Tja, dette med å påtvinge barn mat ... vi syntes det var og er en fornuftig kjøreregel å servere ungene variert middagsmat, men greide ikke å tvinge våre til å spise mat de ikke likte. Det førte til at utvalget ble både utvidet og innskrenket - på den måten at det f.eks. ble mindre ren fisk enn vi foreldrene egentlig ønsket, men tidvis til gjengjeld servert både typer av ren fisk + fiskekaker/fiskepinner til samme middagen. Samme med grønnsaktilbudet.
Fortsatt mener jeg at man ikke skal tvinge (i og for seg sunn) mat på barn, eller la'bli med å gi dem middag om de ikke liker en middagssort. Det handler om respekt for unger, mener jeg. Som voksne har de da endt opp med varierte matsortlyster, og er opptatt av å eksperimentere med ulike matsorter.
Når det gjelder hijab, er jeg mot av politiske likestillingsgrunner; og jeg ville ha gått for forbud om det ikke var for tanken på problemene med å få plukket den av med makt ... Så jeg står for motargumentasjonslinja; samt mener at den enkelte skole bør ha rett til å bestemme at alle hodeplagg skal av inne, f.eks. - og at man snakker med foreldre om sommerantrekk om de ikke er hensiktsmessige vs. vær.
Og jeg er helt mot at kvinner skal få ha hijab på arbeidsplasser, ute som inne, slik sett.
Dette er også helse-begrunnet, i det hijab nok kan ha noe for seg i særlig solsterke områder, men ikke i Norge, der vi sannelig trenger det vi kan få av sol for å få nok D-vitaminer - en vesentlig del av å bygge godt nok immunforsvar.
Men - både ad kost og hijab er det vanskelig lov-regulerbart i hjemmene. Og tvang er betenkelig i praksis. Når det gjelder barnevernstiltak, er det jo en rimelig samfunnskonsensus om at dersom omsorgen delvis holder mål, begynner man med ulike, individuelt tilpassede tilbud om hjelpetiltak.
Tingen er kunnskapsformidling slik ellers, prinsippielt sett, og ellers fri diskusjonsutveksling i samfunnet, av politiske mål og midler. Fri - også fra gruppe- og persontrakassering.