Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Re: "Troende til litt av hvert.."

NYTT TEMA
simon2

Innlegg: 16676
simon2
31.08.99 19:27
Hei igjen.

Tja, jeg har vel et annet syn..
Forsøkte å poste et innlegg tidligere i dag, men finner det ikke igjen. Kanskje admin. har det til "godkjenning" ?

Vel,prøver igjen.
Big bang teorien forklarer hvordan det univers vi kjenner har oppstått. Ved å studere bl.a galaksenes bevegelse bort fra hverandre, altså det ekspanderende univers, og ved å "reversere" denne utviklingen kan vi finne at for ca 15 mrd år siden var all materie samlet i et punkt. Dette er big bang teorien. Vi kan lite eller ingenting si hva, hvis i hele tatt noe, som var før big bang.
En hypotese er det pulserende univers. Altså at det univers vi idag observerer vil slutte å ekspandere pga gravitasjonskreftene, for så å trekke seg sammen for endelig å kollapse i et nytt big bang. Problemet er at så langt har vi bare funnet ca 10 % av den kritiske masse, den masse som trengs for at gravitasjonskreftene skal kunne stopp ekspansjonen. Andre hypoteser snakker om antimaterie. Uansett er big bang teorien anerkjent i vitenskapelig miljøer.

Det du sier om troende/ikke troende blir jo mildt sagt meningsløst. Du hevder altså at en som ikke tror på julenissen, av nettopp denne grunn blir å betrakte som troende. Basert på en slags anti-tro.

Jeg hevder fortsatt at jeg er ikke-troende. Jeg tror ikke på gud, tror ikke at det finnes guder, tror heller ikke på astrologi, spåkjerringer eller annet innen samme genre.

Skal begrepet tro i denne sammenhengen ha mening, må det bety å tro på et religiøst dogme og ta konsekvensen av sin tro. Gå i kirken, be til guden sin, ikke male huset på søndag etc etc.
Som ikke-troende har jeg ikke slike føringer i livet mitt.

Hvorfor er det så viktig for troende å "fastslå" at også alle andre tror ? Finner de sin egen tro mindreverdig ? Eller er det lettere å tro hvis ens egen tro bare er et av mange alternativer ?

Det du sier om at den etablerte vitenskapen synser like mye som en gjør i religiøse miljøer er direkte feil. Metodikken er fundamentalt forskjellig. Selvfølgelig kan vitenskapelige hypoteser være spukulative, men de er like fullt basert på en falsifiserbar forklaringsmodell for hvordan fakta henger sammen. Religiøse dogmer er ikke falsifiserbare, men utelukkende basert på tro. Vel, faktisk finnes det falsifiserbare dogmer også, men de som ønsker å tro vil faktisk fortsette å tro selv om dogmet er tilstrekkelig falsifisert. F.eks JV's skapelsesdogme der de tror at mennesket ble skapt for 6000 år siden, noe "alle vi andre" vet er feil.

Mvh
Simon
locke

Innlegg: 885
locke
07.09.99 19:09

Hvordan VET du at det er feil, vet man i det hele tatt noe om ting men ikke har opplevd selv?

jeg liker ordtak, her er et kinesisk

Hvis et tre faller i bakken, og det er ingen der til å høre det,
lager det da et brak?

(sikkert ikke ordrett, men meningen er den samme)

simon2

Innlegg: 16676
simon2
07.09.99 19:27
Hei Locke.
Koselig med filosofiske ordtak. Hvis du selv skulle svare vil jeg anta du satser på at braket er uavhengig av om noen er tilstede for å høre på. Alternativet ville jo vært mer spennende; trær som først sjekket om noen var innen hørevidde for så å bestemme seg om det skulle falle med et brak eller ikke.
Skal i det hele tatt viten være et vettugt og brukbart begrep kan det ikke begrenses bare til ting en selv har opplevd. Faktisk ville det skape nye problemer. Våre sanser kan forvirre oss slik at "opplevde" ting har lite med viten å gjøre.
Mvh
Simon
fagen

Innlegg: 372
fagen
08.09.99 15:06
kankje litt pirkete, men dersom man leser dette ordrett lager jo treet et brak uansett, for dersom noen hører noe eller ikke, må det jo i utgangspunktet foreligge et brak nå det ikke det ?

mvh
Fagen
locke

Innlegg: 885
locke
09.09.99 16:46

Ifølge Big Bang Teorien er universet ekspanderende og eksplosjonen fant sted for x antall milliarder år siden.
Ifølge relativitetsteorien, så går tiden saktere jo raskere vi reiser. Og ved lysets hastighet står tiden stille.

Forestill deg at du reiser med lysets hastighet, og at reisen startet akkurat når Big Bang startet.
Siden tiden står stille, så er du fortsatt i starten av reisen, Big Bang eksploderer fortsatt.

Tiden vil være helt irrelevant og avstander vil være irrelevant.
Tid og avstand er en illusjon skapt av mennesker.

Einsteins konklusjon var at det ikke er mulig å reise med lysets hastighet.


Så kom Kvantefysikken og "beviste" at Lys er partikler,
Ingen skjønner hvordan dette henger i sammen.

Stephen Hawking har skrevet flere bøker om hvordan han ikke klarer å samenfatte disse to teoriene, men at han jobber med saken.

"Stephen Hawking" er kansje den mest anerkjente fysikeren som lever i dag.


kick

Innlegg: 373
kick
28.09.99 14:59
Problemet er ikke filosofisk, men semantisk, vel? Er lyd noe som "skapes" når hammeren dundrer løs på trommehinna, eller kan det som aldri registreres også kvalifisere som "lyd"? Dette har selvsagt stor sammenheng med hvordan/hvor vi mennesker plasserer oss i Kosmos, og en skulle tro spørsmålet/problemstillingen kan tilbakeføres direkte til Anaxagoras' "Mennesket er målestokken for alle ting".

Dette er dypsindige saker, med et stort sett av beslektede problemstillinger. Skapes kunst i sinnet til mottakeren, eller foreligger det i forkant, uten annet publikum enn Gud selv? Spørsmålet har blant annet stor relevans til diskusjonen om den leserorienterte metode i pedagogikken og hermeneutikken i litteraturvitenskapen og idéhistorien. Selv ville jeg tro, med min mykvitenskapelige bakgrunn, at leserens forståelse av et verk er den mest interessante dimensjonen i et litterært verk, noe som overført til semantikken betyr at lyd finnes først når noen hørern.

Spørsmålet er: Når Kick roper i nettskauen, og det ikke er noen der som hører han, tar han fortsatt feil?

?,
K.
kick

Innlegg: 373
kick
28.09.99 15:23
> Skal i det hele tatt viten være et vettugt og brukbart begrep kan det ikke begrenses bare til ting en selv har opplevd.

Joda.

> Våre sanser kan forvirre oss slik at "opplevde" ting har lite med viten å gjøre.

Det er mulig. Men en ser vel ikke for seg en sannhetsteori som sier at "alt en mener å ha opplevd er sant". Sansene kan juge, det er så. Men taler en ikke om at viten må svare til tre forutsetninger før en regner den som gyldig, hvorav erfaring er en?

Korrespondanse: den må være i samsvar med virkeligheten. Hva jeg mener klokken er må faktisk stemme med NRK-time, for at min antakelse kan regnes som viten.

Jeg må ha en god grunn til å tro det jeg antar. Hvis jeg tipper riktig på hva klokka er, kaller vi ikke det som ligger bak mitt bidrag for viten. Har jeg derimot tilgang til en klokke (noe som svært sjelden er tilfelle, dessverre for min umiddelbare nærhet) og kan videreformidle det jeg mener å ha kunnet lese fra den, _og_ det stemmer, har jeg viten. Det er her det Simon says om sanser og selvopplevelser kommer inn. Påstander trenger dekning i erfaringen for å ha gyldighet.

Koherens. Vi må være enige, alle sammen, om hva vi snakker om, og hvilke måleenheter vi benytter oss av for å bestemme det. Klokka er et godt eksempel på dette, men hvis noen begynner å snakke om at vår tidsregning er grunnleggende feil, og at et år egentlig skulle hatt 366 dager, blire gæærnt. Kan vi ikke enes om slike ting, vil vi ikke gå ut fra det samme sette av sanne erkjennelser vi kan drøfte uenighetene våre ut fra.

Så skal det tilføyes at jeg ikke husker noe av dette (Satan, lengre enn jeg trodde siden xfil!), så hvis du, Simon, eller andre mener at min gjengivelse av sannhets- og vitensteori er helt gærne: help yoselves, Right the wrong!

K.
Klikk for å gå tilbake til toppen