Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

våpenteknologi første verdenskrig

NYTT TEMA
ole_brom

Innlegg: 7
ole_brom
17.06.08 22:31
Har noen spørsmål angående våpenteknologien til de forskjellige landene og hvordan den utviklet seg før første verdenskrig og hvilken påvirkning dette hadde på krigen.
Hvem hadde det teknologiske overtaket før første verdenskrig?
Samarbeidet de forskjellige alliansene når de utviklet våpenteknologi (trippelalliansen og trippelenten)?
Eksisterte det samarbeid på tvers av disse?
Hvilke nye våpen hadde størst innflytelse på krigsgangen?
Hva var anerleds med disse våpene?
Du trenger ikke å svare på alle spørsmålene for å hjelpe? bare svar på det du kan\gidder\har lyst til:)
braveattack

Innlegg: 2301
braveattack
18.06.08 13:13
ref.wiki:
Et angrep under første verdenskrig ble gjennomført ved at den angripende part først satte igang en enorm bombardering med artilleri av fronten. Denne bombarderingen hadde liten effekt fordi den forsvarende part da var trygg i tilfluktsrommene. Etter timer med artilleriild stoppet beskytningen opp, tanken var nå at infanteri og kavaleri til hest skulle angripe. Artilleriilden hadde ikke klart å drepe fienden, men den hadde rotet opp alt terreng mellom frontlinjene. Dette medførte at hester og infanteri hadde problemer med å rykke fram hurtig. Den forsvarende part hadde imidlertid hatt godt tid til å gå ut av tilfluktsrommene og å bemanne mitraljøsene. Dette nye våpenet gjorde det meget enkelt å slå tilbake et angrep som ikke inneholdt stridsvogner (som ikke ble tatt i bruk før mot slutten av krigen).

Den forsvarende parten hadde også en annen fordel. Hvis angriperne klarte å få et lite hull i frontlinjen, hadde ikke angriperne mulighet til å rykke fram med på noen annen måte enn til fots. Dette medførte en treg og langsom framrykking; angriperne måtte jo rykke fram over det sønderskutte ingenmannsland, noe som spesielt gjaldt kanoner og annet tyngre materiell. Den forsvarende part hadde et fungerende vei- og jernbanenett helt opp til fronten, slik at man hurtig kunne sette inn nye tropper og slå tilbake offensiven før hullet ble for stort.

Denne mangelen på en fungerende offensiv taktikk medførte at første verdenskrig ble en utmattelseskrig, det vil si at hver side prøvde å vinne ved å få motstanderen til å bruke opp alle sine ressurser; jordbruk, industri, personell. Denne utmattelsesstrategien ga Trippelententen en fordel fordi den hadde mulighet til råvare- og matforsyniniger fra det britiske imperiet, i tillegg kunne den britiske marinen blokkere for tysk import fra USA og Sør-Amerika. I tillegg førte utmattelsesstrategien til en meningsløs tilværelse for soldatene; soldatene ble beordret til meningsløse framrykninger som innebar at store frontavsnitt sprang opp fra skyttergravene bare for å bli meiet ned av fiendtlig mitraljøseild.

franzsigel

Innlegg: 15189
franzsigel
19.06.08 09:19
Noen kjappe og ikke altfor velbegrunnede svar fra hukommelsen:

- Hvem hadde det teknologiske overtaket før første verdenskrig?

Vil vel si at mesteparten av våpenteknologien i 1914 var temmelig testet og velprøvd (iallefall på landjorda). Tror ikke man kan si at noen av partene hadde et teknologisk overtak av betydning. Viktigere var nok de forskjellige landenes produksjonskapasitet...


- Samarbeidet de forskjellige alliansene når de utviklet våpenteknologi (trippelalliansen og trippelenten)?

- Hvilke nye våpen hadde størst innflytelse på krigsgangen?

Fly var selvsagt viktig, men man kan diskutere hvor stor inflytelse de hadde på krigsgangen. Ententen og Sentralmaktenes fly klarte jo i stor grad å nøytralisere hverandre.

Tanks hadde nok en større påvirkning, og var et viktig våpen under ententens offensiver i 1917 og spesielt 1918. Og hadde krigen fortsatt et år til, så ville nok både fly og tanks spilt en enda større rolle, jf JFC Fullers "Plan 1919" og lignende ideer.

Av andre nye våpen må man selvsagt ikke glemme giftgass, som kanskje preget krigen mer enn noen andre nye våpen.

Men det "nye" våpenet som fikk mest påvirkning på krigens gang vil jeg tippe var ubåter (ja, jeg vet at ubåter fantes fra før det. men de hadde knapt blitt brukt i aktiv krigføring før 1 verdenskrig).

Den tyske ubåtkrigføringen var jo en av grunnene til at USA gikk med i krigen. Er vanskelig å se andre våpen som påvirket krigens gang mer enn det...

Arcticblue

Innlegg: 15668
Arcticblue
19.06.08 09:59
He he .. .mener jeg så på ett program om skytevåpen på Discovery eller History channel ... uansett, der kom det frem at amerikanerne var så redde for teknologien i rifla BAR at dem ikke ville gi den til sine soldater som skulle ut i krigen under første verdenskrig.
Istedenfor ble soldatene utstyrt med mitraljøsen som ble laget i Frankrike ... en flopp uten sidestykke vistnok, husker ikke nøyaktig hva det heter men magasinet hadde en åpning i midten slik at man kunne se hvor mange skudd det var igjen, samt at metallet var så dårlig at man var heldig om den fungerte i det hele tatt.

Man var altså så redde for at tyskerne skulle få tak i BAR rifla ... og kopiere den.

---------------------------------------------------------------------------------------
”if the primates that we came from had known that someday politicians would come out of the gene pool, they’d have stayed up in the trees and written evolution off as an bad idea!”
Arcticblue

Innlegg: 15668
Arcticblue
19.06.08 10:02
Er ellers enig i at Tanks og til dels fly (selv om dem for det meste ble brukt til rekognosering og enkelte straffe oppdrag) nok var dem viktigste våpnene eller teknologiene som kom under første verdenskrig.
Selv om Tanksen var notorisk upålitelig da ... og ofte brøt sammen, dem hadde en stor psykologisk effekt i det minste.

Når det gjelder giftgass så sies det at Hitler's manglende vilje mot å bruke slike våpen på krigsmarken kom p.g.a. han selv ble skadet av sennepsgass da han var soldat under første verdenskrig.

---------------------------------------------------------------------------------------
”if the primates that we came from had known that someday politicians would come out of the gene pool, they’d have stayed up in the trees and written evolution off as an bad idea!”
RatPack

Innlegg: 9405
RatPack
19.06.08 10:58
Arcticblue skrev:
Itedenfor ble soldatene utstyrt med mitraljøsen som ble laget i Frankrike ... en flopp uten sidestykke vistnok

Det må vel være Chauchat.
http://en.wikipedia.org/wiki/Chauchat

Synes og artilleri kan nevnes her. Våpenet i seg selv er riktignok ikke nytt, men selve bruken, med observatører, utstrakt bruk av indirekte ild, anti-artilleri batterier og lignende nyvinninger, gjorde våpenet mange ganger mer effektivt.

HansM
Arcticblue

Innlegg: 15668
Arcticblue
19.06.08 12:20
He he ... that's the one :-)
---------------------------------------------------------------------------------------
”if the primates that we came from had known that someday politicians would come out of the gene pool, they’d have stayed up in the trees and written evolution off as an bad idea!”
baldviking

Innlegg: 22331
baldviking
19.06.08 15:46
Første verdenskrig var vel kamuflasjeuniformens endelige gjennombrudd, selv om utviklingen hadde vært der siden århundreskiftet.

En bør forøvrig huske at første verdenskrigs allianser ikke var lik NATO eller Warsawapakten. Man hadde i utganspunktet ikke felles kommandolinjer, felles koder, felles regelverk, delt våpenteknologi eller felles øvelser.
Nødutgang

Innlegg: 19023
Nødutgang
20.06.08 10:48
Men hvor lenge gikk det før taktikken beskrevet tidligere i tråden ble forkastet? Frontlinjene på vestfronten sto nærmest stille i årevis mens milioner av soldater døde. To av de stridende partene, England og Tyskland er jo kjent for sin nytekning og innovasjon innen taktikk.
baldviking

Innlegg: 22331
baldviking
20.06.08 11:14
Tyskerne brukte endel stormtropper (stosstruppen) mot slutten av første verdenskrig, som var trent i en type infanteritaktikk som var mer lik den vi kjenner i dag. Ideen hadde vært i omløp siden 1915.

Den grunnleggende strategien kan man vel dog ikke si at endret seg særlig. Et dårlig oppbygd rasjoneringssystem, sviktende hygiene både ved fronten og hjemme, produksjonssvikt, krigstrøtthet og revolusjoner var det som fikk slutt på første verdenskrig, ikke nye militære ideer.
Varulv2478

Innlegg: 14863
Varulv2478
20.06.08 22:02
Den første verdenskrigens våpenteknologiske nivået hadde ved begynnelsen vært relativt likt over hele verden at det bare er snakk om finansielle tilgjengelighet som garantert tilstedværelighet av avanserte/nyere våpensystemer, for det meste var det tale om et rudimensjonell våpenteknologisk forhold med velprøvde og testede konsepter på de allerste fleste felter til sjøs og til lands. Ingen av de respektive hærene under året 1914 hadde et våpenteknologisk overtak der forskjeller på sitt best var marginalt og lite slagkraftig, alle hadde lik god våpen og lik god kvalitet at det var kanskje allerst sist gang i den moderne tiden. Men *tilgjengelighet* på våpen var gitt større viktighet for bare de rikeste og mektige nasjonstater som Frankrike, Tyskland og Storbritannia kunne ankaffe seg kvalitet i en strategisk avgjørende kvanitet. Dessuten hadde det vært midt i en opprustningstid i en tid som så sterk økonomisk vekst med stabil tilstand på kort sikt, at ingen av partene under krigens første årene var dårligere stilt mot hverandre at bare *størrelse* bestemte.

Men om man ser bort fra det *etablerte våpenteknologiske forholdet* som hadde blitt utviklet i flere tiår i forveien, er det mange banebrytende nyheter som hadde meldt seg i det siste tiåret før 1914 som skulle forvandret den generelle tenkningen bak en relativ akseptert krigføring, industrialiseringen var gått inn i en mer sofistikerte fase som skulle ledet til ny materiell, ny forståelse- og nye metoder å slåss med. Lettvekts stempelmotor gjorde det mulig å ha flygende objekter tyngre enn lufta og med en ganske rivende start hadde man etablert en flyindustri og den nødvendige ekspertise for utnyttelse av den nye dimensjonen- lufta. Fly hadde bevist seg som et viktig strategisk våpen under krigen allerede i det første året da observatører fra et fransk fly så de tyske styrkene svinger om mot sørøst- vekk fra Paris. Dette oppdagelsen startet Det første Slaget ved Marne som settet et stopp på tyskernes avansementet.

Ubåt som våpen hadde vært forsøkt i snart et århundre på felten uten suksess utover et par hederlige episoder, men ved år 1900 hadde de fleste problemene blitt løst og de fleste sjøvåpener verden rundt var ivrig med å anskaffe seg ubåter for å danne seg deres erfaringer om nytte ved et slikt eliminteringsvåpen fra under bølgene. Som sagt hadde ubåten en vital strategisk betydelighet og den hadde vært under en voldsom utvikling at ubåten bygget i år 1918 var mange *lysår* foran den mer primitive ubåten fra før 1914. Som et rent eliminteringsvåpen uten kapasitet til annet enn å torpedere sitt bytte ført ubåten med seg et dilemma som hadde utløst mye debatt i forveien. Dette skulle i slutten ledet til den såkalte "ubåtkrigen" med nådeløshet satt i system og som skulle trukket USA inn i krigen til slutt. Det var et perfekt våpen for total krig.

De pansrede motordrevne kjøretøyene var ikke helt nytt ved utbruddet for flere land med Russland i spissen hadde fått deres egne "panserbil-avdelinger", men de vist seg å være taktisk begrenset fordi de kunne ikke ta seg fram over ujevne og ufremkommelige terreng med kratre og åkerjord. Dette forvandres seg ved å ta i bruk en lik gammel opprinnelse, beltedrift som var oppfunnet og tatt i bruk på traktorer. Istedenfor de sårbare hjulene var belte brukt som driftmiddel for et panserkjøretøy og definisjonen *Tank* dukket opp. Det hadde likevel ikke fått den nødvendige strategiske virkning utover sine taktiske gevinster og tverimot forbli et hjelpemiddel for de stående styrkene under offensivene 1917 og 1918 for begrensede oppdrager. Det var først under den andre verdenskrig mange år senere at de beltedrevede panserkjøretøyene skulle blir et avgjørende strategisk våpen for de krigsførende partene.

Teknologisk sett er det ubåten som har hatt sitt størst gjennombrudd, men det er flyet som er kommet lengst fordi i 1914 hadde det vært fly som knapt kunne ha mer enn to personer ombord, fire år senere var store firemotors bombefly med opptil 3 tonn bombelast eller mer sett i tette formasjoner underlagt effektiv kontroll over byene. Flyene forvandret krigen mer enn ubåten, men hadde ikke vært et våpenteknologisk gjennombrudd for noen av partene med tanke på at det hadde ikke vært et maksimalt overtak som kunne ha fått en betydelighet. Istedenfor, begge sider på lik linje utviklet deres flyene i en konkurranse av tiltak og mottiltak dag for dag. Stridsvognens plass under krigen var først og fremst taktisk mer som et resultat av krigens spesielle betingelser som gikk ut på gjennombrudd og oppbrudd av den fastlåste situasjonen for gjentakelse av *tradisjonell krigføring*.

Maskingeværets plass i krigen kunne ikke overdrives nok, men det skyldes mer de taktiske forholdene enn våpenets dødelighet. I ettertiden satset de fleste på lette og mellomtunge maskingeværskyts fremfor på de tunge mitraljøser som disse også kalles i ledd med det økende kravet på *taktisk mobilitet og ildkraft i bevegelse*. Dette hadde ført til fokus på automatgevær og skytevåpen med høy ildhastighet, men krigen sluttet før det hadde kommet så langt. I Russland var begynnelsen på dagens angrepsriflen lagt allerede i 1915-1917. Maskinpistol var født av krigens taktiske skift. Det er der begynnelsen til våre dagers skytevåpen med høy forbruk av ammunisjon lå.

Den første verdenskrig kalles også "artilleriets krig" og verken før eller siden hadde artilleriet en så fremstående plass som på Vestfronten der tettheten av kanonene aldri hadde vært sett noensinne historien verken før eller siden. "Big Betha", Paris-kanonen, 18-punderen og "75`en" er velkjent. Krigen var *høydepunktet* i artilleriets langvarige historie.
Varulv2478

Innlegg: 14863
Varulv2478
20.06.08 22:44
En av 1.vks største myter og kanskje meste misforståtte oppfatninger er om taktikk i begynnelsen av krigen under de til dels selvutslettende engasjementene mellom de ulike hærene over hele det europeiske kontinentet som hver gang bevist det faktumet om at offensivens kraft hadde blitt brutt av defensivens dødelighet som var gjort mye større enn før med større ildkraft tilgjengelige for den ene hæren.

I virkeligheten hadde offiserene utarbeidet meget godt uttenkte instruksjonsbøker og brosjyrer som ble utsendt til de ulike feltoffiserer om hvordan man skulle lede avansementet, bestyre troppforflytningen, organisere oppholdssted, rekognosere foran seg og på flankene som måtte ikke være infiltert av fiendtlige elementer, søke ut fienden og gå til angrep eller finne det beste stedet for å ha et effektiv forsvar i. Helt siden tiden etter 1848 hadde en taktisk utvikling funnet sted på basis av erfaring og eksperiment. Krimkrigen 1854-56 hadde allerede bevist den langtrekkende riflens dødelighet mot angrep i kolonner, den fransk-østerrikske krig 1859 så mindre kolonner i kompanistørrelse skjermet av flere rekker med løse organiserte skytterlinjer, den andre slesvigske krig 1864 som i den amerikanske borgerkrigen beviste nytteløshet i bruk av bajonettangrep som selve metoden, Seksukerskrigen 1866 så bruk av "svermer" med løse skytterlinjer uten noe form for formasjon med bevisst bruk av terreng og den fransk-prøyssiske krig 1870 så viktighet av artilleri mot befestede mål som disiplinerte og tette langtrekkende ild for å skape "drepesoner". Det hadde ikke vært mangel på krig der relative moderne hærer gikk mot hverandre helt fram til den Annen Balkanske krig 1913 som de ulike offiserer i staben dvs. meget nøysomt tok deres læredom av- den britiske slagkrysseren med tro på "hastighet beskytter" var et direkte resultat av læredommer fra den Russisk-Japanske krig 1904-05.

Men mot slutten hadde den lange tid med fred mellom de europeiske stormaktene ført til en selvtilfredshet hos observatørene som etterhvert var mer opptatt av å bekrefte deres etablerte tanker fremfor å finne nye lekser. Derfor hadde de fleste observatørene som overvært de siste krigene i tiden 1900 til 1914, tatt feil og helt ignorert *konsekvensene* til fordel for troen på en *materiell krig* og *overlegne korpsånd*, man bygger opp ildkraften, bad om flere skyts, flere maskingeværer, flere menn og tok i bruk det allerst nytt som et fly f.eks som *tilføyninger* fremfor som en endring av det fra før.

Beundring for den japanske heltemodighet med blakke bajonetter mot maskingeværreder (sterkt tilslørt av propaganda) ledet til en fornyet tro på bajonettangrep som ikke lenge skulle være for seg selv, men som *sist fase* i et angrep der ildkraft skulle brukes. Erfaringer fra den andre Boerkrigen 1899-1901 hadde også sine resultater, tung ildkraft defensivt hadde blitt ettertrykkelig avslørt og dette måtte besvares med en ny taktisk tenkning, *ildkraft i bevegelse* hadde blitt innført som standard prosedyre i alle hærer.

Den avanserte detasjementen skulle rykke fram beskyttet av artilleriet som holdt ned forsvarerne (i de fleste tilfeller fungert det godt- *hvis terrenget tillatt det*) i sprede formasjoner (ikke i tette bølger som under Somme-slaget 1916), stoppe opp og skjøt i vei, skifte ut deres magasiner, fortsatt videre- om terrenget tillatt det, var det mulig å søke dekning, men formasjonens helhet *måtte* opprettes. Fordi det var viktig å ha størst mulig mannstyrke for den siste fase i angrepet- bajonettangrepet. *Flankebeskytning* fra støttende enheter eller en maskingeværtropp var tatt med og brukt, spesielt av den britiske og den russiske hær. For en observatør kan et slikt angrep sees som et "bølgeangrep", men ved å stille seg opp i linjer som kunne tynnes ut ved behov eller ta seg over all slags terreng ( som forstyrret formasjonens helhet) med større avstand til bakest enhet, har man størst mulig ildkraft i enheten/troppen rett forut.

Den tyske hæren som vanlig var mest taktisk oppfinnsomt og det hadde vært en debatt i forveien om man burde satset på *linje* med tanke på ildkraft eller på *sverm* for å komme nærmere med størst mulig intakt styrke. Man gikk inn på et kompromiss og i året 1914 hadde det vært sett at de beste tyske styrkene under ledelse av de beste og taktiske trente offiserer gjerne tok i bruk sverm-taktikk, bruk av terreng og gjensidige støtte tropp-tropp.

Kolonne som formasjon ble bare brukt som forflytningsmetode for å ha størst mulig konsentasjon av menn på minst mulig tid, men om kolonnen kommer for nær et fiendtlig batteri eller en fiendtlig stilling endt det med slakt, for det tok tid å oppløse en kolonne under ild og hundrer kan ble meiet ned på minutter. Rekognosering var derfor meget viktig og denne rollen var gitt til kavaleriet som oppdaget at de maktet ikke å fortsette mot fiender som med hurtigladende våpen kunne lett holde disse vekk. På lengre avstander oppdaget kavaleristene også at de kunne ikke kommunisert raskt nok før det var for sent på et enormt område med egne og fiendtlige soldater i rask marsj rundt om. Økt krav på mobilitet og slagkraftighet var dels møtt av nye instruksjoner i den britiske og den russiske hær, men de var ikke tatt til følge av de tradisjonelle innstilte offiserer som nektet å innse at det var en forskjellig tid.

I eldre tid var feltartilleriet og troppen i direkte kommunikasjon med hverandre og gav hverandre støtte, men i et stabstyrte apparat delt opp i divisjoner og korpser var et kommandohierarki opp-ned hele veien etablert, at de ulike enhetene i hver sitt våpengren ikke lenge var i direkte kontakt med hverandre. Det ble katastrofalt i krigen, det var lite eller ingen samarbeid. En infanterist kunne skyte på et batteri en kilometer vekk. Batteriet måtte lengre tilbake. Siden artilleriets rolle var offensivt, var det trodde at det ikke var nødvendig. Dessverre oppdaget man at angrepet hver gang ble ikke fullført. Infanteristene og artilleristene samarbeidet ikke, og dette tok fienden fordel av. Hver gang.
Varulv2478

Innlegg: 14863
Varulv2478
20.06.08 23:34
Feltartilleriet i år 1914 dessuten vist seg å være utdatert fordi man hadde ikke tatt de siste lekser helt siden den russiske-japanske krigen til seg før det var for sent, at bare Tyskland og Russland hadde en stor andel av deres arsenalet basert på indirekte skyts, dvs. morterskyts og haubitsskyts som kunne sende granater ned bak et mulig hinder. Dette hadde tradisjonelt vært ansett som en del av beleiringskrigføring helt fram til utbruddet, men japanerne som var de første som tok i bruk haubitser, bevist at det var også mulig å bruke mot fiender som hadde gravde seg ned.

Dette ble bekreftet på nytt i den første og den andre Balkan krigene 1912-1913, men der hadde militærobservatørene vært mer interessant i leksene etter et slag som "beviste" *gjennombruddets teori* om et eneste konsentert angrep i midten mot fienden for å ha et gjennombrudd og deretter fordriver ham- dette var en vestallierte spesialitet og som Storbritannia og Frankrike skulle bli spesielt opptatt av. Tyskland på sin side tror ikke på gjennombruddsangrepet og fant deres egne løsninger i senere tid med *stormtroppene* som eksempel, men de var derimot svært opptatt av *tilintetgjørende omringningsslag* som var satt fram som et mål av Moltke den eldre i 1866-1870 og som skulle være den tyske hærens største ambisjon under de to verdenskriger. 1.vk hadde dels vært en suksess for tilhengerne av disse begge teorier som satt deres preg på krigens gang, til slutt med hjelp av stridsvognen, artilleri og amerikanske støtte var gjennombruddet realistisk mulig mens omringningsslaget var dels oppnådde mot øst, men umulig å klare for det trengte en mobilitet- som ikke lenge var der.

I 1914 oppdaget de franske soldatene i fortvilelse at feltbatteriet var tvunget lengre tilbake slik at de kunne ikke lenge observere den enkelte troppens vansker og på et topografi med lite flat jord var "75`en" brukløst med sin flat skuddbane mot tyskerne som hadde morterskyts og haubitser. Det var ikke mulig å ha batteroet på høyere bakke, fordi som russerne hadde oppdaget, ble de straks gjort til et mål for kontrabombardement av alle fiendtlige skyts i umiddelbar nærhet. Lav synlighet og beskyttelse hadde blitt viktig, at alle hærene bare uker etter krigsutbruddet gravde ned deres kanonene og haubitsene mens man forsøkt etter best evne å lede inn ild for ulike oppdrag.

Uten artilleristøtte var det nær selvmord å gå til angrep mot soldatene utstyrt med boltrifler som pumpet ut minst fem skudd i minuttet hele tiden på hundrer av meter. I flere tiår hadde offiserene lært seg hvordan å grave sine soldatene ned eller hvordan å dra fordel av all slags hindring for et effektiv forsvar, og dette var straks tatt i bruk. De hadde også lært hvordan å skape "drepe-soner", spesielt for deployering av deres maskingeværtroppene som med deres tunge maskingeværer er statisk så snart de var gått i stilling. Maskingeværet kan ikke svinges vidt, for det blir for stort rom mellom kulene og kan bare skyter korte salver om gang, at en som sittet med maskingeværet måtte med måte velge ut et godt sted for å fange inn et fiendtlig angrep som under alle omstendigheter måtte forsinkes.

All slags naturlig hindring som myk jord eller våtterreng og steinede grunn var tatt i bruk, man foretrakk litt høyere posisjon og om det finnes et maskingevær i nærheten kan de samarbeides mot et angrep ved å skyte på tvers- da kunne hele troppen fanges under et kuleregn. De tyske maskingeværskytterne var de beste i verden i år 1914 etter flere år med intense trening. Det var deres valg av gode posisjoner, ikke deres våpen, som var det meste dødelige. Ofte var deres valg så god at de allierte offiserene i Ententen ikke hadde annet valg enn å gå rett dit maskingeværtroppen ønsket. Tusener var drept ikke fordi de kom ut for maskingeværet, men fordi de var kommet inn i en umulig situasjon utløst av mange faktorer.

Alle hærene under krigens begynnelse hadde gode instruksjonsbøker og god taktikk, en del var til og med ganske avansert som "ild i bevegelse" og oppgivning av formasjon til fordel for løsere "formasjon" (close-up tactics i dag) som gruppe (tatt i bruk av franskmennene allerede i 1915, ført opp på egne initiativ av visse engelske tropper ved Somme 1916 og standard taktisk prosedyre 1917-1918)- men dette var ikke tatt til følge alle steder.

De fleste offiserene spesielt i den franske, ofte droppet lærebøkene og foretrakk så enkel formasjon som mulig og så stor aggresjon som mulig, at kolonnene gang på gang ble ført for nær fienden, at de løse skytterlinjene fikk tettere intervall og rommet mellom soldatene var blitt trangt. En tro på "angrep til det ytterst", korpsånd, overtroiske krefter og ikke minst en krigsromantiske forestilling av bajonettangrep som "heltenes hyllest" hadde ledet til altfor stor konsentrasjon av soldatene i hender på offiserer som villige sløst dem bort. Det hadde ikke vært rettet kritikk mot angrep inn i "drepe-soner" helt siden 1870, tverimot hadde man vært opptatt av å forhellige dette inn i dødsforakt, heltemodighet og nasjonale herlighet. For sent oppdaget man at dette var selvpålaget løgn. Kjøtt og blod var langt skrøpeligere enn bly og jern.

Dessuten hadde alle partene blitt tvunget til å ta i bruk deres reservestyrkene og alt tilgjengelige at en forringning av det taktiske konseptet fant sted, de mange offiserene som kom inn i tjeneste var dårlig kjent med deres soldatene og lik dårlig kjent med de nyere instruksjoner eller taktiske ideer. De foretrakk det enkelte. Selv de beste trente som hadde vært i feltet, falt lett for dette. Allerede i de første tre dager av krigen falt et titusen tyske soldater, meiet ned av belgiske kuler fra bak naturlige hindringer slik at det dannet seg murer av sårede og døde soldater gang på gang. De britiske soldatene trent i konsentrert hurtigladende skytning med størst mulig ild, oppdaget gang på gang for aggressive tyske styrker selv i kolonneformasjon marsjert rett inn i døden uten stans gjennom hele året 1914. Troen på aggresjon fremfor på ildkraft hadde i desember 1914 ledet til over en million døde og sårede *bar
Diclotican

Innlegg: 6409
Diclotican
23.06.08 22:48
ole_brom

Den første verdenskrig, selv med all våpenteknologien som kom som en følge av krigens langdrag kan vel egentlig mest sies og ha vært en katastrofe for befolkningen i Europa. De militære tapene var enorme. Men også sivilbefolkningen i alle land, fikk kjenne krigen på kroppen. Enten direkte eller indirekte.. Mat rasjonering, og utstrakt fattigdom blant sivilbefolkningen når livsnødvendigheter enten forsvant totalt, eller ble så begrenset at det i praksis ble stopp... Matkøer var ikke ukjent selv i nøytrale land.. Norge led jo dypt under den første verdenskrigen, selv om Norge stort sett overlevde den 1 verdenskrig uten altfor store lidelser.. Men selv ikke her var sult og nød ukjent blant de fattigste gruppene..

Og i det store og det hele var det vel nettopp fattigdommen, og sult og nød, spesielt vinteren 1917/1918 som førte til at Tyskland tapte krigen.. Ikke politikere som dolket, men at samfunnet som helhet ikke hadde ressurser til og overleve i lengden.. Under den annen verdenskrig, brukte tyskere ADSKILLIG med ressurser på og forsikre seg at sivilbefolkningen ikke skulle "oppdage" noen ny 1918.. Som var ett spøkelse som kom til og gå ved Hitlers side fra 1943 av og utover... I 1943, da det omsider ble klart at styrkene ved Stalingrad ville tape for russere, samtidig som matforsyningene ble skadelidende, var det mange i Tyskland som malte 1918 på mur og plankevegger rundt omkring.. De bokstavelig talt malte fanden på murveggene... Noe som fikk de tyske myndigheter til og og gjøre ekstra mye for at ikke tyskere skulle sulte.. Og frem til 1944 hadde tyskere stort sett tålig med mat i butikker, selv om det meste var rasjonert..

Varulv2478

Innlegg: 14863
Varulv2478
29.06.08 03:05
Siden det har vært sagt at mobilisering av det krigsførende samfunnets ressurser for en total krig har vært vital i krigen, vil det være viktig å vite at de ulike partenes forskjellige jordbrukspolitikk hadde vært viktig for det avgjørende utfallet av utmattelseskrigen på Vestfronten. Men ved total krig over lengre perioder vil samfunnet til slutt kollapset eller kom i akutt fare ved utarmering, og det er dette som hadde vært det meste iøynefallende i de siste to årene av krigen og krigens etterkjøl.

Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde en sterk agrarøkonomisk stilling og kunne ha selvforsyningsevne, men det skulle vist seg at mangel på vitale matvarer som produseres i utenlandet, kunne ikke rettes opp. I år 1914 hadde man nemlig en likende matvaresituasjon som i dag med stor avhengighet av import, slik at blokade og krigspress skulle får tragiske følger selv i de meste utviklede regioner av Europa spesielt hvis det hadde ikke blitt innført tiltak for å stabilisere matforsyningen. I Tyskland hadde de militæres manglende kunnskap om de sivile behovene ved langvarige krig og overfokus på opprustning ved total krigsproduksjon, ledet til katastrofe. Jordbruket i Tyskland var nemlig ikke gitt mye støtte for å erstatte mennene som måtte til hæren, kunstgjødsel som hadde vært viktig for å gi stor produksjon på mindre areal enn tidligere, var sendt istedenfor til våpen og ammunisjon. "Turnipsvinteren" 1916-1917 skyldes dårlige avdelinger og mangel på arbeidskraft, dette vedvart fram til tidlig 1919 i minst tre omganger av akutt hungernød. Bedre gikk det ikke i Østerrike-Ungarn.

Men i Storbritannia hadde matproduksjonen *øket* i de siste kritiske årene tross de samme mangler på arbeidskraft og redustering i antall mål tilgjengelig for jordbruksvirksomhet. Dette skyldes *teknologi* som den dag i dag er nå meget synlig ute på det norske landsbygda med alle åkrene rundt om- ved begynnelsen av krigen hadde det vært sprede forsøk på *mekanisering* ved å erstatte menneske- og hestekraft med motoriserte apparater. Dette selvsagt hadde sin begynnelse i USA så når man fortsetter over havet mot øst, ser man jordbruket blir mer og mer primitiv for hver mil. I tsarenes Russland var jordbruket det samme som for 500 år siden, bare under en gradvis endring over til den vestlige modell som hadde vært utviklet siden sent 1700-tallet. Og jo mindre teknologi, jo mer var man prisgitt naturens ubarmhjertige lune. Den gode høsten i 1914 skulle blir det siste i meget mange år.

I krigen hadde det alltid vært et ekstra press på agrarøkonomien som måtte produsere mye større kvanitet enn tidligere for en hær som talt millioner av menn og hundretusener av trekkedyr inkludert hest og muldyr. USAs inntogingen og den kloke matforsyningspolitikken i Storbritannia og Frankrike som hadde allerede innsett nødvendigheten om direkte import fra USA, løste ikke alle problemer.

Briterne i Landbruksdepartementet var raskt med å starte en effektivisering av jordbruket ved bruk av nyere jordbruksredskap og maskiner, et uventet resultat var selvsagt *stridsvognsprosjektet* som tross alt var basert på beltedrevede traktorkjøretøy for jordbruk i begynnelsen. Det ledet også til ordet "Tank" fordi man skulle forledet tyskerne til å tro det ble produsert store selvgående vanntanker. Men det var det britiske forsvarsdepartementet ( Ministry of Munitions- MoM ) som tok initiativet til den gjennomgripende mekaniseringsprosessen i 1917. På meget kort tid i samarbeid med Henry Ford og hans selskap "Henry Ford & Son" hadde *standardisering av traktormarkedet* hendt basert omkring et revolusjonært konsept som hadde allerede vært uttenkt i 1915 av Henry Ford.

En masseprodusert traktor skulle settes umiddelbart i drift i stor antall over meget kort tid for å dekke den voksende etterspørselen og en prototype var utviklet i løpet av 90 dager. Charles Sorensen ( nordisk- dansk? ) og Eugene Faraks fra Ungarn presenterte traktoren med to mindre styrehjul foran og to store drivehjuler bak, med en hul enhet der det blir montert motor, girkasse og bakaksel- og dermed var den moderne traktoren født. De første kalles "X-serien" i 1916 og en av prototypene ble sendt til Storbritannia i januar 1917, bestilt av MoM.

Traktoren ble en suksess og denne hadde ikke bare begeistret alle, men også blitt straks satt i produksjon i Cork, Irland hvor Henry Fords foreldre kom fra i lisens. I april 1918 var alle 6000 MoM-traktorer som de kalles, levert på rekordstid etter ordren var registert den 28. juni 1917. I USA startet Ford også sin egne produksjon av traktorene, kalt "Fordson tractor", og denne kom ut på markedet i april 1918, skulle avsatte et stort antall ulike typer til fordel for langt færre maskiner i jordbruket.

I dag kan alle ser på den vanlige traktoren og husket at en av dens aner er fra 1.vks krav på en traktor for mekanisering av jordbruket i Storbritannia, det var MoM-traktoren som satt en ny og vedvarende standard. Det er sagt at Henry Fords visjoner om mekanisering av jordbruket hadde reddet Storbritannia fra hungernød og gjennomført den billige mekanisering av all verdens jordbruk med startspunktet i USA.

Hvis Ford T-ford har vært bilistenes første sanne folkevogn, så har Ford og MoMs MoM/Fordson tractor vært bøndenes første sanne jordbruksmaskin for dyrking og høsting på åkrene. At en TRAKTOR var en krigsvinner, er ikke akkurat vanligkost.
Andrysha

Innlegg: 11107
Andrysha
29.06.08 09:00
Jeg vet ikke om det allerede er nevnt, men maskinpistolen var i allefall en av de våpnene som fikk sin debutt under 1. Verdenskrig.

Mvh
Andrysha

"Den som ikke har noe hjemland har ingen gud"
*********************************************************
Abkhasisk ordtak
braveattack

Innlegg: 2301
braveattack
29.06.08 12:31
hdde vært interessant å visst hvilke?
Trench_Rat

Innlegg: 278
Trench_Rat
29.06.08 16:36
Tyske MP18, Italienske Villar perosa og Russiske fedorova M16




foresten så ble vel også krypende kanonild også "oppfunnet" under første verdenskrig. Hvor presis kanonild i ett område flyttes fremover mens infanteriet kommer etter.
Varulv2478

Innlegg: 14863
Varulv2478
29.06.08 16:56
Maskinpistolen var ikke kun et barn av skyttergravskrigens forholdene i Vestfronten fordi allerede før krigen hadde de militære eksperimentert med økt ildkraft i hender på infanterist, og den meste typiske løsningen var å utvikle magasiner for størst mulig antall kuler som det tyske *trommelmagasinet* som var tatt i bruk for boltrifler og automatpistoler allerede i 1915.

Trommelmagasinet som hadde blitt oppfunnet i 1908, dannet bakgrunnen for det nye våpenet *maskinpistol* 9mm Bergman-Maschinenpistole `18,I´ , senere kalt *MP18* utviklet av Hugo Schmeisser i 1917. I prinsipp var MP18 en overdimensjonell automatpistol der boltmekanismen fra boltriflene var kombinert med rask automatisk lading. Omlagt 12,500 MP18 var produsert i løpet av året 1918 etter starten i april 1918. Trommelmagasinet likevel var et ulempe og dette ført til den tradisjonelle design av magsiner for maskinpistol helt fram til i dag.

Lette maskingevær hadde blitt innført i den britiske, franske og amerikanske hær med stor suksess og skulle blir vital for "ild under bevegelse", men det var ikke heller noe som hadde oppstått under 1.vk- det hadde allerede vært lettvekts maskingeværer som kunne bæres av en mann, før krigen brøt ut. Danmark produserte deres superb Madsen "rekylgevær" basert på en eldre Peabody-Martini boltrifle fra slutten av 1800-tallet. Den blir ikke en suksess pga. for høy produksjonskostnad og sårbarhet for skitt. Nesten alle parter med unntak av USA hadde tatt dette våpenet i bruk i mindre antall.

Italia har deres egne "maskinpistol" som det kan kalles, mer som et lett maskingevær med to løp og to magasiner satt sammen- 9mm Villar-Perosa som måtte sies å være et bisarre infanterivåpen. Men den er stamfaren til alle Beretta maskinpistolene fram til i dag.

BAR også var i en gråsone mellom lett maskingevær og sanne automatgevær, men var tatt i bruk under de to verdenskriger som LMG kalt *Browning Machine Rifle* eller *Browning Automatic Rifle*. Den var for stor til å kunne kalles et automatgevær, men teknologisk sett vesentlige forskjellige fra de andre LMG av sin generasjon.

Men det er Russland som kunne ha æren for å ha *de første sanne automatgeværer i tjeneste* med deres 6,5mm Federov Avtomat "angrepsrifle" i 1917-1918, men det hadde blitt så krevende i produksjon og tilpasning at det fikk ikke sitt gjennombrudd under 1.vk eller den russiske borgerkrigen etterpå. Det kvalitetsmessige forfallet i den russiske våpenindustrien etter den såkalte "Oktober-revolusjonen" drepte dette våpenet for flere tiår. Dette var sluttsresultatet av et tiårs arbeid siden 1905 basert på erfaringer fra den Russisk-Japanske krig 1904-1905 hos det russiske militæret som hele tiden hadde ønsket seg mer ildkraft for deres soldatene. Vladimir Federov flere ganger kom med prototyper og det hadde vært planlagt en erstatning av Mosin-Nagant boltriflen med "1913-type" Federov Avtomat ved 1914-1915 om det ikke hadde vært for krigsutbruddet. Om krigen hadde ventet på seg minst et par år, ville den russiske hær ha vært utstyrt med automatiske våpen som langt overgikk alle de andre hærenes boltriflene i ildkraft.
Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg