Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

1001 ALBUM-936-01-STROKES-Is this it

NYTT TEMA
cressida1
cressida1Innlegg: 19029
04.06.15 06:29

 

STROKES – Is this it – 2001

 

Strokes??? Nei jeg trur egentlig ikke det….altså nok et band jeg ikke har hørt noe av.

 

Og vi starter like greit med albumets tittellåt ”Is this it”. Lett cymbalrytme fra start, sammen med en klingende gitar og en lett forvrengt metallisk stemme. Bassen sniker seg inn etter hvert, ikke saftig og solid, men lett plukkende på de lyse strengene. På en måte en fin og behagelig låt, men den mangler liksom ”finishen”, at alt samles, stemmen normaliseres soundmessig og at bassen går over i saftig komp. Det hadde virkelig gjort seg. I stedet dør altså låta ut ”uferdig” og like kald og metallisk.

 

”The moderen age” er kjappere og mer saftig bankende i takten fra start. Skikkelig suggerende bankerytme. Og foten slår gjerne følge. Etter et par runder med instrumental dukker vokalen inn. Og her får jeg en slags Lou Reed/Velvet Underground-feeling. Etter hvert ”brer” låten seg ut på refrenget. En bra gitarsolo dukke rogså inn underveis. OK låt, mye bedre enn den første.

 

”Soma” har noen saftige anslag fra start. Så drar vi av gårde i en lett og veldig kjapp takt. Stemmen fremdeles veldig metallisk, og dermed litt slitsom. Men en lett, lystig og grei rockelåt.

 

”Barely legal” er også en kjapping der den jager av gårde fra første taktslag. Straight og ”fotstampende” rytme. En fin melodisk låt dette her, men jeg kan altså ikke forstå hvorfor man legger på den samme metalliske ”vrengklangen” på stemmen hver eneste låt. Dårlig variasjon i sounden på den måten.

 

”Someday” er en virkelig kjapping. Lekende lett og ultrakjspp takt, som kan minne mye om Katarina & the Waves’ Walking on sunshine. Ikke så veldig variert og avansert i instrumenteringen. Veldig dominert av den klirrende gitaren og ansatsene fra gitar nr 2. Grei nok!

 

Skikkelig trommeopptakt drar i gang ”Alone together”, før en lett rullende bass og et gående gitarriff drar oss inn i en ny ”lettbeint” låt. Men det som slår meg er at på grunn av at bassen skal ”leke seg” så mye i det øvre registeret så blir det ikke noe punch og sting over disse låtene. Jeg savner virkelig en saftig bass i bånn.

 

”Last nite” fortsetter i samme gata som de siste par låtene. Men ultrakjapp ”løperytme”, igjen i ”Walking on…”-ånden. Men nok en gang blir måten en ellers fin melodisk låt blir gjort på, uhyre kjedelig og enkelt, spesielt med den metalliske klangen på vokalen.

 

”Hard to explain” kjøres i gang med en suggerende percussion-rytme; kjapp og shufflende, før en massi mur av fuzzgitar legges på, merkelig liggende litt tilbaketrukket i lydbildet. På 2. vers blir lydbildet fyldigere og alt trekkes ”framover”. Likevel en slitsom låt, igjen med bassen som en ”løpegutt” på de lysere strengene, noe som er med på å ødelegge låta.

 

”New York City cops” dras i gangf med forvrengte fuzz-toner, før vi dundrer inn i en skikkelig straight, men humpende og dunkende punk-rytme. Herlig driv over gitaren og bassen bak. For en gangs skyld en låt som har et ”normalt lydbilde” og dermed fenger mer enn de fleste andre på denne skiva.

 

”Trying your luck” er straightere rett-fram igjen når det gjelder takten. Nok en gang denne metalliske klangen på vokalen og da får jeg litt negative frysninger. Melodisk sett er heller ikke denne låta noe å skryte av. Kort og godt en møkka-låt.

 

”Take it or leave it” starter med rolige ansatser, før vi kjører avgårde I en let tog kjapp takt, med saftige trommer, og en gitar i hver sin kanal, en rytmeholder og en fuzza, litt irriterende, som går og går. Igjen har bassisten spist fluesopp og går berserk på de tynnere strengene sine. Og vokalen? Metallisk og fæl!

