Barna har vendt pappaen sin ryggen.

Hei. 

Trenger råd her for en god kollega.

Han er separert, og oppgjøret var konfliktfyllt . Han ga fra seg stort sett alt, og har ennå  personlig eiendeler hun ikke vil gi ham .

Han flyttet til Østfold fordi astmaen ble bedre der enn klimaet i Oslo.

Hele veien frem til i dag, har ekskonen svertet ham, både overfor barna ,familie, venner og offentlig på veggen sin på Facebook.. med hans fulle navn.

Barna er 16 og 25 år. Yngste bor hjemme, og er i følge ham totalt endret i væremåte, språk og atferd.

Hun har vært dratt med i voksenkonflikten, og er som eksen full av hat og sinne til far. Dette har holdt på i snart 1 år nå, og er værre enn noensinne. Til og med farmoren får lide, og de har bedt sin farmor å" dra til Helvete" etter at hun ytret seg.

Som far har han prøvd å holde kontakten, skrive meldinger, ringe osv, men blir avvist med at han ikke er faren deres. Eksen skal visst også poengtert at far er årsaken til hennes migrene osv

Han er nå blokkert på alle måter, og denne julen har han hatti et dilemma. 

Skal han sende julegave til dem? Sende julehilsen? 

Han skammer seg voldsomt over oppførselen deres  overfor at de lagde bråk i hans mormors begravelse, offentlig  osv

Hva burde han gjøre? Han møter veggen uansett hva han gjør.

Unge og gamle, på forhånd takk for svar.

Står ingenting om det, så spør:

Mener du oppførselen til ekskone og barn er fullstendig irrasjonell, eller har de noe grunn for å legge eksmann og far for hat? 

De har ingen grunn for å legge han for hat.

Folk har skilt det til alle tider, så de er ikke enestående.

Jeg vet at han traff ei dame omsider, og at det ble sjalusi. Men da var de flyttet fra hverandre. Han har forsøkt å tilnærme seg på demmes premisser. Han er en rolig kar som sjeldent hever stemmen. Bør nevne at deres ekteskap i følge ham var trist. Kona hadde all tid en blid side utad. Hjemme var hun en helt annen som dominerte. 

Bare det at det som regel  trengs to for at en trette skal videreføres - og at det her presenteres bare den ene siden av saken - noe som er naturlig når en tredjepart skal legge frem en problemstilling.

For alt vi vet så kan årsakene til - og gjennomførelsen av separasjon/brudd ha vært såpass konfliktfyllt/vanskelig at den ene av partene -med hovedansvaret for felles barn - på ingen måte ha klart å bearbeide det nøkternt og med nødvendig distanse.

Dette "vanskelige kvinnemenneske" har tross alt ikke bare hatt seg selv å tenke på - men også som mor måttet forholde seg til felles barns følelsesreaksjoner/tanker/sorg i det daglige.

Du skriver: "Barna er 16 og 25 år. Yngste bor hjemme, og er i følge ham totalt endret i væremåte, språk og atferd. "

- Kanskje ligger årsaken til "mors hat" her..?

At fars "astma-klima-seperasjon"til annet fylke ble for tøft for tenåringen å forholde seg til (og nå i tillegg far med ny dame) - og at mor bebreider far for dette samt finner det i tøffeste laget at hun må håndtere det selv - og kanskje føler mor at hun kommer til kort på tenåringens vegne.

- På den andre siden kan det selvsagt være slik at mor er et stort troll, alltid har vært et stort troll og alltid kommer at være et stort troll - mens far er en engel og har håndtert alt prikkfritt - slik man får  inntrykk av i trådstart.

Hvem vet...

Men tommelfingerregelen tilsier at det ikke er en's feil at to tretter.

Her er det ene barnet voksen, den andre snart myndig. Da bør de kunne fatte valg på egenhånd, hvis ikke de selv ser hvor dårlig de behandler sin egen far så får det bare være. Ingen som oppfører seg dårlig fortjener gaver. 

Å finne seg en ny partner så fort man flytter er som regel ensbetydende med at det har vært utroskap mens man ennå var i et forhold, så jeg vet nå ikke om vennen din er den engelen du skisserer han som. Eksen fremstår batshitcrazy, det må sies. 

La «ungene» komme til far, og ikke omvendt. Han er vel der om de trenger han. 

Joplina,  jeg er helt enig med deg i det du skriver. Her var det mange gode refleksjoner. Det hele er en tragedie. Det siste jeg hørte, var at uansett hva han har forsøkt av å ta kontakt, så har han fått som svar, " dra til Helvette", "du er ikke min pappa", vi vil ikke vedkjenne oss deg. Hans ekskone gjør heller ikke opp for seg , i forhold til penger hun skylder ham. Han er en typisk fyr som ikke orker drama, og lar det være...lar det gå, da hun ikke svarer på tlf eller mail. Han får ikke vite hvor datteren går på skole , får ikke vite hvor de bor, og nå som de har vært separert i snart 1 år, har eldste sønnen valgt å endre sitt etternavn og ikke ha noe med han å gjøre.  Han er jo knust stakkar. Jo, han sier at denne nye kjæresten var årsaken til at han gikk. Men ekteskapet hanglet etter 20 år, og de levde som bror og søster, og med daglige krangler. Det skulle alltid taes hensyn til henne. 

Dersom han hadde glemt å kneppe igjen knappene på et dynetrekk, etter å ha skiftet på sengene ble det bråk. Jeg mener at det sier ganske mye om HENNE!!!. Hun kunne slamre og smelle i skapene når han sov ut etter nattevaktene.  

I følge ham, hadde han tenkt på skilsmisse i 5 år. Han ble kjent med den nye kjæresten mens de var gift, men det ble alvor mellom dem først da seperasjonen ble tatt ut. Han fortalte også at det lå lapper til ham fra xkona og datteren hans, med stygge meldinger , da han ankom leilighet som de hadde hatt felles i Spania. 

Hans mor har lidd pga av skilsmissen. Hun har to barnebarn som hun ikke får ha kontakt med. Hun skrev et brev til dem, i håp om gjenforening og fred. Istedenfor, fikk hun så stygge meldinger at hun ble helt knust. De ba henne slutte å blande seg, og dra til Helvette. De ville ikke ha mer fremtidig kontakt m henne. Stakkars, hun tok dette veldig tungt. Hun mistet moren sin for en stund siden, barnas oldemor. I begravelsen ignorerte de faren sin fullstendig. Så hverken "kondolerer", "hei "eller "ha det". Farmoren snakket de knapt med. Mormorens far skjelte  faren til barna ut like etter bisettelsen. Midt i en dyp sorg.

Min gode kollega har nok ikke vært noen engel nei, siden han valgte skilsmisse. Men er dette normal oppførsel? 

Det er plent umulig for ham å ha noen dialog eller prat m dem.Han møter veggen uansett hva han gjør. Og mens tiden går, blir han skjelt ut på sosiale medier, hvor han fremstilles som den slemme som har påført barna migrene, spiseforstyrrelser og stress. 

Jeg som sitter på utsiden og hører hvordan han trakasseres og hates, tenker at her har moren styrt skuta, og forgiftet barna med å spy eder og galle. 

Hører gjerne fra deg igjen.  Tusen takk på forhånd. 

@lillemeg

«Min gode kollega har nok ikke vært en engel siden han tok ut skilsmisse..» 

Hva mener du med dette? Skal man bli værende bare for å tilfredsstille samfunnet? Han skulle aldri giftet seg med vedkommende, enda mindre fått barn sammen. Det som er tarvelig er å innlede nye forhold når man allerede er opptatt, også selv om partneren er et dårlig menneske. Her er det lite å gjøre annet enn å la barna oppdage faktum selv, det er nå smått utrolig at den på 25 ikke ser saken slik du gjør, så jeg kan anta at det ligger mer bak. 

Tusen takk for svar. Jeg har sendt ut et langt svar til Joplina, så håper du kan lese det. 

Jeg er så enig med deg. Nei, min gode kollega er nok ingen engel, men han er preget av å ha levd et ekteskap hvor han som er blitt kuet gjennom et langt samliv.

Hans nære relasjon til barna har tatt en brå vending. X kona har aldri hatt noe godt forhold til datteren, så det kan virke som at hun har kjempet hardt for å få henne til å hate så mye som hun gjør. Flytting, økonomi, helseplager osv er ene og alene fars skyld, iflg hans X. 

Gloriana;

Han kan bare begynne å forberede seg på noen tunge år først som sist. Her kommer tiden til å gå. Hva han skal bruke tiden på? Er han ikke av den utholdende typen, ja så må han lære seg det samt å lære seg en nesten umenneskelig form for evne til å tåle avvisning underveis. Ikke i forhold til henne, men til barna, derfor; "nesten umenneskelig".

Yngstemann er 16, så han har krav på samme info fra skole som x'en. Men regner med det ligger mere bak ettersom det fortsatt ikke er ordnet den veien. Dette kan han ordne uten henne.

Markere merkedager? Det er ikke en gang noe å dvele ved. Ja, han skal det, konsekvent, som før bortsett fra i form av hans nærvær.

Han må slutte med tlf om mail til ex'en. Kutte all kontakt. Bare glemme å forestille seg at det noengang vil bli et ok foreldreforhold. Nå har han vært heseblesende i ett år. Neste år ligger han helt lavt i terrenget, dersom han skal ha håp for fremgang senere. Han må bare innstille seg på at han nok ikke en gang kommer til å se barna dette året. Kanskje ikke det neste heller.

Etter at skole er ordnet så setter han seg ned og forfatter noen ord til hver av barna. Kort, kjærlig og presist - med bekreftelse på at han er glad i dem, alltid. Ønsker kontakt, vil alltid ha åpne armer for dem begge. Uansett. Med kort begrunnelse for at han trekker seg ut og lar det være på deres premiss. Så poster han det. Ikke via sosiale medier. Dette er en lapp de må kunne ta fram og kjenne mellom fingrene når som helst i framtiden.

Så går han hjem og nyter tiden med sin nye så godt han kan, og innstiller hjernen på at ikke ett minutt i resten av hans liv skal tildeles tanker omkring denne spinnville x'en.

Så poster han denne beskjeden til henne, som blir den siste (eller du som kollega kan legge den ut på hennes FB) Uten kommentar:

   "The alienating parent doesn`t understand that he or she is also hurting the child. It`s not just a single crime against the other parent, but three crimes against the child:

The first crime is that the alienating parent doesn`t aknowledge that every child is one half of each parent. Each time the alienating parent tells the child how horrible the other parent is, the alienating parent is telling the child that half of him (or her) is horrible.

The second crime is that the alienating parent teaches the child that cutting off contact with people is an acceptable way to handle anger,hurt and disappointment.The child will grow up without the appropriate skills to have normal,healthy relationship with other adults.

The third crime is that one day the child will look back on the alienating parent`s behavior from an adult perspective. He or she will then realize that the alienating parent robbed the child of something very precious - the love and attention of the other parent.

The child-turned-adult will realize that the trust placed in the alienating parent was misplaced. He or she will feel betrayed. At that point the adult will not just have one damaged relationship with a parent, but damaged relationship with both parents".

  The third crime is the worst crime of all

Gjennomsnittelig

Tusen tusen takk for svar. Her var det mye å gripe tak i, av flotte råd. 

Han lever i et sant mareritt, men dette tror jeg hjalp han veldig.

Jeg har sendt ham svar, og han ble veldig glad. Glad fordi noen som selv har vært i det samme Helvette tok seg tid til å svare. Du ga han ny energi tror jeg, da det du skriver faktisk også er til trøst. 

For taperen her er barna. Han skal ta fatt i å skrive et brev til barna.

Desverre har barna, og eksen blokkert ham på alle måter, så de orda på engelsk får han ikke sendt. 

Jeg vil takke deg for svaret ditt ,nok en gang. Satt utrolig stor pris på dette.

Jammen da vet han jo hvorfor de er så hatefulle og avvisende.

Etter  20 år i ekteskapet så hanglet det. De levde som bror og søster. Han vurderte skilsmisse i 5 år. Han forelsket seg og var den som avsluttet ekteskap og familieliv.

Selvfølgelig må kona ha kjent på hans manglende trivsel i ekteskapet  disse årene - for man lever ikke sammen uten å merke slikt...og slikt fører ofte til kjekling/kritikk/konfrontasjoner.  Men hun var ikke den som aktivt søkte seg bort og vekk - noe som kan tyde på at hun håpet at forholdet skulle bedre seg, selv om det føltes som det var "dødt".

Barn merker slikt også. Yngstebarnet på 16 ville vært 11 år den gang far begynte å vurdere skilsmisse (og det gjør man ikke før det har hanglet en god stund) , 25-åringen ville vært en ung voksen på 20 - med usikker modningsgrad - den gang.

Disse 5 årene som han vurderte skilsmisse  vil sannsynlivis ha vært emosjonelt krevende år for alle sammen - stor som liten. Og oppi dette så var det altså ikke mor som ga til kjenne ønsket om skilsmisse eller som forelsket seg eller som faktisk brøt ut.

Barna erfarer en mor som faller sammen og vars eneste drivkraft til å holde ut hverdagen er bitterheten/hatet hun føler på. Barna føler at også de ble valgt bort da familien ble oppløst...far valgte bort dem for en ny kvinne. ...og knuste mor når han gikk. De er lojale mot hverandre...de som føler at de tapte.

- Når følelsene er rå og såre og man opplever seg emosjonelt avvist , så er det ikke fornuft og logikk som råder. Godt voksne mennesker kan  oppleves som barnslige/umodne når slikt skjer - og at tenåringer/unge voksne skal ha mer modne reaksjoner kan man ikke forvente.

Jeg kan tenke meg at alle hans initiativer til kontakt er brensle til bålet. Han prøver og prøver og de blir bare sintere og sintere.

Jeg tenker at han må avslutte alle sine forsøk på kontakt/samvær/dialog og la-oss-alle-være-venner-posisjon  heller stille seg i en jeg-er-alltid-tilgjengelig- for -dere-når-dere-måtte-ønske-det-posisjon.

- For det kommer en dag når de får roet seg ned og tenkt seg om og får erfart mer av livet , at de skjønner at alt er ikke svart/hvitt. At alt har flere sider og nyanser.'

- Når den dagen kommer vil de selv søke kontakt - og hvis han er der for dem DA - så vil de etablere kontakt på ny.

Fortsetter det i samme spor som nå, der han prøver og prøver og de bare blir sintere og sintere så kan mangt bli så ødelagt at det vil være vanskelig å få til noen normalt kontakt også på sikt.

Min mormor pleide å si : Bruk vettet den som vettet har.

Det er et godt råd verdt å lytte til.

Far bør stille seg i "jeg-er-alltid-tilgjengelig- for -dere-når-dere-måtte-ønske-det-posisjon " og ikke yte mer brensle til bålet (selv om det ikke er det han mener å gjøre).

La tiden få gjøre arbeidet, og la de uge, voksne barna få roe seg ned og tenke seg om, savne ham og faktisk ønske å ha kontakt.

Og når de gjør det så er han klar for det. "Alltid beredt" :)

Joplina;

Dette ble jeg faktisk rørt av. Jeg skal formidle det videre. 

Et stort varmt takk. 

En tredjepart "på vegne av", eller en part i saken, i tredjemanns forkledning ?

Slike tråder bør strengt talt ikke besvares her på VGD. Denne tråden minner veldig em en tilsvarende tråd som nettopp ble lansert her på VGD. Men da med den ene parten i avsluttet forhold, som avsender.

Spiller liten rolle hvorvidt gjennomsiktig slikt kan oppleves.

Greia er at vi alle er anonyme og kan velge de vinklinger vi vil på de problemstillinger vi vil - og vi kan legge inn de forutsetninger vi vil i de problemstillinger vi velger. Det er likt for alle. Deg også.

Dernest er det opp til hver enkelt  hvorvidt de øsker å svare/mene noe om det.

Akkurat denne tråden tenker jeg kan interessere mange. Mange opplever samlivsbrudd og samarbeidsproblemer og fiendskap de ikke aner hvordan håndtere.

Ingen situasjoner er identiske - men mange har fellesnevnere.

Ingen tar skade av å lese råd fra andre...og vil de ikke gjøre det så hopper de elegant over trådene. Enkelt og greit.

Problemet er at slike tråder lett kan identifisere den parten, som i en slik setting ikke blir hørt. Kanskje ikke gjennom et enkelt svar, men ved summen av små drypp fra flere innlegg. Enten det nå er bevisst, eller ikke, fra trådstarter.

Da finnes det som regel nøytrale fagfolk og ekspertise som kan bistå med relevante og personlige råd. Om ikke nødvendigvis her på VGD.

Tja, hvorfor henvender du deg ikke bare til VG og ber de legge ned hele VGD...?

Her synser jo alle med personlige vinklinger  absolutt hele tiden - om alt fra fotballspillere og andre kjendiser til lovbrudd , tabber, gjerninger , meninger o.a av alle de slag som gjengis i nyhetsartikler  og annet .

- Svært ofte om mennesker/kjendiser/politikere o.a som er omtalt med fullt navn eller som er lett gjenkjennelige.

At du tar sånn på vei fordi en debattant fremlegger en anonymisert problemstilling vedrørende mellommennesklige forhold  - og andre (inkludert meg) svarer på det - fremstår som særdeles påtatt og konstruert.

Det er jo likevel bare et tidsspørsmål.

Trenger ikke å stresse opp en nedleggelse, jeg.

Kommer helt av seg selv.

Salg av antidepressiva vil trolig eksplodere.

Tenker spesielt på alle på Off-topic.

Jeg tror det vil gjøre mange veldig godt at forumet legges ned. Meg og :)

Det er jo ikke akkurat konstruktiv debatt her inne.

Heldigvis er jeg en som ikke henger i kommentarfelt osv i tillegg så VGD vil neppe bli erstattet med noe.

Så jeg håper de legger ned forumet så fort som mulig

Ja, VGD har vel i mange år fungert som en mental søppelkasse. Vil neppe fortsette slik, så veldig lenge.

Men før forumet evt. legges ned bør jeg nok publisere " ABBs samlede verker" her på VGD. For historiens skyld og siden de aldri ble opplest i retten.

Drøyt 10 000 innlegg på under et år og det meste intetsigende RÆL! Dakkars de som må plages med rælet ditt, om vgd legges ned!

Og hyn har i motsetning til deg en fulltidsjobb ved siden av VGD ;)

Hyn er bare kjappere enn deg i hodet. 

Hva du vet! Ha-ha-ha!

Kjapp til å skrive RÆL er neppe&heldigvis, noe mål for andre.