1001 SONGS-461-STEELY DAN-Peg

461)STEELY DAN – Peg – 1977

Har aldri bifalt Steely Dan’s polerte musikk, og denne her blir altfor glætt. Skikelig kjapp discotakt og en intetsigende vokal melodi gjør at låta blir et eneste stort og langt gjesp. Ikke verdt å si noe mer om dette.

KARAKTER: 4 (av 10)
Neste som omtales: 462)TELEVISION - Marquee moon - 1977

TRYKK HER - HØR PEG

Et særs oppskrytt poporkester. Oser KÆLL av hele greia.

Veldig uenig. Elsker Steely Dan. Denne er dog ikke den beste låten på skiva, men ville gitt den høyere karakter.

Holder nok The Royal Scam som The Dan's beste, selv om jeg elsker alle skivene fra debuten fram til Gaucho. Og, ja, dette er nok den glatteste skiva deres med mest fokus på smooth-jazz, men hva gjør vel det når lyrikken, låtene og musikerne på skiva er så bra? Bare hør på Steve Gadd på tittellåten Aja for eksempel.

Forgjengeren, allerede nevnte The Royal Scam er mye mer rocka, liker derfor denne et hakk bedre, men Aja gjør seg en sen kveld med en whiskey i neven.

Steely Dan er helt konge. De ble riktignok glattere og glattere og Aja er akkurat innafor.

Topographix (og for så vidt andre): Topp tre album fra steely dan?

Mine 3: Pretzel Logic, Katie Lied og The Royal Scam. Fantastiske album!  De var mer som et band på denne tida. På Aja, og senere, er det 30 sessionmusikere i sving på hver låt. Steve Gadd la ned trommer f.eks. i januar. Så kom en annen trommis og la på symbaler i mars. Så kom en tredje verdensklasse trommis i juli og la på hi-hat. Osv. Osv.. Pefeksjonismen ble litt i overkant og musikken mistet nok noe underveis. Etter min mening. Etter Aja er det så kjedelig smooth jazz at jeg ikke orker å høre på.

Jeg synes at både Aja og Gaucho er ganske imponerende plater. Den perfeksjonismen har jeg aldri tenkt over som et problem. Vanvittig bra rekke med plater. Vanskelig å velge tre, men førsteplass er soleklar.

1. The Royal Scam, 2. Gaucho, 3. Can't Buy a Thrill