Våre regler
Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.

Den store heltedåd-tråden

NYTT TEMA
Monty
MontyInnlegg: 687
07.07.04 21:17
Fra tid til annen blir det på dette fantastiske forum postet innlegg om oppsiktsvekkende prestasjoner på slagmarken, men dessverre har de en tendens til å forsvinne nedover i systemet etter få dager. Jeg foreslår derfor at vi starter en tråd der vi kan diskutere, sammenligne og skamrose ulike heltedåder fra ulike kriger. Tror dette kan bli bra!

Second-Lieutenant Richard Wallace Annands heltedåd 16.mai 1940 ved elva Dyle, Belgia, får den store ære å åpne ballet:

Den 15.mai var 1st Battalion, Durham Light Infantry, i en meget presset situasjon på sørsiden av elva Dyle. Bataljonen dekket divisjonens retrett mot Escaut, og måtte således holde unna langt større fiendtlige styrker uten assistanse. I løpet av dagen ble alle tyske forsøk på å krysse elva blitt slått tilbake, men ved 01.00-tiden klarte ingeniører å bygge en bro over på den andre siden under dekke av kraftig artilleri- og MG-ild. På eget initativ førte nå Annand fram sin tropp mot elvebredden og holdt fienden unna inntil de gikk tom for ammunisjon. Annand beordret da sine menn tilbake, før han med total forakt for sin egen sikkerhet stormet fram til sør-enden av en sprengt bro, hvorfra han kastet et dusin granater på tyskerne nedenfor. Minst 20 av dem ble drept før Annand, såret i armen, trakk seg tilbake. Hans egenhendige angrep hadde sinket fienden nok til at kompaniet kunne falle tilbake til en sikrere stilling 300 meter bak.

Til tross for sin skade nektet Annand imidlertid å la seg evakuere, og ved neste tyske angrep løp han nok en gang fram på egenhånd. Gjennom dyktig bruk av terrenget klarte han å overrumple en tysk tropp som samlet seg for et angrep i en senkning, og drepte minst halvparten av dem med en skur av granater. De overlevende rømte i vill panikk mot elva, men flere av dem ble skutt av Annands Lee-Enfield før de kom så langt. Da han vendte tilbake til sine egne linjer støtte han på en gruppe tyskere som i mørket tok ham for å være en av dem; Annand skjøt dem alle, men fikk en ny kule i skulderen.

Like etter falt bataljonen tilbake ytterligere, men i forvirringen ble Annands tjener, som hadde blitt såret av en bombekasterrunde, liggende igjen. Til tross for sine skader (Annand hadde blitt såret enda en gang av en granatsplint i hodet) løp han tilbake, løftet sin sårede kamerat opp i en trillebår og bar ham vestover inntil han kollapset av blodtap. Både Annand og tjeneren overlevde.

Annand, født 5.november 1914 i Durham, England, fikk en meget fortjent VC for sin heroiske innsats. I løpet av natten hadde han, til tross for sine store skader, gjentatte ganger egenhendig stanset eller drevet tilbake fienden - og drept minst 50 av dem. Annands VC var den første som ble gitt til hæren under 2.vk, og minner forbløffende om hærens første fra 1.vk (sjekk siste innlegg i http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=187&Group=Historie&ThreadID=500087&Thread=Harald+Hardr%E5de&Page=-1#5371463). Annand lever i dag stille og tilbaketrukket i sin hjemby som en av de få gjenlevdende VC-vinnere i UK.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
rubj
rubjInnlegg: 516
08.07.04 07:36
Tja, vår egen Leif Larsen, bedre kjent som Shetlands Larsen bør vel nevnes. Han var tross alt 2. VK mest dekorerte marine offiser. Monty burde vel sette pris på oplysningen om at han var en av kun 8 utenlandske "soldater" som ble dekorert med Royal Navy's Conspicuous Gallantry Medal. 5 av disse var amerikanere, en var fransk og to var nordmenn; Leif Larsen og Ole Hoff.

Tirpitz aksjonen

I 1942 brynte Larsen seg mot selveste Tirpitz. Og Larsens båt: En 19 meter lang fiske skøyte! Riktignok hadde de med seg to miniubåter ombord. Å kalle dem miniubåter er vel å overdrive. Det var rett og slett en torpedo, styrt av et manskap på to. Planen var å manøvrere inn under Tirpitz, feste en sprengladning å blåse henne til himmels. Men devserre slet begge miniubåtene seg i storm i Trondheimsfjorden, og "Arthur" måtte senkes, deretter var det på flukt gjennom Norge til Sverige. Under flukten ble forøvrig Robert Evans tatt til fange og senere henrettet av Tyskerne.






**********************
RB

Tru ikkje åker som tidleg er sådd, og ikkje son for snart. For åkren råder vêr, og for sonen vit; det uvisst med båe er. (Håvamål)
Mozart
MozartInnlegg: 388
08.07.04 16:34
Flott iniativ, Monty.

En annen stor helt, målt i en litt annen skala dog, er amerikaneren Clyde Whirty.
Clyde Whirty kjørte bulldoser, og var bare 17-år da han med resten av 6th Naval Beach Battalion ble satt i land på Omaha Beach. Hans oppgave på d-dagen var å rydde vei for infanteriet i Easy Red-sektoren. Han hadde det amerikanske flagget hengende på bulldoseren sin, et flagg han fikk i gave av det engelske kongeparet, som bare noen dager tidligere hadde besøkt bataljonen hans. En av Clydes kamerater ba han like før landgangen å ta bort flagget, for det kom garantert til å tiltrekke tysk ild. Clyde svarte da: "If they kill me, they won't kill someone else."

Klokken halv åtte, 6. juni '44, under intens ild fra tyske stillinger, begynte 6th Beach Battalion å gå i land på Omaha Beach. Med "Stars and Stripes" flagrende fra bulldoseren hans kjørte Clyde ut av landgangsfartøyet. Bare sekunder etter at han hadde forlatt landgangsfartøyet kjørte han på en mine, som totalskadet bulldoseren. Clyde tok med seg flagget og hoppet inn i en ny bulldoser, der sjåføren hadde blitt skutt og drept av den intense maskingeværilden. Like etter ble bulldoseren hans smadret av en tysk artillerigranat. Nok en gang tok Clyde med seg flagget, og hoppet inn i en ubemannet bulldoser. Da dagen var omme holdt han enda på å rydde veien for infanteriet, da i sin fjerde bulldoser.

”From this day to the ending of the world, we in it shall be remembered. We lucky few, we band of brothers. For he who today sheds his blood with me, shall be my brother.”

- Kong Henrik V.
Monty
MontyInnlegg: 687
09.07.04 23:39
Har aldri hørt om Whirtys innsats tidligere. Vet du om han overlevde krigen, Mozart?

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Mozart
MozartInnlegg: 388
10.07.04 10:37
Clyde lever såvidt jeg vet den dag idag. Han var iallefall i live i 2002.

Det var forresten en velfortjent VC Annand ble tildelt. Maken til mot skal man lete lenge etter. Apropos det å overleve en VC-handling, ble det ikke presentert en statistikk for en del år tilbake? Man hadde regnet ut sjansen for å overleve en VC-handling (tror det var noe så lavt som 1 - 10).

”From this day to the ending of the world, we in it shall be remembered. We lucky few, we band of brothers. For he who today sheds his blood with me, shall be my brother.”

- Kong Henrik V.
Monty
MontyInnlegg: 687
10.07.04 14:12
Mozart skrev:
Det var forresten en velfortjent VC Annand ble tildelt. Maken til mot skal man lete lenge etter.

Ja, Annands VC er en av de mer oppsiktsvekkende fra 2.vk - ikke minst fordi han overlevde. Slike solo-raid ble nesten alltid straffet med døden, eller i det minste invaliditet. Annand fortsatte imidlertid sin karriere i hæren og tjenestegjorde helt til krigens slutt. Jeg så forøvrig en dokumentar om ham på engelsk tv ("Living VCs") for noen år siden. Det var ytterst vanskelig å forestille seg at den beskjedne, spedbygde, piperøykende mannen, iført en marineblå cardigan og matchende alpelue, hadde meid ned to tyske tropper helt på egenhånd!

Mozart skrev:
Apropos det å overleve en VC-handling, ble det ikke presentert en statistikk for en del år tilbake? Man hadde regnet ut sjansen for å overleve en VC-handling (tror det var noe så lavt som 1 - 10).

Det stemmer. Husker ikke helt hvem som sto bak statistikken, men den gjengis ihvertfall i John Laffins "British VCs of World War 2", en glimrende bok jeg ikke kan få anbefalt nok. Forøvrig ble over 50% av UKs VCs fra 2.vk utdelt posthumt; av hærens nesten 70%.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Monty
MontyInnlegg: 687
10.07.04 15:10
To andre VCs fra kampene i Frankrike i 1940 bør også i all korthet nevnes, da de definitivt hører hjemme på en slik liste:

Warrant Officer Class ll George Cristock, Royal Norfolk Regiment
21.mai 1940 var BEF involvert i harde kamper langs elva Escaut. Sør for Tournai var kampene spesielt blodige, og det var her den 39-årige kvartermester Cristock utførte heltedåden som resulterte i hærens andre VC under 2.vk.

Etter et flere timers artilleribombardement på morgenkvisten gikk sterke tyske styrker over elva og brøt igjennom RNRs linjer. Cristock organiserte da i all hast en seksjon på 8 riflemenn fra bataljonens HK, og gikk rett i aksjon mot et tysk MG-lag som hadde tatt opp stillinger på bataljonens høyre flanke. I det Cristocks menn forlot sine posisjoner kom de umiddelbart under nøyaktig gevær- og MG-ild fra østre bredd; alle Cristocks 8 menn ble drept og Cristock selv ble truffet i låret og fikk begge knærne skutt istykker. Med beina hengende bare etter skinnet slepte Cristock seg alene framover i over 100 meter, inntil han var 20 meter unna MG-stillingen. Først da åpnet han ild med sin Lee Enfield og utslettet MG-laget på 4. Med sine siste krefter slepte han seg så tilbake til sin gamle posisjon, som nå var i ferd med å omringes. Til tross for sine store skader nektet han å la seg evakuere inntil hele styrken var i sikkerhet, med det resultat at han blødde ihjel.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Monty
MontyInnlegg: 687
10.07.04 15:10
Lance-Corporal Harry Nicholls, Grenadier Guards
Samme dag vant den 26-årige gardisten Harry Nicholls et enda mer oppsiktsvekkende VC, ja faktisk en av de mest spesielle under hele 2.vk. Etter at tyske styrker på flere steder hadde krysset elva Scheldt fikk Grenadier Guards-bataljonen ordre om å utføre et motangrep for å dekke den generelle retrett vestover. Motangrepet traff tyskerne godt forberedt, og gardistene ble stanset med store tap. Samtidig ble engelskmennene utsatt for tung og nøyaktig artilleri-ild fra høyre bredd. Det var i denne fortvilte situasjonen korporal Nicholls gikk til aksjon. Bevæpnet med en Bren gun stormet han fram mot fienden mens han skjøt fra hoften. En MG-stilling ble omgående stormet, men mens han ladet om ble han truffet av en kule i armen fra en annen MG lenger bak. Uten å nøle stormet han den også, og deretter enda en.

Etter å ha slått ut tre MG-stillinger på egenhånd fortsatte Nicholls fram over en lav åskam, hvorfra han hadde full oversikt over elvebredden under. Her ble han stående, fullt oppreist, mens han tømte magasin etter magasin inn i massene av tyskere under ham. Ytterligere to ganger ble han truffet, men hver gang reiste han seg og fortsatte skytingen. Da han omsider kun hadde to magasiner igjen stormet han ned fra åskammen mot tyskerne, og forsvant dermed ut av sine kameraters synsvidde.

Da Nicholls ikke returnerte til sin enhet antok alle at han var død (da hans VC ble offentliggjort sto det også "Missing - Presumed Dead"). Først i 1946 ble det klart hva som hadde skjedd, og da ved hjelp av tyske kilder. Etter å ha forsvunnet ned åskammen ble Nicholls truffet for fjerde gang, men til tross for sine store skader kom han seg på beina og tømte sine siste magasiner inn i en tysk tropp som krysset elva. Slått av panikk ga en tysk offiser ordre til retrett, og i løpet av kort tid var hele venstre bredd renset for tyskere. Nicholls ble liggende igjen alene, men ble siden plukket opp av tyskerne og behandlet for sine sår. Han overlevde 5 års fangenskap og døde i 1975 i Leeds.

Laffin skriver dette om Nicholls dåd: "Rarely has a single British soldier forced an entire enemy unit, probably half a battalion, to retreat across a river, but that is what Nicholls did."

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
akselv
akselvInnlegg: 1630
12.07.04 00:14
Når vi snakker om helter fra 2. verdenskrig, synes jeg vi bør huske på alle heltene som kom fra Larvik (Min hjemby :P). De to som mottok æresmedaljer av President Jaques Chiraque i Normandie 6. juni i år, kom fra Larvik. "Bombe-Larsen" spesielt kjnet for å ha tjenestegjort hele krigen i England. Han var kaptein på et Lancaster-bombefly, og hadde rekord for flest tokt over Tyskland.
Gunnar Larsen (ikke samme Larsen) var med på langgangen i Normandie, og er i dag guide for skoleungdom som drar med de "hvite bussene" til konsentrasjonssleiren Auschwitch i Polen.
De første nordmenn som ble drept under 2.verdenskrig, kom også fra Larvik. De var ombord i en vaktbåt (snarer en gammel hvalbåt) som satte ut for å stoppe en tysk krysser som var på vei inn Larviksfjorden. Bevæpnet med ikke noe annet enn en ombygd hvalkanon. Den tyske krysseren åpnet ild og drepte kapteinen i den lille hvalbåten momentant.
Dette er heltene jeg vil trekke fram
Monty
MontyInnlegg: 687
12.07.04 17:30
For all del akselv, tapre karer dette. Kjenner ikke til Gunnar eller "Bombe" Larsen, men Leif Welding Olsens bedrift er jo med rette en av de mest lovpriste fra de forferdelige aprildagene i 1940. Hadde bare alle kjempet som han...

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Lezah
LezahInnlegg: 63753
13.07.04 13:52
Jaja, siden du maste skal du få et eksempel fra "de slemme" :-):


Obergefreiter Eduard Hug, ved den polsk-russiske grense 1944:


21 år gamle Hug befant seg midt i ingemannsland, da et kraftig russisk angrep rammet hans avdelings posisjoner.Han lå alene ( foruten sin MG42 ) i en skyttergrop og presset seg mer eller mindre livredd ned i slammet mens prosjektilene fløy gjennom luften få centimetere over ham. MGet som skulle dekke ham ble til Hugs forferdelse raskt slått ut, og med ingen andre alternativer heiste Hug sitt eget MG opp på skulderen og la på sprang mot den utslåtte MG stillingen. Mens han løp, oppdaget han en styrke på ca 70 fiendtlige infanterister som nærmet seg. Det var opplagt at han aldri ville nå frem til stillingen. Så, hva gjør man i en slik situasjon, fanget i et kuleregn midt ute i ingenmannsland? Jo, Hug stanset opp, uten noen form for dekning, og åpnet ild med MGet hengende i selene ( må legge til at Hug var en svær kar, hvilket forklarer hvordan noe slikt var mulig, MG42`ens rekyl tatt i betraktning ). Salvene flerret opp de fremste angriperne, og resten la på sprang. Hug kastet seg ned i et nytt hull og satte opp MGet sitt. Ytterligere seks ganger forsøkte russerne å ta innersvingen på Hug, men han var en utrolig dyktig MG skytter, og alle forsøk ble slått tilbake.
Men, ytpå kvelden iverksatte russerne angrep nr syv på Hugs stilling. For hver gang Hug forsøkte å besvare ilden, ble han presset ned av en morderisk motild. Russerne var nå snaue 30 meter unna stillingen hans, og håndgranater eksploderte stadig nærmere.

Ting så svart ut fra før av, og til Hugs forferdelse ble det snart enda verre; MGet låste seg! Uten tilstrekkelig tid til å reparere det, begynte Hug istedetfor å rolig gå opp, kaste to håndgranater, gå ned, avsikre to ny håndgranater, gå opp, kaste dem osv. Granatene landet med stor presisjon, og drev bort de nå noe desillusjonerte angriperne.
Da man telte likene dagen etterpå, fant man over seksti døde russere rundt Hugs skyttergrop. Han fikk senere utdelt Ridderkorset for innsatsen.




"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
rubj
rubjInnlegg: 516
13.07.04 14:17
må legge til at Hug var en svær kar, hvilket forklarer hvordan noe slikt var mulig, MG42`ens rekyl tatt i betraktning
----------------
MG42 er såpass tung at noe særlig følt rekyl er det ikke i våpenet. kaliberet er tross alt "bare" 7.92mm x 57mm. Jo tyngre våpen, jo mindre kraft får rekylen. Det er intet problem å avfyre en MG42 hengende i rem i stående stilling...om man treffer noe er en annen sak...
Har faktisk fått prøvd det selv, (vår MG-3 er nærmest identisk med MG42, men i 7.62 x 51 NATO kaliber)...og jeg hadde ingen problemer, selv om jeg er en ganske spinkel person. Men traff, det gjorde jeg ikke.... he he


**********************
RB

Tru ikkje åker som tidleg er sådd, og ikkje son for snart. For åkren råder vêr, og for sonen vit; det uvisst med båe er. (Håvamål)
Lezah
LezahInnlegg: 63753
13.07.04 14:20
rubj skrev:
MG42 er såpass tung at noe særlig følt rekyl er det ikke i våpenet. kaliberet er tross alt "bare" 7.92mm x 57mm. Jo tyngre våpen, jo mindre kraft får rekylen. Det er intet problem å avfyre en MG42 hengende i rem i stående stilling...om man treffer noe er en annen sak...
Har faktisk fått prøvd det selv, (vår MG-3 er nærmest identisk med MG42, men i 7.62 x 51 NATO kaliber)...og jeg hadde ingen problemer, selv om jeg er en ganske spinkel person. Men traff, det gjorde jeg ikke.... he he


Mente at MG42 sparka rimelig hardt fra seg? I de fleste filmsnutter fra krigen jeg har sett, må jo skytteren ligge med beina mot noe solid, pga den hissige skuddtakten.
Uansett; som du sa det er nok ikke lett å treffe noe på den "Rambo-måten", men heldigvis for Hug, så gjorde han det :-)
(Syntes egentlig en AG3 er jævlig nok å skyte med family hehe )


"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
rubj
rubjInnlegg: 516
13.07.04 14:41
Siden du er familiær med vår kjære Ag-3, så tenk deg Mg-3 som er my tyngre, men i akkurat samme kaliber. Rekylen blir mindre pga Mg'ens større masse. det er ren fysikk...et fag jeg ikke behersker på noen måte, men har tullet med kuler og krutt siden 12 årsalderen :-)

Var foresten så heldig å filme en fransk FN soldat i Libanon som fikk prøve Ag'en vår. Uvant som han var med rekylen i et kaliber han ikke var vant med, satte han sikringen på "F" og stå rett som en påle da han trakk av, og gikk selvfølgelig rett på rygg... he he.

Rekylen i en Ag-3 er faktisk en god del kraftigere enn i en Mg...

Tilslutt...beklager digresjonen, vi får komme oss tilbake til alle heltene.... ;-)


**********************
RB

Tru ikkje åker som tidleg er sådd, og ikkje son for snart. For åkren råder vêr, og for sonen vit; det uvisst med båe er. (Håvamål)
Monty
MontyInnlegg: 687
13.07.04 16:57
Hm, litt av en prestasjon! Det er likevel bemerkelsesverdig at Hug kunne stå fullt oppreist, helt stille, og avfyre magasin etter magasin uten å bli truffet. Enten må Hug ha hatt Guds spesielle beskyttelse, ellers må sovjeterne vært kanon dritings. Å ikke klare å ta ut en mann på 7 forsøk vitner i alle tilfelle om ekstrem inkompetanse, uansett hvor god Hug kan ha vært.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Monty
MontyInnlegg: 687
13.07.04 17:46
Vi følger opp med nok en VC fra 2.vk:

Private George Allan Mitchell, London Scottish Regiment
George Mitchell, født og oppvokst i Highbury, London, vant en meget fortjent VC for sitt enestående soloraid 24.januar 1944 ved Anzio, Italia. For å sikre brohodet på stranden måtte de allierte storme en rekke kraftig forsvarte høydedrag som overså landgangsstedet - og det under voldsomme vinterstormer. I disse kampene ble hver tomme jord vunnet til en fryktelig pris, og etter få dager var de bratte fjellsidene overstrødd av døde Tommies og GIs. Ved Damiano Ridge utartet kampene seg til det rene slakteriet, i det the Royal Berkshires og London Scottish (som forøvrig ikke inneholdt en eneste skotte) med uforlignelig stahet nektet å oppgi sine forsøk på å ta åskammen. Det var her Mitchell utførte sin utrolige heltedåd.

Like etter midnatt 24.januar ble 31-åringen beordret fram sammen med 7 andre menn for å ta ut en MG-stilling som hindret kompaniet fra å avansere. For å nå stillingen måtte de krysse mer en 30 yards av bratt, åpent lende; som om ikke det var nok var også MG-stillingen dekket av to tyske seksjoner høyere opp i fjellsiden. Seksjonen ble revet i filler av tyskernes ild så fort den forlot sin stilling, men Mitchell kom seg på et vis gjennom ildstormen og nådde stillingen. Med sin Lee Enfield skjøt han to av besetningsmedlemmene; de to siste ble tatt med bajonetten. Fra sin erobrede stilling åpnet så Mitchell ild mot dekningsstyrken over ham. Med en snikskytters presisjon blåste han hodet av et dusin tyskere i rask rekkefølge, før han vurderte tiden moden for et nytt bajonettangrep. Da han nådde stillingen ekspederte han kjapt 6 tyskere med bajonett og rifle; de resterende 12 tyskerne overga seg i ren panikk.

Mitchell var fortsatt ikke ferdig. Ved å bevege seg gjennom en trang revne i fjellet utflankerte han et MG-lag på 4 og to infanterister;: etter å ha tømt magasinet inn i dem gikk han fram og spiddet de overlevdende. Herfra var Mitchell bare 30-40 yards fra selve åskammen, som på dette frontavsnittet ble forsvart av et halvt kompani. Mitchell, som til tross for sin lave grad nå hadde tatt total kontroll over hele troppen, re-organiserte i all hast sin styrke og beordret så alle sammen framover. I et klassisk bajonettangrep ble stillingen stormet, og Mitchell var nok en gang først i fiendens skyttergrav, der han drepte flere med rifle og bajonett. Selv om tyskerne var nesten tre ganger så mange som Tommiene overga de seg nå som lam, men da de ble ledet bort trakk en av dem en revolver ut av ermet og skjøt Mitchell i hodet bakfra. Morderen knelte deretter ned og ba om nåde; Mitchells kamerater svarte med å spidde ham som en stukken gris.

Mitchells prestasjon skiller seg ut på flere måter enn en. Rent bortsett fra den nærmest superhumane heroismen han utviste, var det meget uvanlig at en soldat under 2.vk drepte så mange fiender med bajonetten. Enn videre var det meget uvanlig - ihvertfall i den britiske hær - at en menig tok kommandoen over en tropp når det var flere offiserer igjen. Dette sier oss også at Mitchell, foruten å være den fødte drapsmaskin, også var en fremragende leder som evnet å inspirere sine kamerater til stordåd.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Lezah
LezahInnlegg: 63753
14.07.04 15:25
Monty skrev:
Hm, litt av en prestasjon! Det er likevel bemerkelsesverdig at Hug kunne stå fullt oppreist, helt stille, og avfyre magasin etter magasin uten å bli truffet. Enten må Hug ha hatt Guds spesielle beskyttelse, ellers må sovjeterne vært kanon dritings. Å ikke klare å ta ut en mann på 7 forsøk vitner i alle tilfelle om ekstrem inkompetanse, uansett hvor god Hug kan ha vært.


Vel, nå skrev jeg vel aldri at han sto LENGE oppreist ( ps, MG42 hadde ikke magasin, ædda-bædda ). Han stanset bare opp en liten stund, fyrte av et belte hvilket forårsaket et aldri så lite sjokk blant Ivan, slik at han fikk muligheten til å søke dekning. Slike historier hører dog til sjeldenhetene, forstålig nok!

Vel, siden du nemner så mange Fritz-drepere, for jeg ta "rotta" på noen tommier :-)

Stabsgefreiter Otto Henke, Cassino 1944:

Henke var en mildt sagt temperamentsfull kar; han hatet hæren, krigen, Hitler og stort sett alt som hadde røsket ham bort fra sin tilværelse som kokkelærling i Bremen. Han var var notorisk for sine voldsomme raseriutbrudd, hvilket hadde blant annet resultert i et tukthus-opphold pga et par utslåtte tenner på en Leutnant.

I tiden 20.april-4.mai 1944 var hans kompani innblandet i harde kamper ved Cassino-fronten. Med ordre om å holde en landsby som knapt var notert på kartet, gravde avdelingen seg ned blant restene av sønderskutte hus, klare over at overlegne britiske avdelinger mest sannsynlig ville angripe neste morgen. Faktisk ble det forsøkt et raid mot stillingene deres den samme natten, men fallskjermsoldatene presterte å slå det tilbake, med kun tre sårede som egne tap.
Dagen derpå kom dog det ventede angrepet, og til tross for intens tysk ild rykket britene stadig nærmere, og truet med å drive en kile tvers gjennom stillingene deres. Henke og en sanitetssoldat var opptatt med å forbinde en såret kamerat, og ifølge vitner reiste Henke seg stadig opp, hyttet med neven mot britene og "lovte dem juling" hvis de ikke lot ham jobbe i fred! Da man endelig fikk bandasjert den sårede tilstrekkelig, skar en MG-salve tvers gjennom veggen og drepte den sårede og rev opp Henkes underarm. Brølende reiste han seg, kylte hjelmen ( ikke granater eller lignende ) og skrek "Det var som faen!" og la på sprang mot nærmeste gruppe briter. Hele tiden brølende ukvemsord, krysset han et stort åpent stykke, ble sneiet av tre kuler, snublet, reiste seg, og hoppet mer eller mindre midt oppi en gruppe på 8-10 briter som var opptatt med å etablere en MG-stilling. Med sin MP-40 drepte han samtlige, sparket overende MGet og bannet videre. Mot ham kom det nå løpende fire briter. Tilsynelatende sinnssyk slengte han fra seg MPen, plukket opp en Lee Enfield og stormet mot angriperne. Selvfølgelig ble han truffet, denne gangen i den friske underarmen, men han felte to engelske soldater. De to andre drepte han med bajonett og kolbe, men fikk selv et stikk i siden. Henke hadde nå mistet så mye blod at han var segneferdig, men skjøt stadig ( fullstendig uten dekning ) mens han fortsatte å skjelle ut engelskmenn og Storbritannia generelt. Til slutt fikk han en kule i hver skulder og deiset over ende. Man fikk slept han tilbake i sikkerhet, og holt landsbyen den dagen, mye takket være at Henke egenhåndig hadde slått ut et britisk fremstøt som truet med å dele de tyske linjene i to.
Henke falt forøvrig fire måneder senere, tre dager etter å ha vendt tilbake til fronten.
Han mottok ingen medaljer for sitt kamikaze-angrep, merkelig nok.





"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
Mozart
MozartInnlegg: 388
14.07.04 16:08
Det var en hard jævel, Lezah.

”From this day to the ending of the world, we in it shall be remembered. We lucky few, we band of brothers. For he who today sheds his blood with me, shall be my brother.”

- Kong Henrik V.
Mozart
MozartInnlegg: 388
14.07.04 18:25
Har du forresten en favoritt VC-dåd, Monty?

”From this day to the ending of the world, we in it shall be remembered. We lucky few, we band of brothers. For he who today sheds his blood with me, shall be my brother.”

- Kong Henrik V.
Monty
MontyInnlegg: 687
14.07.04 21:34
Mozart skrev:
Har du forresten en favoritt VC-dåd, Monty?

Tja, den som vel har gjort mest inntrykk på meg er Lt.George Albert Cairns soloraid i Burma 13.mars 1944. I nærkamp med en japansk offiser fikk Cairns, en hardkokt cockney med en fortid som bokser i Whitechapels illegale boksehaller, venstre arm hugget av over albuen av et sverdhugg. Cairns ihjelstakk japaneren med høyre hånd, plukket opp sverdet og stormet i vilt raseri mot en japansk tropp som på dette tidspunktet avanserte mot Cairns' tropp. Mot den storvokste, sverdsvingende londoneren var japanerne sjanseløse. Frådende av sinne hugget Cairns ned et halvt dusin og drev resten på flukt tilbake i jungelen. Etter å ha fått igjen pusten forfulgte Cairns de flyktende japanerne, og hugde ned ytterligere 8 av dem før han falt død om av blodtapet. Synet av den enarmede, rasende sverdmannen fylte japanerne med slik skrekk at hele kompaniet falt tilbake til sine utgangsstillinger.

En annen favoritt er den 21-årige engelske løytnanten Basil Westons selvmordsangrep den 3.mars 1945 i Burma. Weston ledet denne dagen sitt kompani i et angrep på et bunkerkompleks på et høydedrag. Etter at kraftig MG-ild hadde stanset angrepet, fortsatte Weston fram alene mens resten av kompaniet ga dekningsild. To ganger ble Weston såret, men hver gang kravlet han videre. Vel framme ved målet kastet Weston, som på forhånd hadde festet et dusin granater til kroppen, seg inn gjennom døren og sprengte seg selv og bunkerens 20 forsvarere i luften.

Harry Nicholls heltedåd, som er nevnt rett ovenfor, er også en som absolutt bør nevnes på en top 5 liste. Aldri har vel en enkelt soldat drevet en halv bataljon på flukt!

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Monty
MontyInnlegg: 687
14.07.04 21:35
En hard jævel indeed. Merkelig at han ikke fikk noen medalje for dette. Tyskerne var da vanligvis veldig rause hva dekorering angikk?

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
KHWS
KHWSInnlegg: 16797
15.07.04 08:09
Sjekk denne listen med Audrie Murphys medaljer fra WWII og et eksempel på hva han gjorde:
Medal of Honor
Distinguished Service Cross
Silver Star with First Oak Leaf Cluster
Legion of Merit
Bronze Star Medal with "V" Device and First Oak Leaf Cluster
Purple Heart with Second Oak Leaf Cluster
U.S. Army Outstanding Civilian Service Medal
Good Conduct Medal
Distinguished Unit Emblem with First Oak Leaf Cluster
American Campaign Medal
European-African-Middle Eastern Campaign Medal with One Silver Star, Four Bronze Service Stars (representing nine campaigns) and one Bronze Arrowhead (representing assault landing at Sicily and Southern France)
World War II Victory Medal
Army of Occupation Medal with Germany Clasp
Armed Forces Reserve Medal
Combat Infantry Badge
Marksman Badge with Rifle Bar
Expert Badge with Bayonet Bar
French Fourragere in Colors of the Croix de Guerre
French Legion of Honor, Grade of Chevalier
French Croix de Guerre With Silver Star
French Croix de Guerre with Palm
Medal of Liberated France
Belgian Croix de Guerre 1940 Palm

Han fikk the Medal of Honor for denne episoden:

"Rank and organization: Second Lieutenant, U.S. Army, Company B 1 5th Infantry, 3d Infantry Division. Place and date: Near Holtzwihr France, 26 January 1945. Entered service at: Dallas, Tex. Birth: Hunt County, near Kingston, Tex. G.O. No.. 65, 9 August 1945. Citation 2d Lt. Murphy commanded Company B, which was attacked by 6 tanks and waves of infantry. 2d Lt. Murphy ordered his men to withdraw to prepared positions in a woods, while he remained forward at his command post and continued to give fire directions to the artillery by telephone. Behind him, to his right, 1 of our tank destroyers received a direct hit and began to burn. Its crew withdrew to the woods. 2d Lt. Murphy continued to direct artillery fire which killed large numbers of the advancing enemy infantry. With the enemy tanks abreast of his position, 2d Lt. Murphy climbed on the burning tank destroyer, which was in danger of blowing up at any moment, and employed its .50 caliber machine gun against the enemy. He was alone and exposed to German fire from 3 sides, but his deadly fire killed dozens of Germans and caused their infantry attack to waver. The enemy tanks, losing infantry support, began to fall back. For an hour the Germans tried every available weapon to eliminate 2d Lt. Murphy, but he continued to hold his position and wiped out a squad which was trying to creep up unnoticed on his right flank. Germans reached as close as 10 yards, only to be mowed down by his fire. He received a leg wound, but ignored it and continued the single-handed fight until his ammunition was exhausted. He then made his way to his company, refused medical attention, and organized the company in a counterattack which forced the Germans to withdraw. His directing of artillery fire wiped out many of the enemy; he killed or wounded about 50. 2d Lt. Murphy's indomitable courage and his refusal to give an inch of ground saved his company from possible encirclement and destruction, and enabled it to hold the woods which had been the enemy's objective."

Han omkom i 1971 da han styrtet med privatflyet sitt.
Lezah
LezahInnlegg: 63753
15.07.04 13:40
Mozart skrev:
Det var en hard jævel, Lezah.


Ganske. Leste først historien i en eller annen luguber krigsbok, og syntes den hørtes noe drøy ut, men gjennom "min" Italia-veteran fikk jeg bekreftet at det stemte. Eneste forskjellen var antall drepte engelskmenn, som var noe større i boken.


"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
Lezah
LezahInnlegg: 63753
15.07.04 13:45
Monty skrev:
En hard jævel indeed. Merkelig at han ikke fikk noen medalje for dette. Tyskerne var da vanligvis veldig rause hva dekorering angikk?


Både og. Dersom man ikke var helt "in" blant befalet, kunne slike episoder gå rett i glemmeboken. Blant annet var det ingen hemmelighet at Henke var svoren anti-nazist, og svært i mot krigen, mens hans kompanisjef var tidligere HJ-medlem og det som verre var.

Når det gjelder raushet ang medaljer, så tror jeg det faktisk varierte voldsomt fra avdeling til avdeling, og muligens frontavsnitt.


"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
Lezah
LezahInnlegg: 63753
15.07.04 15:07
Edit:
Feldwebel Hans Georg Bauer, som egenhendig drepte nærmere 50 amerikanske soldater i Holland under en trefning, ble fortalt av sin Battaljonssjef at han aktet å innstille ham til Ridderkorset. Bauer, en sindig bonde fra Gud-vet-hvor, svarte rolig at "Jeg har da kverket folk før. Trenger ikke lage noe oppstyr på grunn av det, vel?"
Sjefen følte at hans prøyssiske offisersjel var blitt krenket på det groveste, og inndr straks anbefalingen :-)


"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
Monty
MontyInnlegg: 687
15.07.04 21:55
Lezah skrev:
Dersom man ikke var helt "in" blant befalet, kunne slike episoder gå rett i glemmeboken. Blant annet var det ingen hemmelighet at Henke var svoren anti-nazist, og svært i mot krigen, mens hans kompanisjef var tidligere HJ-medlem og det som verre var.

Hm, det forklarer i så fall saken. Men det er vel også grunn til å tro at det også ble utdelt en hel masse ufortjente tapperhetsmedaljer til politiske favoritter?

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Monty
MontyInnlegg: 687
15.07.04 22:02
Murphys CV er nok til å ta pusten fra en. Er ikke mange soldater fra det 20.århundre som kan matche den, gitt.

"Once more unto the breach, dear friends, once more; or close up the wall with our English dead!" Shakespeares Henry V
Lezah
LezahInnlegg: 63753
16.07.04 02:03
Monty skrev:
Hm, det forklarer i så fall saken. Men det er vel også grunn til å tro at det også ble utdelt en hel masse ufortjente tapperhetsmedaljer til politiske favoritter?


Fullt mulig. Såkalte "pets" fikk det nok noe lettere.
Når jeg leser en del av innleggene her begynner jeg å lure på alle dem som las ut på lignende bedrifter, men aldri lyktes. Ser det nesten som en slags Monty Python-sketsj, der den tapre soldate reiser seg, brøler noe virkelig heroisk og får hodet blåst bort i samme sekund. Temmelig sikkert en god del flere enn de som havnet i historiebøkene!


"Det er ikke det at jeg ikke har LYST på en kul signatur, det er bare det at jeg ikke KLARER å lage en kul signatur."
Mvh Lezah, aka Hazel med rundt 5000innlegg,
og notorisk offer for dårlig humor.
Pyrmont
PyrmontInnlegg: 386
20.07.04 12:44
Dette er kanskje en kort og udetaljert historie, men...

Handlingen utspiller seg på østfronten vinteren 42-43. Som kjent var den tyske 6. arme omringet ved stalingrad, og russerene presset vestover for å avskjære luftwaffe's supply drops.

En eskvadron (tror jeg det heter), 16 T-34 tanks dukket plutselig opp ved en tysk flyplass og åpnet ild mot fly og besetning. Tyskerene hadde ikke et organisert forsvar og lite utstyr til å slå ut tanks. Men en fryktløs løytnant snudde en tung anti luftskytts kanon mot angriperene og klarte egenhendig å "destroy or disable" samtlige 16 tanks.

Radio1111
Radio1111Innlegg: 7716
02.08.04 16:18
Monty skrev:
Hm, litt av en prestasjon! Det er likevel bemerkelsesverdig at Hug kunne stå fullt oppreist, helt stille, og avfyre magasin etter magasin uten å bli truffet. Enten må Hug ha hatt Guds spesielle beskyttelse, ellers må sovjeterne vært kanon dritings. Å ikke klare å ta ut en mann på 7 forsøk vitner i alle tilfelle om ekstrem inkompetanse, uansett hvor god Hug kan ha vært.

-------

Eller at dethele ble overdrevet av tyskerene for å heve moralen noe som ble ganske vanlig etter som krigen gikk trått for dem.
Klikk for å gå tilbake til toppen