Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hva skal til for at en forelder mister samvær

NYTT TEMA
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 09:20
I loven sies det at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre. Hva skal til for at denne retten blir fratatt foreldrene? I mitt tilfelle er samvær svært skadelig for barnet. Dette er blitt bevist gjennom mange offentlige etaters utalelser, og bunke på bunke med graverende og utbroderende bevis, som hentyder at det er svært skadelig for barnet og ha samvær, med far, i denne saken. Det er ikke fysiske skader, som blir påført barnet, men psykiske. Vi har hatt saken oppe i fylkes nemda,som videre avgjorde det motsatte av alle sakjyndiges meninger. Barnet fikk selv oppgaven med å gi beskjed hvis det trenger hjelp til å komme ut av et samvær. Hvem beskytter vi her. Er dette "barnets beste"?
selurdog
selurdogInnlegg: 2656
29.04.03 09:40
Selvsagt umulig for meg å si, men jeg har noen spørsmål:

Hvor gammelt er barnet?
Hvor lenge har du hatt "daglig omsorg"?
Hva slags etater har uttalt seg, og er det muntlig eller skriftlig?

m.v.h
*selurdog*
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 10:35
Barnet er 14 år. Jeg har hatt omsorgen i 14 år, den "daglige omsorgen i 13"
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 10:38
Etater som har uttalt seg er: Bup, Ppt,Politi,Leger,Psykriatisk sykehus,Barneværn osv....
selurdog
selurdogInnlegg: 2656
29.04.03 10:47
Uttalt seg, hva vil det si, og i hvilken sammenheng?

Om det er skriftlige uttalelser, så burde en rettsak være nok til å frata han samværet.
Du svarte ikke på det, om de var muntlige eller offentlige.

m.v.h
*selurdog*
safarinne
safarinneInnlegg: 275
29.04.03 10:47
Ein kan begynne å lure på systemet vårt! Når du forteller om ditt tilfelle og her er det veldig vanskelig å få nektet faren samvær tross manges meininger om at dette bør skje! Og så har du Svanhild saken der de tar barnet no, for barna kan bli skada ein gang seinare i livet?? Det er ikkje lett å forstå!!

Håper det løser seg for deg! Psykisk misbruk kan være vel så grusom så fysisk!
Stå på!! Og lykke til!



------------------
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 10:57
Jo vi har vært i en rettsak, såkalt fylkesnemd sak. Utalelsene har blitt gitt både skriftlig og muntlig. Det har vært flere rettsaker opp over tiden, fordi sakens utvikling har kun vært negativ..for barna. Innen barne loven brukes paragrafer som skal være til "banets beste". I denne sammenheng synes de å tenke på fars beste,og ikke barnets.
selurdog
selurdogInnlegg: 2656
29.04.03 13:34
Hmmmmmmmm..........
Litt vanskelig å si noe bastant uten å kjenne alle momenter i saken.
Men rettssystemet skal jo sette barna først.

Hva har de lagt til grunn for ikke å frata faren samvær?
Tvil om de faktiske forhold, barnets eget ønske eller andre momenter?

m.v.h
*selurdog*
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 16:59
Jo det skal jeg si deg, at her er det ikke tvil om de faktiske forhold, og det er akkurat det som gjør det så frustrerende.Det er vanskelig å komme med de konkrete fakta her, men noe kan jo forklares. Far er veldig psykisk ustabil, har store problemer med alkohol, og under slike perioder skader han barna på en slik måte at det får store følger også i framtida. Han skaper en frykt i barna, som gjør dem utrolig loiale ovenfor han.Jeg skal sitere en setning fra Fylkes nemda. "Fylkes nemda indikererat det er verre for " barnet" å høre om fars selvskading og selvmordsforsøk over tlf framfor å være til stede"
selurdog
selurdogInnlegg: 2656
29.04.03 21:18
Hva sier advokaten din?
Han/hun må vel være den som kan gi best råd?

m.v.h
*selurdog*
eeee
eeeeInnlegg: 23
29.04.03 22:19
Ja advokaten min er like sjokkert som alle andre, ingen hadde trodd at resultatet av en så opplagt sak, skulle bli slik.Jeg må si at,etter alle mine erfaringer med samværs saker, all kjemping for det det offentlige kaller "barnets beste".Sitter jeg igjen med ett klapp på skulderen, du er en bra mor som har gjort alt for barna dine, men far har rett til samvær, og han har jo på nytt fått tilbud om psykriatisk og rus relatert støtte, så vi får la han få denne sjansen til å vise at det er det han vil.I mellom tida, mens far prøver, hvem blir den lidende part? Jo det er vel barna! eller? Er ikke det et overgrep mot barnet så vet ikke jeg...............
eeee
eeeeInnlegg: 23
selurdog
selurdogInnlegg: 2656
30.04.03 07:41
Og ankesak førte ikke frem?

Hmmmmmmmmmmm..........
Om det er så klart som du skriver er jeg overrasket og skuffet over manglende beslutningsvilje hos retten.

Det burde jo heller vært en liten "gulrot" for faren, at dersom han viste fremgang i behandlingen så ville han kunne få noe samvær.
Men er samværet med far av en ødeleggende karakter, er det ingen andres hensyn man skal ta. Aller minst faren, i dette tilfelle.

m.v.h
*selurdog*
eeee
eeeeInnlegg: 23
30.04.03 07:56
Vi har ikke kommet så langt som til anken enda.Men regner med at den snart blir satt i gang.Det som er værst graverende med denne saken er at ei tidligere fylkes nemd satte den stikk motsatte dommen i forhold til søsterens samvær med faren, de så at det var veldig skadelig for henne, og hun er to år eldre................Den saken var oppe ,med ett års mellomrom.
Spør den som vil, jeg forstår det ikke. Jeg trodde ikke det var mulig å fatte et slikt vedtak.
JHHK
JHHKInnlegg: 2
01.05.03 17:01
Hei.
Jeg har lest innlegget ditt, og er ganske sjokkert. Mannen min og jeg holder på med samme sak som du, å få tatt fra biologisk far (som er både alkoholiker, narkotiamisbruker og er voldelig mot barna) samværsrett.
Kan jeg få spørre litt om i hvilken ende du begynte i denne saken?
Vi har vel egentlig ikke kommet lenger enn til "steg 1"..
Far til barna har forøvrig ikke krevd å ha samvær med barna på mange måneder, men vi vet at en dag så kommer det brev om enda ei ny "ordning" ifra hans side som vi bare må godta, å det er dette vi vil unngå i fremtiden for barna.



Hilsen "Frua"
eeee
eeeeInnlegg: 23
01.05.03 19:34
Hei JHHK.
Det hele startet som vanlig med ei skilsmisse.
Det gikk greit i starten, han hadde vanlig samvær, noe jeg syns var greit.
For å gjøre innlegget kortere så skjedde det masse de fem første årene, men rettsaker ang. samvær startet år 2. Han har hatt vanlig samvær, med overnatting helt fram til år 2000. Da kom det fram en mengde ting som barna hadde fått beskjed om å holde tett om. Det går for det meste ut på fars alkohol forbruk, hans kraftige psykiske lidelser, og kraftig manupulering av barna. Noe jeg ikke hadde den ringeste anelse om, og som sendte barna dit med god tro om at de ble godt tatt vare på.Som senere viste seg å være riv ruskende feil.
Har du en fast samv. avt. med barne faren? I så fall bør du ta kontakt med en advokat, for å forhøre deg om hvilke muligheter du har, for å få bedre kontroll på samværene. eller et opphør???
JHHK
JHHKInnlegg: 2
02.05.03 18:18
Takk for ditt svar.
Det var omtrent som å lese om hvordan vi har hatt det her, bortsett fra at det enda ikke har kommet så langt som til noen rettsak...
Barnefar har de siste 10 årene fremlagt forskjellige "samværsavtaler", som både barna og jeg har måtte godta, enten de passet for oss eller ikke. Vi har ikke hatt noe vi skulle ha sagt. Det var han som skulle bestemme samværet utifra hva som passet ham å ingenting annet. Jeg kan ikke skjønne at dommere i ei fylkesnemd han komme med sånne uttalelser som de har gjort til deg. De må jo kunne forstå at du kun er ute etter å verne om barna dine og gjøre alt til deres beste. Det er iallefall det min mann og jeg kommer til å gjøre for barna "våre".
Lykke til videre!!

eeee
eeeeInnlegg: 23
02.05.03 19:08
Takk igjen for ditt svar!

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik, selv om jeg ikke ønsker at andre skal gå igjennom det samme. Men jeg ønsker å sette fokus på akkurat dette emne, det er sjelden å høre om det. De fleste gangene hører man kunn om fedre som ikke får ha barna sine urettmessig.....
Men jeg mener at denne nye vrien på fedres samvær, bør belyses nøyere, i forhold til hvordan fedrene, eller for så vidt mødrene som ikke har omsorgen, tar vare på barna sine under samvær. Loven sier at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre, men for guds skyld ikke over alle grenser. i mitt tilfelle tror jeg far må fysisk slå / misshandle barna før han blir fratatt samværs retten.
Det ser ut som at det norske rettsvesen ikke ser det som betydningsfullt at en forelder "misshandler" barna sine psykisk!!!!!!!!!!!!!!!!!
Begge deler gjør like mye skade, slik jeg ser det.

Håper du greier å skjerme barna dine, før skaden er skjedd. Stå på og lykke til videre.

Bekymret mor!
rufa
rufaInnlegg: 1815
03.05.03 09:32
Hei eee!
Har lest dine inlegg. Jeg forstår din frustrasjon. Jeg har en lignenede situasjon, der psykiatri er iknne i bildet. I korte trekk går den slik :

Jeg hadde inntill sommeren 2002 omsorgen for vår datter (nå 9). Etter å ha blitt stevnet for retten for andre gang siden 1999 (når jeg tok ut skilsmisse) vant min ex denne gangen frem og fikk omsorgen for vår datter. Jeg har bodd med henne I alle hennes til da 8 år.

Jeg tok ut skilsmisse grunnet min ex sin psykiske sykdom. Hun er trygdet på grunn av det og aldri arbeidet. (Psykopati- borderline - narsissisme, depresjon, angst) På grunnlag av en psykolograpport ( hennes lege) ble jeg funnet som en dårligere omsorgserson enn min ex? Jeg har aldri sett denne legen. Dommeren la rapporten til grunn og hun vant frem.

Vår datter ble flyttet til henne umiddelbart. Deretter ble omsorgen overtatt av min ex sin samboer, mens min ex var på psykiatrisk hvilehjem. I den perioden ble vår datter utsatt for sexuelt overgrep av samboeren. Dette ble senere bekreftet I dommeravhør av vår datter. Min ex tror ikke på vår datter og er utsatt for represalier fra sin mor og hennes venn fordi hun fortalte dette I dommeravhør.

Politiet henla saken etter ca. 6mnd grunnet bevisets stilling. De mente det var vanskelig å bevise. Mens etterforskningen pågikk grep barnevernet inn og flyttet min ex + datter I sosialleilighet vekk fra samboer, med ukentlig tilsyn fra barnevernet. Nå rett før påske henla politiet saken og dagen etterpå flyttet min ex inn til samboeren/overgriperen igjen. Jeg har samvær hver 14 dag og denne helgen fortalte min datter hvordan hun nå kjeftes på, straffes og stenges inne på rommet sitt I overgripers hus på grunn av det hun fortalte politiet.

Jeg har bedt barnevernet om å gripe inn. De sier de ikke har noe ansvar??? Og at min ex har daglig omsorg og således ansvar. Barnevernet har imidlertid koblet in BPU da min datter etter flyttingen fra meg, og det hun har vært utsatt, for har fått diagnosen depresjon og tristhet. Således er det en psykolog inne å vurderer hva som kan hjelpe vår datter.

Paralellt er en ny sakkyndig oppnevnt av lagmansretten for å vurdere min anke og de har gitt et mandat som går på å finne hvem som er best egnet som omsorgsperson, samt 3 punkter som går på min ex sin psykiske tilstand.

Jeg er som far sterkt bekymret for vår datter og det hun utsettes for hos sin mor, som I brev kun sier at alt er bra, det er ingen problemer og hun (exén) klarer omsorgen meget bra alene. Jeg bør nevne at I hele denne perioden har min ex sin mor vært hos henne og utøvd "omsorg". Min datter viser alle tegn på overgrep, deprimert, trist, begynnt å gå inn I seg selv, trekker seg vekk fra lek, apatisk til tider osv. Det bør nevnes at jeg ikke får lov å ringe min datter og hun får ikke lov å ringe meg! Min ex har bestemt dette. Jeg oppfatter hennes væremåte I tråd med hennes psykiske problemer.

Annet:
Jeg er stefar til 2 andre jenter (9) og gift siden 1999 med deres mor. Vi har det meget godt. Disse barna og min datter går meget godt sammen. Disse barna ble jeg ikke regnet som dårlig omsorgsperson for ????? Min ex har siden skilsmissen gjort det hun kan for å ødelegge for meg og min nåværende kone med utstrakt telefonterror, oppmøte I vårt hjem, vandalisme, grov sjikane av min kone osv. En gang måtte politiet fjerne henne.


Så du ser jeg kan forstå din frustrasjon for jeg føler det samme. Systemet som er satt til å passe barna svikter. Det er på høy tid fokus settes på denne typen saker der psykiatrien er inne i bildet. Det er så lett å overse saker der det ikke er synlige spor. Jeg mener de sakene der det ikke er synlige spor er de verste, nettop fordi ingen ser ut til å kunne hjelpe et slikt barn. Systemet er ikke utrustet til å se dette.

Så jeg håper du ikke gir opp, jeg har selv startet en kamp mot det jeg oppfatter som systemets svik mot barna.


@
Living in a dreamworld with a dreamlady...
http://www.likestilling.com
@
eeee
eeeeInnlegg: 23
04.05.03 18:19
Hei rufa!

Takk for innlegget ditt. Jeg blir helt sjokkert over systemet vi kaller barneværn.
Barneværnet gjør i mange tilfeller mye bra, og det er godt vi har dem, men det er masse som mangler enda, og en del lover som ikke går om hverandre og kan brukes i enkeltsaker. Etter mine erfaringer med roting rundt i en jungel av paragrafer, blir jeg temmelig frustrert. Det er nesten helt umulig å vite for en vanlig forelder, som ikke er utdannet innen dette, å finne de riktige stiene å gå.....!
Det eneste som nytter er å mase, spørre og grave, og til slutt, gå på bokhandelen å kjøpe ei egen bok om barneværnslover.For så å finne tillegs paragrafer som kan brukes.

Det er ganske så utrolig å høre om dine opplevelser, å se så mange likhetstrekk i disse sakene. Det viser jo at det er store mangler ute å går.
I de sakene der psykiatrien er inne i bildet, er det grusom vanskelig å nå fram.
Både når det gjelder foreldre, så vidt som barn. Når det gjelder barn som får psykiske lidelser pgr av foreldrenes problemer, blir lettvint å skylde på at det er den store foreldre konflikten som er årsaken til barnets lidelser, og ikke se hva eller hvem som lager det.
Samtidig er det ofte blitt brukt som en unnskyldning, for de foreldre som har psykiske prob. at hvis de bare får den riktige hjelpa så forsvinner problemene.
Men det er tida i mellom som er avgjørende for et barn, hvor masse skader har det ikke blitt tilført innen hjelpa er der???????Er det riktig å utsette barna for det mens foreldrene blir rehabilitert? Det finnes div. hjelpe tiltak som kan brukes under frivillighets paragrafer. Såkaldt 4.4-5 ledd i barneværns loven. BRUK LOVEN RIKTIG! Og skjerm barna så godt som mulig.
Du ber meg om ikke å gi opp, og stå på..! Jeg skal stå på ja, har nå holdt på med dette i så mange år, at motgang bare gjør meg sterkere. Selv om jeg har mine knekker, der det ser svart ut, så greier jeg likevel å reise meg igjen.
Vi er mange som sliter med dette, så du er ikke alene.Stå på du også, og lykke til videre.
Hjelperen
HjelperenInnlegg: 206
04.05.03 18:30
Rufa, drit i barne værnet og alle de der hjelpe piss preikerene!!!! Hvis det hadde vært min unge hadde jeg reist til moren hennes og tatt barne med meg hjem, jeg anbefaler dette til deg!!! Eller skal barne ditt lide??? Ta det i egene hender!!! Blir såååå irritert på slike JÆVLER som overgriper seg på barn!!! Hent ungen din, ikke vent!
eeee
eeeeInnlegg: 23
04.05.03 22:33
Hjelperen sier at du, rufa, skal ta det i dine egne hender, MEN DET SKAL DU ABOLUTT IKKE!!!!!!!!! Da er det du som blir straffet,skal jeg love deg. Det kan da ende opp med at du ikke får ha barnet ditt mere......!
Det sier jeg fordi jeg har prøvd det samme. Da tenkte jeg at kan han så kan vel jeg , men den gang ei. Han hadde jo sine psykiske lidelser, noe jeg ikke hadde, og som burde ha tenkt lengre en det. Desto mere faenskap du lager for barna dine,og desto mer skade du påfører dem, desto mere støtte får du. Mens den som tenker på barnas ved og vel,må nok pent holde seg innenfor lovens regler, hvis ikke kan det få store konsekvenser! Men å bruke uvante metoder, som ikke lager traumer for barna er fullt lovlig..........
Men jeg forstår "hjelperen" for hvem tenker ikke de samme tankene, men tanker er noe annet en handling. Vi tenker slik fordi dette er grusomt, og vil stoppe der å da, men dem som er oppe i det vet bedre. Hadde det ikke vært for lover og regler, så hadde min sak vært ute av verden..............!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
rufa
rufaInnlegg: 1815
05.05.03 08:23
Du har helt rett eeee!

I slike saker er det fryktelig lett å miste besinnelsen og slik systemet er i dag ville jeg tapt på det. Men tro meg, jeg noterer daglig alt som skjer og ikke skjer. Når saken en dag er over og min datter er kommet hjem igjen (sept 03) da kan jeg love deg at de som har sviktet i systemet skal få sitt pass påskrevet.

I loven står det klart at dommeravhør av barn utsatt for sexuelle overgrep skal skje innen 2 uker fra anmeldelsen. I mitt tilfelle tok det 6 uker. Og hun levde i den tiden med sin MOR og overgriper! Hvor var politiet????? Hvor var barnevernet? De brydde seg ikke. Først etter dommeravhøret reagerte barnevernet.

Og nå som min ex er flyttet tilbake til overgriper var jeg utrolig nær og bare dra inn og kidnappe ungene og reise vekk. Men jeg ser at det på sikt svekker min/barnets sak og min psykopatiske ex skal ikke få noen gratisargumenter mot meg når vi skal i retten. Jeg vet at tiden frem til retten vil være vanskelig for barna, men jeg må tenke på fremtiden og ikke la meg rive med i nuet.

Og det er smertefullt å gå å vite at min datter bor med en overgriper og jeg ikke kan gjøre noe og at barnevernet ikke gjør noe! Det er smertefullt å se hvordan hun synker inn i en tristhet, depresjonen, hvordan hun lukker seg inne i sin egen verden. Jeg håper bare samværene mine kan vise henne at det finnes en far som bryr seg om henne, på hennes premiser! Og at det kan gjøre at hun ikke går til grunne før hun kommer hjem igjen.



@
Living in a dreamworld with a dreamlady...
http://www.likestilling.com
@
eeee
eeeeInnlegg: 23
05.05.03 20:09
Enig med deg rufa. det er det beste å holde seg i skinnet.
Kommer datteren din hjem til deg, og du får omsorgen i september?
Eller tenker du at du vinner rettsaken da ? I så fall at du da vinner saken, kjør hardt på ang. samvær. Legg fram beviser , og krev samvær under tett tilsyn.
Tror det kan være vanskelig å få til noe annet. For du vet at uansett hva du gjør mot barnet ditt, har en rett til samvær............!
rufa
rufaInnlegg: 1815
06.05.03 06:54
Min sak kommer opp i sept. Så får vi se om jeg vinner eller ikke. ut i fra alt det hun nå har påført barna og vist av sviktende dømmekraft burde det være mulig for barna å komme hjem til stabile forhold igjen.

Men jeg vet også hvordan systemet konsekvent arbeider for at mor skal ha omsorgen uansett, så egentlig tviler jeg på at de kommer hjem. Du vet far egner seg best som bidragsbetaler!

@
Living in a dreamworld with a dreamlady...
http://www.likestilling.com
@
eeee
eeeeInnlegg: 23
06.05.03 08:12
Hei igjen rufa!

Hvor mange barn dreier dette seg om? Jeg selv har tre barn med min eks. Og det har vært forskjellige rettsaker ang alle tre. men det min eks. gjør er å vente til barna er rundt 11 års alderen, før han starer sin syke måte å vinne barnas medlidenhet på, du vet det er mange måter å manipulere et barn, for så å få det til å gjenngi din vilje. Nå sitter jeg bare på nåler, å er livredd for yngste barnet, hun er nå blitt 11 år, og far har allerede begynt jobben sin. Det som er den store forskjellen på henne og de andre, er at hun er redd far, hun har sett hva han gjør/har gjort med de andre to eldste søsknene. Men jeg har lagt merke til, at det er ikke lenge far skal være "snill" før også hun faller i grøfta.Merk" hun har ikke en fast samværs avtale".

Det er umulig å anbefale deg, om hva du skal gjøre, og ikke gjøre, for saken din er helt utrolig. Det jeg kan gjøre er kunn å krysse fingrene for deg,å håpe at for en gang skyld må vel rettssystemet ta til vett i slike saker også.
Og husk DU ER EN VIKTIG DEL AV DIN DATTERS LIV, OG KAN VÆRE HENNES ENESTE SJANSE!
Har du dok. på at din eks. er psykisk ustabil? Få advokaten til å uthente EPIKRISER fra psy. sykehuset. Få uttalelser fra Bup, og andre innstanser som kan ha selv den minste betydning for saken din.
Cemi
CemiInnlegg: 1
06.09.18 12:09

Jeg har lest alle innleggene, og kjenner meg igjen i flere. 

Som alle dere andre har gjort, har jeg også kjempet mot barnevern, sakkyndig og dommeren. Jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg husker så godt den første telefonen jeg tok til barnevernet, hvor jeg spurte om hva jeg skulle gjøre dersom jeg var bekymret for barnet mitt når hun var hos far. Barnevernet sa at du som mor er pliktet til å beskytte barnet ditt, og hvis du ikke gjør det, og barnet blir skadet, kan du som mor bli straffet for ikke å ha meldt ifra. 

Så, hva kan vi gjøre? Hva må til for å få det rettslige til å endre seg?

Klikk for å gå tilbake til toppen