Skuespiller sammenligner historiker med Trump

Når man trodde at folkene rundt Atlantic Crossing knapt kunne være mer usaklige, så kommer dennne svenske skuespillerinnen ut og mener Bomann-Larsen driver med hersketeknikker og minner om Trump.

– Det er éin person i den norske offentlegheita som har fått gå ut og ha ein lik retorikk som Trump. Når noko har gått han imot ropar han «fake», seier ho.

https://www.nrk.no/kultur/sofia-helin-gar-kraftig-ut-mot-dei-norske-historikarane-1.15344124

Som en parallell til begrepet "utøya kortet" kan man man si at hun dro trumf kortet, eller som det heter på engelsk, Trump card.

Regner med vi vil se en del av det fremover.

Jøss, er det fremdeles folk som er overrasket og sinte over at en tv-serie ikke er ekte? Trodde vi var ferdig med den debatten i 2020.

Det handler ikke om en tv-serie er ekte eller ikke. Det handler blant annet om at samme skuespiller blant annet på Lindmo, som en del av markedsføringen av serien, sa at hun hadde lært så mye om historien hun ikke visste.

Spesifikt nenvte hun at hun ikke var klar over, før hun spilte inn serien, at kronprinsessen åpnet sitt hjem for norske sjøfolk.

Da høres jo ut som om dette var et historisk faktum - og det blir presenert slik. Men det er oppdiktet.

Det var tvert imot den idiotisk framstilte norske ambassadøren (mann) som tok initativ til at at noen norske sjøfolk kunne komme på besøk på dagtid.

At man ønsker å presisere at dette er det historiske faktum skyldes altså, ifølge kritikken, at man ikke ønsker å anerkjenne kvinnenes innsats...

... men så må man samtidig lage fri fantasi og diktning for å få fram kvinnenes innsats, og underslå fakta. Gjøre kronprins Olav til sjal og alkholisert.

Det hele for å få fram kvinnenes innsats... Det er ikke så rart at man må ta i bruk hersketeknikker som å kalle en historiker som har skrevet bindsterke verk med tittelen "Haakon & Maud" for en som oppfører seg som Trump.

Det er helt fint og flott at kvinnenes rolle og viktighet under 2. verdenskrig og i andre perioder kommer bedre fram både i historie og når det skal fortelles gjennom drama.

Men jeg tror ikke fullstendig fri fantasi og diekte løgn tilfører noe bra, verken for kvinnehistorie eller historie. Eller noe som helst. Å lage "fake histsory" for å fremholde kvinner som viktigere på felter de ikke var så sentrale, forstår jeg virkelig ikke poenget med.

Det må da være viktigere å anerkjenen det de faktisk gjorde og anerkjenne viktigheten av også disse områdene, som f.eks. å oppdra barna alene og stelle hus og hjem, i stedet for å dikte opp at de har vært i krigshandlindlinger eller tatt store strategiske beslutninger.

En kronprinsesse hadde kronprinessens plass. Den var ikke i fremste rekke under 2. verdenskrig.

Senest i det siste dokumentarprogrammet om Kongen og Dronningen vår kommer det fram at det langt opp på 90-tallet på stastssbesøk var klart definerte kvinne-program for Dronningen og hennes motpart. Dronning Sonja sa tydelig fra at hun ønsket å være med "der det skjedde", ikke for det, det var greit med besøk hos eldre og kunstinsitusjoner, men hun ville også være med på møter med næringslivet og politikere. Slik er det etter hvert blitt.

Men man kan bare ikke late som om det har vært full likestilling når det ikke har vært det.

Og så spør Hedin om hvorfor noen er så sinte? Jo, fordi dette har vært en av de største historiske satsingene NRK har gjort. Det er brukt mange titalls millioner kroner av våre felles penger til prosjektet. Det er markedsført som en historisk serie. Og så faller hele greia ned som en skinnfell, full av historiske feil, massiv latterlig framstilling av skikkelige folk, for å fremheve andre - i tillegg får serien kritikk på helt generelt grunnlag også. Og de som har laget serien står fram på Norsk tv med et flir.

Tema for debatt i Dax 18 i dag - kan være interssant for de som mener at det som utgir seg for å være et historisk drama bør være noe annet enn fri fantasi.

Jepp. Men det er nok få som mener et historisk drama er fri fantasi. Så hvem du mener det er interessant for er ikke godt å vite.

Nå var det mye stråmenn fra skuespillerne her der de først påstår at noen mener noe for så å angripe dem for det de påstår at de mener.

Men når det gjelder hvilken kongelig person fra Norge som hadde størst betydning under krigen så er det faktisk ikke urimelig å trekke fram kronprinsessen. Hennes gode forhold til Roosevelt ga konstant Norge en bedre posisjon enn hennes mannlige familiemedlemmer kunne oppnå i London.

Slik sett var hun faktisk viktig. Kanskje også viktigere enn sin mann og svigerfar når det gjaldt det internasjonale forbindelsene.

Men det håpløse er når man ikke løper med det hun betydde for Norge og det gode forholdet til Roosevelt men istedenfor forsøker å gjøre det til at hun betydde evig mye mer enn det hun gjorde så ender de bare opp med å undergrave hennes egentlig betydning også.

Hadde de faktisk prøvd å holde seg noenlunde til historiske begivenheter hadde det mer enn nok gitt kronprinsessen høye skussmål og ros for arbeidet hun la ned.

Men istedenfor velger de å kritisere de som påpeker feil med å både påpeke at det er fiksjon og at den visst nok har rørt ved et tabu (hvordan kan en ren fiksjon røre ved et tabu), at kong Olav har hatt en hellig plass som visstnok skulle bli rammet av at de dikter opp ting om hans kone samt at det viser en sterk kvinne som altså de selv mener er en fiksjon. Argumentasjonen deres henger ikke på greip.

Det sagt så var kronprinsessen er svært viktig person, tilfeldigvis kvinne, for Norge når det gjaldt å ha gode forbindelse med den sterkeste allierte nasjonen. Det var rett og slett ingen grunn til å den frie diktningen de foretok seg og den frie diktningen var ikke til det beste for kronprinsessens ettermæle. Det hadde blitt mer ivaretatt av at de holdt seg til virkeligheten.

Akkurat i dette med at hun åpnet huset sitt i Washington for sjøfolk/krigsseilere var faktisk også bekreftet av "faktasjekken" på NRK.no etter sendingen. Jeg var selv overrasket over dette, men regnet med at faktasjekken var riktig. Men så viste det seg at faktasjekken også var feil! Og det kom også fram at det var produksjonsselskapet selv som hadde laget "faktasjekk", ikke NRKs egne folk, slik man skulle tro at det var ut fra hvordan det var presentert.

Dette er bare ett eksempel, men kanskje det tydeligste, og det mest interessante, ettersom Hedin altså selv brukte dette eksempelet i Lindmo der hun la ut om hvor mye historie hun hadde lært...

Så å stå for sannhet og historisk korrekthet er blitt å ta en Trump? Når man trodde at man ikke kunne høre mer før ørene falt av så har man igjen fått bevist at ørene tåler også dette sprøytet.

Det er ingen tvil om at serie-skapere har funnet ut at kongefamilier er uten noen form for vern og dermed kan de dikte helt fritt om historiske personer. I motsetning til The Crown var denne norske varianten også elendig laget, platt med elendige skuespillerprestasjoner.

Jøss - fint argumentasjon fra denne utlendingen fra UiS... "mange mener serien har vært underholdende"... Strålende argumentasjon! "I kraft av hennes INTIME forhold...."

Alle oppdiktede historiene - er altså et "frisk pust" til 160 millioner kroner.

Rem rolig og saklig. Det virker som han også synes de første par episodene var bra. Men hovedpoenget hans er at det ikke er god feminisme å dikte opp historier om ting hun ikke har gjort.

Og mer om dette på Dagsrevyen!

Jeg tror at uttrykket "hitling" ganske snart blir avløst av "trumping". Hvis man sier at noen oppfører seg som Trump eller er like vanvittig som Trump har man tapt diskusjonen. Det blir for drøyt.

Mistet all respekt for Sofia Helin som menneske. Hun er nok vel vitende om hva hun har vært med på av fri dikting av en alvorlig situasjon i krigsårene. Men hun er svensk, og tro meg eller ei, så er alle svensker jeg kjenner helt uvitende om WW2 og den historien. De lever i et nøytralt land og har ingen forståelse av 2. verdenskrig annet enn at det var litt snaut med matvarer av og til.

Stavangerfyren var helt dustete. Rem var saklig og fin. Det gagner ingen kvinne i verden at Märtha blir fremstilt fake. Märtha var kun Märtha og var godtatt av den norske befolkningen som hun var. Ingen superkvinne, men helt okei.

Det er søppel når de forsøker å forfalske historien på denne måten. Jeg mener filmen om Kon-tiki er søppel også av samme grunn. De måtte jo gjøre en av gutta til et svart får for å "spice" opp filmen.

Ja, hun framstod som direkte tåpelig i det lille klippet som ble vist på Dagsrevyen i alle fall. Hvis man først skal begynne å snakke usaklig om hvorfor folk er engasjerte, så kan man jo lure på hvorfor svenskene ikke er stolte over sin egen innsats under siste krig..

Rem var forbausende rolig og saklig. Det er jo veldig greit å være det når kritiken til de grader blir så latterlig og tåpelig. Beint ut uintelligent og uopplyst.

Dette med kvinneperspektivet kan jo være interssant å diskutere nærmere hvis det er viktig. Som påpekt ble jo andre kvinner i serien helt klart undervurdert og til dels fikk de et feilaktig stempel.

Som Rem antydet i går, der er jeg på linje med ham, for jeg reagerte først når serien "tok av" med fri dikning. De første to episodene likte jeg godt og de virket realtivt realistiske, selv om den der kjøringen gjennom bommen ved grensen var litt latterlig, så er det slikt man kan akseptere. Men når det tar av med sjalusi, drukkenskap, overdriven intimitet med en mann som er graven nær og fri dikting om veldig mye, så faller jo serien totalt gjennom for seriøse seere.

Hvis man skal lage en serie som bare skal være "underholdning" trenger man ikke bruke 100 millioner av skattebetalernes penger.

Og dessuten så trekkes jo Kong Olav delvis ned i søla her, og jeg synes det er dårlig gjort å lage underholdning av faren til vår sittende Konge.

Jeg synes det er rart at folk er så hårsåre når det gjelder krigshistorien. Hva med tusener av filmer - a la Hollywood - om alle slags historiske forhold som man sluker rått? 

En eller annen figur har sagt at historien viser hvem som har hatt makt til å skrive den. Det går også en historie om Churchill hvor han blir spurt om hvordan han tror historiens dom vil bli. Den vil bli bra, svarte han, jeg har nemlig tenkt å skrive den selv. Det gjorde han og svenskene ga ham nobelprisen i litteratur.

Debatten om denne serien er storm i et vannglass. Jeg forstår ikke at seriøse faghistorikere gidder å bruke tid på den.

Det er fordi denne typen historiefortelling er en av de viktigste og sterkeste i vår tid. Folk sluker TV-serier. Også historie. Det er veldig mange som bare har et helt overflaktisk forhold til krigshistorien. Uten denne ballasten blir de rett og slett feilinformert.

Da ønsker selvsagt faghistorikere at folk flest skal få mest mulig korrekt bilde av det som skjer. Denne serien viser alt annet enn et korrekt bilde.

Det største sviket er at den ble solgt inn som en historisk film, ikke som en såpeopera med påtatt kvinneperspektiv og direkte forfalskninger.

For 160 millioner kroner kunne man drevet mye interessant historiefortelling på en saklig måte.

Til dette kommer det at serien også selges til utlandet, og det er naturligvis helt på sin plass at man er kritisk til at en norsk serie framstiller det som om det var den norske kronprinsessen (!) som var den viktigste pådrivern bak Lend-Lease...

Skulle norske historikere være opptatt av Hollywood-filmer, er det det du mener her? Jeg vil tro at opplyste mennesker med historisk interesse også vil forsøke å sette seg inn i de faktiske forhold, selv om de kan se en Hoolwood-film.

Oppegående mennesker sluker ikke Hollywood-filmer rått. Det vil jeg påstå.

Det er vel ikke så rart at folk er opptatt av at krigshistorien formidles mest mulig korrekt? Selv om Norge i liten grad var direkte rammet i forhold til mange andre land, så er det fortsatt mange som lever i dag som har opplevd krigen. Det er jo også stor interesse for dette - bøker om andre verdenskrig selger fortsatt meget god. Det er uendelige diskusjoner om Michelets bok om jødene. Her er man også veldig opptatt av å få fram fakta, og at ikke filmskapere eller forfattere skal berike seg på falske fortellinger

Desstuen rører filmen ved Kongehusets historie i stor grad, der Kong Olav fremstilles noen ganger som en overdreven helt med kunnskaper om krigsstrategi, andre ganger som en alkoholisert og sjalu ektemann. Han kunne kanskje litt og han tok seg nok en drink enn eller annen gang, men jeg fostår godt sinnet som krigshelten og Kong Haralds svoger uttrykte i et leserinnlegg om saken. Kong Harald er en mild mann, men jeg vil være forbauset om han ikke er en smule irritert over serien. I alle fall når den har kostet så mye som den har gjort og skal sendes ut av landet, der man ikke kan forvente tilsvarende korreksjoner fra historikere.

For det første er det ikke et godt argument at andre gjør ting som er galt og umoralsk, og jeg vil sjelden bruke Hollywood som moralsk ledestjerne for noe som helst.

Og så er det stor forskjell på å dramatisere og det å fabrikkere historie, og i denne serien er det så mange fabrikasjoner at den aldri burde vært sendt.

Oppegående mennesker sluker heller ikke tv-serier rått. Selv om det er NRK som er produsent. Det vil jeg påstå.

Oppegående mennesker sluker heller ikke denne serien rått. Diktning er diktning og kunstnerisk frihet.

Graden av tilknytning til virkeligheten varierer. Der hvor vi ikke så lett oppdager historiske  feil i fortellingen blir vi lettere lurt. 

Den omfattende norske krigsfortellingen har vært styrt av dem som tok makten i 1945. Det mest effektive grepet her er det som utelates. 

Vårt utdanningssystem skal stå sentralt i vår læring om historien og om kildekritikk. Det burde være robust nok til at denne serien kan betraktes som underholdning og ikke et historisk dokument. Nå har faghistorikere minnet oss på at det finnes diktning i diktningen. Greit nok. Å sammenligne disse med Trump blir skivebom.

Hva synes du om "Kongens Nei"? Eller "dokumentaren" om Max Manus?

Kanskje NRK skulle lage en serie om dette?

Siden jeg er veldig interessert i historie, og særlig norsk, så gledet jeg meg til denne serien. Men jeg droppet den. Rett og slett på  grunn av kritikken som kom før den ble sendt. 

Romantisering av historie i en film er greit, men bruk da heller fiktive personer. Når man velger å bruke en kronprinsesse må man bruke helt andre grep enn det jeg leser blir brukt i denne serien.

Men de oppnår mega reklame ved at den blir diskutert i alle programmer. Kanskje jeg skal se den likevel, for å ha noe mer håndfast å reflektere over.

Vi har så mye spennende historie etter krigen å ta av. Hvorfor ikke en serie om landsfaderen Gerhardsen, og hans grep etter krigen. Der finnes det mye å ta tak i hvis man velger andre kilder enn alle biografier og egne memoarer legges til grunn.

zHva skjedde med 100 000 sovjetiske soldater (krigsfangene) som ble sendt tilbake til Stalin?  Operasjon Asfalt. Taterforfølgelsene osv osv. Fru Gerhardsen og hennes rolle?

Romantisering, med bruk av fiktive personer for å binde historien, men ikke for å ødlegge den.

Kongens nei holder seg til hovedtrekkene i historien men dramatiserer i samtalene mellom kongen og kronprinsen der vi vel egentlig ikke vet hva som skjedde. Dramatiseringen er likevel ikke slik at noen av partene kommer spesielt dårlig ut. Eller framstår som supermennesker.

Max Manus har trekk fra den relativt dårlige amerikanske filmen Pearl Habour. De har selvsagt trukket inn kjærlighetshistorien mye lenger enn de burde men så er jo også mye av kilden her Max Manus sine egne bøker som heller ikke er noen historiske verk.

Men man ser jo hvordan de virker. For noen så er selvsagt Max Manus (filmen) like godt som en historisk korrekt framstilling.

Å dikte en norsk kronprinsesse til å nærmest være kilden til de store grep som USA tok under andre verdenskrig er både håpløs for henne og alle de som faktisk sto bak de grepene

Om noen oppfører seg som Trump så er det henne. Avfeier historiske fakta med hersketeknikk.

Historiefordreiing en masse. Kongens nei, er ei meinigsløyse i eit konstirusjonelt demokrati. Då Trygve Lie i regjeringmøtet  på Victoria Terrasse  natt  til 9. april pr telefon hadde fått den britiske sendemannens lovnad  om engelsk hjelp, overtalte han, Oscar Torp og Terje Wold dei andre til å seia nei til den tyske sendemannnen då han kom med sitt ultimatum. Og sidan gjorde kong Haakon slik han vart instruert. Hambro evakuerte heile kongefamilien til Hamar og sidan den vidare flukta. Kongen var  jamvel innom Sverige der Martha og borna blei verande til dei vart frakta til USA via Petsamo. Kongen og kronpirinsen vart sidan tekne hand om av engelkmennene og frakta til England på eit engelks marinefrty. 

I filmen om Max Manus er det vel underslått at han aldri fekk praktisk krigsrøynsle frå vinterkrigen ii Finland, og det vart  også underslått at  norsk politi reid i brodden for dei tyske styrkane då dei heldt  inntogs/parademarsj  oppover Karl Johan. Det er snart på tide å laga ein film om Heimefrontens mange "heltemodige" likvideringar av sivile i åra 1944/45 - men ein slik film sit nok langt inne. Danskane har vori mykje tøffare i det stykket. Ein film om svenskanes hjelp til nordmenn under krigen er  heller aldri komen. Sverige tok imot heile 44 0000 norske flyktningar - mange av dei svært tvilsame ---- nærast  lukkejegerar.  

Noen åpne spørsmål: 

Hvor mye har ønsket om å vise frem en historisk kvinne betydd for vurderingen av produksjonsstøtte. 

Hvor mye har dette prosjekter med formidling av norsk kulturhistorie å gjøre. 

Jeg synes først og fremst det er uheldig om dette er så tungtveiende mål at man har valgt bort så mye annet for å realisere det (husk at det er mange som ønsker å produsere, men få som får muligheten).

Jeg synes også det er dødskjedelig med alle disse store norske nasjonalromantiske produksjonene som tilbyr utrolig lite; fremfor å diskutere verkene, som verkets form og kvalitet, handler det gjennomgående om grad av historisk korrekthet. 

Ja, møllkuler er jo forbudt å selge...de er farlige, så ja det detter ned som en oppspist skinnfell.

Men, at en serie kan lage så mye tjas, er forunderlig. Det er en TV underholdnings sak, så hvis noen absolutt må bli såra, vær så snill å hold det for dere sjøl.

Lurer hvor verden vil ende med alle disse silkeormene av noen mennesker....?