 

Aller siste låt er ”When it started”. Låta dras i gang av snatrende trommer inn i en litt roligere takt enn de siste låtene. Melodisk sett er låta ganske fin, men igjen skjemmes også denne av metall-stemmen og den lite fyldige grooven. Så dette var rett og slett en ”beskrivende” avlutning på skiva.

 

En skive som definitivt ikke fenger meg. Altfor mange rare viderverdigheter i lydbildet, dårlig produksjon, og en bassist som ikke har skjønt at han skal holde komp og fylle opp under. Dette er definitivt ikke prog, hvor en bassoist kan utfolde seg også på det solistiske området.

 

KARAKTER. 4 (av 10)
Next to come: GILLIAN WELCH - Time(The revelator) - 2001

 

 

 

(Innlegget ble redigert 04.06.15 06:29)

TheBracket
TheBracketInnlegg: 38139
04.06.15 09:01

Karakteren er jo ren blasfemi. Gir den 8/10. Herlig produksjon og instrumentering. Lyden av ungdomsrølp, smugdrekking og kurtisering av det motsatte kjønn. 

stickersonshoes
stickersonshoesInnlegg: 179
04.06.15 10:50

 Jeg skjønner hvorfor Cressida ikke liker Is This It, men for meg er det en klassiker. Jeg hørte fryktelig mye på den 2001-02, og likte den godt. Overraskende nok likte jeg den enda bedre da jeg tok den frem igjen for fire-fem år siden. Jeg hadde nok kanskje trodd at det var en plate som ikke hadde tålt tidens tann særlig godt, og at det som hørtes ut som ungdommelig og frisk råskap i 2001, føltes tammere og kjipere ti år senere. Men snarere tvert i mot: Den satt som et skudd. Ikke bare som et tidsminne, men som en gjennomført og knallbra rockeplate. 

Jeg tror jeg tenker sånn om den av de samme grunnene som Cressida misliker den. Den distinkte vokalen, det tette og litt blikkaktige soundet og de repetitive og skarpe gitarfigurene. Kombinasjonen gir Strokes en glassklar egenart, til tross for at de stjeler som ravner fra halve 70- og 80-tallet. Det burde ikke funka, men jeg synes det gjør det til gangs. 

For meg er det en av 2000-tallets aller beste plater, rett og slett. Ikke heeelt perfekt, men både spennende og godt nok til at jeg tar den frem igjen flere ganger i året, og liker det like godt hver eneste gang. 9/10? Ja, tror det.

Skraevadottir
SkraevadottirInnlegg: 20863
04.06.15 11:39

The Strokes er noe av det absolutt verste jeg har vært borti. "Last Nite" er en bra single, men bortsett fra akkurat den låta, er musikken til dette bandet ren tortur. Husker at jeg hørte First Impressions of Earth i forbindelse med en albumstafett eller årets album-tråd her på VGD. Det resulterte i to av de absolutt jævligste timene jeg har opplevd i livet mitt. Makan til ensformig og enerverende musikk har jeg nesten aldri vært borti før eller siden.

stickersonshoes
stickersonshoesInnlegg: 179
04.06.15 13:10
Skraevadottir: First Impressions of Earth

Den er temmelig mye kjipere enn debuten også. Men jeg får ikke kreft av å høre på den heller. Ask Me Anything er en av de fineste låtene da har laget.

Manbitecat
ManbitecatInnlegg: 7941
04.06.15 14:10

Liker debuten godt og har valgt å leve et liv der min virkelighetsoppfatning blant annet består av at bandet ble oppløst etter debuten. Stoler på slakten de andre skivene fikk og lever greit med det.

Granateplet
GranatepletInnlegg: 84
04.06.15 14:22

Har kun hørt denne ene plata av bandet, og liker det godt. Var soundtracket til en periode i livet hvor mye skjedde på en og samme gang. En spennende tid. Bandet bryr jeg meg lite om,  Is This It derimot. 

norball
norballInnlegg: 3110
08.06.15 12:59

Liker Strokes veldig godt, men har forståelse for at mange ikke skjønner poenget.

Vil man absolutt gjøre et siste forsøk, så kan man jo prøve det første soloalbumet til Casablancas ("Phrazes for the Young"), som er fantastisk. Det er også litt mer tilgjengelig

(Innlegget ble redigert 08.06.15 13:03)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg