lagt tid det frister til gjenhør. 

Likevel, en fascinerende gjeng, ekstremt talentfulle men det går grenser for hvor mye en skal forsøke å "tvinge" seg på musikken deres, men føler nå at alle de fire skivene er ålreite å ha i heimen, om ikke for helhet, så definitivt komme tilbake til enkeltspor.

Rater Tool skivene slik:

01. Ænima (1996) - 7,5/10

02. Lateralus (2001) - 7/10

03. 10,000 Days (2006) - 6,5/10

04. Undertow (1993) - 5/10

og hadde vel et lite besøk hos EPen Opiate (1992), men den fikk jeg nok fint lite ut av, og ble med 4/10

Angrer litt på at man ga bort ei A Perfect Circle skive, for en del tøffe låter å finne der. Men slik kan det gå.

Elvebakken

Innlegg: 1302
Elvebakken
26.02.21 22:24

People are strange by Tiny Tim. Finnes mange bedritne versjoner av den Doors låten. Ingen har vært i nærheten av Tiny Tim. Legende. 

Jonasar

Innlegg: 27503
Jonasar
27.02.21 15:03

akkurat nå er det stemmen til Sønnen min(nok det alene) :p

 

men blir vel litt Lamb of God senere i dag :)

Jonasar

Innlegg: 27503
Jonasar
27.02.21 15:05
Elvebakken: People are strange by Tiny Tim. Finnes mange bedritne versjoner av den Doors låten. Ingen har vært i nærheten av Tiny Tim. Legende.

var det der starten av Autotune?

 

 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
28.02.21 09:52

Risky Business - Official Soundtrack (1985)

Denne gikk jeg til innkjøp av, ene og alene grunnet Tangerine Dream, og tvilsomt aleine om det. Dessverre et greit eksempel på der man håpet på kun tyskernes nydelige og stemningsfulle synth-score, men i stedet får et litt for ujamn utvalg av tidsriktige 80-talls pop/rock låter, og en langt eldre klassikere. 

Sporene til Journey, Bob Seeger og Prince er virkelig, vel, ikke min greie, de er så gjennomført cheesy og harry at jeg finner dem verken sjarmerende eller fengende, kun irriterende. Joa, jeg liker alle 3 artister, men hver for seg, og det samme kan nok sies om Phil Collins, Muddy Waters og Jeff Beck, så nei, Tangerine Dream er eneste grunn til at denne samleren er i heimen, og der det avsluttende sporet, Love On A Real Train er så gjennomført flott og vakkert, at ville heller hatt en times lang versjon av outroen, fremfor de nevnte pop/rocke artistenes bidrag.

6/10

Tangerine Dream - Thief Official Soundtrack - Deluxe Edition (2013)

Joda, denne er langt mer suksessfull i å hente frem alt jeg forbinder med pulserende, drivende og drømmeaktige 80-talls soundtracks, av tyske Tangerine Dream, og har jo også ei eldre CD utgave (en fra 1995, men som da er uten Craig Safan og den Pink Floyd aktige Confrontation).

Musikken deres passet utmerket inn i hop med Michel Manns tøffe og stemningsfulle krim-thriller, om en aldrende kriminell, der forsøker å komme seg vellykket ut av gamet, ved å gjøre et siste oppdrag, men hvor hans nye sjef, spiller på helt andre premisser og en intern maktkamp påbegynner midt opp idet som skulle være tidenes diamantkupp.

Tangerine Dream har her kanskje ingen Love On A Real Train, men likevel trioen Beach Theme, Doctor Destructo og Diamond Diary er så gjennomført tøffe, melodiøse og flotte, at helheten gjør opp for mangelen av nevnte kvalitets theme. 

Synes 2013 utgaven er en fin oppgradering (ser jo nettopp nå, at samme soundtrack, har igjen blitt utgitt på ny, senest i fjort, men så stor fan er jeg ikke, holder med 2 i heimen, må være kun for die hard fansen, som er villig til å splashe ut masse penger på det samme albumet, igjen og igjen og igjen) og føler at Thief soundtracket er en av de bedre til Tangerine Dream, og ender med en velfortjent:

Rating: 8/10

Høydepunkter: Diamond DiaryDoctor Destructo og Beach Theme

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
28.02.21 10:32

Toto - IV (1982)

Kjøpt, ene og alene grunnet monsterhiten Africa, men ble værende, grunnet, vel et par slettes ikke gærne singler og albumspor, og joda, dette er gjennomført melødiøs og meget "tung" soft-rock med ballader og det hele, men likevel noe elegant i periodevis og tja, storslagent? 

Har jo kun dette Toto albumet, så fint annet enn et par enkeltlåter fra samme band å sammenligne med, men vil tippe man kunne ha gjort langt verre impulskjøp. 

Samtlige har radio-hit preg eller potensiale over seg, der trioen Rosanna, Make Believe og den fine I Won't Hold You Back legger an standarden, og sistnevnte ble vel en stor hit i høsten 2001, når den ble samplet om til en dance-låt, som jeg har glemt navnet på, men originalen er nå ganske så annerledes, men i positiv omtale.

Good For You ødelegger litt av den fine starten, ikke dårlig, men refrenget er bare litt vel "mye", og nei, irriterende er kanskje mer riktig.

Første halvdels kanskje hyggeligste overraskelse, kommer gjennom den stemningsfulle og mer tilbakelent It's a Feeling, der faktisk er den jeg liker best av de 5 første sporene, ingen enorm slager, men en stille og rolig liten godbit.

Afraid Of Love er av de noe mer "rocka" låtene, litt Bryan Adams/Journey over soundet, men slettes ikke gæren denne her heller.

Deretter og ut, faller den ene glætte og forglemmelige låta inn, etter den andre, og nei, nevnte monsterhit, avslutter skiva med stil, men de fleste i forkant er aldri i nærheten og slikt blir det aldri toppscore ut av:

5/10

Eldon

Innlegg: 11643
Eldon
01.03.21 19:51

SON!

Tim Wilson - I married a woman that talks like Jerry Reed

I bought all the lamps that K-mart has,
'cause if there's one thing I don't need,
it's to be in the dark with a woman who sounds just like Jerry Reed!

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
02.03.21 17:16

Morten Abel - Here We Go Then, You and I (1999) og I'll Come Back and Love You Forever (2001)

I en tid hvor internasjonale mannlige popstjerner som George Michael og Justin Timberlake herjet som verst, hadde vi en som ikke var langt unna 40 år, ved navn Morten, som ble spilt nesten mer på radio (føltes hvert fall slik) her til lands, og som solgte rimelig bra, men husker vel i grunn kun radio singlene, og har tvilsomt vært innom studio albumene hans.

Lånte to av pappa sine, og fikk vel greit svar på at, joda, singlene og et par albumsporene var slettes ikke gærne, få dårlige eller svake, men kanskje noen fillers for mye? 

Likevel, ble terningkast 4 på begge, eller 6/10, som jo er absolutt godkjent. Nå har jeg jo ingen særlig forhold til The September When, men husker at Abel en tidligere 90-talls hit kalt Lydia, men det nok før noen av disse studio platene ble utgitt.

Favorittene er nok i grunn på skiva hans fra 1999, der spor som Doberman og Hard to stay awake henger godt igjen, og ingen problem med å høre hvorfor han solgte såpass mye på den tiden.

Oppfølgeren fra 2001, har litt mer "U2/Robbie Williams" preg på et par av låtene, eller slik virker det som. Men nei, tviler på at jeg vil gå til noe innkjøp her, og kjekt å få hørt dem, men nå har man jo lånt dem, så for se om pappa har et par andre skiver fra Abel liggende, og om de vil gjøre noe forskjell på inntrykket. 

mashadar2

Innlegg: 15253
mashadar2
02.03.21 21:56

Har nylig "oppdaget" og blitt frelst på Marillion. Har jo vært klar over at det eksisterer ei gruppe ved dette navnet, men uten å egentlig ha noe som helst kjennskap til musikken deres.

Det begynte med at jeg hørte gjennom noen 80-tallshits som Spotify foreslo for meg hvor deres mest kjente låt "Kayleigh" dukket opp. Joda, denne hadde jeg for så vidt hørt før, og tenkte at joda, dette er jo ei bra låt. Så begynte jeg sjekke ut flere av låtene deres fra de fire første albumene, dvs. de albumene der Fish fortsatt var vokalist. Den ene gode låta avløste den andre. Jeg har rett og slett funnet en gullgruve. Hvor har dere vært hele mitt liv, Marillion?

På en måte litt overraskende da jeg i grunnen aldri har vært noen stor prog-fan. Band det er naturlig å sammenlikne med, som Pink Floyd og Genesis synes jeg for så vidt er ganske bra uten at jeg har blitt helt hekta. Ellers digger jeg jo Rush, men da først og fremst de mindre "proggete" platene deres (dvs. fra Moving Pictures og videre utover på 80-tallet).

Favorittalbumet så langt må nok være "Clutching at Straws" fra 1987, som var den siste med Fish. Men liker også veldig godt de tre forgjengerne.   

Jeg har fortsatt ikke kommet så langt at jeg har fått hørt noe på det de har utgitt (og det er ganske mye) etter Fish-eraen.

Eldon

Innlegg: 11643
Eldon
04.03.21 19:54
mashadar2: Genesis

Tidlig Marillion er nær ved å være en tribute act til Genesis, egentlig.

Eldon

Innlegg: 11643
Eldon
04.03.21 20:04

Tid for å poste litt av Åge Aleksandersens absolutte favorittartist Anna "Lapp-Lisa" Öst:

Guldgrävarsången

Stjärnor i kronan

Barnatro

Himlens gylne bro

Öst var frelsessoldat store deler av livet, og mye av repertoaret hennes på ca 800 sanger (!) bærer preg av det. Hun virket også som predikant, og var ofte i USA hvor hun var en populær gjest blant nordiske protestanter og apostoliske lutheranere (Amerikanske Læstadianere).

vadefugl

Innlegg: 41838
vadefugl
05.03.21 08:20

Lytter nå til den svenske popartisten Zara Larsson. Listepop er det snakk om.

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
05.03.21 08:54
vadefugl: Zara Larsson

Er det hun med den overdimensjonerte kondomen?

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
05.03.21 09:00
mashadar2: På en måte litt overraskende da jeg i grunnen aldri har vært noen stor prog-fan. Band det er naturlig å sammenlikne med, som Pink Floyd og Genesis synes jeg for så vidt er ganske bra uten at jeg har blitt helt hekta. Ellers digger jeg jo Rush, men da først og fremst de mindre "proggete" platene deres (dvs. fra Moving Pictures og videre utover på 80-tallet).

Var innom ei Marillion skive i fjor, tror det var, tja glemt tittelen og gidder ikke rote gjennom samlinga nå, men midten av åttitallet, Kayleigh inkludert osv. 

Gikk inn med alt for høye forventninger, eller slik føltes det. Ville så gjerne like den, men føltes for "oppstykka", få låter der hang igjen og mulig en må gi den ei sjans senere, men gir ikke et album meg noe mer, etter eks antall gjennomlyttinger, så finner jeg andre å bruke tiden på, i stedet. 

Burde vel i grunn ha starta tidligere, eller senere? Men eneste skiva man eier og har av bandet.

Mulig du er inne på noe med åttitallet og Rush, mindre progga og mer "pop"-rock preg gående. 

Har også slitt med å få helt taket på Genesis, hvert fall de mer bejublede 70-talls skivene, minus Foxtrot og Selling England By The Pound, som er innertiere, men resten ble blanda drops. Men på den annen side, er jeg nå veldig svak for senere pop-rock utgaven på åttitallet med Collins i front. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
05.03.21 09:05

a-ha - Minor Earth Major Sky (2000)

Nok ei små skuffende og tam a-ha utgivelse, huskes best grunnet 3 flotte singler, men resten er meget lettglemt voksenpop. Fortsatt til gode å bli imponert over noen av denne trioen album, fantastiske singler i perioder, men slik det er nå, ser det ut til at eneste som bikker middels, er Scoundrel Days (1986), men der produksjonen i tider er gyselig, og var nær ved å trekkes et stort hakk, men lot det gå. 

Minor Earth har som nevnt, fine singler men holder med ei gjennomgang og blir nok minst 15-20 år til neste, om den fortsatt er i samlingen til pappa, som ikke har tørka av støvet på den, sikkert på nesten like lang tid. 

5/10 

En_ganske_snill_mann

Innlegg: 5079
mashadar2: Ellers digger jeg jo Rush, men da først og fremst de mindre "proggete" platene deres (dvs. fra Moving Pictures og videre utover på 80-tallet).

My man!

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
05.03.21 10:47

Phil Collins - Hello, I Must Be Going! (1982)

Ny runde med Collins, og her er han sinna, gitt. Tunge og seige trommerdrønn, og med gjentatt bruk av: Don't, Cannot/Can't og Care, så vitner det om en som ønsker å vise en mindre snill side av seg selv. Men så får man plutselig en feel-good popper, ala coveren av You Can't Hurry Love, og ja, variasjon er greit, men jeg ville ha mer av sinte Phil, ikke det motsatte.

Mener å ha lest at Collins var sterk inspirert av John Lydon, og hans P.I.L. og noe med trommesoundet fra sistnevnte band, men ikke vanskelig å høre at flere av sporene forsøker å fortsette litt der In the Air Tonight, fra forgjengeren slapp taket.

Foruten de massive trommene, så må jo bruken av fine og mektige blåsere nevnes. Men føles litt "bortkastet", på ei så ujamn plate, og dersom Collins hadde blanda de beste fra debuten, med oppfølgeren, ville han ikke vært langt unna ei potensiell nesten albumklassiker, i mine ører da.

Nei, verdt å ha/høre, grunnet det tøffe åpningskuttet I Don't Care Anymore og et par slettes ikke gærne albumspor, men kunne vært foruten de mer lystige stundene. 

Av de nevnte positive albumsporene, som følger samme lydbilde ala albumåpneren, har man jo Do You Know, Do You Care? og den langt mer neddempa Thru These Walls

Den mer oppløftende instrumentalen, The West Side, benytter blåserne for fullt. Bare synd det ikke var det avsluttende sporet, men ja, kjekt å gå gjennom, hvert fall en gang, men holder i grunn mer enn nok. 

5/10

mashadar2

Innlegg: 15253
mashadar2
05.03.21 21:02
Frank.N.Steen: Var innom ei Marillion skive i fjor, tror det var, tja glemt tittelen og gidder ikke rote gjennom samlinga nå, men midten av åttitallet, Kayleigh inkludert osv.  Gikk inn med alt for høye forventninger, eller slik føltes det. Ville så gjerne like den, men føltes for "oppstykka", få låter der hang igjen og mulig en må gi den ei sjans senere, men gir ikke et album meg noe mer, etter eks antall gjennomlyttinger, så finner jeg andre å bruke tiden på, i stedet.  Burde vel i grunn ha starta tidligere, eller senere? Men eneste skiva man eier og har av bandet.

Da var det vel tredjeskiva deres, "Misplaced Childhood" du hørte på. Min nestfavoritt etter oppfølgeren "Clutching at Straws" :-) Begge kan vel kalles konseptalbum. 

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
06.03.21 09:38

Michael Jackson - Blood on the Dance Floor: HIStory in the Mix (1997)

Denne husker jeg pappa dro med seg hjem, i vår/sommer 1997, etter at det gamle anlegget gikk ryken, og han kjøpte et splitter nytt et. Og som en liten bonus, fikk han med seg en del div CDer og deriblant siste til Michael Jackson. 

Man ble jo litt satt ut, av hvor overlegen lyden var i det nye, fremfor det gamle, og mulig at det, inkludert siste til Jackson gjorde ekstra inntrykk, for det var jo på en tid, der et nytt Jackson album, fortsatt var en happening. 

Uansett, i etterkant husker jeg ikke så veldig mange av sporene, foruten da tittelkuttet, Ghosts (kanskje mest musikkvideoen på MTV) og noen av remixene. Men det som hang igjen mest, var nok det tøffe albumcoveret, og at flere musikksjapper hadde ei gedigen pappfigur, formet som Michael, i samme stil som fra albumcoveret, stående i butikkene.

Dessverre, nesten 25 år senere, og tja, denne er nok mest for die hard fansen, for "tidenes beste dansealbum" er det så absolutt ikke. 

For mye unødig fyllkalk og billige remixer, der kun er ute etter å melke mest mulig, på gamle hits og materiale, mest fra HIStory (1995) og tja, det holder mer enn lenge nok, med en gjennomgang, på flere tiår, noe som kanskje sier sitt, om hva en sitter igjen med.

Ikke elendig, men nesten 80 minutter med hoing, skriking og brautende og tidvis så generiske lyder/mangel på gode melodier/rytmer. Slikt blir raskt irriterende og altfor langsomt.

Kunne ha vært fint nedjustert til 40-45 minutter, men tviler på at ratingen ville ryki særlig høyere i taket av den grunn.

Nei, "glad" jeg lånte pappas CD, og aldri kjøpte den inn, ser at gamle Akers Mic prislappen henger igjen på coveret, usikker på når den sjappa tok kvelden, men fikk litt nostalgisk kick av å se den igjen. Mange hyggelige besøk fra 90-tallet, men kanskje litt vel dyre i sammenligning med en del andre aktører.

4/10 

(Innlegget ble redigert 06.03.21 09:39)

Sevens7ar

Innlegg: 1223
Sevens7ar
06.03.21 16:06
mashadar2: Har nylig "oppdaget" og blitt frelst på Marillion.

Fantastisk band! Jeg tilhører dem som mener at Marillion absolutt ikke har tapt seg etter at Steve Hogarth overtok for Fish. Tvert om, vil jeg faktisk si. For meg er Marillion først og fremst et live-band, og det er få som overgår Hogarth og hans teatralske opptredener som frontfigur på scenen.

Det ligger mange fine konsert-klipp av relativt nyere dato på YouTube. Hvis du vil ha en spilleliste med Hogarth-æra live-låter å utforske, kan jeg anbefale:
The Great Escape
Neverland
The Sky Above The Rain
The Invisible Man
The Space
Fantastic Place
Montreal
This Strange Engine
Ocean Cloud
Happiness Is The Road

(Innlegget ble redigert 06.03.21 16:09)

malacay3

Innlegg: 21226
malacay3
06.03.21 22:06

Tanita Tikaram - twist in my sobriety. Fy f.. for en låt.

Malacay

mashadar2

Innlegg: 15253
mashadar2
06.03.21 22:43
Sevens7ar: Det ligger mange fine konsert-klipp av relativt nyere dato på YouTube. Hvis du vil ha en spilleliste med Hogarth-æra live-låter å utforske, kan jeg anbefale:

Takk for tipset! Blir nok å sjekke ut mer av post-Fish Marillion etter hvert :-)

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
07.03.21 10:57

Phil Collins - ...Hits (1998)

Klassisk bilmusikk CD-plate, der pappa hadde handlet inn, og ble spilt hyppig under bilturer i høst 1998/vinter 1999. Var vel også en grei introduksjon til Phil Collins og min kjærlighet for 80-talls musikk, som jo ikke ble noe mindre med de kommende årene. 

Her får man 16 låter, fordelt på oppunder 80 minutter med musikk, og tja, dessverre som så mange slike samlere, blir det litt for mye og litt for lite. Undrer jo fælt på hvor Collins klassikere som I Don't Care Anymore har tatt veien, mens ikke fullt så imponerende True Colors og et par andre, er av typen forglemmelig pop-suppe, man fint kunne ha vært foruten, hvert fall blant såpass mange fine og melodiøse åttitalls klassikere.

Skiva åpner med den stadig like fine klassikeren Another Day In Paradise, som var nok en av de, jeg definitivt falt for, og er ofte hva jeg forbinder med disse lengre bilturene og tampen av 90-tallet. Men låtrekken er veldig hulter til bulter, ikke noe særlig system, og plutselig går man fra 1989 til tja, 1998 og det høres litt for tydelig. 

Mulig det eksisterer sterkere og mer sammensatte Collins samlere, men denne trenger seg frem, først og fremst grunnet mange gode musikkminner, og at den gjorde meg stadig mer oppmerksom og interessert i åttitallsmusikk, så slik blir det definitivt ikke minus i boka av.

Likevel, ei smått imponerende rekke med hits, fra en der var fullt på høyde i salgstall og popularitet, som de aller største stjernene fra det tiåret, både som soloartist og frontmann og musiker i Genesis. 

Dessverre litt for ujamnt låtvalg og overlang spilletid. Der enkelte av de svakere balladene, er mer parodiske, og såpass dvaske at man husker en ble nærmest små-flau, når de dukket opp, under bilturer i hop med pappa, og vi ble begge enige om å skippe dem i all hast, da i favør de mer oppløftende pop-låtene.

Separate Lives er et slikt gyselig eksempel, fysj. Og igjen, slikt trekker ned totalen, men ender nå likevel opp på pluss siden, da med en:

6,5/10

Jonasar

Innlegg: 27503
Jonasar
07.03.21 15:49

Phil Collins er så jævla bra han!

Frank.N.Steen

Innlegg: 4173
Frank.N.Steen
08.03.21 09:12

Phil Collins - ...But Seriously (1989)

Ny runde med Collins 80-talls studioskiver, og en der utrolig nok greide å forlenge hans dominans på hitlistene, til et stykke ut i 90-tallet. 

Forgjengeren No Jacket Required (1985) ga jeg en svak femmer (7,5/10) for en tid tilbake, og likte den veldig godt. Ytterst få fillers, og flere meget sterke og overraskende fengende albumspor, og i hop med debuten Face Value (1981), de to Collins skivene jeg likte aller best. 

Men det er litt for tydelig, at på hans fjerde fulllengder, er fokus rettet litt for mye, mot dvaske radioballader/roliglåter. Og det er jo i grunn veldig leit, for igjen får man en solid porsjon med flotte og brautende blåsere, og de trøkker godt fra seg, når de først slipper frem.

Joda, klassikere som Another Day in Paradise og I Wish it Would Rain Down er selvsagt inkludert, men hjelper lite, når det er så mye grums liggende i mellom, for der de to sistnevnte slipper tak, fortsetter man rett ned i generisk og døll pop-rock, og hvor flere er meget, meget overlange, og bidrar i at det oppunder 60 minutter lange albumet, føles i perioder som en mindre evighet.

Nei, denne var det fint lite å juble over. Solgte nok som hakka møkk, godt hjulpet av nevnte hits, men aldri i nærheten av å matche forgjengeren, og den klart svakeste av Collins sine album fra åttitallet:

Rating: 4,5/10

Høydepunkter: Something Happened on the Way to HeavenI Wish It Would Rain Down og Another Day in Paradise

Eldon

Innlegg: 11643
Eldon
08.03.21 19:52

Hank jr - Living Proof

You ain't as good as your daddy, boy - and you never will be!

FrannyLee

Innlegg: 20941
FrannyLee
08.03.21 19:57

THE BALLAD OF FOURTY DOLLARS

 

https://www.youtube.com/watch?v=sx5te3VkTtQ

vadefugl

Innlegg: 41838
vadefugl
09.03.21 14:56

Lytter nå på Entombed. Musikken er metal.

Klikk for å gå tilbake til toppen