Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sofen til toalett!!!!

NYTT TEMA
Reiseglading
ReisegladingInnlegg: 261
17.11.10 19:33

Min 5 år gamle sønn har gjentatte ganger brukt sofaen i stua som "toalett". Det vil si at han begynner å tisse på seg, og i stede for å gå på do og bytte klær, så fortsetter han der han  sitter, og blir sittende!!!! Dette er spesielt hvis han ser på barne-TV eller spiller spill, og er opptatt med det.  Han bruker ikke bleie ellers, og legen har ikke funnet at det er noe feil med han.  Nå jeg spør hvorfor svarer han alltid at han "vet ikke".  Og at han aldri skal gjøre det mer.  Men det skjer igjen.  Nå har jeg sendt han i seng, men det jeg lurer på er hvilke metoder jeg kan bruke for å få han til å slutte med dette. Det er greit at han er uheldig å tisser på seg av og til, men det er ugreit at han fortsetter å sitte der til sofaen stinker som et dass!

Jeg har prøvd fornuftige og rolige samtaler på tomannshånd mange ganger, jeg har brukt streng/sint stemme, og jeg har til og med ropt til han i sinne.  Nå har jeg tatt den lengre: og badet, pusset og sendt han til seng to timer før tiden.  Men jeg er veldig usikker på metoden.  Noen som har tips om hvordan man trenger inn til en 5 år gammel hjerne som kun svarer: Vet ikke????

PS. Han har  søsken som aldri har gjort slik, han har ingen diagnose, og han er ikke i en turbulent eller utrygg livssituasjon.

Gideg
GidegInnlegg: 35655
17.11.10 23:44

Siden du vet i hvilke situasjoner uhellene skjer så kanskje ta han på toalettet før det skjer.

Det er fort gjort for barn å glemme seg bort hvis de er veldig opptatt med noe og når uhellet først skjer blir han sikkert flau siden han vet han har gjort noe galt.

(Innlegget ble redigert 17.11.10 23:47)

Gudfaren
GudfarenInnlegg: 42782
18.11.10 23:24
Reiseglading: Min 5 år gamle sønn har gjentatte ganger brukt sofaen i stua som "toalett". Det vil si at han begynner å tisse på seg, og i stede for å gå på do og bytte klær, så fortsetter han der han  sitter, og blir sittende!!!! Dette er spesielt hvis han ser på barne-TV eller spiller spill, og er opptatt med det.  Han bruker ikke bleie ellers, og legen har ikke funnet at det er noe feil med han.  Nå jeg spør hvorfor svarer han alltid at han "vet ikke".  Og at han aldri skal gjøre det mer.  Men det skjer igjen.  Nå har jeg sendt han i seng, men det jeg lurer på er hvilke metoder jeg kan bruke for å få han til å slutte med dette. Det er greit at han er uheldig å tisser på seg av og til, men det er ugreit at han fortsetter å sitte der til sofaen stinker som et dass! Jeg har prøvd fornuftige og rolige samtaler på tomannshånd mange ganger, jeg har brukt streng/sint stemme, og jeg har til og med ropt til han i sinne.  Nå har jeg tatt den lengre: og badet, pusset og sendt han til seng to timer før tiden.  Men jeg er veldig usikker på metoden.  Noen som har tips om hvordan man trenger inn til en 5 år gammel hjerne som kun svarer: Vet ikke???? PS. Han har  søsken som aldri har gjort slik, han har ingen diagnose, og han er ikke i en turbulent eller utrygg livssituasjon.

Sønnen min sluttet med bleier da han var 3 år. 
Og slik som din sønn så tisset han på seg noen ganger. Og som du sier så var alltid svaret "Jeg vet ikke" da jeg spurte hvorfor. Men så lærte vi oss det at vi skulle mase på han. 
Gikk det en time uten han hadde vært på do, spurte vi: "Må du tisse?" Han svarte alltid nei, men etter å ha gått en stund satte vi han på doen. Innimellom ble han sinna, og sa han måtte ikke tisse, og begynte å gråte. 
Men etter 4 sekunder kom tisset. Og han var overlykkelig der han satt. 

Så rådet mitt er å mas. Mas, mas og atter mas. 
Og ikke minst! SKRYT når han har tisset på doen! 

Neith
NeithInnlegg: 18690
18.11.10 23:34

Be han tisse før han får lov å se barne-tv eller spille spill. Da blir det på en måte belønning for å ha vært flink og tissa på do.

NinjaSith
NinjaSithInnlegg: 1158
19.11.10 00:29

Min 5 år gamle sønn har gjentatte ganger brukt sofaen i stua som "toalett". Det vil si at han begynner å tisse på seg, og i stede for å gå på do og bytte klær, så fortsetter han der han  sitter, og blir sittende!!!! Dette er spesielt hvis han ser på barne-TV eller spiller spill, og er opptatt med det.

> Hva med å angripe problemet før det blir noe?

Jeg har prøvd fornuftige og rolige samtaler på tomannshånd mange ganger, jeg har brukt streng/sint stemme, og jeg har til og med ropt til han i sinne.  Nå har jeg tatt den lengre: og badet, pusset og sendt han til seng to timer før tiden.  Men jeg er veldig usikker på metoden.  Noen som har tips om hvordan man trenger inn til en 5 år gammel hjerne som kun svarer: Vet ikke????

 

> Dette får meg til å lure på¨om dette er et tulleinnlegg.. Metoden din fungerer svært dårlig..........

Tyaces
TyacesInnlegg: 1081
19.11.10 10:35

Du må mase på han hele tiden, og siden det kun skjer der så må du være på høgget. Hele tiden. Til han skjønner tegninga.

tikk
tikkInnlegg: 26778
19.11.10 12:11
Reiseglading: Noen som har tips om hvordan man trenger inn til en 5 år gammel hjerne som kun svarer: Vet ikke????

Noen som har hørt om barn som gjentatte ganger tar på en varm ovn eller kokeplate? Ikke? Gi ungen et dask på rumpa så er du kvitt problemet.

ElisaWest
ElisaWestInnlegg: 370
23.11.10 15:30
Reiseglading: Jeg har prøvd fornuftige og rolige samtaler på tomannshånd mange ganger, jeg har brukt streng/sint stemme, og jeg har til og med ropt til han i sinne.  Nå har jeg tatt den lengre: og badet, pusset og sendt han til seng to timer før tiden.  Men jeg er veldig usikker på metoden.  Noen som har tips om hvordan man trenger inn til en 5 år gammel hjerne som kun svarer: Vet ikke????

Dette er en metode som aldri vil virke..

Hvorfor?
Jo, dersom du, da du var barn, innså at du hadde gjort noe dumt - som du visste du ville få bøttesvis med kjeft for/og muligens romarrest - ville du da ha latet som ingenting hadde skjedd eller ville du sagt i fra til foreldrene dine?

En 5åring kan lett bli så opptatt av det som skjer på en skjerm at hele huset kunne ha falt ned uten at 5åringen ville fått det med seg.. Så at man evt glemmer seg bort å tisser på seg er vel ikke så unaturlig.. Men når foreldrene da svarer med utskjelling og romarrest så er det like naturlig at barnet ikke forteller om dette...

Et barn tenker sammenhenger:
Si ifra = utskjelling,
være uheldig = utskjelling --> og dette er lærdommen du har lært barnet ditt..

Når det gjelder å holde barnet tørt, så må man rett og slett back to basic igjen: Ta ansvaret som voksen å hjelpe på do, når det har gått litt tid, skryte masse av ønsket adferd - og i og med at tisse/bæsje-ting er veldig knyttet til psyken så skal man ALDRI kjefte for uønsket adferd - det vil kun føre til at problemet vedvarer evt eksalerer..

Når et barn som har vært tørt, plutselig begynner å tisse på seg igjen så har det ofte en psykisk forklaring; Kanskje barnet har opplevd en stor endring i livet; flyttet, seperasjon, få et søsken, død eller andre ting.. I slike tilfeller opplever man ofte at tørre barn ikke lenger er like tørre lenger.. Noen ganger vil også barn som opplever mye kjeft, begynne å tisse på seg igjen.. En teori om dette er at ved mye kjeft så skruer barnet av følelsene - for å overleve inni seg - barnet blir numment, og kjeften begynner å prelle av.. For å kunne kjenne at man må tisse, så må man være "skrudd på" og tilstede - og et barn som har rømt inn i en annen verden (fordi denne verdenen blir for vanskelig) vil heller ikke like lett kunne kjenne at man må på do.. Når skaden først har skjedd, så tør man i alle fall ikke si ifra! Når man da spør barnet om hvorfor - så vil det heller ikke kunne svare noe annet enn "Vet ikke", fordi det ikke selv oppdaget at det måtte tisse før det var for sent..

Så Husk at ofte så er dette noe de ikke kan noe for - så kjeft i dette tilfellet er totalt meningsløst!

På den andre siden så håper jeg inderlig at TS er et forumtroll (slik som noen hintet til), for denne behandlingen av en 5år er grusom å lese om. En 5åring er fremdeles et svært lite barn, som må rettledes på veien til å bli et ansvarsfult og lykkelig barn.. Som foreldre vil man aldri få et barn et lykkelig barn, om kjeft (eller slag som TIKK mente var lurt) er dagligdags og kanskje tom hovedbestanddelen av en hverdag.. Foreldre som ikke klarer å kommunisere på noe annet vis enn via kjeft og slag - burde aldri vært foreldre!

tikk
tikkInnlegg: 26778
23.11.10 21:10
ElisaWest: Dette er en metode som aldri vil virke.. Hvorfor?
Jo, dersom du, da du var barn, innså at du hadde gjort noe dumt - som du visste du ville få bøttesvis med kjeft for/og muligens romarrest - ville du da ha latet som ingenting hadde skjedd eller ville du sagt i fra til foreldrene dine? En 5åring kan lett bli så opptatt av det som skjer på en skjerm at hele huset kunne ha falt ned uten at 5åringen ville fått det med seg.. Så at man evt glemmer seg bort å tisser på seg er vel ikke så unaturlig.. Men når foreldrene da svarer med utskjelling og romarrest så er det like naturlig at barnet ikke forteller om dette... Et barn tenker sammenhenger:
Si ifra = utskjelling,
være uheldig = utskjelling --> og dette er lærdommen du har lært barnet ditt.. Når det gjelder å holde barnet tørt, så må man rett og slett back to basic igjen: Ta ansvaret som voksen å hjelpe på do, når det har gått litt tid, skryte masse av ønsket adferd - og i og med at tisse/bæsje-ting er veldig knyttet til psyken så skal man ALDRI kjefte for uønsket adferd - det vil kun føre til at problemet vedvarer evt eksalerer.. Når et barn som har vært tørt, plutselig begynner å tisse på seg igjen så har det ofte en psykisk forklaring; Kanskje barnet har opplevd en stor endring i livet; flyttet, seperasjon, få et søsken, død eller andre ting.. I slike tilfeller opplever man ofte at tørre barn ikke lenger er like tørre lenger.. Noen ganger vil også barn som opplever mye kjeft, begynne å tisse på seg igjen.. En teori om dette er at ved mye kjeft så skruer barnet av følelsene - for å overleve inni seg - barnet blir numment, og kjeften begynner å prelle av.. For å kunne kjenne at man må tisse, så må man være "skrudd på" og tilstede - og et barn som har rømt inn i en annen verden (fordi denne verdenen blir for vanskelig) vil heller ikke like lett kunne kjenne at man må på do.. Når skaden først har skjedd, så tør man i alle fall ikke si ifra! Når man da spør barnet om hvorfor - så vil det heller ikke kunne svare noe annet enn "Vet ikke", fordi det ikke selv oppdaget at det måtte tisse før det var for sent.. Så Husk at ofte så er dette noe de ikke kan noe for - så kjeft i dette tilfellet er totalt meningsløst! På den andre siden så håper jeg inderlig at TS er et forumtroll (slik som noen hintet til), for denne behandlingen av en 5år er grusom å lese om. En 5åring er fremdeles et svært lite barn, som må rettledes på veien til å bli et ansvarsfult og lykkelig barn.. Som foreldre vil man aldri få et barn et lykkelig barn, om kjeft (eller slag som TIKK mente var lurt) er dagligdags og kanskje tom hovedbestanddelen av en hverdag.. Foreldre som ikke klarer å kommunisere på noe annet vis enn via kjeft og slag - burde aldri vært foreldre!

