Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

CGFOPPS-65-74-ROBERT CALVERT-Capt.Lockheed.....

NYTT TEMA
cressida1

Innlegg: 19099
cressida1
02.02.16 05:44

 

Da begynner det å bli lenge siden jeg plukket fram en skive fra Oppsamlingsheatet til Cressida's Glemte Favoritter(CGF), altså de som falt utenfor min Topp 300 albums gjennom tidene, men likevel må oppleves.........Denne lista består av 80 skiver, og vi er i dag kommet til nr 65.

 

 

ROBERT CALVERT – Capt Lockheed & the starfighters – 1974

 

Så er vi kommet fram til et unikt album, i mine øyne. Calvert var jo vokalist i Hawkwind på den tiden(1974) etter at han kom fra Catapilla, hvor han egentlig spillte sax, på to fenomenale skiver gitt ut på Vertigo og verdt en haug med monitas i dag. Men i Hawkwind spillte jo Nik Turner sax, så da ble det mest vokal jobbing på Calvert, noe han fikset unikt bra sammen med Dave Brock og Lemmy(mens han ennå var med).

 

Men så kom altså dette konsept-albumet som spinner rundt bestikkelses-skandalen rundt den amerikanske flyfabrikken Lockheed på 60-tallet. Hvor han sammen med noen av sine medsammensvorne Hawkwind-kompiser, også hadde fått med seg Arthur Brown.

 

Skiva burde kanskje hatt plass blant de 300 beste albumene gjennom tidene, sett med mine øyne, men havnet på en eller annen mystisk måte utenfor lista. Dessverre døde Calvert så altfor tidlig i 1988, bare 43 år gammel.

 

Første spor er ”Franz Josef Strauss”, rett og slett en oppstart med brummende bilmotorer, militære korps og den tyske forsvarminister Strauss, som i 1958 river seg i håret over hvor dårlig stilt det er med det tyske ”Luftwaffe”. En herlig, åpning på skiva, som umiddelbart pirrer nysgjerrigheten….what’s next….

 

….og det er ”Aerospaceage inferno”, en fantastisk låt som trer ut fra intet med effektene fra introsporet. Her dundrer grooven inn for fullt i en straight, utrolig fengende rock’n’roll rytme. Makan til driv skal man leite lenge etter. Og her går foten til du får krampe. Man kan kanskje si i beste Hawkwind-stil, men ørlite ”snillere” og mer ”røddig sound”. Man kan nok si at låta er monoton(som hawkwind også var på den tiden), men du verden deette svinger så man omtrent detter av stolen(om man sitter).

 

”Aircraft salesman(a door in the foot)” er en bindelåt med samtale mellom tidligere nevnte Strauss og salgs-representanten for Lockheed; en herlig dialog mellom Viv Stanshall og Jim Capaldi fra Traffic som spiller salgs-agenten. Ogf så drar vi bare rett inn i……….

 

”The widow maker”, en ny fantastisk drivende låt i humpende takt, som godt kunne vært plukket rett fra en Hawkwind-skive. Backingen ligger litt ”ullen” i bakgrunnen, mens Calverts røst er klar og tydelig oppå. Nik Turners sax ligge rbak og gviner på lett kjennelig vis, mens Lemmy ruller av gårde på bassen. Nok en låt som beviser at denne skiva faktisk burde hatt plass i rockehistoriens topp 100 album, i hvert fall min egen.

 

Bindelåt, eller skal vi kalle skuespill igjen…”Two test pilots discuss the Starfighter’s performance”. Fornøyelig samtale, rett og slett, Calvert og Stanshall. 

 

Så følger en av skivas store låter, ”The right stuff” som også Hawkwind ”adopterte” i sine konserter, både med og uten Calvert. Straight og monoton denne også, på 2 grep(+ en liten sprett opp) rett og slett. Men uhyre fengende, sånn at foten går og går. Ganske sped låt som kunne gått rett inn i punkens verden 3 år senere. Gitarer og pianoer og andre lydeffekter ringler rundt i lydbildet.

 

”Board meetingg(seen through a contract lense)” er en ny artig “mellomlåt”. Skriking og skråling I bakgrunnen rundt møtebordet, mens to stk forhandler seriøst over bordet I forkant.

 

Siste låt på LP’ens side 1 er en virkelig favoritt, nemlig ”Song of the gremlins Pt 1” hvor Arthur Brown med sin særegne stemme får lov til å boltre seg.

 

Starter med rullende pianochorder, før Arthur faller inn med litt sånn creepy, halvt hviskende, men intens vokal. Låta svever av sted med eksplosjoner og spede Farfisa-toner i bakgrunnen. Så plutselig drar Eno i gang en skikkelig synkopert funkytrytme på synthen sin og Lemmy og Simon King kjører i vei taktfast så det holder. Herlig creepy låt!!!!

 

Side 2 innledes med nytt ”skuespill”, ”Ground crew(last minute reassembly before take off)”.  Over 3 minutter med morsom konversasjon på “verkstedet”. Avsluttes med en skikkelig eksplosjon etter uttalelsen: Germany knocket out!!.

 

”Hero with a wing” er utrolig stemningsfull med bassansatser fra Lemmy og Enos synthefffekter som pakker seg rundt Calvert litt skotsk-aktige vokal, med skarpe r’er. Herlig behagelig låt!!!

 

”Ground control to pilot”, er et nytt bindespor, hvor Stanshall gir piloten Calvert instrukser på mengder av stoffer som skal finnes i flyet.

 

SÅ bare gviner vi inn i ”Ejection”. På lik linje med ”The right stuff” så drar denne av gårde i straight driv med gjentakende gitar-riff. Monoton vokal også fra Calvert i beste Hawkwind-ånd, og man kan simpelthen ikke sitte still emed foten her. Kings trommer drar deg bare inn i rytmen. Ultrasaftig låt med en herlig gitar-solo underveis.

 

”Interview” er rett og slett en samtale mellom gubben som vil bli en Starfighter-pilot. Og ”personal-sjefen”. En fornøyelig konversasjon hvor den lidenskapelige ”søkeren” Calvert og ”recruiting officer” Jim Capaldi.

 

”I resign” er en korting på under halvminuttet hvor tittelen blir gjentatt av 4-5 stemmer, og samstemmigheten til slutt synger ut ”I wanna go on a holliday”.

 

Så dukker Arthur Brown opp igjen i ”Song of the gremlins(Part two)”. Creepy og dundrende låt som kunne vært tatt rett ut fra Arthurs album”Galactic zoo dozier”. En fantastuisk eksplosjon av en låt som etter hvert glir over i en vakker svevende space-låt med synther som blipper rundt, for så igjen og gli over i kakofoniens kaos, hvor Nok Turner bare vrdir ut toner av saxen sin mens Arthur og Robert skriker ut sin frustrasjon i hver sin kanal.  Herlig!!

 

Siste ”bindelåt” er ”Bier Garten”. Og her er det party-party med klirring av glass og mannsang inntil Von Trippenhof bryter inn og roper på gebrokken engelsk ”Does anybody want to buy a starfighter”.  Da stilner det.

 

Siste låt er utrolig vakre ”Catch a falling starfighter”. Låta er stemningsfull så det holder, begynner veldig svakt med dommedagstromme og svevende synth som sniker seg inn fra intet. Herlig harmonivokal mellom Calvert og 3-4 av de andre gutta, mens bombesmellene høres langt i bakgrunnen. En herlig avslutning på en magisk skive rett og slett.

 

Denne skiva er bare et must for samtlige Hawkwind-fans.  Rett og slett en nytelse fra begynnelse til slutt.

 

 

 

 

 

cressida1

Innlegg: 19099
cressida1
03.02.16 09:34

Jusses, er det ingen som har noen mening om Calvert og Hawkwind ehr??

Klikk for å gå tilbake til toppen