Kongens Nei

Dette må vel være en av de beste historiske filmene som er laget i Norge?

Den er et intenst personlig drama lagt til de kanskje mest dramatiske dagene i Norges historie. Den er velregisert. Jeg ser ingen alvorlige faktafeil. Og den belyser det vanskelige spørsmålet om hva en konges rolle er i et demokrati. Terningkast 6 fra meg ;-)

Gleder meg veldig til å se den.

Hva faktafeil angår, så vil vel noen her mene at de florerer med kildehenvisnigner til Völkischer Beobachter og wiki, men har hørt mye bra om det punktet. Blir speennende å se.

Du har altså ikkje fått med deg noko av det som er skrivi på tråden

Propaganda-myten "Kongens Nei" på politikk - norsk ?

Jeg ser ikke at det fremkommer alvorlige faktafeil der. Det meste av tråden er om hendelser og årsakssammenhenger som ikke vedkommer filmen.

Selvsagt kommer det an på hvilket perspektiv man anlegger.

F.eks er innvendingen om at regjeringen Nygårdsvold ikke var dårligere forberedt på krig enn de borgerlige regjeringene før dem, noe jeg kan overveie som vesentlig, for om man anlegger det perspektivet, blir det en faktafeil. Men om man ser regjeringens opptreden i filmen som uttrykk for at norske politikere og Norge var skuffende dårlig forberedt på krig (som nesten alle land var...), blir fremstillingen av regjeringen ikke en alvorlig faktafeil i mine øyne. Kong Håkon VII fremstår heller ikke som forberedt på krig, og full av tvil og rådløshet. 

Man kan kanskje innvende at Poppes fremstilling er vel farvet av hvordan nordmenn flest så på regjeringen i 1945. 

I tillegg fremstår hele tråden som dum fordi den starter med en påstand om at noen har en politisk hensikt med filmen. Poppe har selvsagt ingen annen hensikt enn å tjene penger. Dette er en komersiell film. 

Hadde jeg sett den tråden først, ville jeg ikke ha postet her på Historie. Det beklager jeg. 

Jeg synes ikke det er noe å beklage, diskusjonen kan gjerne føres på dette forumet og den andre tråden er til dels ganske så avsporet.

Dessverre har jeg imidlertid ikke sett filmen ennå.

Hvis Poppes mål her i livet var å tjene penger, ville han nok brukt energien sin på noe mer inntjenende enn å lage film.

Poppes hensikt er først og fremst å uttrykke seg kunstnerisk, og fortelle en historie han mener er verdt å fortelle. 

Likte den veldig godt. Syns heller ikke den var "heltedyrkende" eller noe slikt, selv om jeg vet at det vanlige koret vil mene det motsatte om alle filmer som ikke er i "Fy faen som vi bør skamme oss"-gata.

Aberet var enkelte skuespillerprestasjoner, som vanlig i norsk film beklageligvis. Men H7 ble bra spilt.

I det store og hele en film verdt å få med seg.

Helt enig. En etterrettelig film hvor Nygårdsvold skildres som en fyr med nervøst sammenbrudd. Jeg kan for lite om dette, og vil uttale meg mer etter å ha lest litt mer krigshistorie fra Norge under siste verdenskrig.

Det samme gjorde jeg.

Kan heller ikke se noen graverende, historiske feil av noe slag, selv om den flotte sekvensen med senkingen av Blücher nok forløp noe annerledes i virkeligheten. 

Synes nesten kong Haakon ble fremstilt som lett forvirret/usikker/grublende over hele situasjonen. Fremstillingen av kronprins Olav som et slags brushode er jeg også noe usikker på, selv om jeg ikke erindrer noen personkarakteristikker fra denne tiden i farten vedkommende ham. 

At Bräuer ble fremstilt så vennligsinnet og imøtekommende var også litt overraskende, uten at jeg har noe veldig innsikt i akkurat denne tematikken fra før av heller.

Veldig bra film, som nok kommer til å øke interessen for bøker og filmer om krigen. Boken bygger på boken til Alf. R. Jacobsen med samme navn. Boken er selvsagt mer omfattende når det gjelder de ulike trefningene som var på Østlandet i april 1940, men hovedtråden er kongefamiliens ferd fra Oslo til Nybergsund og Elverum. At Brauer ble geleidet gjennom norske sperringer med bind for øynene til siste møte med Kongen på Elverum Folkehøyskole, tror jeg må,være gjort for dramaturgien skyld, for det fremgår ikke i boken.