Takk og farvel til Den frie vilje

Som  man roper i skogen, får man svar. 

Helt riktig!  I ly av såkalt frihets prat, ligger et enormt behov for å kontrollere. 

Her

Jeg kjøper ikke frihetsidealet som liberalismen forfekter om at individet skal være fri til å gjøre hva man vil så lenge det ikke skader din neste.

Jeg innser at det å leve i et samfunn nødvendigvis må innebære en rekke restriksjoner i min personlige valgfrihet for at samfunnet skal fungere optimalt til det beste for oss alle. Det å måtte innordne seg ordninger ut i fra felleskapets behov er en pris man må betale for å leve i et samfunn/sivilisasjon. Alternativet, å leve uten et samfunn, kan sammenlignes med å leve som en eremitt i ødemarka som må egenhåndig besørge alt han trenger i sitt liv. Det frister svært lite. 

Frihet for meg blir derfor frihet til å kunne påvirke og ha medbestemmelse over hva som skal være felleskapets lover, regler og ordninger. Dvs. at samfunnet skal styres politisk i et demokrati hvor de som bestemmer fellesordningene står til ansvar overfor velgerne i valg. Frihet for meg blir derfor en sterk stat i et liberalt demokrati.  

Ergo blir det et paradoks i mine øyne at mange liberalister tror at det å redusere statens makt og overlate beslutningene til et konkurranseregulert marked setter individet fri. Er det noe som er ufritt er det å måtte innrette seg etter konkurransens nådeløse krav. Den som må innrette sitt liv og hverdag for å hevde seg i konkurransen om å få den utdanning man ønsker seg, få og ikke minst beholde en jobb og mye annet i livet, er alt annet enn fri. Den er underlagt et evig jag etter å vinne opptak, anbud, kontrakter, oppdrag,  etc.  Og i motsetning til politisk bestemte forordninger stiller ikke markedet til valg. Den som lever i en konkurransestyrt hverdag har ingen mulighet til å påvirke kravene som stilles til en. 

 

Så svaret på ditt spørsmål blir at så lenge restriksjonene/forbudene er politisk bestemt er jeg villig til å godta  mye så lenge jeg ser samfunnets/fellesskapets behov for dem. Og hvis jeg ikke liker dem vil jeg bruke stemmretten og ytringsfriheten min til å forsøke endre de. Åkene som konkurransesamfunnet kaster på meg er jeg ikke villig til å akseptere, men jeg innser at jeg må underkaste meg dem. Jeg ønsker og trenger å klare meg i yrkeslivet. 

Det er da merkelig hvor farlig "Big Data" er når man pålegges å gjøre noe av staten, men ellers er det fritt fram med bruk av Trumf og Coop kort i noen butikker, og medlems apper i andre.

At man ukritisk laster ned apper som ber om posisjons data som kan deles med alt fra klokkeprodusenter til næringsliv.

Apper som utveksler data med din godkjennelse som Facebook og twitter som ikke bare viser ser hvor du er, men samtidig tjener penger på selge personopplysningene og handlevanene dine til andre.

Google som er verstingen når det gjelder å dele alle klikk du gjør med de som ønsker å selge deg alt du har klikket på fra leiligheter til Remas denne ukens tilbud.

Faren er ikke myndighetenes mulige overvåkning av strømmåleren din, faren er folks fullstendige mangel på kritisk sans når det gjelder mobilbruken spesielt og dataene man legger fra seg generelt.

@ Trondheim 

Du godtar restriksjoner hvis de er politisk vedtatt og er villig til å gå langt hvis du får en godbit(utdannelse) selv om du mister friheten eller må angi andre for å få dine goder? Hva med integritet?

Det vi gir fra oss får vi aldri igjen. Mennesket er ikke en stats eller et selskap sin eiendom. Frihet er noe vi er født med. Den kan ikke en stat eller Big tech selskap sjekke deg.

 

 

Det er ikke akkurat hva jeg skrev, eller i det minste prøvde å skrive. 

Det jeg sier er at når man er del av et samfunn må man finne seg i en del restriksjoner i din individuelle frihet. For å sette det på spissen, om jeg skulle få lyst på kona di er det ikke greit om jeg bare forsyner meg.

Vi må ha lover, regler og fellesordninger som regulerer hva de enkelte individer kan og ikke kan gjøre på nær sagt alle aspekter i våre liv for at samfunnet skal fungere og bli et godt sted å leve for alle. Dette betyr ikke at jeg vil godta hva som helst. Jeg skal se nytteverdien i ordningene før jeg hører etter og adlyder dem. 

Videre skrev jeg at jeg vil foretrekke det høyresiden kaller formynderstaten fremfor deres alternativ for frihet fordi den er en illusjon. Den som er utsatt for konkurranse om jobb, utdannig og andre nødvendigheter for å lykkes og leve gode liv er ikke i nærheten av å være fri. De er underlagt konkurransens nådeløse regler og krav. 

Den frie vilje finnes ikke!

Store Mamma  vil no vera litt snill med dei lydige borna sine og letta litt på husarresten. Som den store barenoppsedar  ho er, må sjølvsagt det same gjelda for alle. Skal det verta slutt på skjenkestopp i Lakselv, må det  også verta det  i Oslo. Difor kan ho ikkje gjera noko med det  enno. Men når det gjeld andre letter, skal sjølvsagt borna vera takksame og hylle den store Mamma. Ho veit best ho har dei store coronamedi på si side. Og dei skal ein jo også tru på. .  

Store Mamma  vil no vera litt snill med dei lydige borna sine og letta litt på husarresten. Som den store barenoppsedar  ho er, må sjølvsagt det same gjelda for alle. Skal det verta slutt på skjenkestopp i Lakselv, må det  også verta det  i Oslo. Difor kan ho ikkje gjera noko med det  enno. Men når det gjeld andre letter, skal sjølvsagt borna vera takksame og hylle den store Mamma. Ho veit best, ho har dei store coronamedia på si side. Og dei skal ein jo også tru på. .  

Le Conseil d'Etat - eit organ som skal overvaka styre og stell og brot  på Grunnlova  i Frankrike - har  oppheva regjerinspåbodet  om avgrensing av gjesting i heimen som eit alvorleg åtak på retten til eit normalt familieliv. Covid kan ikkje brukast  som grunn. Eit slikt organ burde vi også få i Noreg. 

Har hørt at man i diktaturet Norge også tvinges til å bruke setebelte i bil. Stemmer det?