Og i følge denne logikken vil et barn fortsette å ta på varme kokeplater og ovner jo mer det brenner seg!

Fasinerende eksempel på politisk korrekt teori.

Reiseglading
ReisegladingInnlegg: 261
01.12.10 17:18
ElisaWest: Et barn tenker sammenhenger:
Si ifra = utskjelling,
være uheldig = utskjelling --> og dette er lærdommen du har lært barnet ditt.. Når det gjelder å holde barnet tørt, så må man rett og slett back to basic igjen: Ta ansvaret som voksen å hjelpe på do, når det har gått litt tid, skryte masse av ønsket adferd - og i og med at tisse/bæsje-ting er veldig knyttet til psyken så skal man ALDRI kjefte for uønsket adferd - det vil kun føre til at problemet vedvarer evt eksalerer.. Når et barn som har vært tørt, plutselig begynner å tisse på seg igjen så har det ofte en psykisk forklaring; Kanskje barnet har opplevd en stor endring i livet; flyttet, seperasjon, få et søsken, død eller andre ting.. I slike tilfeller opplever man ofte at tørre barn ikke lenger er like tørre lenger.. Noen ganger vil også barn som opplever mye kjeft, begynne å tisse på seg igjen.. En teori om dette er at ved mye kjeft så skruer barnet av følelsene - for å overleve inni seg - barnet blir numment, og kjeften begynner å prelle av.. For å kunne kjenne at man må tisse, så må man være "skrudd på" og tilstede - og et barn som har rømt inn i en annen verden (fordi denne verdenen blir for vanskelig) vil heller ikke like lett kunne kjenne at man må på do.. Når skaden først har skjedd, så tør man i alle fall ikke si ifra! Når man da spør barnet om hvorfor - så vil det heller ikke kunne svare noe annet enn "Vet ikke", fordi det ikke selv oppdaget at det måtte tisse før det var for sent.. Så Husk at ofte så er dette noe de ikke kan noe for - så kjeft i dette tilfellet er totalt meningsløst! På den andre siden så håper jeg inderlig at TS er et forumtroll (slik som noen hintet til), for denne behandlingen av en 5år er grusom å lese om. En 5åring er fremdeles et svært lite barn, som må rettledes på veien til å bli et ansvarsfult og lykkelig barn.. Som foreldre vil man aldri få et barn et lykkelig barn, om kjeft (eller slag som TIKK mente var lurt) er dagligdags og kanskje tom hovedbestanddelen av en hverdag.. Foreldre som ikke klarer å kommunisere på noe annet vis enn via kjeft og slag - burde aldri vært foreldre!

Hei, igjen.

Nå er det gått et par uker siden jeg skrev dette inlegget i ren frustrasjon. Og jeg vil takke for konstruktive svar fra noen. Jeg klarer likevel ikke å la være å kommentere dette som jeg har sitert over. Jeg må bare først spørre om du har barn selv, eller om dette er lest og tv-lært stoff? Det virker veldig konkluderende og teoretisk.

