Enda mer:
Han tripper rastløst med foten under bordet. Øde Nerdrum har Tourettes syndrom, en lidelse som blant annet kjennetegnes av ufrivillige bevegelser.
– Jeg hadde en del tics før, men jeg har funnet noen teknikker for å undertrykke dem. Det var verre da jeg var yngre.
– Hvordan har du klart det?
– Det handler egentlig om å få ut overskuddet av energi, både fysisk og i overført betydning, og det er mange måter å gjøre det på. For meg har det fungert å stramme muskler nærmest umerkelig, jeg lever fint med dette nu.
Han tygger ettertenksomt på en vaffel. Vil skjenke mer kaffe, men kanna er tom.
– Det finnes mange grader av fenomenet, men felles for de fleste av oss er at vi ticser mindre når vi har det bra, og mer når vi føler oss ensomme i verden.
Skoleåra var tøffe.
– Jeg ble ertet og latterliggjort for mine fakter, og det var også noe fysisk mobbing.
– Hva har mobbinga gjort med deg?
– Den har ført til at det tar lang tid før jeg aksepterer et vennskap, og det er nok fordi de jeg trodde var vennene mine mobbet meg.
– Det må ha vært vondt?
– Ja, som barn var det vanskelig. Biologisk sett kan man argumentere for at det er mobbeofrene som er problemet, at det er de svake som må skyves vekk helt hjerteløst. Samtidig tror jeg på psykologer som mener at mobbing ikke finnes, at det vi kaller mobbing er en dominansekamp mellom to sterke individer. Som i en ulveflokk med alfa og omega.
– Som barn er det ikke lett å se det sånn?
– Jeg har aldri tvilt på at jeg er enestående.
– Fortalte foreldrene dine deg det?
– Nei, aldri. Men jeg har foreldre som har vært i kamp, de har virkelig kjempet, de legger seg ikke ned og gråter når det stormer.
Lyset skinner inn gjennom vinduet og får ham til å likne en sortkledd engel. Sitt livs første kamp vant han på sykehuset for alle disse årene siden. Siden har han fortsatt å kjempe.
Han lener seg fram over bordet, ser ut som om han skal fortelle en hemmelighet.
– I min familie er det faktisk litt status å ha blitt mobbet.
Han smiler forsiktig.
– For hva er livet egentlig verdt, om man ikke kjemper for sin tilværelse?
Verden hadde vært et bedre sted med flere som Øde.