Enig, siden jeg byttet til Haibike SDURO Trekking i sommeren 2019 har jeg opplevd at det gikk veldig bra med elsykkelen som vist seg å være av høy kvalitet, selv om det er tre lite akilleshæl en burde være obs på; for det første er de interne komponenter i SDURO-sykkelen mer skrøpelig enn på eldre og billige elsykler og kan ikke tåle meget røff behandling med fall og bulk; for det andre elsykkelen kan brukes i kulde med lavere batterieffekt, men begynne å "hoste" på lavere enn 10 kuldegrader - så den må slås på gjentatte ganger. Den tredje er lading, jeg oppdaget at det kunne ta for lang tid hvis stikkontakten er med lav effekt, til min frustrasjon kunne det ta få minutter å når 10 % i mitt hjem - mens det kan ta 20 minutter eller mer for å oppnå 10 %. Bensinstasjoner har enten for dårlige ladingsmuligheter eller rett og slett ikke anlegg for kraftig strømbruk. Vi trenger ladestasjoner for elsykler som i Tyskland.
Elsykkelen kan når veldig langt så lenge det ikke er krevende terreng og når man er energigjerrig, en sterk syklist kan lett sykle i 15-20 km/t med motoren avslått på flat lend i lang tid. På det lengste nådde jeg 220 km i løpet av et døgn, og hadde 50 % igjen da jeg måtte gi opp av utmattelse i regnvær etter mørket senket seg. Men elsykkelen tåler alle underlag så lenge det er preparert, og kan ikke brukes på myk grunn som gressplener pga. vekten - så stisykling er uaktuelt. Litt for mange skogstier er så nedslitt at man kommer over røtter, steinheller og store løsstein som oppdaget i Nordmarka, Oslo. Gaffeldemping er viktig i møte med røff vegunderlag ute på landsbygda.
Det er forresten viktig å ikke ha drag når man startet, da jeg for mange år siden prøvd en elsykkel da det ennå var nytt, var det et stort problem med bråstart hver gang man skulle trå på nytt - det var ikke behagelig, og elsykkelen måtte returneres. Elsykkelen jeg nå bruker, har ikke denne ulempen ved at den starte normalt.
Batteriet på elsykkelen blir raskere utladet jo mer ytelse man må ha, som å sykle opp i høyden der man må bruke elmotoren for å kunne kjøre behagelig - 800 m er i det meste laget. Jeg for min del foretrukket å rusle oppover for å spare på strøm om det er god tid. Det var hvordan jeg forserte Gjelleråsen mot Oslo, bedre å kaste bort en time enn å miste halvparten av effekten. Ved ruteplanlegging burde man om en vil sykle langt, velge ut disse med minst stigningsgrad. Noen ganger kan det ikke sees på kartet med berg-og-dal vegtilstand eller juv som en må gjennom.
En trenger ikke å ha strømmen på hele tiden når man sykle, om man kan bruke tyngdekraften ettersom vekten betyr at man kan rulle på de meste grunne nedoverfallende veger og hvis en vil sykle i fred og ro med 15 km/t, så lenge det ikke finnes motbakke, kan man bare tråkke på uten å koble inn motoren. Klart å spare 0 % på femti kilometer gjennom terrengsutnyttelse.
Alle elsykler må ha bagasjebrett med tasker ettersom det gjør meningen bak sykkeltur større ved at man kan sykle der andre må bruke bil på mindre affærer. Det er svært praktisk - og det beste stedet for å ha sykkellås med seg. Alle elsykler nå for tiden tilbys med solide og tunge kjettinglås som er umulig å kutte over uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. En slik kjettinglås er på flere kilo. Det er for mange sykkeltyver i Norge som er så skamløst, at de burde piskes alle som en, så en må ha lås med seg - og der kommer tasken inn i bildet.