Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

CGF NR 85-BLACK SABBATH-Vol 4-72

NYTT TEMA
cressida1
cressida1Innlegg: 19058
05.06.18 16:22

 

Nytt lite steg oppover CRESSIDA'S GLEMTE FAVORITTER - NR 84 DENNE GANGEN BLANT CRESSIDA'S TOPP 300 ALBUM GJENNOM ALLE TIDER.

84)BLACK SABBATH- Vol 4 – 1972

 

Sabbath igjen, og noen stusser kanskje på at jeg setter denne høyere enn «Paranoid» og det er vel egentlig litt tilfeldig, for forrige gang jeg laget en liste, så var denne bak. Det er de to som kniver om å være den nest beste Sabbath-skiva. Hvem den alle rbeste er vil dere få servert etter hvert.

 

Skiva innledes best mulig, nemlig med «Wheels of confusion». Den svevende/glidende og krystallklare introen er bare himmelsk, før man går over i en sugende, lett huskende takt med drønnene fra Iommis gitar ledende. Ward spille ren slags synkopert trommerytme og «romler under» mens Butlers bass fyller opp bakrommet med blytunge rullende toner. Så er det bare for Ozzy å ligge oppå og kose seg med vokalen. Som med de fleste andre Sabbath-låter, utrolig variert i oppbygging og tempo, for plutselig stopper man og Iommi kjøre ri vei et kjapt riff som drar med seg de andre og man ser nesten for seg en som løper; flykter fra ett eller annet inn i solnedgangen. Det er definitivt aldri kjdelig å høre på en Sabbath-låt, for det skjer noe hele tiden. Avsluningssekvensen er helt kanon, med det «jagende drivet» og Iommis fantastiske solo! Mega-åpning!!!

 

«Tomorrow's dream» er blytung fra start direkte inn i en suggerende, småsynkopert rytme. I kjent stil ruller Geezers bass «helt på egen hånd» under, mens fuzzveggen til Tony fyller lydbildet. Det litt svevende mellompartiet er uhyre herlig og vi bare flyter av gårde. Låta e rikke så lang, men du verden så fengende og massiv.

 

Så følger en låt som gan meg fullstendig frysninger første gang jeg hørte den, og fremdeles gjør det, nemlig fantastiske «Changes». Det stille pianoet fra start setter standarden og da Ozzys fantastske røst og mellotronen faller inn skal fanden ha takk. Den ekkobelagte vokalen og de svevende mellotron-chordene i dypet i bakrommet fulle av klang er fullstendig magiske.Fy fader for en låt!!! Går ALDRI lei denne her!!!

 

«FX» er en liten elektronisk «snutt» for liksom å introdusere side 1's siste låt Artig effesak, som sies dukket ut av det store intet da korset Iommi hadde rundt halsen kom boirti strengene på gitaren han ssom hadde full ekko på, og laget disse artige ekkolydene – i komplett hasjrus står det at lesa.

 

Siden avsluttes altså av «Supernaut». Ward «teller opp» med en skikkelig rullende hihatrytme før Iommi bare øser ut igjen og får med seg Butler i neste runde. Her blir man sittende og nikke/gynge til den store gullmedaljen. Megacatchy groove og så massiv så det halve kunne vært nok!! Ozzys stemme blir liggende litt tilbaketrukket i lydbildet, noe som passer perfekt!!

 

Første låt på B-sidne er «Snowblind» som er min favoritt på skiva. Blytung og seig intro som leder os sin i en tung, huskende groove hvor man klart blir sittewnde å rugge til. Etter en runde svever grooven litt ut og vi får et parti som er, om ikke rytmeløst så i hvert fall veldig flytende, før Iommi kjører i gang en seig solo, før vi igjen husker tilbake til åpningsgrooven et lite minutt, for plutselig drar man inn i en romlende blytung groove, for så nok en gang å falle ned på åpningsgrooven igjen, med en lag svevende gitarsolo.

 

«Cornucopia» er låta som holdt på å sende Bill Ward til helvete og tilbake igjen, ettersom han på den tiden hadde store problemer med sitt ekteskap, og dermed hadde kasta i seg en masse dop i en pause(som han hadde mange av) og faktisk ikke fikk til å spille det han skulle på denne låta, og dermed nærmest ble mobbet av de andre gutta, inntil han endelig fiksa det. Han frykta faktisk da at han skulle få sparken. Det holdt en periode på å gå riktig galt. Ward var stupfull en dag, og de andre gutta fant han naken på rommet sitt, sovende og etter å ha funnet noen spraybokser med gull-lakk dekket de han fullstendig med gullfarge. Ward hatet låta pga de vanskelige partiene, selv om han fiksa det til slutt. Låta er så blytung at på introen trur man nesten høytalerne skal blåse tvers gjennom gulvet, før vi kjører over i en kjapp groove hvor det åpen bart vanskelige trommepartiene ruller og ramler. En utrolig fengende groove detta her, med litt smått jazza preg. Nok en glitrende låt!!

 

«Laguna sunrise» er et vakkert stykke musikk. Her spiller Tony Iommi duett med seg selv, en akustisk gitar i hver kanal med strykere liggende vakkert midt mellom dem. Her er «frysningsfaktoren» definitivt høy. Rett og slett en bortgjemt perle dette her, som gir lytteren litt pusterom mellom «metall-slagene».

 

«St Vitus dance» er også en svært spesiell låt. Korting på 2 1/2 minutt som bare «danser» avgårde fra start. Etter den instrumentale introen, sløyer man ned rytmen til en skikkelig stampende og synkopert groove på verset. En herlig «lett» låt, som bygge ross opp mot skivas avslutning og klimaks «Under the sun». Låta har en megablytung intro, så seigt og langsom at man kommer nesten ikke framover, før plutselig Tony river over i en rullende groove og får med seg Geezer etter èn runde. SÅ er det bare å stampe i vei med foten. Etter to runder med vers og river han så i en oppgang og kjører over til et ultrakjapt straigth riff og her er det bare å henge på med både fot og kropp. Bill Ward driver av gårde med trommene. En himmelsk herlig gitarsolo, før vi igjen drar tilbake til den huskende/rullende grooven. Avslutningen på låta er bare fenomenal! En eviggående nedgang som går og går mens Iommi speller en herlig solo oppå; en gitar i hver kanal. Rett og slett en fantastisk avslutning på denne skiva, etter min mening Sabbaths nest beste!! Opplest og vedtatt!!

 

TriRyche
TriRycheInnlegg: 553
06.06.18 10:32

Vol.4, kun slått av Master of reality!

NoobSaibot
NoobSaibotInnlegg: 8436
08.06.18 17:48

Etter min mening den svakeste av Black Sabbaths seks første. "Under The Sun" er til gjengjeld en absolutt koloss som tåler sammenligning med alle andre Sabbath-låter jeg har hørt, og er min favoritt av Sabbaths avslutningsnumre. En kandidat til tidenes avslutningsnummer på noe musikkalbum for min del.

vadefugl
vadefuglInnlegg: 40756
13.06.18 08:12

Lytter på plata nå. Lenge siden sist. På tide med litt hard musikk etter å ha hørt utelukkende på pop på radioen.

cressida1
cressida1Innlegg: 19058
14.06.18 06:24
TriRyche: Vol.4, kun slått av Master of reality!

Det er helt riktig Tri ;)

 

Kumite
KumiteInnlegg: 5849
02.07.18 02:08
TriRyche: Vol.4, kun slått av Master of reality!

De 6 første Sabbath platene er for min del suverene plater. 

(Innlegget ble redigert 02.07.18 02:09)

Biff_Byford
Biff_ByfordInnlegg: 8073
02.07.18 06:00

Ikke lett å rangere Sabbath sine første plater. Men tror også jeg setter Master først og så vol 4. Det som er lett er å sette 10/10.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg

Andre tjenester