For det første har jeg aldri slått noen av mine tre barn. Jeg er et lykkelig og harmonisk menneske, og har ingen konflikter eller livskriser på tapetet - noe heller ikke min mann har. Jeg bruker veldig skjelden kjeft, og blir kanskje rasende på hvert barn en tre-fire ganger i året.    Det betyr likevel ikke at man som foreldre av og til kan bli sint og faktisk gjøre eller si noe som ikke er så veldig pedagogisk - og få dårlig samvittighet etterpå. (Noe som gjorde at jeg satte meg her og søkte råd.) 

Noen av disse rådene som du skriver om passer best på mitt yngste barn som akkurat har sluttet med bleie og som må mases og passes hele tiden. Når han i midten skal begynne på skolen  til høsten, og er en helt normalt moden unge, gjør slike ting - så tenker jeg at dette er viljestyrt. Og han er ikke redd meg, så den teorien om at han ikke tør si fra den stemmer ikke med min virkelighetsoppfatning.

Jeg tror nå i dag at han ikke orket å reise seg for det var spennende på tv, og siden det ikke fikk konsekvenser så fortsatte han med det.  Da han fikk gå å legge seg tidlig, og forsto at slike handlinger får konsekvenser så har han sluttet, og det har ikke vært en dråpe hverken i sofaen eller i trusen etter dette. Og vi har det veldig koselig sammen. Han prøver stadig ut grensene til oss foreldre, men setter pris på den tryggheten det medfører å ha gode grenser. Så jeg kan bare øse av min erfaringslæring. Det nytter med at gal adferd gir rimelige konsekvenser. Og selvfølgelig er jeg mot alle former for mishandling og skremming av barn.

 

ElisaWest
ElisaWestInnlegg: 370
02.12.10 12:21
Reiseglading: Hei, igjen. Nå er det gått et par uker siden jeg skrev dette inlegget i ren frustrasjon. Og jeg vil takke for konstruktive svar fra noen. Jeg klarer likevel ikke å la være å kommentere dette som jeg har sitert over. Jeg må bare først spørre om du har barn selv, eller om dette er lest og tv-lært stoff? Det virker veldig konkluderende og teoretisk. For det første har jeg aldri slått noen av mine tre barn. Jeg er et lykkelig og harmonisk menneske, og har ingen konflikter eller livskriser på tapetet - noe heller ikke min mann har. Jeg bruker veldig skjelden kjeft, og blir kanskje rasende på hvert barn en tre-fire ganger i året.    Det betyr likevel ikke at man som foreldre av og til kan bli sint og faktisk gjøre eller si noe som ikke er så veldig pedagogisk - og få dårlig samvittighet etterpå. (Noe som gjorde at jeg satte meg her og søkte råd.)  Noen av disse rådene som du skriver om passer best på mitt yngste barn som akkurat har sluttet med bleie og som må mases og passes hele tiden. Når han i midten skal begynne på skolen  til høsten, og er en helt normalt moden unge, gjør slike ting - så tenker jeg at dette er viljestyrt. Og han er ikke redd meg, så den teorien om at han ikke tør si fra den stemmer ikke med min virkelighetsoppfatning. Jeg tror nå i dag at han ikke orket å reise seg for det var spennende på tv, og siden det ikke fikk konsekvenser så fortsatte han med det.  Da han fikk gå å legge seg tidlig, og forsto at slike handlinger får konsekvenser så har han sluttet, og det har ikke vært en dråpe hverken i sofaen eller i trusen etter dette. Og vi har det veldig koselig sammen. Han prøver stadig ut grensene til oss foreldre, men setter pris på den tryggheten det medfører å ha gode grenser. Så jeg kan bare øse av min erfaringslæring. Det nytter med at gal adferd gir rimelige konsekvenser. Og selvfølgelig er jeg mot alle former for mishandling og skremming av barn.

Hei.. Tenk om du heller kunne sitert sitatet over: "En 5åring kan lett bli så opptatt av det som skjer på en skjerm at hele huset kunne ha falt ned uten at 5åringen ville fått det med seg.. Så at man evt glemmer seg bort å tisser på seg er vel ikke så unaturlig.. Men når foreldrene da svarer med utskjelling og romarrest så er det like naturlig at barnet ikke forteller om dette..."

Det jeg skrev om utskjelling og slag, var ikke nødvendigvis til deg - det var vel så mye til TIKK og andre som mener at slag og utskjelling av barn er den beste barneoppdragelsen..

Det skal mye til for at jeg tror at et normalt barn på 5 år med vilje tisser på seg, men bra at det har ordnet seg..

Og til spørsmålet ditt: Ja, jeg har barn og har i tillegg jobbet med barn.. Såklart skjønner jeg at man som foreldre kan bli frustrert og sint og såklart må man gi tydelig beskjed om ikke ønsket adferd. Det å bli tatt ifra privilegier (som TV-tid, dataspill) er noe som fort blir oppfattet.. Min mor sendte meg på rommet dersom jeg var ulydig, men alltid med beskjed om å komme ut igjen når jeg hadde bestemt meg for å være grei.. Og dermed ble ikke rommet en straff, men en plass til ettertanke.. Jeg kom relativt fort ut igjen, for jeg ville jo helst være der ting skjedde.. Til forskjell fra mange barn i dag, så fikk ikke jeg se så mye på tv. Kun barnetv. Ellers så fant vi på andre ting, og helst gjorde foreldrene mine de dagligdagse tingene sammen med meg. Så tidlig så lærer man å arbeide, ta ansvar og være hjelpsom.. Og de fleste barn elsker å få være med å hjelpe, vel å merke dersom dette er noe de får positiv tilbakemeldinger på.. Selv et barn på 1,5-2 år kan være med å ta ut av bordet etter måltider, tørke støv, ta ut/inn i vaskemaskinen, rydde i huset og hjelpe med andre småting.. og det er tydelig at de fleste barn virkelig synes det er gøy å hjelpe til og gøy å gjøre noe sammen med foreldrene.. Det er med på å styrke selvfølelsen, selvstendigheten og ansvarsbevisstheten..  

Reiseglading
ReisegladingInnlegg: 261
02.12.10 15:20
ElisaWest: Min mor sendte meg på rommet dersom jeg var ulydig, men alltid med beskjed om å komme ut igjen når jeg hadde bestemt meg for å være grei.. Og dermed ble ikke rommet en straff, men en plass til ettertanke.. Jeg kom relativt fort ut igjen, for jeg ville jo helst være der ting skjedde.. Til forskjell fra mange barn i dag, så fikk ikke jeg se så mye på tv. Kun barnetv. Ellers så fant vi på andre ting, og helst gjorde foreldrene mine de dagligdagse tingene sammen med meg. Så tidlig så lærer man å arbeide, ta ansvar og være hjelpsom.. Og de fleste barn elsker å få være med å hjelpe, vel å merke dersom dette er noe de får positiv tilbakemeldinger på.. Selv et barn på 1,5-2 år kan være med å ta ut av bordet etter måltider, tørke støv, ta ut/inn i vaskemaskinen, rydde i huset og hjelpe med andre småting.. og det er tydelig at de fleste barn virkelig synes det er gøy å hjelpe til og gøy å gjøre noe sammen med foreldrene.. Det er med på å styrke selvfølelsen, selvstendigheten og ansvarsbevisstheten..  

Ja, men da har vi jo hatt en ganske lik oppvekst på det området og forholder oss ganske likt til barna. Selv har jeg valgt å jobbe deltid og flytte på landet slik at barna skal få oppleve både tid med foreldrene, tid med øvrig familie, og tid til å gjøre ting sammen ute, på gården, og på tur i fjell og i båt.  Tror det er bedre enn tv og spill. Men vi har selvfølgelig tv, og mulighetene kan by seg.  Tror man må kjenne ungene for å forstå dem. Og unntak finnes alltid, selv om man har sett mye.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg