Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Hva vil det si å være fokusert?

NYTT TEMA
-Nevermind-
-Nevermind-Innlegg: 558
30.01.10 13:09

Hvordan vil du beskrive følelsen av å være fokusert?

Jeg tror mange inkludert meg selv forbinder fokus med panikk/angst og har en god del negative asosiasjoner (ubevist?) forbundet med denne sinstilstanden.

Burde ikke fokus være en god følese? Hvorfor blir ikke det da vektlagt når autoriteter eller du selv forteller deg at "Nå må du fokusre!". Er det ikke mulig å være fokusert uten å ha panikk?. For meg og sikkert mange andre er fokus nesten det samme som panikk.

Kanskje mange lettere kunne lære seg å fokusere på oppgaver viss de blir fortalt at de leter etter en sinstilstand som gir følelse av en indre ro og absolutt ikke panikk/angst?

Jeg sitter med en følelse av at det å fokusere, viss man øver seg på det på rette måten, kan gå fra å være noe en forbinder med panikk og angst til en følelse av velvære og indre ro. Kan det være noe i dette tro?

Så igjen, det jeg gjerne vil høre er hva nettop du tenker og føler i det du skal få deg selv til å fokusere på en bestemt oppgave?

 

Aksevid
AksevidInnlegg: 1474
30.01.10 18:46

At alt annet enn selve oppgaven blir uviktig. For meg er det en god følelse.

soy_boy
soy_boyInnlegg: 2364
30.01.10 19:06

Må si meg enig i definisjonen til Aksevid, og det er en god følelse ja. 

Følelsen av å være fokusert er deilig og beroligende. Alle andre lyder og uromomenter blir stengt ute. Selv når det er noe dødskjedelig som må fokuseres på, er følelsen god når du først kommer inn i 100% konsentrasjon. 

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
09.12.11 00:14

Fokus er da å ha kontroll på en situasjon. Ha evnen til å unngå panikk/stress.

Angst, sinne, tvil og usikkerhet oppstår der man ikke er fokusert nok.

Det er ikke noe poeng i å være fokusert hele tiden. Tvert om er hele vitsen med det å kunne skjerpe sanser og konsentrasjon/intelligens når virkelig nødvendig, som en evolusjonært utviklet egenskap. 

*En annen definisjon på fokus kan være å ha en funksjonell holdning og oppmerksomhet. 

"We hold the images of the world with our attention. Let your attention go from the images of the world. If you don't focus your attention on the world, the world collapses. Instead of fighting to focus, let go of the images by gazing fixedly at distant hills, or by gazing at water, like a river, or by gazing at the clouds.
      If you gaze with your eyes open, you get dizzy and the eyes get tired, but if you half-close them and blink a lot and move them from mountain to mountain, or from cloud to cloud, you can look for hours.
      As I've told you, the tonal and the nagual are two different worlds. In one you talk, in the other you act. At first all of us secretly do not want the world of the nagual . We are afraid and have second thoughts. Our unbending intent and our impeccability gets us thru that."

("The 2nd ring of power", C.Castañeda)

*Det negative er å føle seg tilknyttet der vi ikke er fokuserte, altså følelse av avhengighet av noe eller gjentakende sentrering på noe.

 

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
09.12.11 00:34
Aksevid: At alt annet enn selve oppgaven blir uviktig. For meg er det en god følelse.

Og hvis man vet dette, så vet man også at det er funksjonelt.

Er man trøtt og sliten, eller ukonsentrert pga overstimulanse (for mye kaffe eller sukker) greier vi ikke å innta en slik posisjon - og konsekvensen blir lavere kvalitet i oppgaven som skal utføres fordi vi er ufokuserte.

*Denne tilstanden av positivt fokus for situasjonen, kan også overføres til livet generelt, eller en stor del av hverdagen. Men da ikke som fokus på noe bestemt detaljert eller én oppgave, men som en generell årvåkenhet og mental stabilitet. Ikke la seg affisere av det som lett svekker og stjeler energi.  Dette er kanskje den største utfordringen for enkeltmennesket individuelt sett. I kulturen er det normer om svakhet og dysfokus som regjerer, normen om å burde gi etter for lett. 

(Innlegget ble redigert 09.12.11 00:35)

47z
47zInnlegg: 618
09.12.11 16:11

Fokus vil si at du fokuserer(bruker energi) på det du er opptatt av. og ikke tenker på andre ting, noe som kan være vanskelig......hahaah

LangNese
LangNeseInnlegg: 4356
09.12.11 22:51
-Nevermind-: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være fokusert?
Jeg tror mange inkludert meg selv forbinder fokus med panikk/angst og har en god del negative asosiasjoner (ubevist?) forbundet med denne sinstilstanden.
Burde ikke fokus være en god følese? Hvorfor blir ikke det da vektlagt når autoriteter eller du selv forteller deg at "Nå må du fokusre!". Er det ikke mulig å være fokusert uten å ha panikk?. For meg og sikkert mange andre er fokus nesten det samme som panikk.
Kanskje mange lettere kunne lære seg å fokusere på oppgaver viss de blir fortalt at de leter etter en sinstilstand som gir følelse av en indre ro og absolutt ikke panikk/angst?
Jeg sitter med en følelse av at det å fokusere, viss man øver seg på det på rette måten, kan gå fra å være noe en forbinder med panikk og angst til en følelse av velvære og indre ro. Kan det være noe i dette tro?
Så igjen, det jeg gjerne vil høre er hva nettop du tenker og føler i det du skal få deg selv til å fokusere på en bestemt oppgave?

Det å være fokusert er å være konsentrert om akkurat dette øyeblikket – nuet. Det å være fokusert er å være bevisst din makt til å påvirke historiens gang. Det er nettopp dette vitale øyeblikket som forsegler din egen og andres skjebner.

Når vi blir bevisst at vi har makt til å styre vår egen og andres skjebner, kjenner vi på angsten. Ansten rammer oss – og kan lamme oss – når vi blir bevisste at vi alle eksistensielt sett er frie. Angsten er redselen for vår frihet, for våre valg, for vår makt, for vårt ansvar, for oss selv og for egen eksistens.

Eksempel; Om en mann balanserer på en smal sti langs en avgrunn kan han kanskje oppleve to typer redsel – frykt og angst. Frykt kan han føle for at han ved et uhell skal falle i avgrunnen, for at han skal snuble. Han frykter en ytre fare. Angst derimot er redsel for at han med egen fri vilje skal kaste seg selv i avgrunnen. Den eksistensielle angsten er svimmelheten mannen plutselig opplever når han balanserer. Når han blir bevisst at han har makt til å styre sin egen skjebne i dette øyeblikket, får han angst.

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
12.12.11 17:32
LangNese: Det å være fokusert er å være konsentrert om akkurat dette øyeblikket – nuet. Det å være fokusert er å være bevisst din makt til å påvirke historiens gang. Det er nettopp dette vitale øyeblikket som forsegler din egen og andres skjebner.
Når vi blir bevisst at vi har makt til å styre vår egen og andres skjebner, kjenner vi på angsten. Ansten rammer oss – og kan lamme oss – når vi blir bevisste at vi alle eksistensielt sett er frie. Angsten er redselen for vår frihet, for våre valg, for vår makt, for vårt ansvar, for oss selv og for egen eksistens.
Eksempel; Om en mann balanserer på en smal sti langs en avgrunn kan han kanskje oppleve to typer redsel – frykt og angst. Frykt kan han føle for at han ved et uhell skal falle i avgrunnen, for at han skal snuble. Han frykter en ytre fare. Angst derimot er redsel for at han med egen fri vilje skal kaste seg selv i avgrunnen. Den eksistensielle angsten er svimmelheten mannen plutselig opplever når han balanserer. Når han blir bevisst at han har makt til å styre sin egen skjebne i dette øyeblikket, får han angst.

Eminent sagt :-)

Det er også derfor mennesker blir avhengige av noe, og for tilknyttet til nasjon, stat, kultur, familie osv...som igjen fører dem utenfor stupet dersom noe av dette forsvinner eller svekkes.

Egoets ulempe er at det nekter for at verden er hva den blir, og ikke takler at den driter i oss eller for den saks skyld gir oss et valg vi må ta.

*Derfor blir folk deprimerte over at andre dør, fordi de ikke ville det slik.  Men det er ikke angsten som får oss til å utvikle oss eller hjelpe andre, men snarere nysjerrigheten og energien i oss sammen med empatiinstinkter. 

*For å ta det litt videre, da alt kan tas videre:

En ny angst (eller den samme angst av ny grunn) kan oppstå dersom mennesket i andre situasjoner ikke takler at valgene er en del av noe større. For egoet er det også vanskelig å akseptere at virkeligheten ikke overlater alt til oss som individ og som art.  

*En vanskelig utfordring for mennesket er å ta innover seg at vår frihet og vår plass/"rolle" i universet er uløselig sammenbundede. Ufriheten skaper vår frihet, og friheten flytter energi fra ett sted til et annet, som "det enes brød den andres død".

Mennesket er dualistisk i vår virkelighetsopplevelse. På grunn av dette anser vi det instinktivt som uinteressant å gjøre noe annet enn å lage motpoler i våre erfaringer, tolkninger, ideer osv. I realiteten finnes ikke slike motpoler. Det er heller ingen reell grense mellom frihet og ufrihet, det er noe bevisstheten sysler med. Derfor er også handlinger mektigere enn ideer, uansett.

(Innlegget ble redigert 12.12.11 17:33)

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
12.12.11 17:42

..Å innse at det derfor kun er handlingene som virkelig betyr noe,  fjerner eller reduserer angst og svakhet og nøling.

*Alle ideer ,viljer, valg og potensialer er irrelevante inntil noe skjer, inntil handlingen foretas eller noe annet griper inn. Det som skjer er det som skjer. Noe annet kunne ikke skje.

Handlingene avgjør alt. Våre egne og omgivelsenes handlinger.

*Handlekraft skapes av graden av personlig styrke, besluttsomhet og viten om at døden minner oss om at virkeligheten er beyond vår kontroll. 

Samtidig påvirkes våre nære omgivelser mye mer av våre handlinger enn de større omgivelser. Samtidig vet vi at dess større hastighet universet utvides i, dess mindre blir materiens effekter determinerte.  

*I en slik "skjebnens ironi" kan den maksimale angst ramme den som prøver å gape over alt, å forstå alt samtidig, den som tenker for mye på "hvorfor", på potensialer, på hvem som fortjener og ikke fortjener hva osv.

Det som betyr mest er hva vi gjør. Ingenting annet betyr (for oss) noe verd å nevne.

(Innlegget ble redigert 12.12.11 17:42)

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
12.12.11 17:54

Tenk bare på følgende:

*Hva VET vi i dag om situasjoner i verden angående sult ,kriger, korrupsjon osv - som vi kanskje ønsker å gjøre noe med og prøver å gjøre noe med, men likevel ikke er i nærheten av å påvirke noe særlig hverken individuelt eller kollektivt?

*Hva VET vi i dag om makrokosmos, altså solsystemet ,galaksen, universet relativt til hva vi fysisk kan påvirke i de samme størrelsessammenhengene?

Tidligere visste ikke mennesket engang om andre kontinenter, med få unntak og da kun om de nærmeste kontinenter. Omtrent samtidig kom eventyrere dit med skip eller på andre måter.

I dag VET vi mye mer enn vi kan oppleve å påvirke. Det gjelder også mikrokosmos. Vi kjenner til mikropartikler som f.eks.nøytroner, som eksempler på mikrokosmos.

For de aller fleste er det imidlertid ikke relevant for hverdagen, og krever endel kunnskap tilegnet. Det er også størrelsesperspektiver som vi ikke kan sanse, men kun måle med spesialutstyr.

*Vi er altså i en tilstand hvor menneskeheten vet mer enn før, påvirker de nære omgivelser kraftigere enn før.. men allikevel i realiteten har fått mye mindre opplevd makt enn før relativt til hva vi kjenner til.

Dette skaper og vil mer skape en ny form for angst. En fremmedgjøring som måtte komme, som blir en utfordring for egoet å takle. For egoet er VANT MED at vi som enten individer, eller gruppe, eller art, kontrollerer alt enkelt - som en dominerende art i vårt miljø- Så kommer sannheten for en dag :-)

*Da blir forskjellen på mennesker hvem som er beslutningsrettede vs hvem som fortaper seg i tanker og ontologi. Ironisk nok trengte vi filosofi for å komme fram til en slik erkjennelse.  Det er presist denne paradoksaliteten taoismen/buddhismen framviser som "yin-yang".  Det var også derfor meditasjon ble utviklet for å stilne tanker... inntil det ble noe religiøst/popkulturelt fjas.

(Innlegget ble redigert 12.12.11 17:54)

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
12.12.11 17:59

...For at mennesket så skal bli handlekraftige nok, må vi kunne konsentrere oss om noe som passer til sinnets begrensninger.

Dagens mennesker har et monster å slite med, storsamfunnet. Troen på at man som person eller gruppe eller art skal greie å mestre alt ,på kort tid.

Mennesket må danne mindre miljøer/samfunn og praktiske muligheter for større personlige ansvar. Hvis ikke, vil vi bli stadig mer fremmedgjorte og stadig mindre handlekraftige.

Og da er vi plutselig inne på Jacques Fresco, Zeigeistbevegelsen og The Venus project.. Kooperativsamfunnet. Å skape et samfunn der mennesket blir handlekraftig fordi omgivelsene faktisk er tilrettelagt for det.

*Det er også hva liberal ideologi handler om, og hvorfor sentrumsliberalere er kritiske til sentralmakt og hierarki.

Valget og friheten er altså goder. Men kun dersom de foreligger i relevante kontekster. Ellers blir de stormannsgalskap, eller skaper angst.

(Innlegget ble redigert 12.12.11 18:05)

Agay_Prispu
Agay_PrispuInnlegg: 5165
12.12.11 18:07

Det som er viktig å være fokusert på ,er altså handlekraft og det vi kan påvirke i våre nære omgivelser. Personlig, kollektivt.

I dag er ikke samfunnet lenger slik fokusert. I dag er samfunnet på vei til noe som vi ikke greier å takle.

Dermed oppstår det mentale problemer som i realiteten er eksistensielle problemer.

K_8_3
K_8_3Innlegg: 6056
15.12.11 04:05
-Nevermind-: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være fokusert?

det er mange måter å være fokusert på, panikk er bare en av dem

du kan fokusere innover, på områder i kroppen din feks., en enkel og banal måte å gjøre det på hvis du feks er uptight eller stresse er å legge deg på ryggen på gølvet, fokusere hjernen din mot musklene i foten til de slipper, så oppover i leggen til de slipper, på samme måte fortsetter du vidre oppover med lår, rompe, korsrygg, skuldre, nakke overarmer (ligg med de litt ut til siden og neven opp), nedover i armen og hånda, ta så for deg og fokuser på alle muskler du kan klare å identifisere i hele trynet alt fra kjake til ører, nese panne osv osv når du er ferdig skal hele kroppen inkl trynet være mer avslappa enn når du starta

skal du fokusere på en arbeidsoppgave blir det selvølgelig noe helt annet, man kan nok fokusere på mange forskjellige og nyttige måter - om en gidder eller har noen interesse av det

Reparatøren
ReparatørenInnlegg: 4067
16.12.11 20:26

Hvorfor så mange ord, om en enkel ting?

Fokusering =konsentrering. Om det er om dypere forståelse, eller oppgaven i å reparere et stanset urverk, må en fokusere, konsentrere sanser og syn og bevegelse.

-Nevermind-
-Nevermind-Innlegg: 558
17.12.11 15:48
Reparatøren: Hvorfor så mange ord, om en enkel ting?
Fokusering =konsentrering. Om det er om dypere forståelse, eller oppgaven i å reparere et stanset urverk, må en fokusere, konsentrere sanser og syn og bevegelse.

Selvfølgelig, det vet jo alle. Men for veldig mange kan det være stor forskjell på definisjonen og de asosiasjonene som oppstår i hjernen og nervesystemet i forbindelse med begrepet. Nå er det en stund side jeg skrev inlegget, men jeg tror det var mer det siste jeg siktet til. For veldig mange tror jeg at nervsystemet overstyrer definisjonene for enkelte begreper. Så å si til en person at han/hun skal fokusre på en oppgave betyr ikke nødvendigvis det samme for hvert enkelt individ selv om alle er enige om definisjonen på det itellektuelle planet. Ordet kan gjerne trigge (ubevisst) minner hvor personen ikke klarte å fokusere og dermed skape en uheldig stressreaksjon som gjør at personen ikke klarer å fokusere.

Vi har en tendens til å dra ting litt for mye over til det intelektuelle planet og glemmer fort at det til syvende og sist er det nervesystemet som bestemmer. På det intelektuelle planet er jo ting mye mer logisk, forutsigbart og ryddig. Derfor er det mer behagelig å betrakte verden fra det ståstedet (på kort sikt i alle fall). Men det er ikke verdt så mye viss du er inerresert i å virkelig finne deg selv og forstå verden vi lever i dypest sett. Da må du glemme all intelektuell tenking og synsing og begynne å være ærlig å se hva som er her og nå. Det er det som kalles meditasjon

(Innlegget ble redigert 17.12.11 16:06)

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg

Andre tjenester