Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Borgerkrigen -avgjort før den startet?

NYTT TEMA
Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
22.02.13 09:20

 Etter å ha lest en del om denne konflikten stiller jeg dette spørsmålet. Grunnen er om nordstatene med sin overlegne industri og innbyggere hadde såpass mye som talte til deres fordel at en konføderasjonsseier ville krevd en vesentlig endring av faktorene.

 Riktignok var konføderasjonen på offensiven og vant flere av de innledende slagene men da føderasjonen fikk i gang sin krigsproduksjon og mobilisering var det liten tvil om utfallet.

 Eller tar jeg helt feil her?

bobjim37
bobjim37Innlegg: 3607
22.02.13 09:29

Håpet til Sørstatene lå vel først og fremst i 2 muligheter. Enten at de Europeiske stormaktene skulle annerkjenne sørstatenes uavhengighet og blande seg inn i krigen på deres side.

Evt at befolkningen i Nord ville bli såpass krigstrøtt at de ville stemme inn en annen regjering i 1864, og at denne regjeringen ville gått inn for forhandlinger.

Men det er nok andre som kan dette i mer detaljer :)

Lezah
LezahInnlegg: 63753
22.02.13 11:28

Jeg tror at så lenge Konføderasjonen ikke kunne få med seg de vestlige statene, var det kjørt. Håpet kunne vært å raskt kjørt på og innta selve Washington i krigens første år, men når frontene stivnet litt til var det umulig for dem å vinne en utmattelseskrig.

Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
22.02.13 12:02
Lezah: Håpet kunne vært å raskt kjørt på og innta selve Washington i krigens første år,

 Ironisk nok var det seieren ved Bull Run som ga konføderasjonen en boost av uovervinnelighet mens føderasjonen innså at de måtte ruste opp for å møte trusselen.

Ferrari28
Ferrari28Innlegg: 10605
22.02.13 12:03
Nødutgang: Eller tar jeg helt feil her?

Tror ikke det. Men man kan jo alltid håpe på at individet har noe å si. En Ironside-general som tar en Napoleon eller en Alexander gjør at de store tall ikke betyr det man skulle tro.

10 mann kan slå 100, 1000 mann kan slå 10000, for å omsitere mange krigsteoretikere.

Så kan man vurdere om det ridende aristokratiet hadde mere sans for "flair" enn den industrielle massekrigføringen til Nordstatene.

(Innlegget ble redigert 22.02.13 12:04)

Kalle73
Kalle73Innlegg: 54164
22.02.13 15:04

Hvor viktig var sørstatenes tap av Stonewall Jackson og det faktum at nordstatene fjernet McClelland ?

Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
22.02.13 15:15
Kalle73: Hvor viktig var sørstatenes tap av Stonewall Jackson og det faktum at nordstatene fjernet McClelland ?

Tror ikke tapet av Stonewall var avgjørende. Lee eller Forrest hadde vært verre.. Hvordan han fikk kallenavnet sitt er visstnok også usikkert. Om det var fordi han sto oppreist og ikke ga etter for fienden, at han sto stille og ikke tok initativ eller det faktum at han sto ved et steingjerde i slaget ved Bull Run er aldri helt avklart.

 Når det gjelder McClelland var den største kritikken mot ham at at ikke gikk til angrep selv om han var i overtall. På sikt kunne nok en slik taktikk blitt skjebnesvanger da ville gitt konføderasjonen mulighet til å omgruppere seg.

Kalle73
Kalle73Innlegg: 54164
22.02.13 15:21
Nødutgang: Når det gjelder McClelland var den største kritikken mot ham at at ikke gikk til angrep selv om han var i overtall. På sikt kunne nok en slik taktikk blitt skjebnesvanger da ville gitt konføderasjonen mulighet til å omgruppere seg.

Husker også historien om McClellands overforsiktighet der han stoppet for å se an kryssingen av  Chickahominy River, og mumlet "I wish I knew how deep it is.", hvorpå en ung kaptein G.A.Custer kastet seg på hesten, red midt uti elva og ropte tilbake: "That's how deep it is, Mr General!"

(Innlegget ble redigert 22.02.13 15:21)

franzsigel
franzsigelInnlegg: 15185
22.02.13 18:04
Nødutgang: Etter å ha lest en del om denne konflikten stiller jeg dette spørsmålet. Grunnen er om nordstatene med sin overlegne industri og innbyggere hadde såpass mye som talte til deres fordel at en konføderasjonsseier ville krevd en vesentlig endring av faktorene.

Hadde du spurt meg for 15 år siden, så hadde jeg kanskje vært tilbøyelig til å være enig med deg. Så jeg ser argumentene dine.

Imidlertid er ingen kriger avgjort før den er startet. Og iallefall ikke en krig som borgerkrigen som krever at nordstatene skal okkupere det ENORME landområdet sørstatene faktisk utgjorde - er lett å glemme hvor store avstandene i USA faktisk er når man er mest vant med europeiske forhold.

I tillegg skal man ikke undervurdere vanskelighetene nordstatene hadde med å nærmest måtte bygge opp hæren sin helt fra scratch (noe sørstatene selvsagt også måtte).

Er vanskelig å se for seg at Sørstatene skulle kunne gå seirende ut av krigen etter et avgjørende seier på slagmarken. Men ikke like usansynlig at Nordstatene skulle finne ut at det å slå ned opprøret rett og slett ikke var verdt det.

franzsigel
franzsigelInnlegg: 15185
22.02.13 18:13
Kalle73: Hvor viktig var sørstatenes tap av Stonewall Jackson og det faktum at nordstatene fjernet McClelland ?

Stonewall Jackson er antagelig borgerkrigens mest overvurderte general (riktignok i sterk konkurranse med Robert E. Lee). Er nok helt andre faktorer enn Jacksons død som førte til Sørstatenes mange nederlag etter 1863.

McClellan derimot er antagelig noe undervurdert. Denne siden (riktignok laget av internettets største McClellan-apologist) har en del statistikk som man bør ha i bakhodet før man fordømmer McClellan alt for mye (selv om det ikke nevnes at den hyperaggressive Robert E. Lee antagelig er den som må ta mesteparten av skylden for de enorme tapstallene sørstatene hadde i slagene mot McClellan). 

Og det er ikke til å stikke under en stol at McClellan var en suveren organisator og at strategien hans under The Peninsula Campaign på mange måter minner sterkt om den Grant til slutt måtte ty til i 1864 (og som endte med nordstatenes seier).

McClellan's største svakhet blir dermed kanskje ikke hans forsiktighet/passivitet, men kanskje heller at han ikke klarte å bevare forholdet til Lincoln og regjeringen, som en øverstkommanderende i felten er ganske så avhengig av.

(Innlegget ble redigert 22.02.13 18:14)

Varulv2478
Varulv2478Innlegg: 13120
22.02.13 18:20
Nødutgang: Etter å ha lest en del om denne konflikten stiller jeg dette spørsmålet. Grunnen er om nordstatene med sin overlegne industri og innbyggere hadde såpass mye som talte til deres fordel at en konføderasjonsseier ville krevd en vesentlig endring av faktorene.
Riktignok var konføderasjonen på offensiven og vant flere av de innledende slagene men da føderasjonen fikk i gang sin krigsproduksjon og mobilisering var det liten tvil om utfallet.
Eller tar jeg helt feil her?

På den tiden fantes det ikke et klart begrep om en moderne utmattelseskrig mellom involverte samfunn mobilisert for total krig som i senere tid. Men allikevel var de fleste som var fremsynende nok, raskt med å realisere at nordstatene vil være den sterkeste parten med sin industriell kapasitet, en stabil økonomi og større folketall. Disse på begge sider forsto at om det komme til et styrkeprøve vil sørstatene være nederlagsdømt. De fleste kriger i 1800-tallet var sjeldent avgjort gjennom en mobilisering av det involverte samfunnet. Og det var sørstatene, ikke nordstatene, som gjennomgikk en totalmobilisering. Så mye forteller det om styrkeforholdet mellom nord og sør.

Konføderasjonen og føderasjonen var begge på bar grunn i det første krigsåret da man satt med små militærstyrker spredt ut på atskilte regioner av strategisk verdi, og ingen av partene hadde overhodet tenkt på mulighetene om en langvarig konflikt, langt mindre om hvordan krigsinnsatsen skulle omfatte mer enn det var realistisk i våren 1861. Men i det andre krigsåret begynte det meget ujevne styrkeforholdet å gjøre seg gjeldende, blant annet fordi sørstatene ikke hadde industri og økonomisk styrke - slik at man måtte totalmobilisere og innføre verneplikt - mens nordstatene ikke hadde engangs en effektiv krigsproduksjon gjennom hele krigen og innført verneplikt først i 1863. Da var krigen så godt som tapt for sørstatene, alt som gjenstå var utfallet - som tok under tre år på seg.

Det var i 1862 konturene på en moderne krig begynte å manifestere seg, ikke i 1861 - og det hendt ganske tilfeldig uten at det var besluttet på forhold. Det eneste som klarte å holde sørstatene ved like skyldes tre faktorer: Større tilgjengelighet på offiseremner i sør enn i nord; Større offervilje i de fåtallige sørstatssoldatene som ofte hadde større tap i større slag, da man var bedre motivert og utstyrt med et korpsånd som overgikk det i nord; Avstander og organisasjonstakt. Amerika var lik stor som Europa, hadde ikke så godt utviklede kommunikasjoner med tynnere befolkningstetthet, og det tok lang tid for å organisere et felttog som måtte avdekke store avstander.

For hver meter man avansert mot sør, måtte det betales med blod, uansett hvor sterkt eller overlegent man var - det var først i senåret 1864 sørstatene omsidigt kollapset, men det varte helt til våren det neste året for å avslutte konføderasjonen som hadde nektet å innse det eneste nødvendige; å kapitulere for å unnslippe videre lidelser.

Varulv2478
Varulv2478Innlegg: 13120
22.02.13 18:29
franzsigel: Og det er ikke til å stikke under en stol at McClellan var en suveren organisator og at strategien hans under The Peninsula Campaign på mange måter minner sterkt om den Grant til slutt måtte ty til i 1864 (og som endte med nordstatenes seier).
McClellan's største svakhet blir dermed kanskje ikke hans forsiktighet/passivitet, men kanskje heller at han ikke klarte å bevare forholdet til Lincoln og regjeringen, som en øverstkommanderende i felten er ganske så avhengig av.

Det er forskjeller mellom generaler i deres rolle som øverstkommanderende, og dessverre nok har McClellan visse mangler man hadde utfylte på annet hold, noe som ikke er så uvanlig blant de mange store generalene som hadde en avgjørende rolle i verdenshistorien. I likehet med mange var han en superb organisator og strategist som deretter vil ha vært av uvurderlig verdi for enhver generalstab. Men en general måtte også kunne lede sin hær i kampens hete, og foreta vurdering på egne hånd med en forståelse av risiko og forsiktighet, samtidig som man burde vært bevisst sitt ansvar og sine forpliktelsene. McClellan hadde ikke det som trenges som feltherre. Han var i en for voksen rolle på feil plass - og i feil tid.

Grant var den rette mannen på plassen, selv om han ikke hadde de samme egenskaper som McClellan - fordi han gjorde det som var nødvendig å være som øverstkommanderende, å føre krig ved å ta risiko og deretter kalkulere egne sjanser mot muligheter om tilbakeslag. McClellan var stupidt der andre var klokt der ute på feltet. Til og med Lee og Stonewall Jackson var bedre valg - ikke fordi de var dyktigere, men fordi de forsto krigen; det er et sjansespill. McClellan passerer ikke inn i denne rollen. Om han hadde vært i det amerikanske militæret etter 1914 ville han sannsynlig aldri ha vært annetsteds enn i en generalstab.

franzsigel
franzsigelInnlegg: 15185
22.02.13 19:02
Varulv2478: Til og med Lee og Stonewall Jackson var bedre valg - ikke fordi de var dyktigere, men fordi de forsto krigen; det er et sjansespill.

Jeg ser poenget ditt. Men Lee og Jackson var i en annen situasjon enn McClellan - sørstatene MÅTTE ta sjanser for å vinne krigen (og det kan diskuteres om ikke Lee tok alt for mange sjanser og at de enorme tapstallene hans hær hadde i 1862 svekket de mulighetene sørstatene hadde for å vinne krigen).

Nordstatene med sine store ressurser kunne imidlertid vunnet krigen selv med en forsiktig strategi.

Man kan til og med gjøre som McClellan & co og si at det å ta sjanser vil være uansvarlig når man både har tiden og ressursene på sin side.

Og uten innblanding fra politikere (som hele tiden var ekstremt bekymret for et sørstatsfremstøt mot Washington DC) er det ikke umulig at McClellans strategi i 1862 hadde vunnet fram.

Hundretusenvis av menneskeliv kunne da vært spart. Enorme ødeleggelser kunne vært unngått. Forsoning mellom nord og sør ville tatt mye kortere tid. Og kanskje ville til og med slaveriet bestått i noen tiår til...

Det er iallefall en besnærende tanke for alle som liker "alternativ historie". Og det er umulig å forstå McClellan om man ikke samtidig husker at han var en Demokrat med en helt annen visjon om hvordan borgerkrigen skulle vinnes enn hva Republikanerene hadde.

Pelle_Parafin
Pelle_ParafinInnlegg: 2967
23.02.13 00:55
Nødutgang: Etter å ha lest en del om denne konflikten stiller jeg dette spørsmålet. Grunnen er om nordstatene med sin overlegne industri og innbyggere hadde såpass mye som talte til deres fordel at en konføderasjonsseier ville krevd en vesentlig endring av faktorene.  Riktignok var konføderasjonen på offensiven og vant flere av de innledende slagene men da føderasjonen fikk i gang sin krigsproduksjon og mobilisering var det liten tvil om utfallet.  Eller tar jeg helt feil her?

Soetstatene var helt sjanseloese, de gjorde det bra i Virginia, men de tapte langs mississippi saa og si hele krigen. 

Kalle73
Kalle73Innlegg: 54164
24.02.13 13:43
franzsigel: McClellan's største svakhet blir dermed kanskje ikke hans forsiktighet/passivitet, men kanskje heller at han ikke klarte å bevare forholdet til Lincoln og regjeringen, som en øverstkommanderende i felten er ganske så avhengig av.

Noe av det samme har jeg fått inntrykk av i den litteraturen jeg har lest. Syns bare det vare et spørsmål som kunne være morsomt å stille siden McClelland ble den store syndebukken i nord mens Lee og Stonewall vel ble de mest dyrkede heltene i sør.

Er det forresten noen som vet om konflikten mellom Lincoln og McClelland er med i Lincoln-filmen?

RattusNorvegicus
RattusNorvegicusInnlegg: 12420
24.02.13 14:08
Kalle73: Er det forresten noen som vet om konflikten mellom Lincoln og McClelland er med i Lincoln-filmen?

Filmen starter tidlig i 1865 og handler om det 13. tillegget til grunnloven. Dette er etter at McClelland er sparket som general og har tapt presidentvalget i 1864. Jeg la ikke merke til at han blir nevnt, og finner han heller ikke nevnt i rulletekstene.

Varulv2478
Varulv2478Innlegg: 13120
24.02.13 15:15
franzsigel: Jeg ser poenget ditt. Men Lee og Jackson var i en annen situasjon enn McClellan - sørstatene MÅTTE ta sjanser for å vinne krigen (og det kan diskuteres om ikke Lee tok alt for mange sjanser og at de enorme tapstallene hans hær hadde i 1862 svekket de mulighetene sørstatene hadde for å vinne krigen).
Nordstatene med sine store ressurser kunne imidlertid vunnet krigen selv med en forsiktig strategi.
Man kan til og med gjøre som McClellan & co og si at det å ta sjanser vil være uansvarlig når man både har tiden og ressursene på sin side.
Og uten innblanding fra politikere (som hele tiden var ekstremt bekymret for et sørstatsfremstøt mot Washington DC) er det ikke umulig at McClellans strategi i 1862 hadde vunnet fram.
Hundretusenvis av menneskeliv kunne da vært spart. Enorme ødeleggelser kunne vært unngått. Forsoning mellom nord og sør ville tatt mye kortere tid. Og kanskje ville til og med slaveriet bestått i noen tiår til...
Det er iallefall en besnærende tanke for alle som liker "alternativ historie". Og det er umulig å forstå McClellan om man ikke samtidig husker at han var en Demokrat med en helt annen visjon om hvordan borgerkrigen skulle vinnes enn hva Republikanerene hadde.

Uansett etterlatt McClellan seg ikke et godt ettermæle for militærhistorikerne som var langt flinkere til å finne taktiske feil og tabber enn suksess, disse er av den mening om at hans personlighet utgjorde det største hindret mellom egne evne som en dyktig strategist og kapasitet som en feltherre.

En andre mann som også er kjent for sin dyktighet som organisator og en tendens for å være altfor forsiktig, general Rosecrans som i likehet med McClellan hadde en tro på den indirekte krigføringen med flankeomgående felttog fremfor frontal angrep, kritiserte McClellan for manglende pågangsvilje. Og dét sier noe når Rosecrans er kjent som en meget dyktig hærfører som vant ublodige seire når omstendigheter tillatt det. Det var etter et av de første slager mellom de konfødererte og føderale styrker, Slaget ved Rich Mountain den 11. juli 1861. Rosecrans opplevde overdreven forsiktighet og problemer med å få forsterkninger fra McClellan.

Dessverre gjentok det seg gang på gang helt til Lincoln fikk nok, blant annet fordi McClellan i likehet med MacArthur i senere tid lot populariteten fra offentligheten stiger opp til hodet slik at han fikk et slags "napoleon-kompleks", og deretter endt opp med å ta kreditt for bragder som ikke var hans egne verk - blant annet for å forsterke egne prestisje og deretter selvtillit på det politiske feltet. Mens MacArthur var altfor fremfuserende og ivrig slik at USA led sitt største nederlaget, var McClellan altfor forsiktig og overfølsomt slik at USA ikke fikk en rask slutt på borgerkrigen. Han anså seg selv som sin tids "Napoleon", og deretter kom lett ut i konflikt med andre. Han klarte ikke å holde seg nøytralt omkring de betente politiske emner som slaveriet - og var ikke villige til å bekjempe slaveri. De fleste demokratene den gang var ikke motstandere mot slaveri.

Og mange demokratene etter krigens slutt tross deres partinavn fremmet en antidemokratisk, nesten fascistisk politikk som ble avsluttet først under "den annen rekonstruksjonen" i 1960-årene. Disse er bedre kjent som dixiecrats som etter 1948 skilt seg ut som konservative demokratene i sørstatene. Og disse stort sett gikk over til republikanerne i nyere tid. McClellan var på feil side mot Lincoln som historisk sett var på den rette siden.

malvolio
malvolioInnlegg: 26665
24.02.13 20:10
franzsigel: Man kan til og med gjøre som McClellan & co og si at det å ta sjanser vil være uansvarlig når man både har tiden og ressursene på sin side.

Dette minner om den vurdering den britiske admiral Jellicoe gjorde under Jyllandsslaget, og som selv Churchill (som var kritisk til hans disposisjoner) beskrev som at Jellicoe var den eneste mann som hadde i sin makt å tape krigen på en dag.

franzsigel
franzsigelInnlegg: 15185
24.02.13 21:03
Varulv2478: Uansett etterlatt McClellan seg ikke et godt ettermæle for militærhistorikerne som var langt flinkere til å finne taktiske feil og tabber enn suksess, disse er av den mening om at hans personlighet utgjorde det største hindret mellom egne evne som en dyktig strategist og kapasitet som en feltherre.

Det interessante med McClellan er at den historiske vurderingen hans har pendelt en del fram og tilbake.

Like etter borgerkrigen hadde McClellan fortsatt en meget høy stjerne. Spesielt blant offiserskorpset og veteranene fra Army of the Potomac (hvor McClellan fortsatt var forgudet), samt en herre ved navn Robert E. Lee som hevdet at McClellan var den dyktigste motstanderen han møtte på slagmarken (en uttalelse som selvsagt samtidig glorifiserte Lee's egne seire over McClellan).

Etterhvert som mer republikanske offiserer fra kretsen rundt Grant og Sherman i større og større grad dominerte hæren fram til 1900, og republikanske presidenter var bankers i det hvite hus, ble man mer og mer kritiske til McClellan.

Når man nærmer seg århundreskiftet snur stemningen igjen både politisk og til fordel for McClellan. Leser man en historiebok fra tiden rundt 1. verdenskrig har man en langt mer positiv holdning til McClellan enn man har i dag.

Dette synet dominerer til etter 2. verdenskrig, da man igjen får et mer "republikansk" syn på borgerkrigshistorien. Historikeren Allan Nevins er den dominerende borgerkrigshistoriker i tiden rundt hundreårs-jubileet for borgerkrigen (og hans 8-bindsverk er fortsatt blant de beste bøkene som er skrevet om krigen), og han er MEGET kritisk til McClellan. Hans disipler James McPherson og Stephen Sears (som kanskje er McClellan's hardeste kritiker i dag) har vært de ledende borgerkrigshistorikere de siste 30 årene, og har fortsatt Nevins linje.

Men det kan virker som om pendelen er i ferd med å svinge en anelse tilbake igjen. Er iallefall flere og flere historikere som stiller spørsmålstegn med "Nevins-versjonen" av borgerkrigshistorien, og man kan ane en begynnende rehabilitering av McClellan igjen.

Selv vil jeg ikke gå så langt. Det er mye som tyder på at McClellan har en del graverende svakheter som gjør han til en langt dårligere general enn f.eks US Grant (men det har de aller fleste andre generaler også).

Men det blir litt for enkelt å idioterklære McClellan også. Med noen små endringer i historien så kunne McClellan være mannen vi husket for å ha snudd krigslykken og vunnet borgerkrigen for nordstatene allerede i 1862, og da ville nok veien til det Hvite Hus også vært meget kort...

franzsigel
franzsigelInnlegg: 15185
24.02.13 21:19
Kalle73: Noe av det samme har jeg fått inntrykk av i den litteraturen jeg har lest. Syns bare det vare et spørsmål som kunne være morsomt å stille siden McClelland ble den store syndebukken i nord mens Lee og Stonewall vel ble de mest dyrkede heltene i sør.

En av de mest oversette faktorene i borgerkrigen er forholdet mellom politikere og militære.

Er viktig å huske på at USA var et gjennompolitisert og svært så demokratisk samfunn i 1860-årene. Og selv de såkalte "profesjonelle generalene" fikk i stor grad posisjonene sine fordi de var protesjer av ministre, senatorer eller guvernører.

Kan spekulere i om litt av McClellans problem er at han mangler en mektig beskytter i Washington. Hans originale "sponsor" var den republikanske Ohio-guvernøren William Dennison som allerede i januar 1862 var blitt byttet ut med en annen guvernør. Og når det gode forholdet mellom Lincoln (og finansminister Chase) og McClellan surner, har McClellan plutselig mange fiender og svært få venner i Wahsington (og som Varulvel påpeker har McClellan en personlighet og et ego som ikke akkurat er velegnet til å vinne så veldig mange nye venner).

(Innlegget ble redigert 24.02.13 21:22)

Varulv2478
Varulv2478Innlegg: 13120
24.02.13 23:46
franzsigel: Selv vil jeg ikke gå så langt. Det er mye som tyder på at McClellan har en del graverende svakheter som gjør han til en langt dårligere general enn f.eks US Grant (men det har de aller fleste andre generaler også).
Men det blir litt for enkelt å idioterklære McClellan også. Med noen små endringer i historien så kunne McClellan være mannen vi husket for å ha snudd krigslykken og vunnet borgerkrigen for nordstatene allerede i 1862, og da ville nok veien til det Hvite Hus også vært meget kort...

Som sagt, det var hans personlighet som sto i veien for McClellan som var kalt "Little Napoleon" og hadde ikke et lite napoleon-kompleks og en del samarbeidsproblemer med både overordnede og underordnede. Noe som radikalrepublikanerne og krigssekretær Edwin Stanton tok fordel av, ettersom McClellan var så lett å rette bitende kritikk mot - og som Lincoln måtte deretter reagert på. Om McClellan var diplomatisk klokt og langt mer åpent i kontakt med Lincoln, er det mulig at det kunne ha blitt meget annerledes. I motsetning til andre offiserer forsto han ikke sitt ansvar ovenfor den politiske ledelsen og disses krav omkring den nasjonale krigsinnsatsen. I slutten var det blitt slikt at McClellan og Lincoln måtte lese avis og erklæringer om hverandres hensikter...!

Stanton er langt mer omstridt enn McClellan, og deretter i et langt mer grelt lys enn offiseren som hadde meget gode grunner for å beskylde krigssekretæren for å ha forsuret forholdet mellom ham og presidenten. Med ganske gode grunner ettersom Stanton var ekstremistisk i sine synspunkter på krigen og de konfødererte.

Men McClellan var sin egne fiende i bunn og grunn. Han maktet ikke å forstå hvorfor politikerne vil ha en effektiv sikring av hovedstaden eller hvorfor krigen måtte utkjempes på forskjellige fronter i sitt iver etter å avgjøre krigen med et eneste slag. Og dermed gjorde han sitt livs tabbe ved å være så opptatt av å få forsterkninger fra nord at Johnston kunne angripe i sør. Dermed mistet han initiativet til de konfødererte som fikk et pusterom på en måned etter 1. juni 1862. Istedenfor å teste forsvaret rundt Richmond og forberede seg på fremtidige angrep valgt McClellan å avvente situasjonen til tross for at han befant seg i en sårbar posisjon med sine styrker på tvers av Chickahominy-elven.

Lee vant egentlig ikke med sin dyktighet eller på de konfødererte soldatenes tapperhet under Syvdagersslaget fra 25. juni til 1. juli 1862, men ved dårlig ledelse av McClellan som valgt å slå retrett om natten den 27. juni til tross for at forsvaret hadde holdt stand og man fremdeles hadde forsterkninger som kunne hentes inn. Dessuten hadde en ny hær, Army of Virginia, blitt skapt i nord og var underveis for å avbelaste Army of Potomac fra de konfødererte. Dette visste McClellan som bare hadde trengt å holde stand mot de dårlige koordinerte angrepene og hadde bare tapte ét slag - Gaines´s Mill. Han hadde endog en god plan i bakhodet.

Men Syvslagersslaget - og hele Peninsula-offensiven - var ikke avgjort på slagmarken. Det var avgjort av en enslig mann. McClellan som vist seg å være en dårlig feltherre som ville ha blitt strippet for sine gradene hvis han hadde tjenestegjort i en europeisk hær. Han led ikke et nederlag mot fienden. Han led nederlager mot seg selv. Han hadde ikke det som trenges i møte med fienden.

Grant hadde et viktig poeng: "McClellan is to me one of the mysteries of the war."

McClellan kunne ha vunnet. Men kanskje det var riktig allikevel, for om han hadde kommet til det Hvite Hus er det ikke sikkert om man vil ha sett en snarlig avsluttelse på slaveriet - eller om det fant sted en "rekonstruksjon" som uansett var helt nødvendig.

(Innlegget ble redigert 24.02.13 23:52)

Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
06.03.13 22:31
franzsigel: Imidlertid er ingen kriger avgjort før den er startet.

 Selvsagt ikke. Men en del faktorer hadde mått blitt endret radikalt dersom utfallet skulle blitt annerledes.

 Jeg har samme oppfatning om den spanske borgerkrigen.

JudasT
JudasTInnlegg: 5731
06.03.13 22:50

Borgerkrigen - har det ikke forekommet slikt minst to ganger i verdenshistorien, faktisk også i Norge?

Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
06.03.13 22:56
JudasT: Borgerkrigen - har det ikke forekommet slikt minst to ganger i verdenshistorien, faktisk også i Norge?

 Stemmer det men den amerikanske er den mest kjente.

JudasT
JudasTInnlegg: 5731
06.03.13 23:11
Nødutgang: Stemmer det men den amerikanske er den mest kjente.

For den som lever i Amerika, så.

tr0ndern
tr0ndernInnlegg: 12843
06.03.13 23:15
JudasT: Borgerkrigen - har det ikke forekommet slikt minst to ganger i verdenshistorien, faktisk også i Norge?

Borgerkriger har det vel vært et temmelig stort antall av...

Nødutgang
NødutgangInnlegg: 18677
06.03.13 23:16
JudasT: For den som lever i Amerika, så.

 Ok da. Men skulle jeg skrevet "Den amerikanske borgerkrigen -avgjort før den startet?" Ville det blitt for lang overskrift.

JudasT
JudasTInnlegg: 5731
06.03.13 23:21
tr0ndern: Borgerkriger har det vel vært et temmelig stort antall av...

Meget mulig. Forresten, kjenner du ordet "underdrive"?

JudasT
JudasTInnlegg: 5731
06.03.13 23:30
Nødutgang: Ok da. Men skulle jeg skrevet "Den amerikanske borgerkrigen -avgjort før den startet?" Ville det blitt for lang overskrift.

Den hadde vel blitt kutta ned til "Den amerikanske borgerkrigen" - ville det vært så galt da?
(Ikke ta det personlig, det var bare en del av mitt private korstog mot den amerikanske kulturinnflytelsen i det som noen kaller USAs 51. stat).

KHWS
KHWSInnlegg: 16797
07.03.13 12:36
Nødutgang: Etter å ha lest en del om denne konflikten stiller jeg dette spørsmålet. Grunnen er om nordstatene med sin overlegne industri og innbyggere hadde såpass mye som talte til deres fordel at en konføderasjonsseier ville krevd en vesentlig endring av faktorene.

Tja, vanskelig å si for det som avgjorde det hele var at nordstatene hadde et jernbanenett som de kunne bruke til å få krigsmateriell og tropper hurtig til krigsskueplassene. I tillegg hadde de et godt utbygget telegrafinett til hjelp for etteretning og styring av troppene.

Sørstatene hadde resurser, men slet med troppetransport og forsyninger.

Klikk for å gå tilbake til toppen

Siste innlegg