Landet sovjet på venus?

På astronomi.no så vises det et bilde ifra venera9 eller hva denne romsonden kalles som det står landet på venus på 80 tallet, men i det nyeste illustrert vitenskap så sto det ingenting om dette i et langt stykke om venus. I denne artikkelen i illustrert vitenskap så sto det trinn for trinn hva som hadde skjedd og hvilke sonder som var sendt til og rundt venus. Men kan en landing på overflaten av venus være tilfellet? Er det ikke et ekstremt trykk og en ekstrem temperatur ved overflaten her, og hadde sonden klart seg igjennom den spesielle atmosfæren. Og hvis så er tilfelle, så lurer jeg på hvor lenge sovjet klarte og få signaler ifra venera før den "døde" ut. Og hvorfor har ingen klart og lande på denne planeten siden?


http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/venus.html

Mener russerne satte ned ikke mindre enn to sonder på Venus ja. I hvilken grad de var vellykkede vet jeg ikke.
-----------------------------------------------------------------

- Forøvrig er det min mening at Karthago bør ødelegges.

Cato d.e.

Observation by spacecraft

There have been numerous unmanned missions to Venus. Ten Russian probes have included a soft landing on the surface, with up to 110 minutes of communication from the surface, all without return.
[edit]

Early flybys

On February 12, 1961, the Soviet spacecraft Venera 1 was the first probe launched to another planet. An overheated orientation sensor caused it to malfunction, but Venera-1 was first to combine all the necessary features of an interplanetary spacecraft: solar panels, parabolic telemetry antenna, 3-axis stabilization, course-correction engine, and the first launch from parking orbit.

The first successful Venus probe was the American Mariner 2 spacecraft, which flew past Venus in 1962. A modified Ranger Moon probe, it established that Venus has no magnetic field and measured the planet's thermal microwave emissions.

The Soviet Union launched the Zond 1 probe to Venus on April 2, 1964, but it malfunctioned sometime after its May 16 telemetry session.
[edit]

Early landings
Sketch of Venera-5

On March 1, 1966 the Venera 3 Soviet space probe crash-landed on Venus, becoming the first spacecraft to reach the planet's surface. Its sister craft Venera 2 had failed from overheating shortly before completing its flyby mission.

The descent capsule of Venera 4 entered the atmosphere of Venus on October 18, 1967. The first probe to return direct measurements from another planet, the capsule measured temperature, pressure, density and performed 11 automatic chemical experiments to analyze the atmosphere. It showed 95% carbon dioxide, and in combination with radio occultation data from the Mariner 5 probe, it showed that surface pressures were far greater than expected (75 to 100 atmospheres).

These results were verified and refined by the Venera 5 and Venera 6 missions on May 16 and 17 of 1969. But thus far, none of these missions had reached the surface while still transmitting. Venera 4's battery ran out while still slowly floating through the massive atmosphere, and Venera 5 and 6 were crushed by high pressure 18 km (60,000 ft) above the surface.

The first successful landing on Venus was by Venera 7 on December 15, 1970. It relayed surface temperatures of 455 °C to 475 °C (855 °F to 885 °F). Venera 8 landed on July 22, 1972. In addition to pressure and temperature profiles, a photometer showed that the clouds of Venus formed a layer, ending over 22 miles above the surface. A gamma ray spectrometer analyzed the chemical composition of the crust.

Early orbiters
The Soviet probe Venera 9 entered orbit on October 22, 1975, becoming the first artificial satellite of Venus. A battery of cameras and spectrometers returned information about the planet's clouds, ionosphere and magnetosphere, as well as performing bistatic radar measurements of the surface.

The 660 kg (1,455 lb) descent vehicle[1] separated from Venera 9 and landed, taking the first pictures of the surface and analyzing the crust with a gamma ray spectrometer and a densitometer. During descent, pressure, temperature and photometric measurements were made, as well as backscattering and multi-angle scattering (nephelometer) measurements of cloud density. It was discovered that the clouds of Venus are formed in three distinct layers. On October 25, Venera 10 arrived and carried out a similar program of study.
Pioneer Venus

In 1978, NASA sent two Pioneer spacecraft to Venus. The Pioneer mission consisted of two components, launched separately: an Orbiter and a Multiprobe. The Pioneer Venus Multiprobe carried one large and three small atmospheric probes. The large probe was released on November 16, 1978 and the three small probes on November 20. All four probes entered the Venus atmosphere on December 9, followed by the delivery vehicle. Although not expected to survive the descent through the atmosphere, one probe continued to operate for 45 minutes after reaching the surface. The Pioneer Venus Orbiter was inserted into an elliptical orbit around Venus on December 4, 1978. It carried 17 experiments and operated until the fuel used to maintain its orbit was exhausted and atmospheric entry destroyed the spacecraft in August 1992.
[edit]

Further Soviet successes

Also in 1978, Venera 11 and Venera 12 flew past Venus, dropping descent vehicles on December 21 and December 25 respectively. The landers carried colour cameras and a soil drill and analyzer, which unfortunately malfunctioned. Each lander made measurements with a nephelometer, mass spectrometer, gas chromatograph, and a cloud-droplet chemical analyzer using X-ray fluorescence that unexpectedly discovered a large proportion of chlorine in the clouds, in addition to sulfur. Strong lightning activity was also detected.

Venera 13 and Venera 14 carried out essentially the same mission, arriving at Venus on March 1 and March 5, 1982. This time, color camera and soil-drilling/analysis experiments were successful. X-ray fluorescence analysis of soil samples showed results similar to potassium-rich basalt rock.

On October 10 and October 11, 1983, Venera 15 and Venera 16 entered polar orbits around Venus. Venera 15 analyzed and mapped the upper atmosphere with an infrared Fourier spectrometer. From November 11 to July 10, both satellites mapped the northern third of the planet with synthetic aperture radar. These results provided the first detailed understanding of the surface geology of Venus, including the discovery of unusual massive shield volcanoes such as coronae and arachnoids. Venus had no evidence of plate tectonics, unless the northern third of the planet happened to be a single plate.

Image:Vega lander.jpg The Soviet Vega 1 and Vega 2 probes encountered Venus on June 11 and June 15 of 1985. Landing vehicles carried experiments focusing on cloud aerosol composition and structure. Each carried an ultraviolet absorption spectrometer, aerosol particle-size analyzers, and devices for collecting aerosol material and analyzing it with a mass spectrometer, a gas

[forts]

...and analyzing it with a mass spectrometer, a gas chromatograph, and an X-ray fluorescence spectrometer. The upper two layers of the clouds were found to be sulfuric acid droplets, but the lower layer is probably composed of phosphoric acid solution. The crust of Venus was analyzed with the soil drill experiment and a gamma ray spectrometer. As the landers carried no cameras on board, no images were returned from the surface.

The Vega missions also deployed balloon-borne aerostat probes that floated at about 53 km altitude respectively for 46 and 60 hours, traveling about 1/3 of the way around the planet. These measured wind speed, temperature, pressure and cloud density. More turbulence and convection activity than expected was discovered, including occasional plunges of 1 to 3 km in downdrafts. The Vega spacecraft continued to rendezvous with Halley's Comet nine months later, bringing an additional 14 instruments and cameras for that mission.


www.wikipedia.org (kilde)

Sovjets romsonder var stort sett mislykkede alle sammen. Også de som ble sendt til Mars var stort sett fiaskoer hele bunchen. Sikkert derfor de ikke nevnes i Illustrert vitenskap, et magasin jeg forøvrig tar med en klype salt.

Har hørt en gang at kameralinsa på Venera 13 landet på bakken foran landingsfartøyet akkurat der en probe skulle kjøres ned i bakken. Dermed fikk ikke proben tatt sine prøver, den kunne ikke flyttes til et annet sted på overflaten. Dette så jeg på programmet reisen til planetene som gikk på nrk for noen måneder siden.

Interessant lesning dette her 2juicy, og om endel av de sovjetiske romsondene var mislykkede, så synes jeg det er imponerende og produsere en sonde som på velykket vis klarer seg igjennom den farlige atmosfæren til venus, for så og stå på overfalten i et ekstremt trykk påfølgende av en en varme som brenner og smelter det meste på jord, og ikke minst og stå der i over en halv time og ta bilder før den til slutt brant opp. Det er jo egentlig en bragd og få til noe slik. Sovjet hadde noen kloke hoder innen romfarten.

Bouvet skrev:
"...så synes jeg det er imponerende og produsere en sonde som på velykket vis klarer seg igjennom den farlige atmosfæren til venus, for så og stå på overfalten i et ekstremt trykk påfølgende av en en varme som brenner og smelter det meste på jord, og ikke minst og stå der i over en halv time og ta bilder før den til slutt brant opp."

¤ Det er enkelt å laga utstyr som tåler trykket på Venus. Trykket i havdjupa på jordkloden er MYKJE høgare. Det er temperaturen som er det største problemet på Venus. F.eks. smeltar kameralinser etter relativt kort tid.
__________________________________________________________

Men kombinasjonen her er jo ikke det enkleste utgangspunktet uansett! At sonden klarte seg så lenge på overflaten i 450grader er jo egentlig ikke så verst. Det og bryte igjenom den lumske atmosfæren for så og møte på skyhøyt trykk med pågølgende temperatur, det må jo være et pusslespill. Soden må jo også ha brukt fallskjerm på veien ned mot overflaten på venus, dette synes jeg også og ha lest, eksisterer det noe stoff som kunne vært brukt i denne fallskjermen i disse sykt høye temperaturene?

Det er rett og slett det med temperaturen som er det store problemet. Trykket er som sagt lite i forhold til om ein går under vatn på jorda. Det er sjølvsagt imponerande at dei klarte det, og for så lenge sidan. Det kunne vore artig og visst kva stoff dei brukte i fallskjermen. Eg veit ikkje, men asbest tåler jo ein god del varme.

Ja akkurat det skulle det vært veldig morsomt og visst noe mer om. Men jeg er sikkert på at både russland/europa/usa sitter på store hemmeligheter her, og at de vet endel som vi vanlige sikkert hadde funnet interessant:-). Men idag er det vel i all hovedsak europa og usa som kjemper om bragdene i rommet! Russland virker til og ha orden på romfartsteknologien også idag, men i forholdt til og utforske og sende opp sonder til fjerne destinasjoner så har det blitt atskillig mindre aktivitet nå en det var under sovjetunionen. Virker ihvertfall slik! Men all honnør til det også sovjet/russland har klart opp igjennom tidene, selvom amerikanerne muligens har utført mest bragder.