Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sosialteori om Whataboutisme

NYTT TEMA
SlimWhitman
SlimWhitmanInnlegg: 4426
24.09.18 19:43

MERK: 
1 - Basert på noen av reaksjonene på mitt innlegg om Whataboutism på Aktuelt forumet innså jeg at det var nødvendig å forsøke å formalisere og utdype tankene ytterligere, da det muligens var litt vagt.

2 - Begrepet "Sosialteori" ble valgt i mangel av et bedre ord, og det er foreløpig bare et utkast som må videreutvikles betraktelig. Dette tok drøyt to timer å skrible ned.

3 - Jeg fikk litt "pes" for at forrige innlegg var for langt, det blir sannsynligvis det her og, så det er nok for spesielt interesserte (dersom det finnes noen).

SOSIALTEORI OM WHATABOUTISME 

Man kan ofte konkludere at nytten av Whataboutisme a posteriori er degraderende basert på sporadiske negative virkninger det har hatt på debatter.

Det er imidlertid viktig å skille mellom faktisk Whataboutisme, ment til å bli brukt som…
1 - Et verktøy for fordypelse, å sammenligne erfaringer og ideer, å utvide perspektiver og logisk proporsjonering.
I motsetning til å brukes som…
2 - Å avspore fra temaet i debatten til personen som debatterer, ytre påstander som er usanne eller halvsanne, å ytre irrelevante (om det så er sante eller usante) påstander, å fornærme og delegitimisere  motstanderen.


Det er også viktig at begge sidene som presenterer sin sak bør anstrenge seg for å være så konkret som mulig; fordi i debatter hvor noen av partene er tillatt å bruke vage utrykk aldri tar slutt, er sirkulære, og løser ingen ting.
For å analysere validiteten til hvordan Whataboutisme kan bli anvendt på en ordentlig måte, må dets substans bli defragmentert for å korrelere dets innhold.
For å avgjøre om bruken av Whataboutisme i debatt forbedrer eller nedverdiger, må fem kriterier møtes.


SANNHET

Det er helt avgjørende å fastslå graden av sannheten i enhver påstand som legges frem i en debatt hvis intensjonen er å nå en fornuftig konklusjon. Uten sannhet finnes ingen spørsmål eller svar, og det er sannhet som tillater eksistensen av mening - selv falske tolkninger derav.

Alle sannheter er imidlertidig ikke like viktige. Noen sannheter er muligens ikke verdt å vite. Vi har begrensede sinn, begrensede ressurser, og en begrenset mengde tid. Jeg antar at man kunne ha brukt all vår tid og ressurser på å søke etter så mange sannheter som mulig, men dette ville ikke ledet til visdom. Det vi vil vite er sannheter som betyr noe, sannheter som er relevant for våre prosjekter og bekymringer, sannhet som vil være anvendbare for handling og forklaring, eller bare til dag til dag eksistens. Noen sannheter er helt klart mer anvendbare og viktigere enn andre. Og med anvendbare mener jeg ikke nødvendigvis noe grovt eller hult. I vitenskapen prøver man å avdekke sannheter som er rikt forklarende og prediktiv. Slike sannheter er ment for å være det motsatt av hult.

Derfor - Man må høre nøye etter når man blir presentert med nye påstander før man aksepterer de som sanne fakta.

 

MOTIV

Selv om det kan virke som et omstendelig ad hominem å stille spørsmålstegn bak noens motiv i en debatt, er ikke disposisjonen til å presentere et enkelt argument falskt; Dette overlapper med “Generic Fallacy” (et argument som påstår at det er ukorrekt grunnet dets kilde). Den omstendelige feilen er ikke gyldig der hvor kilden inntar en posisjon ved å ta i bruk logisk argumentasjon som er basert kun på premisser som er generelt akseptert.

I mange tilfeller er det umulig å fastslå det faktiske motivet bak påstanden til en debattant, og det er betraktelig enklere å fastslå hva motivet ikke er. Dersom en debattant som er intellektuelt ærlig i hans eller hennes presentasjon og blir møtt med irrelevante og/eller usanne påstander eller avisning av fakta og logikk som bare subjektive meninger eller preferanse, kan man fastslå at motivet bak dette er å avspore debatten med intellektuell uærlighet. 2 + 2 = 4 er ikke en subjektiv mening. Det er fakta.

 

 

NYTTE

For at en debatt skal utvikle seg positivt, MÅ argumentene være anvendbare i sin natur og argumentet må anvendes i sitt riktig parameter. Et parameter representerer en verdi som prosedyren forventer du skal passere videre når man anroper det. Deklarasjonen til prosedyren definerer dets parametere. Et argument representerer verdien man passerer videre til et prosedyre parameter når man anroper prosedyren. Anropskoden forsyner argumentene når det anroper prosedyren. For å kommunisere denne informasjonen til prosedyren, definerer prosedyren et parameter, og anropskoden passerer videre et argument til det parameteret. Man kan forestille seg parameteret som en parkeringsplass og argumentet som en bil. Akkurat som forskjellige biler kan parkere i en parkeringsplass på forskjellige tidspunker,  kan anropskoden passere forskjellige argumenter til samme parameter hver gang det anroper prosedyren.

Mange argumenter er også post hoc rasjonalisering som i seg selv ikke beviser noen ting, og i så måte kan man reise noen av de følgende spørsmålene:


1 - Hvorfor er argumentet interessant eller effektivt?
2 - Hva er konsekvensene eller implikasjonene av argumentet?
3 - Hvorfor er argumentet viktig?
4 - Hvordan er argumentet relatert til debatten?
5 - Hva er styrkene og svakhetene til argumentet?

 

SAMHØRLIGHET 

I Whataboutisme MÅ utdypningen, sammenligningen og proporsjoneringen i argumentet man forsøker å utrykke settes på prøve, og bestå, følgende spørsmål:

1 - Hvor lett kan hvert punkt i argumentet bli summert inn i en enkelt setning?
2 - Er argumentet strukturert på en klar måte?
3 - Er alle elementene i argumentet relatert til hverandre?


Dersom argumentet ikke består ett eller flere av disse subkriteriene, blir Whataboutisme avsporende og ubrukelig.

 

KONTEKST

For at Whataboutisme skal være effektivt og anvendelig, må konteksten av argumentet være klart og tydelig. Hvis debattantene kan foreslå en felles definisjon av temaet som diskuteres, øker sannsynligheten for å gjenkjenne ordentlig kontekst betraktelig. Kontekst kan bestå av, men ikke være begrenset av, de følgende punkter:


1 - Kulturell
2 - Akademisk
3 - Historisk
4 - Politisk
5 - Religiøs
6 - Moralsk
7 - Lovlig
8 - Sosial
9 - Økonomisk
10 - Miljø

 

Konteksten i det Whataboutisme tar for seg vil øke i styrke jo fler av disse punktene som er inkludert.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg