Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Sønnen og Sverdet

NYTT TEMA
Varulv2478

Innlegg: 14894
Varulv2478
09.07.08 20:38
I dagens eksemplar av *m*, et tegneserieblad som etter min mening er reneste søppel, finnes man en eneste god bi-serie av den berømte serietegneren Sergio Aragonés som har vært kjent i den norske tegneserieverden helt siden 1980-årene med hans "Groo".

"Sønnen og Sverdet" er en meget god og oppsiktvekkende, men også trist og hjerteknusende fortelling om farskjærlighet, forhåping om en fortsettelse av familietradisjonen og den hensynsløse virkeligheten ovenfor *samuraiene* i Japan ved slutten av 1500-tallet. Der hadde sverdmakeren Amakuni Isao opplevde å få sin eneste sønn Kazuo tvunget inn i en av klanledernes hærer som hadde blitt mobilisert for et oppgjør om å bestyrke deres posisjon for det nye regimet under Toyotomi Hideyoshi- ved å elimintere alle andre krigsklaner som mulig. Kazuo ble tatt til fange som et resultat av slaget som sluttet med at både sønn og far hadde fått en ny herre, en *daimyo*.

Etter å ha fått viten om sin sønns fangenskap og forstått at han skulle brukes som slavearbeider på vegne av den nye herren, baron Tako, besluttet han å foreta en byttehandel- sin sønn mot sitt mesterverk som skulle lages med all ekspertise bygget opp over flere generasjoner. Det lykkes, og han dro så til baronens nye slottet for å tilby sverdet mot sønnen. Ministeren (det var ikke mulig for en alminnelig mann av folket som en sverdmaker av ringe avkomst å møte en så høyststående adelig/samurai den gang) mottok sverdet og ga det til baronen sammen med tilbudet om å få det gratis mot en eneste slavearbeider. Tako var svært imponert sammen med sine menn og besluttet seg om å få det testet for den gang trodde man at det er *sverdets kvalitet* som avgjorde dets dødelighet og effektivitet, ikke *sverdsvingerens dyktighet* som det er nå antatt.

Dessverre måtte Tako returerte sverdet tilbake til faren som fikk hørt fra ministeren om hvordan byttehandelen ikke var mulig. I det som var en sann tragedie, fikk han hørt om sin sønns død for hender på baronen som hadde bestemt seg om å prøve ut sverdet på et ***levende menneske*** og ved en grusom tilfeldighet valgt ut en av de mange slavearbeiderne. Det var Amakuni Kazuo. I et anfall av samvittighetsnag sendt han den døde sammen med en delegasjon av sine samuraier for å vise ære, som ble fraktet av sin far tilbake til landsbyen. Der brente sverdmakreren sin sønn i tråd med begravelsesskikk, og kastet sverdet som hadde tatt livet til den det skulle redde, på havet.

Historien har et strøk av apatiske likegyldighet over den visse ironien omkring sønnen og sverdet, det stilles ikke spørsmålstegn eller kritikk overhodelig ovenfor en mann av høy byrd som hadde begått en grufull handling og deretter utløst en tragedie. Om denne historien er sant, vet ikke jeg. Men Aragonés som laget denne historien på tegneserieform, er daglige i kontakt med en av de fremste Japan-kjennerne i USA, Stan Sakai som er kjent for *Usagi Yojimbo* som ikke er utgitt her i Norge, men langt mer berømt enn *Groo*.

Historien er likevel meget interessant fra et historisk perspektiv og kan om mulig være med på å forklare den japanske mentaliteten helt fram til nylig, spesielt omkring opprivende episoder.

For det hadde oppstått et uutslettelig inntrykk i den japanske folkebevissthet etter flere århundrer underlagt samuraiene som levde etter det groteske mottoet om *å henrette og bli henrette* i et strengt sosialt rangssamfunn uten lov og rett som bare brukes mot definerte kriminalitet innenfor ens rang og stend. Dette kalles *kiri sute gomen* som gir enhver av det øverste stend retten til å anklage eller drepe disse underlagt seg om ens ærefølelse var krenket- dessverre var den grad av krenkelse aldri fastslått, slik at vilkårelig dreping var et stort problem fram til 1860-årene. De vestlige som først besøkt Japan i tiden etter 1858, så seg tvunget til å svi av flere byer for å totalforby enhver anslag mot vestlige gjestere i Japan. Før det tidspunktet, var enhver av ikke-samurai i akutt fare for å bli drept av en samurai som kan også ved lov drepe sin kone og sin sønn ifølge de såkalte "husreglene" som var brukt som et kodeks over personlig oppførsel. De fleste samuraiene var likevel ansvarbevisste og oppriktige folk som ikke ønsket noe vondt uten grunn.

Denne daimyoen utvilsomt anså sine fanger for fritt vilt fordi de var ikke bare fanger uten rettigheter, de var også underlagt hans stend så langt ned at de kunne utsettes for *kiri sute gomen* i og at de hadde hevet våpen mot hans makt i forveien. Han var ikke alene om å ha en slik holdning der man betrakte sine undersåtter som *undermennesker* og *objekter*.

Testet av sverdet på sønnen kalles *tameshigiri* som er kort sagt oversettet til "test kutting" for å teste sverdets evne til å kutte med et visse antall kutteteknikk, men det er normalt bare forbeholdt eksperter innenfor sverdsvingerne som dannet skoler omkring test av sverd og annet våpen. Disse tok imot oppdrag om å teste det utvalgte sverdet og dermed lagt en dødsdømte som var friskt etter fullbyrdet henrettelse ( med spyd gjennom ribbene i et "X" ) på en kolle av fin sand som på tegneseriebladet *m*. Dersom baron Tako ikke har den samme ekspertise som disse i de viktige skolene ( som eksistert I DAG ), tok han i bruk vanlige kutteteknikk.

Først hugget han til med et slag over midtkropps, et såkalte *Yoko*, horisontal kutt, deretter et nedgående kutt kalt *Kesa* eller et fullstendig nedgående kutt kalt *Dotan* nedover kroppen fra brystet og oppgående. Deretter sluttført han den drepte med et hodehogg. Hva som hendt etterpå er opp til fantasien- men siden han var i svette, hadde Tako nok kuttet opp kroppen i små biter.

I dag testet man på *wara*, rishøystakk og annet for å se om kuttet var god nok og dette avhengiges av ens dyktighet som sverdsvinger. Bruk av lik og endog levende mennesker hadde opphørt for lengre siden.
Arcticblue

Innlegg: 15668
Arcticblue
10.07.08 08:20
Om jeg ikke husker heeeelt feil så sluttet man med å henrette fanger (var ofte det som ble prøvekluter for testing av sverd) for ca. 150-200 år siden, mest sannsynlig fordi kruttet og skytevåpen ble mere vanlig og Samuraiens rolle mindre fremtredende i japans kriger.

Ett godt sverd kuttet hodet med en gang, det var sågar vistnok (ifølge ett program jeg så på NG om hvordan ett Samuraisverd lages) sverd kjent som 5 hoders sverd ... hva det nå enn betyr.

http://www.youtube.com/watch?v=IeM-FLHFu9c

Litt samuraiskills...


---------------------------------------------------------------------------------------
”if the primates that we came from had known that someday politicians would come out of the gene pool, they’d have stayed up in the trees and written evolution off as an bad idea!”
Varulv2478

Innlegg: 14894
Varulv2478
10.07.08 18:17
Bruk av fanger som "prøvekluter" var ikke vanligkost selv den gang fordi troen på sverdets kvalitet som måtte testes, fulgt raskt til en profesjonalisering i test av sverd på diverse materialer inkludert tynn stål og det aktuelt finnes kuttingsteknikk som kunne ødelegge egget på en *katana* som er skrøpelige i sammenligning med samtidige sverdstyper i 1500-tallet og 1600-tallet.

Når man fikk et nytt sverd, ble det normalt testet av eksperter innenfor sverdsvingning som dannet deres egne skoler, disse forsøkt etter best evne å teste sverdets styrke og skarphet, jo mer kompliserte kuttingen ble, jo bedre- og skolens anselighet økes. For å ha best mulig resultat var ekspertene også tvunget til å studere sår påført den døde for å se om egget var god eller ikke, om det hadde dårlig kvalitet slik at den ikke tålte påkjenningen i kollisjonen med kjøtt og ben. Bare de som var ansett som *rene* etter japansk tro på absolutt renslighet kunne brukes, og det var som regel dødsdømte som ble overført nesten øyeblikkelig fra henrettelsesstedet til skolens testgrunnen. Noen ganger forsøkt man etter best evne å bevare et menneskekavader for test, men i mangel på annet var dyr gjerne tatt i bruk.

Men fordi samuraiene mer eller mindre hadde lisens til å drepe, var det egentlige ikke noe sak å finne seg såkalte "prøvekluter", de meste hensynsløse som baron Tako kunne finne på å øve seg på et uskyldig menneske bare for tilfeldighetens skyld. Opplærning av samurai ved bruk av sverd hadde ikke antatt så ekstreme former i en tid der sverdets verdi som *daisho* ( to sverd ) som "samuraiens sjel" var fremdeles svakt og lite utviklet som i 1700-tallet ( et fredelige århundre ), men det hendt at man øvet seg på de døde, inkludert de dødsdømte. Ofte benyttet en samurai muligheten etter kamp til å lemleste sin døde motstander for å bli bedre i bruk av sverdet.

Behandling av krigsfanger i Japan i 1500-tallet var ikke forskjellige fra det som var sett i Norge under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570 der vestnorske menn hadde druknet dusinvis av svenskene under deres sjøtoget til Trondheim og oppsprettet et ukjent antall tilfangetatte menn i Oslo for å fylle opp vollgravene utenfor Gamlebyen. En krigsfange hadde ingen rettighet den gang, hans eneste redning var om han kunne være til nytte for seierherren og baron Tako hadde nok i forveien gitt ordre til å ta så mange alminnelige soldater ( samuraier ble et hode kortere som regel ) som mulig i liv, i en tid der slakteri av den tapende parten var svært vanlig. Men selv om fangedrap var svært vanlig, var det også selv den gang sett som et ekstremt skritt å ta hvis utenfor slagmarken der hundretusener som ønsket å overgi seg, hadde blitt massakrert helt fram til de første konvensjonene om soldatens rettigheter kom i 1800-tallet.

Dreping av fanger måtte rettferdiggjøres, og derfor er fangemassakrer omtalt som en sjeldenhet selv i middelalderens barbariske krigføring. Så baron Takos handling var dessverre ekstremt, men at faren hadde vært redd for å miste sin sønn Kazuo under slavearbeidet, bekreftes av nedskrevede kilder omkring slavearbeid i militær regi. Saken er at en slavearbeider utsettes for de samme forholder som i en nazistiske arbeidsleir og hvis byggeherren følt seg presset for å påskynde arbeidet, vil han tar i bruk drepende midler. Dette var sett under Imjin-krigen på Korea 1592-1598 der en japansk munk var sjokkert om hvordan de høyerestående samuraiene behandlet arbeiderne, selv lavstående samurai, under oppføringen av flere festningsverk. Mange titusener fra Japan omkommet bare under arbeidet med disse festningene.

Bruk av menneske som grunnlag for test av sverd opphørt fordi troen på sverdets kvalitet hadde blitt erstattet av troen på sverdsvingerens ferdigheter allerede i slutten av 1700-tallet og dessuten var det ikke nok lik siden kriminaliteten var på lavgir i et par århundrer fram til 1858. Mange tidligere samurai kalt *ronin* ironisk nok endet opp som testobjekter i begynnelsen av 1600-tallet...
Klikk for å gå tilbake til toppen