Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hvorfor undertrykker foreldre sine barns tristhet?

NYTT TEMA
Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
02.01.21 19:37

Vi lever som kjent i en tøff og hard verden. Selv om empati eksisterer i ny og ne, tror jeg at folk sett lærer instinktivt seg at verden er tøff. Å vekske mellom å ha hard hud og sårbarhet er en flersidig tematikk som har like mye balanse som alt annet. Men når det gjelder undertrykking av tristhet og sårbarhet, har jeg sett at det er noe som stort sett mange barn opplever og særlig av sine foreldre.

Ja, uansett hvor individuelle oppvekster kan være, har jeg registrert at mange foreldre (uansett nasjonaliteter) har en tendens til å undertrykke tristheten til sine barn. Mange foreldre gir barna sine skjenneprekner om at de ikke bør gråte og ta seg sammen. Og det er egentlig svært synd.

For barn har lov til å faktisk vise tristhet og være lei seg når de har grunn for det. Det er greit nok at alle blir opplærte til å ha hard hud. Men det er synd at undertrykking av tristhet forekommer hos mange barn i barndommen. Ved tanke på ulempen ved undertrykking av tristhet (som fører til psykiske lidelser), er det noe som har gått opp for meg i voksen alder at mange barn lærer fra barndommen av at sårbarhet skal undertrykkes. For barn har lov til å vise sårbarhet og tristhet (selvfølgelig til sine tider, da).

Nå vet jeg ikke om dere er enige med meg i denne observasjonen. Men spørsmålet er også hvorfor foreldre faktisk gjør det? Selv om vi lærer alle at verden er hard, så bør ikke foreldre undertrykke barnas tristhet til enhver tid heller.

(Innlegget ble redigert 02.01.21 19:42)

Morra-DI-2

Innlegg: 6945
Morra-DI-2
13.01.21 14:40
Mister_Morisette: Nå vet jeg ikke om dere er enige med meg i denne observasjonen. Men spørsmålet er også hvorfor foreldre faktisk gjør det? Selv om vi lærer alle at verden er hard, så bør ikke foreldre undertrykke barnas tristhet til enhver tid heller.

Jeg har lurt litt på dette. Jeg er oppvokst slik selv, at man skulle undertrykke tristhet. I all oppdragelsemetoder nå til dags, så er det jo tvertom. Man skal ha forståelse, få gråte, prate om problemer, kjenne på følelser osv. Resultatet jeg opplever nå er at ungdommene mine kanskje i en viss grad ruller seg i sin egen selvmedlidenhet..og jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei av det. 

Det er noe med det... "pynt deg ikke med en tornekrone, all verdens synd skal ikke du forsone" (Øverland). Det kan kanskje tippe litt over?? I dag er jo kanskje ikke rette dagen for meg å skrive på, siden jeg akkurat nå holder på å fyre meg kraftig opp, og jeg kjenner jeg faktisk blir sliten av ungdommer som går rundt som andre krossbærere. 

Djises... 

Av og til lurer jeg på om mine foreldres oppdragelse faktisk var bedre, for vi var iallefall glade. Vi gjorde opprør, fikk liten forståelse ...men var glade. Nå forstår vi ungene ihjel, og de virker mindre glade. Så ...ja

Petrusjkin

Innlegg: 878
Petrusjkin
13.01.21 15:02

de gjør det for de ikke vilø bli assosiert med mishandling eller de har fått samme oppdragelse selv

 For å kjøre bil så trenger du førekort,- for å få barn trenger du å lære av super nanny- her er det forledren som blir oppdratt,- og et hver boområde burde hatt en supernanny

 Alle som  får barn må ta kurset supernanny

https://youtu.be/uR4Z55iDYbA?t=1

Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
14.01.21 18:17
Petrusjkin: de gjør det for de ikke vilø bli assosiert med mishandling

Really? Er det grunnen til at følelser blir undertrykt?

joplina

Innlegg: 67135
joplina
15.01.21 21:45
Mister_Morisette: Ja, uansett hvor individuelle oppvekster kan være, har jeg registrert at mange foreldre (uansett nasjonaliteter) har en tendens til å undertrykke tristheten til sine barn. Mange foreldre gir barna sine skjenneprekner om at de ikke bør gråte og ta seg sammen. Og det er egentlig svært synd. For barn har lov til å faktisk vise tristhet og være lei seg når de har grunn for det. Det er greit nok at alle blir opplærte til å ha hard hud. Men det er synd at undertrykking av tristhet forekommer hos mange barn i barndommen

Det er vel noe med at foreldre gjerne mener seg å se/høre forskjell på genuin tristhet kontra frustrasjon/sjalusi/egosentrisitet - for disse medfører svært ofte tårer og gråt eller heftig sutring.

Kan tenke meg at svært mange foreldre som ser hva som skjer med/rundt barnet faktisk rekker å tenke ; "Å nei, nå starter vel dramaet" - noe det ofte gjør også.

- Og jeg kan tenke meg at i mange "hverdagsdramaer" der barn tyr til gråt og tenners gnissel så er de ikke nødvendigvis triste i sine hjerter - men heller irriterte/frustrerte/ slitne/trøtte/vil ha viljen sin og mye, mye annet.

Om foreldre "undertrykker tristhet" når de ikke trøster og bruker tid på å forståelsesfullt avlede ethvert tåredrama som oppstår (det kan være flere av per dag), skal jeg ikke mene så mye om.

Jeg tror de fleste foreldre er svært forståelsesfulle når de opplever at deres barn er hjerteskjærende triste for noe - selv om de ikke er det når det blir et tåreperse-drama ved middagsbordet fordi barnet ikke liker maten men VIL HA brødskive med nugatti.

 

GARDSDATTRA

Innlegg: 63411
GARDSDATTRA
15.01.21 22:38
Morra-DI-2: Jeg har lurt litt på dette. Jeg er oppvokst slik selv, at man skulle undertrykke tristhet. I all oppdragelsemetoder nå til dags, så er det jo tvertom. Man skal ha forståelse, få gråte, prate om problemer, kjenne på følelser osv. Resultatet jeg opplever nå er at ungdommene mine kanskje i en viss grad ruller seg i sin egen selvmedlidenhet..og jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei av det.  Det er noe med det... "pynt deg ikke med en tornekrone, all verdens synd skal ikke du forsone" (Øverland). Det kan kanskje tippe litt over?? I dag er jo kanskje ikke rette dagen for meg å skrive på, siden jeg akkurat nå holder på å fyre meg kraftig opp, og jeg kjenner jeg faktisk blir sliten av ungdommer som går rundt som andre krossbærere.  Djises...  Av og til lurer jeg på om mine foreldres oppdragelse faktisk var bedre, for vi var iallefall glade. Vi gjorde opprør, fikk liten forståelse ...men var glade. Nå forstår vi ungene ihjel, og de virker mindre glade. Så ...ja

Jeg har hatt fire ungdommer i huset på en gang og kjenner meg igjen. Jeg vet det høres sprøtt, men nå savner jeg den tida. Har sikkert glemt det verste.

Nå er det ungene mine som står midt i det, og jeg koser meg med det. Skjønt barnebarna mine er ufeilbarlig, mener jeg.

Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
15.01.21 23:28
joplina: Det er vel noe med at foreldre gjerne mener seg å se/høre forskjell på genuin tristhet kontra frustrasjon/sjalusi/egosentrisitet - for disse medfører svært ofte tårer og gråt eller heftig sutring. Kan tenke meg at svært mange foreldre som ser hva som skjer med/rundt barnet faktisk rekker å tenke ; "Å nei, nå starter vel dramaet" - noe det ofte gjør også. - Og jeg kan tenke meg at i mange "hverdagsdramaer" der barn tyr til gråt og tenners gnissel så er de ikke nødvendigvis triste i sine hjerter - men heller irriterte/frustrerte/ slitne/trøtte/vil ha viljen sin og mye, mye annet. Om foreldre "undertrykker tristhet" når de ikke trøster og bruker tid på å forståelsesfullt avlede ethvert tåredrama som oppstår (det kan være flere av per dag), skal jeg ikke mene så mye om. Jeg tror de fleste foreldre er svært forståelsesfulle når de opplever at deres barn er hjerteskjærende triste for noe - selv om de ikke er det når det blir et tåreperse-drama ved middagsbordet fordi barnet ikke liker maten men VIL HA brødskive med nugatti.

Fair enough. Men jeg har observert at det er foreldre som undertrykker ting som barn har reell grunn til å være hjerteskjærende triste for. Og det er et faktum.

joplina

Innlegg: 67135
joplina
16.01.21 16:41
Mister_Morisette: Fair enough. Men jeg har observert at det er foreldre som undertrykker ting som barn har reell grunn til å være hjerteskjærende triste for. Og det er et faktum.

Det er skikkelig trist at de gjør - og jeg tror deg når du skriver det. For det er som med alt annet ; alle er ikke så flinke som det hadde vært ønskelig at de var...

Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
16.01.21 16:41
joplina: Det er skikkelig trist at de gjør - og jeg tror deg når du skriver det. For det er som med alt annet ; alle er ikke så flinke som det hadde vært ønskelig at de var...

Takk for at du tror meg. Og du har rett.

mscsts

Innlegg: 98
mscsts
22.01.21 23:39
Mister_Morisette: Mange foreldre gir barna sine skjenneprekner om at de ikke bør gråte og ta seg sammen.

Psykisk mishandling, det.

mscsts

Innlegg: 98
mscsts
22.01.21 23:40
Petrusjkin: For å kjøre bil så trenger du førekort,- for å få barn trenger du å lære av super nanny- her er det forledren som blir oppdratt,- og et hver boområde burde hatt en supernanny  Alle som  får barn må ta kurset supernanny

Nei, Supernanny bruker metoder som er skadelige for barna.

Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
22.01.21 23:51
Petrusjkin: de gjør det for de ikke vilø bli assosiert med mishandling eller de har fått samme oppdragelse selv

Oh really? Høres veldig lite sammenhengende ut.

Mister_Morisette

Innlegg: 3381
Mister_Morisette
24.01.21 17:50
mscsts: Psykisk mishandling, det.

Ikke sant? Men det er en metode som forbløffende mange foreldre bruker.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg