Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Barna trenger ikke førsteprioritet!

NYTT TEMA
RCL
RCLInnlegg: 1
22.01.19 12:02

Barna trenger ikke førsteprioritet!

 

Jeg har lenge gått og tenkt på et tema... Jeg er så lei av å høre "barna er det viktigste", "man kan ikke elske noen høyere enn sitt eget barn", "barna kommer først" osv osv..

Hvis du virkelig elsker den personen du har laget et barn med, så er vel ikke barnet viktigere enn partneren! Da er vel begge like viktige, begge betyr like mye, og ingen av dem kan erstattes med en annen! For det finnes bare én av hver person her i verden. 

Når barna hele tiden blir satt først, og partneren ikke blir prioritert eller kommer på 2. plass, så betyr det rett og slett at du ikke elsker partneren din høyt nok. Folk tenker alt for lett at barna ikke kan erstattes, men det kan da ikke mannen eller kona din heller! Et barn er et menneske, akkurat som den du elsket først, bare i en yngre versjon. Begge kan byttes ut med en ny person, men ingen av dem kan erstattes.


Vi lever i en verden nå hvor barna "er viktigere enn noen gang". Det tar HELT AV hvor mye barn skal bety i disse moderne tider. Det er også en av grunnene til at det er flere skilsmisser nå enn før. 

Istedet for å samarbeide med mannen/kona, snakke sammen, sette pris på hverandre, elske hverandre, og gjøre alt man kan for å leve lykkelig sammen, så blir man nedprioritert, man blir 2. plass, man blir ikke satt pris på, blir snakket stygt til, og man blir offer for utroskap..

Hvorfor sier og gjør man ting, til og mot partneren sin, som man aldri ville mot barnet... Hvorfor er det helt greit å såre den ene, men ikke den andre...?


Folk prioriterer helt feil! Lykkelige foreldre gir også lykkelige barn! Barna vil, og trenger også å se, to voksne som elsker hverandre, som gir hverandre kjærlighet og omsorg, som ler og er lykkelige sammen. At barna hele tiden blir førsteprioritet, resulterer i bortskjemte barn, og barn som trenger mye mer oppmerksomhet fra andre senere i livet.

Noe man også burde tenke på, er at mannen eller kona din, ble sammen med deg av egen fri vilje, giftet seg med deg fordi han/hun elsker deg, fordi denne personen frivillig vil dele resten av livet sitt, akkurat med DEG!


Etter bare rundt 10 år, begynner du å bli mindre og mindre viktig for barnet, det skal ut i verden, få sine egne venner, sin egen familie, eget liv. Det skal bli en egen person, og etterhvert blir barnet voksen og flytter ut.

Hvem sitter du igjen med da? Jo! Partneren din, som har lovet å elske deg hele livet, være der for deg i tykt i tynt, passe på deg og gi deg kjærlighet.. resten av livet! Det er denne personen du blir gammel med, har flest minner med, og som blir din nærmestefamilie. 

Og hva er vel ikke bedre for det voksne barnet, enn å komme på besøk med sin egen familie, og se at mor og far bor lykkelige sammen, at de er bestevenner og at de elsker hverandre? De er gode forbilder, og viderefører også til det voksne barnet, hvordan kjærlighet skal være.

Og sånt blir det generasjonsendring av. 

(Innlegget ble redigert 22.01.19 12:08)

joplina
joplinaInnlegg: 64681
22.01.19 19:31
RCL: Barna trenger ikke førsteprioritet!   Jeg har lenge gått og tenkt på et tema... Jeg er så lei av å høre "barna er det viktigste", "man kan ikke elske noen høyere enn sitt eget barn", "barna kommer først" osv osv.. Hvis du virkelig elsker den personen du har laget et barn med, så er vel ikke barnet viktigere enn partneren!

Du blander sammen to forskjellige typer kjærlighet , for det første.

Dernest bommer du  når du ikke anerkjenner  biologisk livslang tilnytning mellom foreldre og barn  , men argumenterer som om den livslange tilknytningen er av samme karakter som den som avhenger av forelskelse/kjærlighet  og hvordan mennesker pleier sin tilknytning  til hverandre med gjensidig respekt, lojalitet, nærhet/intimitet osv

- Og det argumentet holder jo ikke.

 

Kjærligheten til våre barn er 100% kjønnsløs..har ingenting med eros å gjøre i det hele tatt. Til våre barn har vi en biologisk livslang  tilknytning...."enten vi vil eller ikke"

Kjærligheten til vår partner er absolutt ikke kjønnsløs og har en hel del å gjøre med eros. Hvis ikke ville vi ikke vært annet enn bekjente. Eller hva?

- Og av en partner godtar vi ikke hva som helst. Det er svært mye som kan få kjærligheten til å svinne hen, tilliten til å smuldre, lojaliteten til å forsvinne og respekten til å dale. Blir det "for ille" så splitter vi opp - sier "takk og adjø" og skaper nye liv uten hverandre.

Det skjer ikke på samme måte med våre barn. Toleransen er større, kjærligheten ofte upåvirket av hendelser/konflikter/utfordringer o.a  - forhåpninger/drømmer/tilrettelegging og prøvelser uendelige...

Det er slik naturen er innrettet.

(Innlegget ble redigert 22.01.19 19:33)

Kolbasa
KolbasaInnlegg: 1
08.02.19 06:31

Aner jeg en som føler seg litt tilsidesatt her?  Men kanskje du har litt rett også.  Hvis mamma og pappa er lykkelige har familien mye bedre sjans.  Men barna trenger selvfølgelig mye oppmerksomhet, særlig når de er små.  Når det gjelder barn har kvinner tatt definisjonsmakten.  Protesterer en mann på noe som har med barn å gjøre, får han bare høre at det er ikke hans område og det har han ikke noe med å kritisere.  Jeg tror også at barn generelt ikke er fullt så skjøre som samfunnet gjerne fremstiller det som.  De trenger ikke alltid pakkes inn i ull og vatt.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg