Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Biskop Alois Hudal hjalp Eichmann !

NYTT TEMA
enkelfyr1

Innlegg: 830
enkelfyr1
09.09.09 21:50

Alois Hudal  født 31. mai 1885 i Graz i Steiermark i Østerrike, død 19. mai 1963 i Roma i Italia) var en katolsk teolog og titularbiskop. Etter andre verdenskrig hjalp han en rekke krigsforbrytere fra Nazi-Tyskland i å flykte, særlig til Sør-Amerika. Ikke rart det var dårlig kjemi mellom Israel og Vatikanet !

 (Kilde : http://no.wikipedia.org/wiki/Alois_Hudal )

Kjent for å hjelpe Eichmann   http://en.allexperts.com/e/a/ad/adolf_eichmann.htm )

å flykte til Argentina .

-------

Og så et noe farget / subjektivt avsnitt som tangerer temaet :

”Odessa”.  organiserte fluktruter (”ratlines”) for nazistiske krigsforbrytere.  Tross grusomhetene tyder mye på at både USA og andre hjalp til med å dekke til hvor de var, merkelig nok når en vet hvor mange jøder som bor i USA.

"Med baser i Roma, Genova, Madrid, København og Stockholm hjalp organisasjonen de verste, Adolf Eichmann, Josef Mengele, Erich Priebke, Aribert Heim og Eduard Roschmann å flykte. Alliert etterretning konspirerte grovt med Den romersk-katolske kirke, Røde Kors og dessverre, med de fleste vesteuropeiske myndigheter. ”Nøytrale” stater deriblant Sverige og Sveits. I noen mindre grad også Norge, ble de reneste spionasjereir og transittland for naziforbrytere. Lahlum-affæren viser at Oslo også for ”Abwehr” ble gjort til en tysk spionasjesentral. ”Odessa” skal dessuten ha smuglet 10.000 tidligere tyske militære eller ”eks-nazister” til Sør-Amerika. Historikerne fordeler det tyngste ansvaret på Vatikanet, de sveitsiske og skandinaviske regjeringer, samt hjelpeorganisasjonen europeiske Røde Kors for assistanse til Perons unnsetningsorganisasjon. Pave Pius 12 og hans kardinaler utstedte transittvisa for ledende nazister og kroatiske fascister. Kroatene fikk også med seg store jødiske formuer til Argentina, som deres fascistregjering hadde stjålet fra 600.000 jødiske og serbiske ofre. Spesielt hviler det en klam skygge på Røde Kors som ikke maktet å passere pålitelighetstesten under Andre verdenskrig. For Røde Kors unnlot da det var mest påkrevd, å hjelpe jødiske flyktninger, angivelig fordi de ikke tilhørte kategorien ”stridende parter”, eller som det sies, ”krigskombatanter”. Diktatoren Juan Peron gjenstår for ettertida som en avskyelig og samvittighetsløs banditt som dyrket tett kontakt med kremen av europeiske fascister og krigsforbrytere, fransktalende Vichy-kollaboratører og de tyranniske kroatene fra Ustacha-bevegelsen. Argentinske myndigheter nektet så seint som i desember 2002 anmodningen fra det internasjonale ”Wiesenthal-senteret” om å frigi 58 kjente dossierer om flyktede nazister som gjaldt Argentina. Men de måtte etter internasjonalt press til slutt krype til korset i juli 2003 da ”Resolusjon 235” ble vedtatt i parlamentet etter framlegg fra president Nestor Kirchner. Landets nazivennlige, hemmelige direktiver i argentinsk lovgivning av 1938, som tok sikte på at diplomatiet skulle unnlate å utstede visa til flyktende jøder, ble omsider trukket tilbake 8. juni 2005 som direkte følge av Uki Goni bok ”The Real Odessa” (revidert utgave, Granta 2003). Dette var den første innrømmelse av at den argentinske utenriks-politikken etter 1945 hadde vært styrt av ideologisk antisemittisme. Ut fra politisk blindhet hadde Argentina fått en fabrikkert og bunnfalsk historieskrivning. Argentinske myndigheter hadde som hos oss i Norge bevisst destruert alt belastende materiale de kunne komme over i to vendinger, 1955 og 1976. Har norske myndigheter foretatt liknende arkivsaneringer? Haakon Lie har åpenbart et forklaringsproblem. Etter dette er det sikkert heller ingen grunn til at ikke også Norge skal revurdere sine hemmeligstemplinger i etterkrigstida når det gjelder aspekter rundt Andre verdenskrig og alt som skjedde etter 1945. FNs konvensjoner tilsier nemlig at krigsforbrytelser generelt, og spesielt forbrytelser mot menneskeheten, aldri foreldes til fordel for de skyldige. Dermed må hensynet til politisk og individuell bekvemmelighet vike, slik at muligheter for dekkaksjoner kan unngås i framtida. På dette punktet har norske myndigheter lenge vært på kollisjonskurs med folkeretten og verdens-opinionen. Juridisk sett er det ikke holdbart med en nasjonal ubetydelig, særnorsk paragraf som setter tappenstrek for juridisk relevans ved året 1976. For Norge er nemlig bundet av signeringer tilknyttet EU-konvensjoner. Politisk koker det ned til et spørsmål om våre myndigheter fortsatt ønsker å tale med troverdighet i internasjonal sammenheng. Sannheten, hvor pinlig den kunne være for politiske myndigheter i etterkrigstida, har en innbitt tendens til å komme for dagen til slutt."

Kilde  http://www.pergjendem.com/?p=744

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg